Styremøte i Norsk senter for bioenergiforskning. Møtebok Onsdag 18. mars kl Sørhellinga 3.etg. i møterom S 375

Til Arne Bardalen Harald Lossius Knut Hove Styremøte i Norsk senter for bioenergiforskning. Møtebok Onsdag 18. mars kl 14.30 16.00 Sørhellinga 3.etg. i møterom S 375 Saksliste 18-2009. Godkjenning av møtebok fra styremøtet 10. februar 2009 19-2009. CenBio - konsortieavtale 20-2009. CenBio - styresammensetning 21-2009. CenBio - finansiering knyttet til Ås-institusjonene 22-2009. CenBio - budsjett for forskningspakkene knyttet til Ås-institusjonene 23-2009. Bioenergisenteret - årsplan og budsjett 2009 24-2009. Medieseminar 20. april for Norsk senter for bioenergiforskning 25-2009. Biogasslaboratorium akutt behov for nye lokaler på campus Ås 26-2009. Eventuelt Orienteringer a. Bioenergisenteret regnskapsrutiner b. Bioenergisenteret regnskap 2008 c. Kjøreplan CenBio d. Bioenergilab-søknad e. OREEC-seminar 26. mars 2009 om bioenergi-utdanning Vedlegg 1. Møtebok fra styremøtet 10. februar 2009 2. Bioenergy Innovation Laboratories prosjektskisse til Forskningsrådet 20.feb. Saksdokumenter: 16. mars 2009 Møtebok: 30. mars 2009 Odd Jarle Skjelhaugen Senterdirektør 1 av15

Sak 18-2009. Møtebok fra styremøtet 10. februar 2009 Utkast til møtebok ble sendt ut via e-post til styremedlemmene 25.februar. Vedtak: Møtebok fra styremøtet 10. februar 2009 godkjennes. 19-2009. CenBio konsortieavtale Senterdirektøren har drøftet utkast til konsortieavtale med, og fått merknader fra, Bioforsk ved Olav Arne Bævre, Skog og landskap ved Øystein Dale og Gry Alfredsen, Bioparken ved Reidun Gangdal, UMB ved Vegard Arnhoff, og den samlede arbeidsgruppa i Bioenergisenteret (10. mars). Merknadene er videresendt til Sintef energiforskning. Arbeidsgruppa tilrår at avtalen godkjennes etter at merknadene er avklart, og at den sendes på høring til industripartnerne. Senterdirektøren har fått melding fra CenBios senterleder om at våre merknader ikke er kontroversielle og at avtaleteksten vil bli justert. Flere av merknadene gjaldt tydeliggjøring av mening. NTNU er forsinket i sin konsortieavtale-prosess. Korrigert versjon sendes Bioenergisenterets styre så snart den foreligger. Vedtak: Når CenBio konsortieavtale foreligger, sendes den til styret for godkjenning per e-post. 20-2009. CenBio styresammensetning Konsortieavtalen for CenBio (ikke undertegnet enda), der MoU en vår er innbygget, sier styret skal bestå av syv representanter fra Partene. SINTEF energiforskning skal utnevne styrets leder. NTNU skal utnevne en representant, og en representant skal utnevnes av Bioforsk, Skog og landskap og UMB i fellesskap. Inntil to representanter skal velges blant de av Konsortiets industrimedlemmer som primært representerer ressurs-eiere. Inntil to representanter skal velges blant de som primært er energiselskaper. Inntil en representant skal velges blant de som primært er teknologileverandører.. De fire styremedlemmene fra industrien til det første styret vil bli utpekt av Åsinstitusjonen og Trondheim- institusjonene, som utnevner to hver. Det første styret gis funksjonstid ut 2010. Deretter vil CenBio-styret oppnevne en valgkomite som skal nominere nye industrielle styremedlemmer. Det heter i Konsortieavtalen at Valgkomiteen bør vektlegge at det nomineres styremedlemmer som i særlig grad bidrar positivt til gjennomføring av CenBio.. I denne omgang skal altså Bioenergisenterets styre avklare hvilken av Ås-institusjonene som skal ha den ene FoU-plassen, og hvilke industriaktører vi skal invitere til å fylle to av industriplassene. Siden UMB har vertskapsrollen i CenBio, og det betydelige ansvaret det medfører, tilrår Senterdirektør at UMB får den ene FoU-styreplassen. UMBs nye 2 av15

