Utvalgte kulturlandskap i jordbruket RAPPORTERING/OPPSUMMERING 2010 Fylke/område: Oppland/Nordherad SKJØTSEL OG ISTANDSETTING Redaktør: Stig Horsberg Dato: 19.1.2011 1 Status og utfordringer mht. måloppnåelse/effekt av igangsatte tiltak Av seks innvilgede bygningstiltak er to gjennomført, to under arbeid, ett ikke igangsatt og ett tiltak falt bort inntil videre. Etter vår vurdering er det god kvalitet på gjennomførte tiltak, ikke minst pga. bruk av lokale håndverkere med god kunnskap om tradisjonell byggeskikk. Ett tiltak har falt bort pga. to avslag på søknad om delfinansiering fra Kulturminnefondet (høg kostnad for et lite bygg med begrenset nytteverdi). Av to innvilgede tilskudd til andre tiltak, har ett falt bort pga. annen finansiering av tiltaket. Det andre, rydding/merking av stier, er under arbeid. Biologisk mangfold-/skjøtselstiltak har vært under planlegging i 2010 og vil bli igangsatt først i 2011. Planleggingsfasen har vært viktig ikke minst for å sikre god kvalitet og forankring hos grunneierne. Fylkesmannen har sjøl tatt ansvaret for planleggingen i pilotfasen. 2 Status og vurderinger mht. planer og prioriteringer Omfanget av bygningstiltak er relativt nær anslagene i den opprinnelige forvaltningsplanen, men vil naturlig kunne svinge fra år til år. Vi har fått et breiere tilfang av forskjellige bygningstyper og bruksstørrelser. For skjøtselstiltak har planleggingsfasen vart lengre enn forutsatt, hovedsakelig pga. at arbeidet er utført innenfor egne ressurser (og dermed har avlastet tiltaksmidlene) for å samkjøre skjøtselsplanene og avtalene med utformingen av et konsistent rammeverk for årlige tilskudd til drift og skjøtsel for å sikre kvalitet og forankring Det er imidlertid innvilget midler fra årsrammen for 2010 til utbetalinger for drifts- og skjøtselsavtaler i 2011. Kostnadsrammene som ble anslått i forvaltningsplanen er lagt til grunn og ser ut til å være relativt godt samsvarende med behovet. Tiltak direkte rettet mot skjøtsel/tilrettelegging av kulturminner har hatt lite omfang i regi av utvalgte kulturlandskap, men gjennom Nordheradsprosjektet har det pågått flere prosjekter på dette feltet finansiert av Verdiskapingsprogrammet for kulturminner. 3 Status og utfordringer mht. forholdet mellom årvisse tiltak og investeringer/engangstiltak
Balansen mellom årlige tiltak og investeringer var uproblematisk i 2010 (avsetningen til årlige tiltak gjelder riktignok for utbetaling i 2011, jf. pkt. 2). Videre framover må vi likevel regne med at det vil/bør bli en vesentlig økning i årlige tilskudd knyttet til de resterende eiendommene (dvs. om lag 2/3 av jordbruksarealene) der det foreløpig ikke er laget skjøtselsplaner. Når det gjelder bygninger, har vi ikke grunnlag for å revurdere tidligere anslag, men vi må regne med at det kan bli en økning i innmeldte tiltak og at en del tiltak må settes på vent i flere år pga. prioritering av midler. Etter hvert (10-15 år) er ambisjonen at både arealer og bygninger skal være på et normalt vedlikeholdsnivå uten behov for større restaureringstiltak og behovet for tiltaksmidler. Utfordringen er at vi må regne med en topp i behovet for midler til restaurerings-/investeringstiltak i en rekke år før vi når dette målet. 