Makro- og markedsoppdatering 8. September 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom
Kommentar om det ferske konjunkturbarometer for Rogaland, Hordaland og Agder, samt kommende rentebeslutning til Norges Bank «Bedring i Rogaland, Hordaland og Agder Det har vært en hektisk uke med besøk av finansminister Siv Jensen her i SR-Bank tirsdag da vi lanserte hovedpunktene i vårt konjunkturbarometer. Det er stor interesse om hvordan det går i oljefylkene på Sør- og Vestlandet. Hovedpunktene ble gjengitt i DN, i Aftenbladet og på TV2- nyhetene. Hovedbudskapet er at bedriftene ser lysere utsikter i Rogaland, Hordaland og Agder. Bedringen har vært overraskende markert siden forrige måling i april 2016 og skyldes at nedgangen blant oljebedrifter begynner å flate ut. Rogaland er tilbake til nøytrale utsikter etter nær 2 år med nedgang. Dette konjunkturbarometeret vil bli nærmere belyst på Pulpit-konferansen som avholdes i Stavanger konserthus onsdag 28. september, i tillegg en rekke interessante foredrag fra sentrale næringslivsledere, politikere og samfunnsaktører. For mer informasjon og påmelding: http://www.pulpit.no/
Kommentar om det ferske konjunkturbarometer for Rogaland, Hordaland og Agder, samt kommende rentebeslutning til Norges Bank Tre ting Norges Bank bør/vil legge vekt på i kommende rentebeslutningen Norges Banks rentebeslutning 22. september 2016 kl1000 nærmer seg med stormskritt. Det har vært en del positive signaler i norsk økonomi siden forrige rentemøte. Dette trekker isolert sett rentebanen opp. På den annen side: selv om det er grunn til å tro at bunnen er passert for norsk økonomi, er det ingen klare signaler om en nært forestående, bratt oppgang. Utsiktene for norsk økonomi er således ikke veldig mye endret fra forrige rentemøte. Norsk økonomi trenger fortsatt stimulans for å komme gjennom oljenedturen. Stimulansen kommer både i form av nokså høy offentlig pengebruk, lav rente og svak kronekurs. De to førstnevnte er nokså «trege» størrelser. Det tar tid å endre statsbudsjettet. Og om renten forblir på 0,50% eller settes litt ned betyr isolert nokså lite for norsk økonomi det kommende året. Kronekursen derimot beveger seg mye raskere og har styrket seg de siste månedene med noe bedring/stabilisering i oljepris og noe mer positive tall for norsk økonomi. Videre utsikter for norsk økonomi er således avhengig av hvordan kronekursen, som igjen påvirkes av hvordan Norges Bank kommuniserer omkring rentebeslutningen, renteutsiktene og mer generelt utsiktene for norsk økonomi. På denne bakgrunn er det tre ting Norges Bank bør/vil legge vekt på hva gjelder den kommende rentebeslutningen: kronekurs, kronekurs og kronekurs. Vi tror Norges Bank kommer til holde renten og rentebanen inklkutt i desember nær uendret. Det vil bidra til at kronen holder seg i den svake enden og stimulerer norsk økonomi. Skulle Norges Bank signalisere at rentebunnen nå er nådd, står de i fare for kvele forsiktig optimisme i norsk økonomi med sterkere kronekurs.»
Økonomiske nøkkeltall vs forventning nær nøytralt 4
Brexit forholdsvis dempede utslag i finansmarkedene utover banker i UK 5
Kuppforsøk i Tyrkia dempede utslag i finansmarkedene utover markedet i Tyrkia 6
Verdensøkonomien dempet vekst i 2016 og dempet blant industribedriftene (PMI) 7
Verdensøkonomien og norsk økonomi 8
USA svakere utsikter blant bedriftene 9
USA noe lavere vekst i nye jobber 10
USA flere i arbeidsmarkedet og (litt) høyere lønnsvekst pgabedring/press i arbeidsmarkedet 11
USA nokså god reallønnsvekst pgalav inflasjon, men kjerneinflasjon er høyere 12
Norge -store regionale forskjeller i boligpris 13
Norge hvordan vil siste tids økte boligbygging påvirke boligprisene? Prisfall etter økt bygging både i 2007 og 2013 14
Boliger under arbeid. Antall. Kilde: SSB 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 1993M01 1993M09 1994M05 1995M01 1995M09 1996M05 1997M01 1997M09 1998M05 1999M01 1999M09 2000M05 2001M01 2001M09 2002M05 2003M01 2003M09 2004M05 2005M01 2005M09 2006M05 2007M01 2007M09 2008M05 2009M01 2009M09 2010M05 2011M01 2011M09 2012M05 2013M01 2013M09 2014M05 2015M01 2015M09 2016M05 15 Norge boligbyggingen øker, særlig i Oslo og Akerhus Oslo og Akershus Hedmark og Oppland Sør-Østlandet Agder og Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge
16 Norge boligbyggingen øker, særlig i Oslo og Akerhus Diagramtittel 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1993M01 1993M09 1994M05 1995M01 1995M09 1996M05 1997M01 1997M09 1998M05 1999M01 1999M09 2000M05 2001M01 2001M09 2002M05 2003M01 2003M09 2004M05 2005M01 2005M09 2006M05 2007M01 2007M09 2008M05 2009M01 2009M09 2010M05 2011M01 2011M09 2012M05 2013M01 2013M09 2014M05 2015M01 2015M09 2016M05 01 Østfold 02 Akershus 03 Oslo 06 Buskerud 07 Vestfold 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland 16 Sør-Trøndelag 19 Troms - Romsa
Norge arbeidsledigheten flater ut 17
Norge arbeidsledigheten i oljefylkene har flatet ut siste måneder. Norge lavt vs utlandet 18
Bedring i norsk økonomi/bedriftene 19
Norge inflasjonen stiger Inflasjonen målt ved konsumprisindeksen (KPI) steg 0,6 prosent fra juni til juli. Tolvmånedersendringen i KPI var 4,4 prosent i juli, mye grunnet sterk økning i prisene på elektrisitet inkludert nettleie. Tolvmånedersendringen var i juli 0,7 prosentpoeng større enn i juni. Kjerneinflasjonen, målt ved KPI-JAE viste en oppgang på 0,7 prosent fra juni til juli og hadde en tolvmånedsendring på 3,7 prosent i juli. Tolvmånedersendring var på 4,4 prosent. Oppgangen i kjerneinflasjon fra 3,0 prosent i juni til 3,7 prosent i juli skyldes i stor grad ulik prisutviklingen på flyreiser, matvarer og klær fra juni til juli i år kontra juni til juli i fjor. De relativt store tolvmånedersendringene i KPI vi har sett de siste månedene er sterkt påvirket av prisforløpet på elektrisitet og importerte varer gjennom 2015 og 2016. 20
Norge inflasjonen stiger, hva gjør Norges Bank? Kjerneinflasjonen steg fra 3,0 i juni til 3,7% Oppgangen skyldes i stor grad prisutviklingen på flyreiser, matvarer og klær fra juni til juli i år kontra juni til juli i fjor. Fly: prisutviklingen svinger mye. Det er ikke unormalt at denne svinger med +/-15%. Norges Bank vil derfor trolig ikke tillegge dette avgjørende vekt før man evtser at flyreiser er inne i stigende trend Mat: prisene stiger mer enn inflasjonsmålet på 2,5%. Årsaken til at matvarer trekker mer opp nå, er at de i fjor på samme tid hadde en fallende veksttakt, mens de nå har en stigende veksttakt. Det er likevel klart at importerte matvarer pgasvak kronekurs trekker opp prisene og dette kan vare ved. Oppgangen i klær skyldes trolig at man i økende grad klarer å prise opp klær med den svake kronekursen. Dette kan vare ved. Vurdering: Norges Bank vil trolig måtte se flere observasjoner med høy inflasjon før de tillegger dette avgjørende vekt i rentesettingen 21
Oljepris, aksjer, renter og valuta
Olje prisen har kommet opp fra bunnen 23
Aksjer ned i Europa det siste året, bedre i USA 24
Aksjer prisingen av det amerikanske aksjemarkedet er i den dyre enden Amerikanske aksjeindekser er nær all-time high. Er aksjene da dyre? Tja, målt ved case shillersin p/e er nær topp-nivåene fra de siste år, samt årene 2003-2007, men likevel langt lavere enn før Dotcom-krasjet omkring tusenårsskiftet Siden aksjene er i den dyre enden, målt med f eks p/e, gir dette nedsiderisiko. Samtidig er rentene lave (og blir stadig lavere) og lav alternativ avkastning for rentepapirer kan gi støtte til en relativt høy prising av aksjer Her erp/e vistvedcase shillersin variant der e (earnings inntjening) er definert som gjennomsnittlig inflasjonsjustert inntjening de siste10 år 25
Aksjer -amerikanske aksjer dyre målt ved pris/bok 26
Aksjer -europeiske aksjer billige målt ved pris/bok 27
Aksjer -norske aksjer billige målt ved pris/bok 28
Norske kroner noe sterkere på økt inflasjon 29
Renter lange renter på rekordlave nivåer Rentene har falt i løpet av 2016 fra allerede lave nivåer. Hva er årsaken til rentefallet? Det enkle svaret: flere kjøpere enn selgere. Sentralbankene kjøper statsobligasjoner og andre sikre rentepapirer. Andre aktører i finanssektoren (banker, forsikringsselskap, pensjonskasser) må gjøre det samme. Den fallende trenden blir selvforsterkende og få tør å benytte seg av de lave rentene Mer fundamentale årsaker: lav vekst og lav inflasjon, samt begrenset investeringslyst i bedriftene Når kommer rentene til å stige? Trolig må vi se tydelige signaler om at sentralbanker (inklecb) trapper ned sine støttekjøpsprogrammer. Dette kan ta tid ettersom det først vil skje når økonomien har kommet godt tilbake. Kan lange renter stige raskt? Ja, men lite sannsynlig ettersom sentralbankers støttekjøp har til hensikt å presse rentene ned, og den europeiske sentralbanken (ECB) har ikke til hensikt å stoppe med det første 30