forskningsdirektør er her en aktuell kandidat, hun har lang fartstid i næringslivet og har sagt seg villig. Et alternativ er å la Bioenergisenterets styreleder få denne plassen. UMBs rektor vil uansett sitte med det overordnede ansvaret som vert for CenBio, noe som innebærer å være ansvarlig for at senteret leverer som det skal, og at alle forpliktelser overfor Forskningsrådet ivaretas. De to industriplassene i styret bør fylles av en representant fra bioressurseierne og en fra et energiselskap eller en teknologileverandør. Den største ressurseier i konsortiet er Norges Skogeierforbund som representerer skogeierne. Senterdirektør tilrår at Forbundet inviteres til å fylle den ene styreplassen. Den andre bør vi la gå til teknologileverandøren Cambi AS. Selskapet arbeider med utvikling, levering og drift av biogassanlegg, og har det siste året vist et stort engasjement innen FoU sammen med Bioforsk og UMB. Selskapet er delaktig i to nylig innvilgede FoU-prosjekter utenom CenBio sammen med Bioforsk og UMB. Trondheim-partnerne foreslår at Trondheim Energi, som eies av Statkraft, og Avfall Norge får en industriplass hver i styret. De to selskapene er hhv energiselskap og ressurseier, og de har bidratt godt i søknadsprosessen. I sum får vi da styrerepresentanter fra to ressurseiere (skog og avfall), en teknologileverandør, og et energiselskap. Forslaget ble tilrådd av Bioenergisenterets arbeidsgruppe 10. mars. Vedtak: 1. UMBs forskningsdirektør oppnevnes som styremedlem i CenBio. 2. Norges Skogeierforbund bes å oppnevne et styremedlem. 3. Cambi AS bes å oppnevne et styremedlem. 21-2009. CenBio egenfinansiering knyttet til Ås-institusjonene Egenfinansiering av CenBio fra Ås-institusjonene er angitt i de intensjonsbrevene som ble sendt inn sammen med søknaden. Skog og landskap vil legge inn 2 doktorgradsstudenter og 1 strategisk instituttprogram med samlet årlig omsetning på 2 millioner kr. Instituttet angir at 15 av dets arbeider med bioenergi i prosjekter med et samlet volum på 16 mill kr i 2009. Bioforsk vil legge inn kompetanse og tid fra forskere og doktorgradsstudenter tilsvarende 5 årsverk per år. Instituttet legger også inn tilgang til laboratorium og vitneskapelig utstyr for biogassforskning. Instituttets andel av løpende forskningsprosjekter sammen med andre har et volum på 3-4 millioner per år. UMB vil legge inn 7 igangværende doktorgradsstudenter og 10 igangværende forskningsprosjekter. Dette har en samlet årlig omsetning på 18 millioner kr. CenBio ble innvilget med et kutt i Forskningsrådets andel på 25 %. Men det er ingen automatikk i at FoU-partene og industripartene skal kutte tilsvarende i sine bidrag. Vi ønsker i utgangspunktet at industripartene opprettholder sine bidrag, og det er antagelig lettere å få det til om vi selv gjør det samme. Senterdirektøren foreslåer derfor at Ås-institusjonenes egenfinansiering av CenBio står ved lag. 3 av15

Vedtak: Ås-institusjonenes egenfinansiering av CenBio legges på et nivå som matcher kravet til egenandel fra FoU-institusjonene basert på budsjettet angitt i søknaden av 3. desember 2008. 22-2009. CenBio budsjett for forskningspakkene knyttet til Ås-institusjonene Forskningsrådet sier i sitt tildelingsbrev at justering av prosjektet som følge av at bevilgningsrammen er lavere enn søkt beløp skal skje i dialog med Forskningsrådet. Videre sies at prosjektbeskrivelsen vil være en del av kontrakten mellom vertsinstitusjon og Forskningsrådet. Det betyr at forskningsplanen (prosjektbeskrivelsen) må være på plass før denne kontrakten signeres. For å få produsert en realistisk forskningsplan så må budsjett og aktiviteter henge sammen. Derfor må budsjettrammer nå fordeles på WP-nivå. Når senteret kommer i drift, skal dets årsplaner med tilhørende budsjett godkjennes av senterstyret, der industripartene har flertall. Men i oppstartfasen, før dette styret er oppnevnt, kan industripartenes intensjonsbrev legges til grunn for å sikre at industriens prioriteringer blir tatt hensyn til i budsjetteringen av aktivitetene i senteret. Fordeling av nye CenBio penger på aktivitetene i senteret er styrt av MoU en mellom FoU-partene og av tidligere diskusjoner mellom Ås-institusjonene. Fordeling Trondheim- Ås er 60 / 40, denne fordelingen gjelder all aktivitet i senteret, for forskning, forskerskole, formidling og administrasjon. Det årlige bidraget blir på 15 mill fra Forskningsrådet og anslagsvis 4 mill i kontanter fra industri, til sammen 19 mill som FoU-partene kan fakturere. Av dette tilflyter 7,6 mill Ås-institusjonene. Det bør holdes av 10 % av dette beløpet til fellesoppgaver inkl administrasjon, (litt mindre enn de 15 % som er foreslått i MoU en). I forbindelse med søknaden 3. desember 2008 ble det brukt en fordeling mellom Ås-institusjonene på 45 % til UMB, 35 % til Skog og landskap og 20 % til Bioforsk. Modellen er ikke synliggjort i selve søknaden. Om vi skal bruke denne top-down modellen videre, blir resultatet som i tabellen under. CenBio kontantbeløp til fordeling på Ås, 1.000 kr Fra Forskningsrådet 15.000 Fra industri 4.000 Sum til fordeling Trondheim og Ås 19.000 Til Ås (40 %) 7.600 Felles oppgaver Ås (10 % av 7.600) 0.760 Til fordeling mellom Ås-institusjonene (7.600 0,760) 6.840 Til UMB (45 % av 6.840) 3.078 Til Skog og landskap (35 %) 2.394 Til Bioforsk (20 %) 1.368 Merk: usikkerhet om bidraget fra industri, er ikke kontraktfestet enda Etter fordeling mellom Ås-institusjonene så må midlene fordeles på WP ene for å komme fram til en operativ forskningsplan. Denne oppgaven bør utføres av de 4 av15