4 Synspunkter og vurderinger mht. mulige eksisterende og framtidige trusler for områdene På sikt er struktur og driftsmåte i jordbruket en hovedutfordring, ikke minst når det gjelder omfanget av aktivt husdyrhold spredt på mange bruk. En positiv tilrettelegging av området med skilting, parkeringsplasser med mer innebærer også en mulig risiko for uheldige inngrep og slitasje og kan påvirke områdets karakter. Det er viktig at slike tiltak planlegges grundig og sees i sammenheng. ORGANISERING OG SAMHANDLING 5 Status og utfordringer mht. interesse og engasjement fra grunniere/drivere Flere nye grunneiere har kommet til med tiltak, også på mindre eiendommer. Innsatsen har ellers vært rettet mest mot oppfølging av de som har vært aktive tidligere med ønsker om tiltak og skjøtsel. Vi har fortsatt et betydelig mindretall av grunneiere som ikke har involvert seg, men har heller ikke lagt arbeid i å nå fram til disse i 2010. En del grunneiere kan bli vanskelige å motivere for tiltak, særlig der muligheten for egeninnsats er liten. Kriterier og satser for både investeringstiltak og drifts- og skjøtselstiltak vil være på plass tidlig i 2011 og gjøre det enklere å kommunisere utad hva forvaltningen av utvalgte kulturlandskap innebærer for den enkelte. 6 Status og utfordringer mht medvirkning etc. fra kommunens side Stort press av arbeidsoppgaver for kommunal landbruksforvaltning er en stadig utfordring. Landbrukskontoret har tatt på seg et hovedansvar for delprosjekt på fellestiltak for beitebruk, men er ingen generell pådriver for arbeidet ellers. Det er god kommunikasjon mellom FMLA og landbrukskontoret om forholdet mellom SMILsøknader og områdemidler og om prioritering av bygningstiltak.
7 Status og utfordringer mht. organisering av arbeidet i området Styringsgruppa for området har hatt tre møter og fungerer tilfredsstillende (se årsrapport 2009 om mandat og sammensetning). Overordnede prioriteringer og prinsipielle spørsmål har vært behandlet på en planmessig og ryddig måte. Høsten 2010 har det vært drøftet å overlate ansvaret for oppgavene som ikke ligger i forvaltningen til det tidligere etablerte Nordheradsprosjektet (informasjon, tiltaksplanlegging, delprosjekter etc.). Det bør også gi en bedre koordinering med annet tiltaksarbeid og næringsutviklingsarbeid som skjer i regi av denne organisasjonen. Forutsetningen er at den kan avlastes med en lønnet prosjektmedarbeider på deltid/timebasis. Dette tar vi sikte på å avklare i løpet av første kvartal 2011. 8 Status og utfordringer mht. fylkesnivåets rolle Ressursinnsatsen fra Fylkesmannen har vært meget stor, ikke minst knyttet til skjøtselsplanlegging og oppfølging av bygningstiltak. Denne innsatsen må trappes ned i 2011 og mer ansvar legges på lokale krefter (jf. foregående punkt). Miljøvernavdelingen har ikke vært aktivt inne i arbeidet. Fylkeskommunen har vært spesielt aktivt inne ifb. med et pilotprosjekt for LIDARskanning, der Nordherad har blitt laserskannet med høg oppløselighet sammen med 5-6 andre områder i Oppland. Dette med tanke på kartfesting av kulturminner i terrenget. Ellers har det vært regelmessig kontakt med fylkeskommunen om oppfølging og prioritering av bygningstiltak. SYNLIGGJØRING OG FORMIDLING 9 Status og utfordringer mht. utadrettet informasjon/arrangementer/synliggjøring Nordherads-prosjektet arbeider kontinuerlig med synliggjøring av Nordherad som besøksmål (skilting, stier, parkering). Skilting/tilrettelegging er delvis integrert i den regionale satsingen Nasjonalparkriket som bl.a. har finansiert to større informasjonstavler. Guiding, opplevelsestilbud og besøksmål er også tema i næringsutviklingsarbeidet. Prosjektet drifter egen hjemmeside med både intern og utadrettet informasjon, men denne krever nok noe mer utvikling og ressursbruk for å fungere fullgodt utad. En film med dokumentasjon av området og forskjellige tiltak som er gjennomført er produsert ferdig i 2010. Det har ikke vært konkrete, utadretta arrangement i 2010. Det er et generelt inntrykk av økende ferdsel av turgåere og biler på gjennomreise, men det er ikke gjort målinger av dette. For øvrig har området i 2010 blitt besøkt både av en delegasjon fra Riksantikvaren, Direktoratet for naturforvaltning og SLF og av det nasjonale verdiskapingsprosjektet for kulturminner. Aktuelle tiltak framover:
To prosjekter under arbeid er et lokalt turistvegprosjekt for Nordheradsvegen og tilrettelegging av en gjennomgående tursti med informasjon og stoppunkter. Det planlegges to Nordherads-helger med aktiviteter for allmennheten i 2011. Andre aktuelle tiltak på sikt er bruk av lokalmuseet som innfallsport/informasjonssenter og bruk av informasjon generert fra laserskanning til visualisering og formidling av landskap og kulturhistorie. Fylkesmannen/fylkeskommunen ønsker at det blir laget en lokal strategi for å ta helhetlig grep om formidling og tilrettelegging. 10 Synspunkter og vurderinger om kunnskapsoverføring og erfaringsutveksling Områdene i Sør-Trøndelag og Hedmark ble invitert til å delta på skjøtselskurs i juni, men hadde ikke anledning til dette. Erfaringer og metodebruk er spesielt viktige å utveksle på dette området, der det er begrenset med tilgjengelig litteratur, veiledere etc. som har praktisk anvendelse i denne regionen. Lokalt er det ønske om informasjonsbulletiner fra SLF 1-2 ganger i året, rettet mot grunneierne, med nytt fra områdene, signaler fra forvaltningen, faglige innspill etc. (tatt opp på nettverkssamlingen i august 2010). Konkret samarbeid/erfaringsutveksling som har skjedd: FMLA i Oppland, Hedmark og Buskerud har hatt gjensidige orienteringer i halvårlige fellesmøter. Pilotprosjektet på LIDAR-skanning (pkt. 8) samarbeid historielag, regionmuseum, kulturminneforvaltningen Bruk av bygningsvernrådgiver ved regionmuseet i arbeidet med vurdering av bygningstiltak. Vil ha videre dialog om oppfølging når det gjelder verneverdivurderinger og kvalitetssikring av planer om og gjennomføring av restaureringstiltak. Bruk av fagpersoner basert i fylket ved arrangering av skjøtselsseminar. NÆRINGSUTVIKLING OG FLERE BEIN Å STÅ PÅ 11 Status og utfordringer mht. næringsutvikling og tilleggsaktiviteter knyttet til områdene Nordheradsprosjektet har hatt flere slike tiltak fram til 2010 finansiert gjennom Verdiskapingsprogrammet for kulturminner. Tiltakene ble avsluttet ved årsskiftet. Det er ønskelig at dette arbeidet videreføres og at det knyttes mer opp mot utvalgte kulturlandskap framover. Det er bl.a. gjennomført et prosjekt på turistutvikling med sju deltakende grunneiere, og prosjektleder har konkludert med at potensialet er stort (bl.a. pga. strategisk beliggenhet i regionen og store lokale opplevelsesverdier). Flere har overnattingstilbud og en gard har et omfattende overnattings- og serveringstilbud m.m.
i nettverk med andre garder i regionen. Herfra har det også blitt arrangert noe guiding av grupper i grenda. Det deltok 17 personer fra grenda på en studietur til Sør-Tyrol i oktober, der tema var gardsturisme etc. 12 Synspunkter og vurderinger om muligheter for næringsutvikling ANNET Se foregående punkt. 13 Særskilte forhold Følgende felles-/delprosjekter pågår utenom arbeidet rettet mot enkeltbrukere: LIDAR-skanningen jf. pkt. 8: Gjennomført 2010, digital terrengmodell produsert og forsøksvis testet ut i felt med historielag/grendefolk. Videre oppfølging av historielaget med støtte fra fylkeskommunen. Målet er å få en mer fullstendig og korrekt kartfestet informasjon om synlige kulturminner/-spor i landskapet og bruke dette som grunnlag for planlegging av skjøtsel etc. og formidling til allmennheten Beiteprosjekt: Ei arbeidsgruppe med landbrukskontoret og grunneiere arbeider med kartlegging og planlegging når det gjelder fellestiltak, sambeiting, areal ute av bruk, rydding etc. Åpent grendemøte i mars om utnytting av eksisterende driftsbygninger framfor nybygg Todagers skjøtselskurs med innleide fagfolk (deltakere fra landbrukskontor i regionen og grunneiere i Nordherad).