Acetylsalisylsyre - bare et middel mot hodepine? Av Silje Lien og Kristin Høines Johnsen 1
INNHLDSFRTEGNELSE Sammendrag..s3 Innledning..s3 Kildevurdering...s3 Hvordan ble acetylsalisylsyre først oppdaget?..s4 Fremstilling av Acetylsalisylsyre......s5 Biologisk virkning av acetylsalisylsyre. s7 Flere virkeområder og bivirkninger...s9 Bruk av acetylsalisylsyre ved sykdom...s11 Alternativer til Acetylsalisylsyre...s12 Konklusjon/etterord...s13 Referanseliste s13 2
SAMMENDRAG Acetylsalisylsyre, det virksomme stoffet i aspirin, er et smertestillende medikament som begrenser frigjøringen av prostaglandiner. Prostaglandiner er hormoner som virker blødningsstoppende ved å stimulere blodplatenes sammenklumping, og ved å få blodårene til å trekke seg sammen. Ved smerte slippes prostaglandiner ut i skadet vev, og blodårene vider seg ut og lekker væske. Når en person bruker acetylsalisylsyre, begrenses frigjøringen av prostaglandiner og betennelsen reduseres. Det finnes både positive og negative virkninger ved bruk av acetylsalisylsyre. Den mest diskuterte bivirkningen er magesår. Derfor finnes det preparater med andre virkestoffer, men da også med andre negative bivirkninger. Det største alternativet til acetylsalisylsyre er paracetamol, det virksomme stoffet i blant annet paracet, som kan gi leverskader. INNLEDNING Acetylsalisylsyre er et smertelindrende stoff. Alt for 2300 år siden, oppdaget den greske legen og filosofen Hippokrates, den smertestillende effekten en fikk ved å tygge blad eller bark fra piletreet. Det Hippokrates ikke visste var at det virksomme stoffet var det bitre sukkerderivatet salicin,. Dette stoffet har blitt brukt som smertestillende helt frem til i dag, med både positive og negative virkninger. I denne oppgaven vil vi oppsummere historien til, forklare kjemien til og diskutere fordeler og ulemper ved bruk av acetylsalisylsyre og andre alternative medikamenter. KILDEVURDERING Stoffet som ble brukt i oppgaven, ble funnet i blant annet boken Menneskekroppen fysiologi og anatomi, Aschenhaug og Gyldendals store norske leksikon og diverse internettsider. 3
Hvordan ble acetylsalisylsyre først oppdaget? Alt for 2300 år siden, oppdaget den greske filosofen Hippokrates den smertestillende effekten en fikk ved å tygge blad eller bark fra piletreet. Det Hippokrates ikke visste var at det virksomme stoffet var det bitre salicin. Senere i tid fant Galen og andre greske helbredere ut at piletrebarken også var et godt middel mot betennelse og feber. Det var ikke før i 1820-årene at det lyktes i å isolere salicin fra planter, og en fikk da frem et produkt som var både febernedsettende, smertelindrende og infeksjonshemmende. I 1838 klarte den italienske kjemikeren Raffaele Pivia å fremstille salisylsyre fra salicin på laboratoriet. Dette gjorde han ved å hydrolysere salicin til salicinalkohol. Videre oksiderte han salicylalkoholen til salisylsyre. Dessverre hadde syren stygge bivirkninger, som irritering av slimhinnen, halsen og magen. Derfor måtte forskerne se etter en erstatning, og det var tyskeren Felix Hoffmann som i 1897 fant frem til acetylsalisylsyren. Han fant ut at om en acetylerte salisylsyremolekyl, ble medisinen mindre irriterende for magen. Medisinen ble kalt aspirin, A for acetyl og spirin fordi salisylsyre også ble kalt spirsyre. Etter denne oppdagingen ble det satt i gang en enorm produksjon av medisinen i pulverform. I 1915 klarte en å produsere acetylsalisylsyre i tablettform, som sto for det virkelige gjennombruddet. Siden den tid har tabletten forandret seg lite. 4