som har fagansvar i CenBio, dvs SP- og WP-lederne. Industripartenes prioriteringer gitt i intensjonsbrevene og evt i dialoger under veis bygges inn i WP ene. Senterdirektøren sørger for at dette skjer. Vedtak: 1. CenBio-aktiviteter basert på kontanttilskuddet til Ås-institusjonene fordeles slik: 45 % til UMB, 35 % til Skog og landskap og 20 % til Bioforsk. 2. SP-ledere og WP-ledere bes å lage budsjett og forskningsplan på WP-nivå basert på pkt 1 og på industripartenes prioriteringer. Sak 23-2009. Bioenergisenteret årsplan og budsjett 2009 Utvikle fagstrategier for sentersamarbeidet Utvikle fagstrategier i samarbeid med temalederne for hver av satsingene i senteret. Fagstrategiene skal inkludere planer for større produksjon av vitenskapelige artikler. Høy prioritet. Utvikle senteret som et profilert nasjonalt forskningssenter Bidra i gjennomføring av FME en Bioenergy Innovation Centre (CenBio) gjennom senterdirektørens rolle som nestleder i senteret. Høy prioritet. Utvikle og drifte nettsider som svarer på Hvem er vi, hva kan vi, hva gjør vi?. Innhold: Forskernes CV er, prosjektportefølje, de viktigste nasjonale og internasjonale FoU- og industri-partnere. Bidra til at lokale FoU-initiativer ender opp i gode og koordinerte prosjektsøknader. Høy prioritet. Bidra til omtale i nasjonale media og produsere oppslag i nettstedet forskning.no. Styrke og utvikle nasjonale og internasjonale nettverk Ta initiativ til og være arrangør av workshops og konferanser. Delta i Science Week 2009, 27.-29. september, Minnepolis, USA. Delta i ScanREF 2009, 7.-8. oktober, Lillestrøm. Delta på andre arrangementer av betydning for senterets nettverksbygging. Profilere senteret som en felles inngangsport for alle henvendelser om bioenergi. Utvikle et enkelt Nyhetsbrev rettet mot brukerne av Bioenergisenteret. Samle adresselister over senterets brukere. Samhandle med næringslivsbedrifter enkeltvis og med deres sammenslutninger som Norsk bioenergiforum (NoBio), Oslo Renewable Energy Cluster (OREEC) og Nordic Climate Cluster (NoCC). Bruke Bioenergisenterets formelle organer til å handtere forespørsler. Etablere gode rutiner for kommunikasjon og rapportering mellom senteret og dets eiere og med eiernes institutter og avdelinger Bruke Bioenergisenterets formelle organer Senterstyret, Arbeidsgruppa, Kommunikasjonsgruppa og Teamlederne til kommunikasjon, rapportering og interne prosesser. 5 av15

Etablere gode rutiner for samarbeid om personalressursene som skal inngå i senteret Gjøre senteret til en felles møteplass for både seniorer og nytilsatte bioenergiforskerne på Campus-Ås og arbeide aktivt for å samlokalisere forskere i senterets lokaler. Arrangere mindre workshops, lunsjseminarer og forskermøter innen senterets satsinger Budsjett Brutto personalkostnader uten overhead for senterdirektør på heltid og informasjonsrådgiver på halvtid fra 1.april: 1.350 kr Andre driftskostnader (reiser, møtekostnader, kontorutstyr): 400 kr Sum 1,75 millioner kr. Reelt forbruk faktureres etterskuddsvis. Eierne bidrar med personer i senterstyret, arbeidsgruppe, kommunikasjonsgruppe, temagrupper, og med regnskapsføring PC-støtte og kontorhold uten kostnad for senteret. Vedtak: Bioenergisenteret årsplan og budsjett 2009 godkjennes. 24-2009. Medieseminar 20. april for Norsk senter for bioenergiforskning Bakgrunn Norsk senter for bioenergiforskning er en nysatsing som både Skog og landskap, Bioforsk og UMB samt myndighetene står bak. Satsingen er forsterket ved Forskningsrådets beslutning om å gi fagmiljøene i Ås og Trondheim status som FME. Dette viser at regjeringen har et klart politisk ønske om at UMB, Skog og landskap og Bioforsk sammen skal bli en viktig aktør i forskning på miljøvennlig energi og at Campus Ås er et element i regjeringens satsing på fornybar energi. Dermed har senteret også et samfunnsansvar for at aktiviteten synliggjøres, samt et behov for å posisjonere seg for å bli sterkere i en fremtidig konkurranse om ressurser og tildeling av oppgaver. Situasjonen vil forsterkes når vi tar hensyn til den utvikling som er ventet å skje rundt problemstillinger om fornybar og miljøvennlig energi. I tillegg kommer myndighetenes behov for å kunne vise til senterets aktivitet og oppnådde resultater. Et medieseminar vil bidra til å dekke dette behovet. Hensikt med seminaret er tredelt: - presentere nyheter og nye problemstillinger knyttet til sentrets aktivitet - vise samarbeid og samvirke med næringslivet - bidra til at senteret blir en premissleverandør når det gjelder viktige spørsmål innen miljøvennlig og fornybar energi Dette innebærer at man arrangerer seminaret i regi av Skog og landskap, Bioforsk og UMB, altså de tre institusjonene som står bak senteret. Dermed går man i denne omgang ikke inn på problemstillinger i FME en. Det kan gjøres ved at seminaret blir en Campus Ås aktivitet som knyttes opp til UMBs jubileum.. 6 av15

