KOM112 1 Mellommenneskelig kommunikasjon Kandidat 4006 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon KOM112 05/10-2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Eksamensoppgave 05/10-2016 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert KOM112 1 Mellommenneskelig kommunikasjon Emnekode KOM112 Vurderingsform KOM112 Starttidspunkt: 05.10.2016 08:00 Sluttidspunkt: 05.10.2016 11:00 Sensurfrist 201610260000 PDF opprettet 12.01.2017 10:51 Opprettet av Espen Andersen Antall sider 7 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1
Section one 1 OPPGAVE Generell informasjon KOM112 05/10-2016 Emnekode: KOM112 Emnenavn: Mellommenneskelig kommunikasjon Dato: 05/10-2016 Varighet: 09:00-12:00 ----------------------------- Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei KOM112 1 Mellommenneskelig kommunikasjon Page 2 av 7
2 OPPGAVE Eksamensoppgave 05/10-2016 Erstatt denne teksten med din oppgavetekst... Skriv ditt svar her... BESVARELSE Oppg 1. Da sosiolingvistikken på 1970-tallet fikk tilgang til utstyr for lyd og filmopptak skjedde det en stor endringer når det kom til fremgangsmåtene for å studere språk. Kvantitativ metode gir målbare resultater som statistikk og tall, mens kvalitativ metode kan fordype funn og gi oss en bedre forståelse av årsakene bak dem. På bakgrunn av dette ser man det ofte nyttig å kombinere kvalitativ og kvantitativ metode når man ønsker å studere ungdomsspråk. Nå skal vi dermed se på ulike metoder vi kan bruke for å studere ungdomsspråk: Informantintervju (kvalitativ metode) Informantintervju skjer med at man bruker veldig god tid med intervjuobjektet for å skape en mest mulig naturlig og avslappet tone. Dette kan man gjøre ved å snakke om temaer som intervjuobjektet interesserer seg for, be dem fortelle en personlig historie eller å intervjue en gruppe (så lenge denne gruppen fungerer godt sammen og kjenner hverandre fra før, så kan dette hjelpe å gjøre situasjonen mindre kunstig) Informantintervjuer blir det tatt opptak av og transkriberes, og blir ofte kombinert med spørreskjema/ selvrapporteringsskjema. Det positive med å bruke informantintervju er at man kan bruke en direkte spørremetode ved å spørre intervjubjektet rett ut "hva syns du om din egen dialekt?" eller så kan man bruke en mer indirekte metode ved å lede samtalen inn på temaer man vet vil trigge de språktrekkene man er på utkikk etter. Men som med alle observasjonssituasjoner så står man ovenfor utfordringen som William Labov omtalte som "observatørens paradoks". Dette går ut på at vi mennesker ønsker å fremstille oss på best mulig måte, slik at når vi vet vi blir studert/observert så kan vi ty til ord og uttrykk vi ellers ikke bruker - som kan sies å ha en høyere status. Som for eksempel å bruke "jeg" istedenfor "eg" (når man vanlighvis bruker eg). Spørreskjema/Selvrapporteringsskjema (fortrinnsvis kvantitativ, men også kvalitativ) Dette er en velbrukt metode når det kommer til å kartlegge språklige trekk/tendenser. Men som sagt så ønsker vi å fremstille oss selv på best mulig måte og kan derfor ha en ubevisst tendens til å si at vi bruker ord og uttrykk av høyere status. Derfor kan denne metoden sies å være en usikker kilde når det kommer til språklige trekk/tendenser. Men heller være en veldig god metode for å finne ut av hva slags ord og uttrykk som sees på som "høystatus". Opptak - lyd og/eller film (kvalitativ metode) KOM112 1 Mellommenneskelig kommunikasjon Page 3 av 7
Når man studerer ungdomsspråk kan det være en god ide å utstyre en gjeng med ungdommer med utstyr til lyd/filmopptak. Men dette kan være en langvarig prosess hvis man tar i betraktning at det naturlige språket ikke kommer frem før et stykke inn i opptakssituasjonen. I tillegg kan man risikere at lyd/filmopptakene blir av dårlig kvalitet med hensyn til bilde, lyd, lys osv. hvis man velger å ikke være med på opptaksprosessen. Velger man derimot å være med på opptaksprosessen står man igjen ovenfor ufordringen som er "observatørens paradoks". Oppg 3. Slang og banning blir ofte sett i sammenheng med hverandre og dette er det en god grunn til. Både slang og banning blir ofte brukt som ulike identitetsmarkører (for å vise tilhørighet til et sted, en gruppe osv) og markere ulike typer språkstil. Tabubelagt slang og banning har til felles at de omhandler de samme tabubelagte temaene; religion, sex og