OM KOMMUNEREFORMEN Tvedestrand 14.03.16 Prosessveileder Jarle Bjørn Hanken Fylkesmannen i Aust og Vest-Agder
«Bakteppe»
1954: Elvis slo gjennom, Scheikomitéen reiste rundt på Agder og la grunnlaget for dagens kommunestruktur Det er 62 år siden.. 3
Den norske kommunestrukturen, tilbakeblikk, sentrale utviklingstrekk 4
Utvikling av antall kommuner Årstall 1837 1957 1967 2015 Antall kommuner 392 744 454 428 Kommunestrukturen er ikke en uangripelig del av skaperverket har endret seg både pga. lokale behov og sentral tvang! 5
Lokal og regional utvikling siden 1957 Tvedestrand, Holt, Dypvåg en samlet kommune i 1960 (6 432 innbyggere) Strengereid krets overføres til Moland i 1962 (375 innbyggere) Aust-Agder: Fra 36 til 15 kommuner Vest-Agder: Fra 41 til 15 kommuner 6
Vest-Agder på 50-tallet Motstand mot endring av struktur Sett i ettertid: Var strukturendringen uklok?
Samfunnet har gjennomgått store endringer siden 1837 og forrige kommunereform på 60- tallet og våre hverdagsregioner er endret 1964 2015 1837
Hvorfor dette maset om kommunereform hva handler det om?? 9
Mi har det vel så greit som mi har det med nåværende kommunestruktur..? 10
Vil alle dagens kommuner være i stand til å levere det som kreves og forventes i framtida eller?? 11
Reformen handler om framtid om å være rustet for å møte framtidige utfordringer for oss selv og generasjonene etter oss!
Noen sentrale framtidsutfordringer for vårt land og våre kommuner Klimaendringer Mindre «oljeøkonomi» Økte flyktningestrømmer Økte forventninger og økte kvalitetskrav Sentralisering Sykdomsbilde i endring Befolkningsendringer 13
Eksempel på framtidig utfordring..
Eksempel på framtidig utfordring..
Hva med Tvedestrand? Preget av vekst i befolkning og næringsliv? Har en muskler for å få til framtidig utvikling, evt. til å legge til rette for veksten hvis/når den kommer? Preget av samordnet og felles regional utvikling? Klarer en å håndtere levekårsproblemene på egen hånd? Har den kommunale organisasjonen god og bred nok kompetanse i dag og gode muligheter for å møte framtida på de ulike fagfelt? Er dagens kommunegrenser optimale for innbyggerne?
Helt sentrale spørsmål. Hvordan skal vi sikre/redde velferdsstaten i tiårene framfor oss? Er endret kommunestruktur et (viktig) virkemiddel for å møte framtidas utfordringer?? eller er dagens struktur definitivt det beste utgangspunktet? 17
Utfordringer ved dagens kommunestruktur 18
Utfordringer ved dagens kommunestruktur Byer/byområder Små kommuner: Kommuner med «gammeldagse grenser» Og så har vi kommuner uten slike utfordringer 19
Drammen tettsted ett tettsted, 6 kommuner og 3 fylker 20
En travpark to kommuner og to fylker 21
Oppdraget og tidsperspektiv 22
Stortingets forventninger til reformarbeidet i kommunene Ta aktivt del i reformen Nødvendig utredning Dialog med nabokommuner Innhente synspunkter fra innbyggerne Helhetlig vurdering (kommunestyret) 23
Kommunereformens tidsperspektiv Nei Ja Sammen -slåing Nå Vedtak om kommunesammenslåing eller ei - 2016 Stortinget 2017 2018-19: Planlegging av «fusjonene» 2019-20: Oppstart av nye kommuner
De sentrale rammene for reformen 25
Rammer for reformen Ikke krav til en bestemt størrelse (folketall) Frivillig å slå seg sammen med unntak Kommunene bes også se på «grensejusteringer» Noen nye oppgaver (men hva med utfordringene i de eksisterende oppgavene?) Endret inntektssystem 26
Forslag til endring i inntektssystemet 27
Samlet mulig effekt for Tvedestrand (tall fra KS) Endring kostnadsnøkkel Strukturkriterium 25,4 km Tilskudd Småkommune Totalt i 1000 kr Tvedestrand - 1 487-6 520 0-8 006
Tall for «Ny kommune»: Arendal, Gjerstad, Risør, Vegårshei og Tvedestrand Basert på strukturkriterium 25,4 km Samlet effekt i 20 år ved sammenslåing Vedtak i reformperioden Inndelingstilskudd og endret rammetilskudd 405 744 Engangstilskudd 60 000 Reformstøtte 30 000 Vedtak etter reformperioden Inndelingstilskudd og endret rammetilskudd - 90 253 Engangstilskudd Ukjent men trolig lavere enn i reformperioden Reformstøtte 0 Totalt 495 744 Totalt? - 90 253
Reformstatus for landet og for Agder : 30