Samarbeidspartnere fra næringsliv må trekkes med, slik at man kan synliggjøre synergieffekter. Det er viktig at dette samarbeidet kommer godt frem, slik at man fremstår som et senter som leverer resultater samfunnet etterspør. Et slikt samarbeid kan konkret presenteres ved at næringslivsrepresentanter er foredragsholdere og sitter i konferansens panel. Målgrupper Når det gjelder målgruppe for seminaret bør man gå noe ut. Dette har sammenheng med at senteret så langt er relativt ukjent, men samtidig arbeider med problemstillinger som har bred interesse i samfunnet. Imidlertid vil en bred målgruppe kreve et betydelig innsalgsarbeid i forkant, og må vurderes ut fra den responsen man får. Målgruppen vil ha sammenheng med temavalg for seminaret. Målgrupper: - dagspresse både lokal, regional og riksdekkende - fagpresse de som har spesifikk faglig interesse - tidsskrifter de som har mer generell interesse - radio både lokal, regional og riksdekkende herunder særredaksjoner - TV både lokal, regional og riksdekkende herunder særredaksjone Medias behov Media ønsker å sette sin egen dagsorden, der man fokuserer på bestemte kriterier. De viktigste av disse er: - nyhetskriterier - konfliktkriterier - konsekvenskriterier - liten mot stor kriterier - kuriosumkriterier Når det gjelder temaer og problemstillinger er det viktig at man kan dokumentere de påstander eller resultat som presenteres. Samtidig er det viktig å få frem klare budskap, at presentasjonene spisses samt, søke å unngå detaljerte fremstillinger. Temaer Temaene må ha som utgangspunkt at de skal kunne profilere senteret på en god måte, gjerne ved å spisse konfliktene rundt de problemstillinger senteret er engasjert i. Dette oppnås best ved at man går inn på områder der senterets forskere andre synspunkter enn gjengse oppfatninger, og at emnevalgene spisses. Hovedmomentene i argumentasjonen bør ta utgangspunkt i bærekraft (som omfatter effekter på både miljø og klima, bedriftsøkonomi og samfunnet), og kretsløpstankegang. Vi foreslås fire områder som grunnlag for videre utvelgelse: 1. Regjeringens energi- og miljømålsetting. Her må senteret fremstå som en kritisk aktør til det som er fremlagt og utfordre regjeringen. Dette innebærer å peke på andre eller alternative løsninger, samt komme med forslag som kan øke effekten av tiltakene eller oppfylle målsettingen på en annen måte. Vi bør peke på hvor regjeringen feiler, og foreslå endringer som kan bedre resultatet. Altså framstå som en kritisk, men konstruktiv, opponent. 7 av15

2. Enova Regjeringen har valgt temmelig ensidig å satse på Enova som aktør som skal realisere de politiske målsettingene. Her kan konferansen peke på svakhetene ved en slik løsning og gå i rette med den måten Enova har valgt å løse sitt oppdrag på. Dette innbefatter å vise hvor Enova har tatt feil, samt forslå andre måter å løse de problemstillinger regjeringen har gitt Enova. 3. Næringslivets rammebetingelser Seminaret kan rette søkelyset på konflikten mellom myndighetene og næringslivet når det gjelder de rammebetingelser og ressurser næringslivet får for å løse miljøog energiutfordringene. 4. Andre aktuelle problemstillinger Her må konferansen fange opp andre aktuelle problemstillinger som er oppe i dagens debatt. Dette kan også dreie seg om innspill fra internasjonale aktører eller den omlegging som USA er i ferd med å gjøre innen energi- og klimapolitikk. Gjennomføring av seminaret Seminaret kan legges opp med to økter en før og en etter lunch. Maksimum tre - fire timer med program. Det kan være 5-7 innlegg på max 20 minutter, med påfølgende mulighet til å stille spørsmål. Alternativt kan legges det opp en økt, samt lunsj. Da må antall emner begrenses. Foredragsholderne skal være representanter for de tre institusjonene på Campus Ås og fra næringslivet. Dessuten kan man vurdere en paneldiskusjon med inviterte opponenter. Ressurspersoner ut over de som har innlegg bør også være tilstede. Det legges opp til separatintervjuer med de som er til stede, både de som har hatt innlegg og andre. Det må utarbeides en pressemappe med kopi av innleggene samt deltakerliste. Andreas Qvale, ansvarlig for UMBs jubileumsarrangementer Forslaget om medieseminar er drøftet i både kommunikasjonsgruppa og arbeidsgruppa. Begge tilrår at vi går videre med saken og finner fram til salgbare temaer som forskerne vil fronte. NoBio har også blitt rådspurt i saken, og forumet er villig til å bistå oss i den videre planleggingen. Vedtak: Arbeidsgruppa og kommunikasjonsgruppa bes utarbeide et program for medieseminar med vekt på faglig innhold som er tilstrekkelig spektakulært til å vekke medias interesse. 25-2009. Biogasslaboratorium akutt behov for nye lokaler på campus Ås Sus Scrofa ut Prosess-studier og oppfølgende laboratorieforsøk av fullskala biogassprosesser utgjør en viktig del av flere løpende kontraktbundne prosjekter. Dette krever spesielt tilpassete laboratorielokaler som per i dag lagt til Sus Scrofa. Dette gjelder både UMB og Bioforsk. Sus Scrofa er planlagt revet i løpet av 2009 for å gi plass til en ny varmesentral og UMB sin avtale med Bioforsk er allerede utgått, 8 av15