avføring. Men i motsetning til banning så er slang ofte en "mote-greie" som kommer og går i forhold til hva slags type ord og uttrykk/ slanguttrykk som er populært. Tendenser i norsk slang ser ut til å ha opphav i fremmedspråklig og kulturell påvirkning. Det kan derfor være nyttig å se på de ulike formene for språkkontakt; Kulturell språkkontakt og direkte språkkontakt. Dette for å kunne trekke inn termene anglonorsk, salsanorsk og kebabnorsk. Kulturell språkkontakt: omtales ofte som den angloamerikanske påvirkningen på det norske språket. Studier sier at ungdommer er veldig åpne for fremmedspråklig og kulturell påvirkning, det er derfor ikke rart at ungdommer ofte er "første ute" når det kommer til kulturell utvikling innenfor musikk, litteratur osv. Denne påvirkningen kommer blant annet fra musikk, tv (filmer, serier) men også sosiale medier. Man ser feks i dag at veldig mange ungdommer bruker ord og uttrykk, altså slang som man ser mye i type "memes" på Facebook og Instagram. Uttrykk som "bae" som refererer til "kjære/kjæreste" blir brukt av veldig mange ungdommer daglig. Andre uttrrykk som "it s lit" er også noe man ser ofte på sosiale medier. Dette uttrykket referer til at det er "god stemning" eller "gøy/morsomt". Dette er veldig gode eksempler på anglonorsk da dette begrepet kommer av amerikansk-engelsk som er noe man ser mye på tv og i sosiale medier, i forhold til britisk som ikke har en like stor påvirkning på norsk slang. Direkte språkkontakt: er påvirkning som skjer direkte, altså ansikt til ansikt - og som skjer over tid. Denne type språkkontakt holder seg ofte innenfor visse geografiske områder der påvirkningen skjer. Innvandring er et godt eksempel på direkte språkkontakt. Man ser feks ulike områder innenfor og utenfor Oslo (med mye innvandring/multietniske områder) der ungdommer bruker det vi kaller salsanorsk (spansk) og kebabnorsk (multietnisk). Spesielt kebabnorsk er en stor del av norsk slang (også i mange andre byer enn Oslo). Oppg 5. "Boken til Arne er skitten" Denne ytringen kan (uten kontekst) tolkes på ulike måter. Hvem er Arne? Er han naboen vår eller en forfatter? Det at boken er skitten kan referere til at omslaget på boken er skitten eller at boken har et "skittent" innhold. Vi skal derfor se nærmere på forholdet mellom tekst og kontekst og kontekstdimensjoner: Tekst og kontekst står i et gjensidig avhengighetsforhold. Dette kan forklares slik; kontekst står i relasjon med en ytring og en ytring gir kun mening i en kontekst. Begge skapes av deltakerne og er avhengige av hverandre. Men det er ikke all kontekst som er nødvendig for å forstå en ytring, vi har derfor tre kontekstdimensjoner (Tekstuell, situasjons og kulturell) som hjelper oss til å trekke ut den viktigste bakgrunnen for å forstå en aktuell ytring. KOM112 1 Mellommenneskelig kommunikasjon Page 4 av 7
Tekstuell kontekst: sier noe om teksten som går forut for den aktuelle teksten. Det er et uunngåelig faktum at en ytring står i relasjon med en tidligere ytring - i ulik grad, mer enn mindre direkte. Feks: A: "Hva syns du om kvinnedagen?" B: "Jeg syns den omhandler et viktig tema og bør opprettholdes." For å kunne forstå ytring B må vi ta ytring A i betraktning. Men tekstuell kontekst trenger ikke bare omhandle typiske spørsmål/svar situasjoner. Det kan også være en videreføring fra noe man så på tv dagen før, hva man snakket om med vennegjengen tidligere eller en typisk brevveksling mellom to venner. Uten kontekst eller kunnskap om den første ytringen vil ikke den andre ytringen gi mening - eller så kan den tolkes på feil måte. Situasjonskontekst: kan sies å være individuell og konsis. Situasjonskonteksten peker på situasjonen som omgir ytringen. Dette kan være avhengige av deltakerne, antall deltakere, fysiske omgivelser osv. Et eksempel jeg liker å bruke er å se på en situasjon fra den kulturelle konteksten og situasjonskonteksten - for å se forskjellen. Dermed skal jeg forklare den kulturelle konteksten litt nærmere før eksempelet kommer. Kulturell kontekst: sies å være mer abstrakt enn situasjonskontekst. Den kulturelle konteksten peker også på situasjonen en ytring blir gitt i. Men dette er avhengig av ulike typer normer og regler, mentale skjemaer, handlingsmønster, rekkefølgen på ulike handlinger osv. Hvis man reiser i kirken i Russland eller i Kenya vil dette være to helt forskjellige opplevelser. Nettopp