Renter lavere også for europeiske land (selv de med høy gjeld) Etter å ha nådd høye nivåer i kjølvannet av gjeldskrisen i Europa sommeren 2011, har statsrentene i mange av gjeldtyngede land i Europa falt Gjeldskrisen i 2011 illustrerte hvordan usikkerhet om (den høye) gjelden kan bidra til høyere renter, som igjen gjør det vanskeligere å betale tilbake renter og avdrag. Det er derfor veldig viktig for fortsatt stabilitet i Europa at statsrentene forblir lave. Statsrentene påvirker også rentene til andre aktører (bedrifter mm) og således støtter lavere statsrenter økonomisk aktivitet Hellas må reforhandle på et eller annet tidspunkt ettersom gjelden er alt for høy til å være bærekraftig 31
Lange renter nedadgående trend 32
Norske renter 33
Disclaimer Dette er utarbeidet av SpareBank 1 SR-Bank ASA, Markets (heretter benevnt SR-Bank Markets). Innholdet er kun ment for bruk av personer og/eller selskapet som har fått tilgang til informasjonen fra SR-Bank Markets. Enhver form for reproduksjon/gjenbruk av hele eller deler av innholdet må ikke finne sted uten etter forutgående samtykke fra SR-Bank Markets. Innholdet må ikke på noen måte gjøres tilgjengelig for allmennheten. Denne rapporten må anses som markedsføringsmateriale med mindre den er utarbeidet i henhold til krav for investeringsanalyse, jf Forskrift til verdipapirhandelloven 2007/06/29 nr 876. SR-Bank Markets gjør sitt ytterste for at informasjonen skal være så korrekt og fullstendig som mulig, og informasjonen baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men SR-Bank Markets kan på ingen måte innestå for at informasjonen er korrekt, presis eller fullstendig, og/eller egnet for kundens formål med å innhente informasjonen. Det skjønn som eventuelt kommer til uttrykk i dokumentet må ikke oppfattes som garanti, forsikring eller løfte. SR-Bank Markets fraskriver seg ett hvert økonomisk ansvar for tap, både direkte eller indirekte tap eller kostnader, som helt eller delvis skyldes beslutninger, handlinger og/eller unnlatelser foretatt med utgangspunktet i den informasjon som følger av dokumentet. Uttalelsene i dokumentet gir uttrykk for SR-Bank Markets oppfatninger på det tidspunkt dokumentet ble utarbeidet, og oppfatningen vil kunne være gjenstand for endringer uten særskilt varsel. Lovbestemmelser og/eller internt regelverk om taushetsplikt vil kunne være til hinder for utveksling av informasjon mellom selskaper, avdelinger og ansatte i SpareBank 1 SR-Bank ASA konsernet. Det vil si at det kan foreligge informasjon i SpareBank 1 SR-Bank ASA konsernet som kan ha betydning for den informasjon og de oppfatninger som fremkommer i dette dokument, men som ikke har vært tilgjengelig for vedkommende som har utarbeidet dokumentet. SpareBank 1 SR-Bank ASA og/eller datterselskap av banken og/eller ansatte i konsernet kan være markedspleier(market maker) i, handle med eller ha posisjoner i omtalte markeder og/eller finansielle instrumenter, eller ha sikkerhet i omtalte eller beslektede finansielle instrumenter, eller yte finansielle råd eller banktjenester til og innenfor de samme områder/markeder. Informasjonen skal ikke forstås som et tilbud eller anbefaling om kjøp eller salg av finansielle instrumenter (eller valuta) eller posisjonstaking i omtalte markeder, og verken hele eller deler av informasjonen kan brukes som grunnlag for inngåelse av noen form for kontrakt eller forpliktelse. Vennligst ta kontakt med SR-Bank Markets for ytterligere informasjon vedrørende denne rapport, slik som eierskap, offentlig kjente corporate oppdrag og øvrig informasjon relatert til Lov om verdipapirhandel 2007/06/29 nr 75 og Forskrift til verdipapirhandelloven 2007/06/29 nr 876. Informasjon om SR- Markets Alminnelige forretningsvilkår er tilgjengelig på vår hjemmeside www.sr-bank.no. SR-Bank Markets, en divisjon i SpareBank 1 SR-Bank ASA - organisasjonsnummer NO 937 895 321 i Foretaksregisteret, er medlem av Norges Fondsmeglerforbund og underlagt tilsyn av Finanstilsynet. SpareBank1 SR-Bank ASA, Markets
Markedsoppdatering og strategiske vurderinger Juni 2011-35 -