og er ikke fornyet. Bioenergisenteret, UMB og Bioforsk settes i en umulig situasjon dersom Sus Scrofa rives før man har flyttet ut løpende kontraktbundet aktivitet til andre hensiktsmessige lokaler. Antall ansatte innen biogass Ansatte som arbeider innen biogass og bruk av biorest er per i dag ca. 5 forskere ved Bioforsk, 1-2 forskere ved IMT, 2 3 forskere ved IKBM, 0 2 forskere ved IPM. Det lyses nå i tillegg ut stillinger for minst 2 forskere og 3 stipendiater innen de allerede kontraktbundne prosjektene ved Bioforsk og UMB. Det er i tillegg ønskelig med gjesteforskere og det er hensiktsmessig med en laborant i tilknytning til aktivitetene. I tillegg vil flere studenter på master- og doktorgradsnivå arbeide med biogass. Totalt innebærer dette at om lag 15 25 personer vil arbeide innen dette område i årene som kommer. Biogass - Behov for laboratorium og nærliggende kontorer Beskrivelse av laboratorium/aktivitet Areal, m 2 Grovrom for mottak av prøvemateriale etc., med godt avtrekk, vekt, etc. 20 Generell lab for oppsett av forskjellig utstyr etter behov, med bl.a. anaerob hanskeboks, med avtrekkskap Analyselab for GC, HPLC, spektofotometer, finvekter 15 Reaktor-laboratoriet, 5 10 liters skala, 16 m benk og avtrekkskap 30 Lab for biogass potensialstudier og småskala reaktorer 0,5 liter skala med avtrekkskap Kjølerom for lagring av substrater og restprodukter 10 Vaskerom med vaskemaskin og steriliseringsutsyr (stor og liten autoklav) samt ionebyttet vann, Rom for tillaging av medier, lagring av kjemikalier, vekter, ph-meter, glass og plastutstyr etc.-med avtrekkskap Mikroskopirom, mørkt rom plassert nær rom for medietillaging og preparering av prøvematerialet Rom for inkubatorskap, tørkeskap, kjøleskap og sentrifuger 20 Lagerrom for lagring av utstyr som ikke er i bruk 20 Dusj-, toalett- og håndvask-rom / gardrobe 10 Kontorer for laborant, gjesteforskere, stipendiater, studenter etc. 40 Møterom for eksterne og interne møter 20 Sum laboratorielokaler 210 Sum kontorer og møterom 60 Totalt arealbehov anslått til 270 20 15 20 20 10 I tillegg til dette er utstyr for dampeksplosjon foreløpig installert i ledig lokale ved Meieriinstituttet. Det hadde på sikt vært hensiktsmessig å få dette plassert i tilknytning til biogass laboratoriet. Utstyr for enzymatisk forbehandling av substrater er plassert ved laboratorier ved IKBM, og vi finner det hensiktsmessig at det er slik fortsatt. 9 av15