Fremstilling av acetylsalisylsyre Salicin finnes naturlig i piletreet. Når salicin spaltes fås ett sukker og salisylalkohol. Alkoholen kan oksideres til syren. Ved å henge en acetylgruppe på salisylsyren, kan en få acetylsalisylsyre. Dette er en ester som er mer skånsom mot magen enn salisylsyren alene. Måten dette kan bli gjort på er å la et syreanhydrid reagere med salisylsyre med en syrekatalysator. En får da spaltet av et syreanion, og ved å la det reagere videre med en base, for eksempel vann, får vi molekylet acetylsalisylsyre. Reaksjonen er vist nedenfor. Salisylsyre finnes naturlig i piletreet, men kan også fremstilles industrielt. Kolbesyntesen er en reaksjon som kan brukes. En har natriumfenoksid som reagerer med C 2 under trykk, og en får først dannet natriumsalisylat. m en lar det reagere videre meg H +, vil det gi salisylsyre. Reaksjonen er vist nedenfor. Kolbes Syntese: Na + C 2 125 o C, 100 atm H Na Natriumfenoksid Natriumsalisylat H Na + H + H H Natriumsalisylat Salisylsyre Figur 1: syntetisk fremstilling av salisylsyre 5
H H + H 3 C CH 3 H 3 P 4 salisylsyre syreanhydrid H + H CH 3 + - CH 3 + H H CH 3 H + 2 acetylsalisylsyre H CH 3 + H3 + Figur 2: Hoffmanns fremstilling av acetylsalisylsyre 6
Biologisk virkning av acetylsalisylsyre Prostaglandiner er hormoner dannet fra fettsyren arakidonsyre. Arakidonsyre finnes i cellemembranen som en av fettsyrene i fosforlipider. Arakidonsyre kan avspaltes fra fosforlipidene ved hjelp av et enzym. De frispaltede arakidonsyremolekylene omsettes enzymatisk til mange forskjellige forbindelser, som med et fellesnavn kalles eikosanoider. Prostaglandiner er en av de viktigste gruppene av eikosanoider. Eikosanidene kan utløse alle de vanlige tegnene på en betennelsesreaksjon. Når en person bruker acetylsalisylsyre, begrenses frigjøringen av prostaglandiner, og betennelsen reduseres. Blodårene går da tilbake til det normale. Prostaglandiner virker også blødningsstoppende ved å stimulere koagulering av blodplater og ved å få blodårene til å trekke seg sammen. Acetylsalisylsyre har motsatt virkning, nemlig at den er blodfortynnende og antikoagulerende. Acetylsalisylsyre er også et febernedsettende middel. Feber opptrer først og fremst ved bakterieog virusinfeksjoner, men også ved en del andre lidelser, særlig det som medfører vevsskader. Substanser som fremkaller feber, kalles pyrogener. Mange ulike stoffer som produseres av bakterier, virker som pyrogenene. Mekanismen for pyrogeneffekten skyldes trolig økt, lokal danning av en bestemt prostaglandintype. Acetylsalisylsyre virker da som et febernedsettende medikament, ved å redusere danningen av prostaglandiner. Acetylsalisylsyre har også negative virkninger. Ved mye bruk, øker det faren for magesår. Magesekken inneholder høye konsentrasjoner av saltsyre og pepsin, og normalt skader dette ikke mageslimhinnen fordi det finnes flere effektive beskyttelsesmekanismer. Epitelcellene danner slim, som igjen danner et sammenhengende slimlag. Dette laget beskytter de underliggende vevene. Epitelcellemembranene er normalt nesten ugjennomtrengelig for H +, og det er også tette celleforbindelser mellom epitelcellene, slik at H + heller ikke kan passere mellom cellene. Mageslimhinnen beskyttes også ved at epitelcellene bare lever ca 2 3 døgn. Det innebærer at cellene normalt erstattes av nye før magesaften har skadet dem. Disse tre faktorene kalles under ett for ventrikkelslimhinnens barriere. 7