Status reformarbeidet på landsplan (11.03) 11 kommuner som så langt har besluttet å slå seg sammen 108 er enige om intensjonsavtaler 144 er i konkrete forhandlinger 106 utreder og sonderer fortsatt De siste 59 kommunene har allerede avsluttet sine prosesser Kilde: Kommunal Rapport 31
Status Agder mars 2016 Mandal, Marnardal og Lindesnes = «Nye Lindesnes». -Foreligger intensjonsavtale, folkeavstemning i Lindesnes i dag Lyngdal, Audnedal og Hægebostad = «Lyngdal 3». -Foreligger intensjonsavtale men Hægebostad sier nei? Farsund, Flekkefjord og Kvinesdal = «Lister 3» -Arbeid med intensjonsavtale er i gang 32
Status Agder mars 2016 Lillesand, Birkenes, Kristiansand, Søgne og Songdalen =K5 -Arbeid med intensjonsavtale ferdig godkjent 18.02 -Innbyggerundersøkelser, folkeavstemninger, folkemøter utover våren før kommunal sluttbehandling Iveland og Vennesla: -Intensjonsavtale ferdig
Status Agder februar 2016 Østre Agder 5K: Arendal, Tvedestrand, Risør, Gjerstad, Vegårshei Arendal har invitert til forhandlinger om intensjonsavtale: -Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Gjerstad har vedtak om å være med -Froland Åmli og Grimstad negativ. Resterende kommuner har formelt er eller i realiteten avsluttet reformprosessene eller har ingen «å leke med»: Åseral, Sirdal, Bykle, Valle, Froland, Åmli, Grimstad, Bygland, Evje og Hornnes
En ny og større kommune? Fordeler/ulemper og noen utfordringer knyttet til diskusjonen 35
En ny og større kommune? Mulige ulemper (ikke utømmende): Økt sentralisering? Færre lokalpolitikere Mindre nærhet til lokalpolitikk og tjenester? Stordrifts- og koordineringsulemper? Omfattende «fusjonskostnader»? For mange ulike kulturer og identiteter? For stor geografisk enhet?
En ny og større kommune? Mulige fordeler (ikke uttømmende): Bedre og mer spesialiserte tjenester til innbyggerne? Større og mindre sårbare kommunale fagmiljøer? Kan ta på seg nye oppgaver til fordel for innbyggerne? Mindre habilitets- og «nærhetsproblemer»? Større tyngde og «konkurransekraft» og regional samordning? Mindre sentralisering ut av regionen/landsdelen? Godt utgangspunkt for å skape en ny og framtidsfokusert kommune? 37
Utfordringer knyttet til diskusjonen om kommunesammenslåing Forandring fryder.slett ikke! Ikke krise.ennå?! Uklart og lite framtidsfokus i møte med en ukjent framtid holdes det fast ved den «trygge» nåtid «Ja, det er nok behov for en kommunereform, - men ikke hos oss!» 38
Observasjoner om frykt mv.: Sentraliseringsfrykt, frykt for «å bli slukt» Hvem vil prioritere utviklingen av vårt lokalmiljø? Frykt for svekking av lokal tilknytning og identitet Byskrekk/byarroganse «Skal ikke Stortinget ta tydeligere styring med en så stor reform?» 39
Stortinget ønsker også en regionreform Hva skjer i fylkeskommunene? 40
Fremdeles stor motstand i øst? Handler motstand om identitet, arbeidsplasser eller hva? Utfordres fylkesgrensen hvis det blir sammenslåinger over grensen? Blir Aust-Agder enda mer «minifylke»?
Innbyggerdialog 42
Om innbyggerdialog Fylkesmannens råd: Intensjonsavtaler og kommunestyrenes endelige beslutning bør gjøres gjenstand for innbyggerdialog/høring 43
B A. Brandtzæg: Telemarksforskning Tf-notat 35/2014 8 13 13 18 20 44 13
Hvordan utvikler reformen seg videre? Tre mulige og uhøytidlige scenarioer 45
Hvor ender dette da..??? Kålscenarioet: -Reformen koker helt bort i kålen (som for 10 og 20 år siden) og det blir nesten ingen sammenslåinger? Krusningsscenarioet: -Bare få sammenslåinger (men kanskje store, blir det en utvikling med større og større forskjeller mellom kommunene?) Dominoscenarioet: -Når det først kommer i gang blir det mange sammenslåinger (få tør å stå igjen på perrongen, alle andre blir jo større)?
Avsluttende ord.. 47
Hva hvis lite eller ingenting skjer betyr ikke det mindre stress for oss alle da? 48
49
Avslutning Det må bygges «nye» kommuner for å møte framtidas utfordringer uansett om det blir innenfor gamle eller nye grenser! 50
Takk for meg! Jarle Bjørn Hanken Prosessveileder kommunereformen Fylkesmannen i Aust og Vest-Agder Tlf. 40406700/37017811 fmaajbh@fylkesmannen.no 51