Utstyr for oppfølgende analyser av substrater og biorest er plassert ved forskjellige laboratorier, både ved IMT, IKBM og IPM samt i Sus Scrofa. Noe av dette flyttes til biogass laboratoriets analyselab som er satt opp i tabellen over, mens deler av dette fortsatt bør være knyttet til forskjellige spesiallaboratorier ved de ulike instituttene. Ås-miljøet disponerer dessuten veksthus og arealer for vekstforsøk for studier av gjødseleffekten av biorester. Dette vil fortsatt være hensiktsmessig, og er en viktig konkurransefordel for senteret på Ås. UMB har også husdyr og tilgang på husdyrgjødsel, noe som er gunstig for biogass aktivitetene. Søknad om infrastrukturmidler Oversikten over er i tråd med prosjektskissen for Bioenergy Innovation Laboratories (BIL) som ble sendt Forskningsrådet 20. februar i år. Endelig søknad om infrastrukturmidler skal sendes innen 22. april, eventuelt 4. juni, avhengig av den søknadskategorien vi velger. Valg av lokaliteter bør være gjort før denne fristen. Mulige løsninger Jordfagbygget/Jordforskbygget Det har tidligere vært pekt på at dagens Jordfagbygg/Jordforskbygget kan være hensiktsmessig. Her kan aktiviteten til Bioenergisenteret på Ås innen biogass til en viss grad integreres i aktivitetene til Bioforsk og IPM. Dette kan innebære besparelser med hensyn til arealbehov og anskaffelser av utstyr, men det krever gode avtaler mellom de involverte aktørene. Siden UMB har sagt opp Bioforsk Jord og miljøs leie av Sus scrofa, har Bioforsk arbeidet for å flytte sine laboratorier i Sus scrofa til nyoppussete laboratorier i Jordmottaket og tilhørende kjeller i løpet av sommeren 2009. En god del av behovet for biogasslaboratorium kan dekkes her. På sikt vil større arealer måtte bli tilgjengelig. Lokaler hos IMT Det er mulig at IMT har lokaler som kan benyttes, både lokaler i tilknytning til der hvor pyrolysereaktoren står i dag, eller i den lave bygningen rett nedenfor Sørhellinga. Ved valg av lokaler bør man være klar over at enkelte deler av aktivitetene ved biogasslaboratoriet kan medføre noe lukt. Det må påregnes kostnader knyttet til omfattende rehabilitering av de valgte lokaliteter, siden ingen nåværende lokaler, utenom Sus Scrofa, er tilpasset denne typen aktiviteter per i dag. Dersom UMB, Skog og Landskap og Bioforsk nå satser innen bioenergiaktiviteten umiddelbart, vil vi bli det utstillingsvinduet innen bioenergi som både de politiske myndigheter, NFR og Campus Ås ønsker. Tormod Briseid, Leder for Temagruppe Biogass Opplysning framkommet under møtet: Klarsignal for bygging av fjernvarmeanlegg på campus Ås er ikke gitt fra Kunnskapsdepartementet enda. Det vil gå ytterligere 2-3 år før Sus Scrofa vil bli revet. 10 av15

Vedtak: 1. Lokalene i Sus Scrofa kan brukes til biogass-forskning i 2-3 år til. Dette kontraktfestes mellom UMB og Bioforsk 2. Planprosessen for et framtidig biogass-laboratorium startes. Kontorbehov må samordnes med planer for samlokalisering av Bioenergisenteret i Sørhellinga. Sak 26-2009. Eventuelt Korrigering av Tidspunkter for styremøter fram til sommeren Mandag 27. april kl 15.00 16.30 (ikke 14.30-16.30) Mandag 15. juni kl 14.30-16.30. Ingen andre saker ble tatt opp. 11 av15

Orienteringer a. Bioenergisenteret regnskapsrutiner Nina Ystehede, 10. mars 2009 Regnskapet for Bioenergisenteret føres av Bioforsk. Dette gjelder drift av senteret; dvs. personalkostnader til senterdirektør og informasjonsmedarbeider og tilhørende driftskostnader. Alle kostnader samles i eget prosjektregnskap hos Bioforsk slik at kostnadene skilles fra den øvrige aktiviteten i Bioforsk. Personalkostnader i forbindelse med Bioenergisenteret belastes prosjektet via inngående faktura fra UMB. Driftskostnader faktureres Bioforsk direkte fra leverandør. Likeledes vil evt. kostnader som oppstår hos Institutt for skog og landskap belastes prosjektet via inngående faktura. Kostnader som oppstår i Bioforsk belastes prosjektet via interne overføringer. Dersom medarbeidere ved UMB, Institutt for skog og landskap eller Bioforsk bruker tid i forbindelse med drift av Bioenergisenteret, skal tiden belastes prosjektet til kostpris. Kostpris innebærer lønn og sosiale kostnader for den enkelte medarbeider. Alle inngående fakturaer følger samme attestasjons- og anvisningsrutine i Bioforsk. Senterdirektør attesterer alle inngående fakturaer. Undertegnede, som har anvisningsfullmakt for Bioforsk, anviser alle inngående fakturaer. Prosjektregnskapet forelegges senterdirektør og styre for godkjenning. Prosjektkostnadene vil fordeles ut på de tre partene UMB, Institutt for skog og landskap og Bioforsk etter en fordelingsnøkkel på 50 %, 25 % og 2 5%. Prosjektregnskapet gjennomgås og fordeles hvert tertial i regnskapsåret. b. Bioenergisenteret regnskap 2008 Nina Ystehede, 10. mars 2009 Norsk senter for bioenergiforskning ble opprettet i 2008. Alle kostnader vedrørende senteret har i oppstartsåret blitt samlet i et eget prosjektregnskap i regi av Bioforsk. Økonomimodellen er basert på at partnerne skal dekke påløpte kostnader i henhold til følgende fordelingsnøkkel: UMB 50 %, Bioforsk 25 % og Institutt for skog og landskap 25 %. Kostnadene i oppstartsåret har hovedsakelig vært tilknyttet personal- og driftskostnader for senterleder, samt kostnader i forbindelse med etableringen av senteret. De påløpte kostnader for 2008 er som følger: Revidert regnskap Bioenergisenteret 2008 Partner Kostnader 2008 Fordeling Kost iht fordeling UMB 525 166,71 50 % 422 993,36 Bioforsk 143 865,00 25 % 211 496,68 Institutt for Skog & Landskap 176 955,00 25 % 211 496,68 Totalt 845 986,71 100 % 845 986,71 Kostnadsoversikten viser rene driftskostnader. Prosjektkostnader for andre FoUprosjekter er ikke medtatt i denne oppstillingen. De fordelte kostnadene er belastet partnerne. Endringene vil få effekt i 2009-regnskapet da både Bioforsk og Skog og landskap har avsluttet 2008-regnskapet 12 av15