Til tross for de beskyttende mekanismene, oppstår det av og til sår i ventrikkelen. I slike situasjoner trenger H + inn i epitelcellene og det underliggende vevet, og det fører til celle- og vevskade. Det skadete vevet frigjør histamin, som igjen stimulerer produksjonen av H+. Dermed forverres situasjonen; H + diffunderer inn i epitelceller i større mengder, og frigjøring av histamin stimuleres ytterlige. Sårdanning skyldes ubalanse mellom produksjonen av magesaft og beskyttelsesmekanismen i slimhinnene. Årsakene til denne ubalansen er imidlertid uklare. Personer med ventrikkelsår har ofte lav saltsyrekonsentrasjon i mageinnholdet, og sårdanning skyldes trolig redusert beskyttelse. Angrep på slimhinnen av en spesiell bakterietype kan bidra til dette. Alkohol og acetylsalisylsyre har en nedbrytende effekt på slimhinnebarrieren. 8
Bruk av acetylsalisylsyre til å forebygge sykdom Acetylsalisylsyre kan også brukes til å forebygge sykdom. Særlig personer med hjertelidelser og høyt blodtrykk. Forskere mener at personer som tar en aspirin når de har brystsmerter eller andre symptomer på hjerteinfarkt, har større sjanse til å leve. Dette slås fast i American Heart Associations vitenskaplige erklæring som nylig ble publisert i tidsskriftet Circulation. Acetylsalisylsyre virker også som blodfortynnende. American Heart Assosiationan anbefaler alle som har åreforkalkning (arteriosklerose) til å bruke aspirin. Åreforkalkning er en sykdomsprosess som fører til forsnevrede blodårer slik at blodpropper lettere blir sittende fast og foresake hjerteinfarkt og hjerneslag. Både i USA og i vårt land er hjerteinfarkt den vanligste dødsårsaken og hjerneslag er den vanligste årsaken til invaliditet i voksen alder. American Heart Assosiation anbefaler også at personer som er i ferd med å få et hjerteinfarkt, straks tar en hurtigvirkende salisylpreparat (350 mg). Dette betyr likevel ikke at alle bør bruke acetylsalisylsyre daglig. Den største studien som ble gjort på dette området, The U.S. Physician s Health Study som omfattet over 22 000 amerikanske leger, viste at en daglig dose på 325 mg aspirin resulterte i 44% reduksjon når det gjaldt risikoen for hjerteinfarkt. Når det gjaldt hjerneslag og hjerteinfarktdød, var konklusjonen usikker. Risikoen for hjerneblødning synes å øke litt. I en britisk studie blant leger fant man ingen tydelig reduksjon av hjerteinfarkt blant de som tok aspirin. m salisylpreparater forebygger hjerneslag og andre hjerte- og karsykdommer hos helt friske, vet vi altså ikke. I dag anbefales acetylsalisylsyre til personer som har hatt hjerteinfarkt eller hjerneslag (som skyldes en blodpropp), og personer med høy risiko for hjertesykdom, dvs. personer der en eller begge foreldre eller søsken fikk hjerteinfarkt før 50-årsalder. 9
Bivirkninger Acetylsalisylsyre hindrer blodplatene fra å klebe seg sammen og danne blodpropper. Dette skjer ved at acetylsalisylsyre hemmer dannelsen av tromboxan, en kjemisk substans som blodplatene produserer. Blodplater er små tallerkenformede blodbestanddeler om har en tendens til å klumpe seg sammen på steder i blodårene der disse allerede er skadet og forsnevret og dermed gjøre forsnevringen større og blodåren enda trangere. Hvis det så kommer en blodpropp og blokkerer en slik forsnevret åre til hjerne eller hjerte, kan det oppstå hjerneslag eller hjerteinfarkt. Når platene blir mindre klebrige, øker også blødningstendensen. Derfor skal personer med økt blødningsrisiko ikke ha acetylsalisylsyre. Det samme gjelder personer som har hatt hjerneblødning, personer med magesår, nedsatt nyre- og leverfunksjon og personer som er allergiske mot acetylsalisylsyre. Skal en gjennomgå et kirurgisk inngrep, eller trekke tenner hos tannlegen, bør man snakke med den som skal foreta inngrepet om man evt. bør slutte med tablettene før inngrepet. Nyere forskning indikerer at bruk av acetylsalisylsyre i