fordi det er ulike kulturelle normer og regler knyttet til den samme handlingen - to ulike kulturer (rett og slett) som gjør at man ikke kan forvente den samme opplevelsen. Situasjonskontekst: Helene og Marte skal finne ut om Marte er gravid. Kulturell kontekst: Legen (Helene) og pasienten (Marte) tar del i en legekonsultasjon. - Her kan man snakke om to like situasjoner/hendelser, men på to ulike måter. Når man ser situasjonen fra den kulturelle konteksten bruker man de konvensjonelle rollene (lege og pasient) som er mer abstrakt. Målet er å finne ut om Marte er gravid, men dette kan enkelt forklares som en legekonsultasjon. Ser man videre på en legekonsultasjon som et eksempel er dette noe vi alle har ulike forventninger (vi har mentale skjemaer på hvordan en legekonsultasjon skal fungere). Reiser man til legen forventer man å komme til et legekontor. Hadde du havnet i en persons hjem hadde du blitt ganske overrasket. Oppg 6. Koherens (sammenheng) er de språklige virkemidlene en tekst er satt sammen av og som gjør at en tekst blir meningsfull. Kohesjon er de ulike mekanismer som gjør at en tekst er koherent - eller har en sammenheng. Vi kan snakke om globale og lokale kohesjonsmekanismer. Emnet i en tekst er det mest globale og er det som gjør at ulike ytringer videre i teksten blir relevante eller ikke. Har man en tekst der emnet blir presentert i overskriften forventer vi at teksten skal handle om dette emnet. Feks: Overskrift: "Jeg sier opp jobben min". Her forventer vi at teksten skal handle om at en person skal slutte i jobben sin. Hvis teksten videre handler om en tur i butikken vil ikke teksten være koherent fordi det har ingen sammenheng med overskriften. Del B. En kommunikativ handling omhandler ikke bare det som blir sagt/ytringer. I en multimodal analyse er det snakk om kroppslige modaliteter som kroppspråk, kroppsposisjon, blikk osv. Ikke kroppslige modaliteter kan KOM112 1 Mellommenneskelig kommunikasjon Page 5 av 7
være klær/veske/sekk, fysiske omgivelser osv. Alt dette (i tillegg til det som blir sagt) må tas i betraktning for å kunne kalle det en multimodal analyse og for å skape mening i et gitt ansikt-til-ansikt-interaksjon. BIlde 1. Først og fremst er det kun jenter på bildet. Og jeg skal nå se på ulike ikke-kroppslige modaliteter: alle har på seg jakker og de fleste (som jeg kan se) bærer på en bag/veske. Det er yoghurt, nudler og andre matvarer i bakgrunnen. Setter man alt dette sammen kan man konkludere med at de er i en kantine. Grunnen til at jeg kommer til den slutningen er at sekker/bager er noe vi kobler sammen med at enten en person trenger å frakte med seg noe eller at personene går på skole. Det er som oftest en sekk det er snakk om når man knytter dette til at noen går på skole. Men i dagens samfunn har det blitt veldig vanlig (som jeg har sett på videregående/universitet selv) at spesielt jenter heller bruker en bag/veske på skolen, enn en sekk. Alle har som sagt på seg jakker som tyder på at de ikke er i noen sitt hjem da det er vanlig å ta ytterjakker av. I tillegg ser man veldig mange matvarer (og av samme type) i bakgrunnen som ikke er vanlig i et vanlig kjøkken. Det kunne også være en butikk, men resten av omgivelsene er ganske "tomme" (hvite vegger) som ikke er vanlig i en butikk, da det ofte er hyller med varer i alle kanter. Det kan også være en kafe, men da en relativt stusselig en, ettersom nudler og GoMorgen yoghurt ikke er det man typisk bestiller på en kafe. Men alt dette i betraktning kan jeg derfor ganske sikkert konkludere med at de er på en skole, i en kantine. Om det er en skole for kun jenter kan man også lure på ettersom det kun er jenter i bildet - men dette er det vanskelig å si noe mer om. Kroppslige modaliteter: Alle jentene kikker på jenta med blondt hår og rød jakke. Kroppsspråket til jentene med ansiktet mot oss sier ikke mye, da armene enten henger rett ned eller i lommene. Alle blikkene tyder på overraskelse og forvirring. Jenta i rød jakke peker/veiver med armen, men ingen av blikkene er festet på den - alle ser henne i øynene. Dette tyder på at hun sier noe. Vi kan ikke se ansiktet hennes, men de andre jentene har munnen relativt lukket, så med tanke på teksten under så er det henne som snakker. Hun spør om de skal spise her og dette refererer igjen til at det ser ut til at de er i en kantine. Ettersom hun peker/ veiver med armen og spør om de skal spise her og at hun skal hente jakken sin så tyder dette på at hun peker på et bord - eller på jakken sin. Men hun har en jakke på seg så at det er et bord hun peker på virker mer sannsynlig. Bilde 2. Ikke-kroppslige modaliteter: Bak jentene ser man hvite (åpne) skap fylt med mange ulike medisiner. Ettersom det er en veldig stor mengde medisiner tyder dette på at de ikke er i et hjem, men heller et sykehus, legekontor eller hos helsesøster. De fire jentene bak har alle på seg en del klær, men som jeg kan se holder to av dem jakkene sine i hånden. Dette tyder på at det mest sannsynlig er vinter/høst og at de muligens har stått der en stund/ventet en stund. Som igjen er vanlig på et legekontor/sykehus/hos helsesøster. Jenta til venstre har på seg en ryggsekk som igjen kan tyde på at de er på skolen (som nevnt ovenfor, bilde 1). Dette kan få meg til å tro at de også her er på en skole og derfor hos helsesøster. Damen vi kun kan se ryggen til har på seg en hvit frakk som igjen tyder på at hun er en lege/helsesøster/sykepleier. Kroppslige modaliteter: Blikkene til de fire jentene i bakgrunnen er veldig seriøse, og tre av dem holder blikket på damen i hvit frakk (legen) Mens jenta med hodeplagg har blikket ned i bakken. Dette kan tyde på at det er en alvorlig situasjon og at de er nervøse/usikre. Jenta til venstre ser veldig overrakset ut og måper nesten (med lukket munn) som kan tyde på at damen i hvit frakk sier noe alvorlig/overraskende, men dette er KOM112 1 Mellommenneskelig kommunikasjon Page 6 av 7
vanskelig å si da vi ikke kan se ansiktet hennes. Den blonde jenta (Vilde, ettersom hun er den eneste med åpen munn og det er hun som snakker ifølge teksten) sitter på en stol som tyder på at det er hun som er på en legekonsultasjon. Hun veiver med armen som tyder på at hun forklarer noe og har et seriøst blikk. Ser man videre på teksten forstår man at de er hos en lege og at Vilde har tatt en test. Hva slags test? De er hos legen nå, og denne teksten ble tatt på fredag som tyder på at det er en test man kan ta hjemme. Og ettersom de er hos legen er det mest sannsynlig ikke snakk om en test/skoleprøve, men heller en medisinsk test. Med tanke på at hun er en jente i ungdomsalder kan vi konkludere med at det er en graviditetstest det er snakk om, ettersom hun i tillegg mest sannsynlig har tatt testen hjemme. Men dette er kun spekulasjoner. Bilde 3. Ikke-kroppslige modaliteter: Bakgrunnen er hvit, det ser ut som de sitter foran et vindu pga gardinene som henger på siden og at solen skinner så det er vanskelig å se mer i bakgrunnen. Han har på seg en skjorte og lue og holder en ren tallerken mot henne. Tallerkenen er ren som tyder på at de ikke har spist enda, men at de skal. Hun har på seg en tskjorte som tyder på at de sitter på en vinduskarm eller lener seg mot en vinduskarm (innenfor vinduet og ikke på utsiden) og at de er i et hjem. Dette tyder på at de er venner eller kjærester, ettersom de er i et hjem og ikke på et offentlig sted - og alene, ikke med flere tilstede som man kan se på bilde. Kroppslige modaliteter: Blikket hennes virker forvirret og hun virker ikke blid, munnen hennes er ikke helt lukket som tyder på at hun sier noe (ifølge teksten) Han sitter med lukket munn, med et litt lurt blikk og kikker på henne. Han holder tallerkenen mot henne som tyder på at han vil gi den til henne, men hun strekker ikke armene mot den, som tyder på at hun ikke vil ta den imot. Ifølge teksten sier hun at han kan forsyne seg selv - men med tanke på at det ser ut som han prøver å gi tallerkenen til henne (og ikke får den) så vil jeg si at han ikke ønsker å forsyne seg selv, men at hun skal gjøre det for han. Blikket hennes tyder på at hun vil at han skal gjøre det selv og i og med at hun ikke strekker armene ut ser det ut til at han må forsyne seg selv. Måten hun sier "Du klarer å forsyne deg sjøl, gjør du ikke?" tyder også på et vennskapelig forhold ettersom dette kunne bli sagt på en mer høflig måte. Og hadde det vært en mer "ukjent" gjest ville man kanskje vært mer høflig og tilbydd å hente mat for personen istedenfor at de skal forsyne seg selv. Er man gode venner/ kjærester derimot er det vanlig at man føler seg "hjemme" i den andre personens hjem og vil derfor kunne gjøre ting selv - noe situasjonen tyder på. KOM112 1 Mellommenneskelig kommunikasjon Page 7 av 7