. Kostnader fra Bioforsk og Institutt for skog og landskap gjelder medgåtte timer til en timepris som dekker personalkostnader, dvs uten indirekte kostnader. For 2009 vil regnskapet for Bioenergisenteret inneholde brutto personalkostnader for senterdirektør og informasjonsmedarbeider, samt tilknyttede driftsutlegg. Regnskap for Bioenergisenteret c. Kjøreplan CenBio Konsortieavtalen 4. mars. Første versjon laget av Kristian Lien ble gjennomgått av Lars Sørum, Odd Jarle Skjelhaugen, Reidun Gangdal og Kristian Lien. Olav Arne Bævre, Øystein Dale, Gry Alfredsen, Vidar Thue Hansen og Reidun Gangdal hadde gitt innspill på forhånd. 6. mars. Ny versjon utarbeidet av Kristian Lien etter gjennomgangen 4. mars. Sendt til Bioenergisenterets arbeidsgruppe, NTNU og SINTEF. 10. mars. Versjon 6. mars drøftet i Bioenergisenterets arbeidsgruppe. Versjon 12. mars sendt til Bioenergisenterets styre. 18. mars. Versjon av 12. mars godkjennes av Bioenergisenterets styre, NTNU og SINTEF energiforskning. 20. mars. Omforent versjon fra de fem FoU-partnerne i CenBio sendes til industripartnere. 20. april. Frist for høringsinnspill fra industripartnere. Uke 17. Endelig konsortieavtale signeres. Deretter. Kontrakt med Forskningsrådet signeres. FoU kick-off 20. mars. Samling for Ås- og Trondheim-forskerne i CenBio, en FoU kickoff, i Trondheim. Oppgaven er å diskutere og priortere FoU-oppgaver, og lage plattform for samhandling forskerne imellom. Etter samlingen skal det foreligge en skisse til WP-planer inkl budsjett og leveranser. CenBio kick-off med alle partnere Uke 18. Kick-off for hele CenBio på Ås, evt. Gardermoen. d. Søknadsprosess Bioenergy Innvation Laboratories UMB sendte 20. februar inn en skisse til søknad om forskningsinfrastruktur på vegne av Skog og landskap, Bioforsk, NTNU, SINTEF energiforskning og seg selv. Skissen var knyttet til Cenbio, og ble kalt Bioenergy Innvation Laboratories, I den videre søknadsprosessen fram til full søknad vil Ås-forskerne (Olav Arne Bævre, Gry Alfredsen, Olav Høibø, Espen Olsen, Svein Jarle Horn) få følge av Trondheimsforskerne (Øyvind Skreiberg fra SINTEF og Morten Grønli fra NTNU). De får skrivehjelp fra Kristian Lien, konsulent innleid av SINTEF. 13 av15

Bioenergy Innovation Laboratories Prosjektskisse 1. General information Name of the research infrastructure: Bioenergy Innovation Laboratories Scientific discipline: Renewable energy Host institution: UMB Partners: SINTEF Energiforskning, NTNU, Insitutt for skog og landskap, Bioforsk Total cost: 60 mill. NOK, annual operating costs will be covered by running projects. Renovation necessary for installation of new experimental setups: 1+1 mill. NOK Investments connected to new experimental setups: 58 mill. NOK Total: 60 mill. NOK Time-plan: A laboratory renovation period of one year. Two years of design and implementation of the new experimental setups from the onset of the project. After that a period with function testing and optimisation lasting for one year, i.e. three years in total. Research infrastructure category: Large-scale research infrastructure; Type of project: Full project Research infrastructure localization: Distributed research infrastructure (Trondheim and Ås) Type of research infrastructure: Upgrade and expansion of existing research infrastructure Type of research facility: National facility, linked to FME Bioenergy Innovation Centre (CenBio) 2. Description of the research infrastructure Vision: The Bioenergy Innovation Laboratories will aid Norwegian industry in the development of environmentally friendly and highly efficient technology and methods for bioenergy conversion and biomass characterization and control, designed for the Norwegian and the international market. The Bioenergy Innovation Laboratories (BIL) responds directly to the call and Norway s future strategic priorities within the Energy and Environmental sector as stated in St.meld.nr.20 - Vilje til forskning. The laboratory is connected to the Bioenergy Innovation Centre (CenBio), hosted by UMB and lead by SINTEF. It takes into account the international aspects, basic research (with emphasis on quality and scientific subjects) and research based innovation. BIL will contribute to bringing Norway to an internationally leading position within basic and applied bioenergy research, through extensive national and international collaboration with leading research groups and through training and education of highly qualified graduate students, PhDs and researchers. The new research infrastructure at the two campuses in Ås and Trondheim will complement each other. Due to practical operation and special needs in student courses, some equipment for chemical analyses will be located on both campuses. These new experimental facilities will offer unique possibilities for Norwegian industry to perform applied research based innovation with a great extent of flexibility in order to be able to handle all important experimental parameters. They will also attract researchers from leading research communities around the world. Ås Different types of biomass for the use in energy conversion processes exhibit large variations in characteristics. The laboratory set ups will be designed for characterization of, and processing and conversion experiments with, biomass from forest and from municipal waste such as sewage sludge, black water, organic fraction of household-, industrial and animal waste. - Lab. scale pellet production line and equipment for tests according to int. standards. 4000 knok - Pilot scale infrastructure for the handling of biomass wastes. 2000 knok - Expansion of pilot-scale reactor setup for steam treatment and steam explosion. 2000 knok - Complete laboratory for anaerobic microbial conversion of biomass to biogas. Instruments for analysis of raw materials and products: BOD, GC, flow meters, pumps, samplers. 5000 knok - Laboratory scale microwave assisted pyrolysis reactor and a unit for conversion of biomass and environmentally challenging wastes in high-temperature catalytic molten salts. 5000 knok - Laboratory small-scale combustion chambers with extended possibilities for process monitoring and control. 1500 knok 14 av15