to eller flere år kan redusere risikoen for Alzheimers sykdom med 30-60 %. Det er tvilsomt om lavdosert acetylsalisylsyre gir denne effekten. Andre bivirkninger hos voksne kan være kvalme og noen kan utvikle allergi. Ellers er bivirkninger uhyre sjeldne når dosen er så liten som det her er snakk om. Hos barn kan større doser være livstruende. Barn bør ikke bruke legemidler som inneholder acetylsalisylsyre pga av muligheten til å få reyes syndrom. Barn som har infulensa eller vannkopper, kan utvikle reyes syndrom ved bruk av acetylsalisylsyre. Dette er en sjelden hjernehinnebetennelse. 3 av 100000 barn får denne sykdommen, og det ble funnet en klar sammenheng mellom de syke barna og bruken av acetylsalisylsyre. Likevel er det ikke alle som får den ønskede virkningen ved bruk av acetylsalisylsyre. Spanske forskere oppdaget at hos noen fortsatte blodet i blodårene å klumpe seg sammen. Grunnen til dette er at når røde blodlegemer er i nærheten av blodplater, produserer de et stoff som stimulerer 10
platene og blodproppdannelsen. Denne interaksjonen mellom røde blodlegemer og blodplater er kanskje forklaringen på hvorfor mange ikke har den ønskede virkningen av aspirin. For å vite om en pasient vil få utbytte av behandlingen og hvor mye acetylsalisylsyre det er gunstig å gi, tar pasienten på forhånd en blodprøve. På denne måten kan behandlingen bli mer skreddersydd. Slike tester er tilgjenglig i forskning, men er foreløpig ikke benyttet i vanlig praksis. 11
Alternativer til acetylsalisylsyre Grunnet enkelte bivirkninger og farer ved bruk av acetylsalisylsyre, er det lurt å ha et eller flere alternativer til smertestillende som inneholder andre virkestoffer. Et av disse stoffene er paracetamol. Dette stoffet virker også lindrende og vil hindre kroppen i å lage prostaglandiner, men inneholder ikke acetylsalisylsyre. Aspirin påvirker hele kroppen, men paracetamolen holder seg til sentralnervesystemet. Den største bivirkningen ved bruk av paracet er skade på leveren. Denne risikoen er likevel liten hvis ikke leveren fra før er skadeliggjort. Eksempler på dette er ved alkoholmisbruk og kyssesyken. 12
KNKLUSJN Acetylsalisylsyre er utvilsomt et medikament som vi opp igjennom årene har hatt stor nytte av. Det er både febernedsettende, smertelindrende og infeksjonshemmende, men det er også en kilde til magesår og fortynning av blodet som til tider kan være farlig. Det er et diskusjonsspørsmål om hva som er bra og ikke, og vi tror det er nødvendig å se an fra person til person. Man må veie fordelene mot ulempene. Har man for eksempel høyt kolesterol i familien, kan acetylsalisylsyre være en livsviktig medisin for å unngå blodpropp og hjerteinfarkt. m man tar for mye kan det blodfortynnende middelet, kan det føre til hjerneblødning. Det hele dreier seg om en hårfin balanse, der ingen riktig vet hvor grensen går. Vi vil ikke anbefale å ta for mye acetylsalisylsyre, uten å ha en spesiell medisinsk årsak til det. Kroppen og dens produksjon av prostaglandiner er en naturlig prosess, som kan gå uten menneskelig påvirkning. Andre ting, som for eksempel våre spisevaner, kan forstyrre denne balansen. Egentlig er det hele ett spørsmål som ingen har et klart fasitsvar på. Referanseliste: Bjålie, Jan G / Haug, Egil / Sand, lav / Sjaastad, Øystein V. / Toverud, Kari C(ill): Menneskekroppen, fysiologi og anatomi, Universitetsforlaget 1998. http://www.helsenytt.no/artikkel/albyl_e.htm http://www.lommelegen.no/kap34_12.html http://www.aspirin.com/world_of_aspirin_en.html http://www.bris.ac.uk/depts/chemistry/mtm/aspirin/aspirin.html http://www.dagbladet.no/dinside/2001/09/10/280521.html 13