- Reactors for enzymatic saccharification of biomass for increased biogas yield; tailor-made enzyme reactors for running at ultrahigh dry matter contents; fermentors for in situ enzyme production e.g. with wood-degrading fungi; ultrafiltration equipment to separate reaction mixtures. 3500 knok - Infrastructure for rapid and detailed chemical analysis of raw materials and process products, from lignin and carbohydrate analysis to analysis of end products (gas, liquids, solids and heat): HPLC, water tolerant GC and gas detectors, as well as auto samplers. High grade of automation and remote control and monitoring will be implemented. 6000 knok Trondheim The infrastructure will be connected to the design and erection of advanced experimental setups, with dedicated advanced measurement instruments. These setups are connected to fundamental and applied thermochemical conversion processes, i.e. combustion, gasification and pyrolysis. The setups will enable detailed studies on fuels and fuel mixtures, including additives, with respect to emissions, emission precursors and aspect related to sintering, slagging, fouling and corrosion; detailed studies on pyrolysis for bio-oil or charcoal production, or as a fuel pretreatment (e.g. torrefaction); detailed studies on the influence of fuel and fuel mixture characteristics combined with process parameters with respect to producer gas quality, for subsequent utilisation for heat- and power production. - Flexible and advanced moving grate multi-fuel reactor. 4000 knok - Flexible and advanced pyrolysis/gasification reactor. 4500 knok - Particle and gas analysis equipment connected to the existing and new advanced experimental setups: LPI, advanced MS, GC, FTIR, multi-species conventional analyzers: 5000 knok - Fuel and ash characterization laboratory upgrade/expansion connected to the existing and new advanced experimental setups, with analysis equipment: deposit probes, plasma-ashing, pressurised digester, ICP-MS, elemental analyser, high heating rate TGA. 6000 knok - Deposits analysis equipment: SEM, XRD. 9500 knok Bioenergy is of national interest, with a national goal of doubling the bioenergy use in Norway within 2020. This demands also a substantial research effort, on a high international level. The proposed research infrastructure will be unique for Norway, and will constitute state-of-the-art scientific services also needed by the industry partners in CenBio and other industrial projects, and has a high relevance with respect to the priorities given in the call for proposals. 3. Collaboration and the national character The users of BIL will be researchers, master and PhD students as well as visiting researchers from Norway and abroad. Visiting researchers will be encouraged to come to BIL through CenBio and biand multi lateral programmes and other exchange programmes. Estimated there will be 6-8 PhD and researchers visiting annually. In addition 20-25 researchers at SINTEF, NTNU, Bioforsk, NFLI and UMB as well as about 10 project/master students annually will be enjoying the facilities of BIL. BIL will be available for Norwegian industry either through projects directly funded by industry or through national or international research programmes co-funded by industry and the research Council of Norway and the European Commission. The Institutions behind the proposal have a long experience and an extensive track record in the conversion of biomass and waste to heat, power and biogas. Collaboration will be made with other universities and research institutes within Norway and internationally, and within the FME Bioenergy Innovations Centre (CenBio). The location of BIL will be at Campus Ås (two dedicated buildings) and in the thermal part of the laboratories of NTNU Department of Energy and Process Engineering. The laboratories will need renovation in order to facilitate new and highly innovative experimental facilities. The available spacing and long term experienced personnel in the laboratories make these combined laboratories a perfect location for BIL. No other laboratories will have the same possibilities when taking into account the location (at Campus Ås where UMB, Bioforsk and NFLI are located; and at Gløshaugen where SINTEF and NTNU are located) and the already existing infrastructure on which BIL will build upon and take advantage of. 15 av15