Byrådssak 420/16 Høringsuttalelse: Barn sin rett til medvirkning og medråderett etter pasient- og brukerrettsloven, helsepersonell sin ivaretakelse av barn som pårørende og etterlatte, diverse andre endringer i helsepersonelloven m.m. BISC ESARK-03-201600085-169 Hva saken gjelder: Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring forslag om endringer i flere lover og enkelte forskrifter på helse- og omsorgstjenestefeltet. De fleste av forslagene gjelder endringer i helsepersonelloven med mer. Høringsfrist er satt til 5. desember 2016. Departementet legger i dette høringsnotatet frem forslag til endringer i flere lover og forskrifter. En større del av forslagene gjelder barn, blant annet barns rett til medvirkning og medråderett ved ytelser av helseog omsorgstjenester, samtykke fra foreldre ved vaksinasjon av barn etter barnevaksinasjonsprogrammet og helsepersonell sin ivaretakelse av barn som pårørende til søsken med alvorlige helseproblem og som etterlatte etter foreldre og søsken som dør. Det foreslås også å harmonisere straffebestemmelsene for brudd på taushetsplikt etter helselovgivningen med straffebestemmelser for brudd på taushetsplikt etter straffeloven. Begrepet medvirkning inneholder flere elementer. Det handler om at barna skal få tilstrekkelig informasjon som skal gis på en hensiktsmessig måte, at samtaler med barnet skjer i trygge rammer, at barnet skal få mulighet til innflytelse, at medvirkningen skal dokumenteres og at barnet mottar og gir tilbakemelding på hjelpen som gis. Hovedformålet med forslagene er å oppdatere lovtekst og forskrifter slik at de er i tråd med samfunnsmessig og rettslig utvikling. Byrådet støtter i all hovedsak de foreslåtte lov og forskriftsendringene og ser positivt på at barns rettigheter styrkes. Byrådet stiller likevel noen spørsmål ved måten departementet har valgt å sende endringsforslagene ut til høring på. Høringsnotatet inneholder forslag om endringer i flere ulike lover, forskrifter og regelverk som ikke har en innbyrdes sammenheng. Byrådet har innvendinger til forslaget om å utvide delegasjonstilgangen for helsepersonellnemda som hensiktsmessig løsning for problemene med lang saksbehandlingstid. Byrådet er opptatt av at det beste for barn er at alle tjenester som har oppfølging og innsats overfor barn og familier i alvorlige tilfeller har samme avveining av taushetsplikt opp mot behovet for informasjonsutveksling med offentlige samarbeidsparter også uten samtykke. Byrådet ber derfor om at Helse- og omsorgsdepartementet vurderer og drøfter med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i deres pågående lovarbeid hvorvidt det er bra for barn i alvorlige situasjoner at barnevernet har strengere taushetsplikt enn helse- og omsorgstjenestene. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I henhold til byrådets fullmakter 7 vedtatt av bystyret i sak 236-16 i møte 21. september 2016 skal 1
høringsuttalelser i prinsipielle saker som samtidig innebærer politiske avveininger avgis av bystyret. Denne saken vurderes å inneholde prinsipielle politiske avveininger. Forretningsutvalget fattet dessuten følgende vedtak i møte 18.10.2016: «Komite for helse og sosial innstiller til bystyret som avgir høringsuttalelse til Høring - Barn sin rett til medvirkning og medråderett etter pasient- og brukerrettsloven, helsepersonell sin ivaretakelse av barn som pårørende og etterlatte, diverse andre endringer i helsepersonelloven m.m.»». Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bergen kommune avgir høringsuttalelse til Helse- og omsorgsdepartementets forslag til endringer i pasient- og brukerrettsloven, helsepersonell sin ivaretakelse av barn som pårørende og etterlatte, samt diverse andre endringer i helsepersonelloven m.m slik det fremgår i saken. Dato: 17. november 2016 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Harald Schjelderup byrådsleder Rebekka Ljosland byråd for helse og omsorg Vedlegg: Høringsbrev fra Helse og omsorgsdepartementet datert 04.10.16. Høringsnotat fra Helse og omsorgsdepartementet datert 04.10.16. 2
Saksutredning: Departementet begrunner de foreslåtte endringene i lover og forskrifter med samfunnsmessig og rettslig utvikling. En større del av forslagene gjelder barn, blant annet barns rett til medvirkning og medråderett ved ytelser av helse- og omsorgstjenester, samtykke fra foreldre ved vaksinasjon av barn etter barnevaksinasjonsprogrammet og helsepersonell sin ivaretakelse av barn som pårørende til søsken med alvorlige helseproblem og som etterlatte etter foreldre og søsken som dør. Det foreslås også å harmonisere straffebestemmelsene for brudd på taushetsplikt etter helselovgivningen med straffebestemmelser for brudd på taushetsplikt etter straffeloven, samt å utvide tilgangen til å delegere saksbehandling fra Helsepersonellnemda til sekretariatet. Til slutt foreslås det endringer i plikten til å gi informasjon til tilsynsstyresmaktene ved fare for pasientsikkerhet, enkelte tekniske endringer i helsepersonelloven, oppheving av apoteklovens 3-2 første ledd bokstav a, samt en tydeliggjøring av virkeområdet til pasientskadeloven. Departementet har valgt å sende endringsforslag om svært ulike lover, forskrifter og regelverk for ulike målgrupper i et samlet høringsnotat. Noen av endringsforslagene beskrives under headingen «m.m.» - noe som gjør at høringsinstansene ikke er orientert om det tematiske innholdet før en har lest godt gjennom alle 80 sider. Bergen kommune har en hovedinnvending ved måten departementet har valgt å sende endringsforslagene ut til høring på. Høringsnotatet inneholder forslag om endringer i flere ulike lover, forskrifter og regelverk som ikke har en innbyrdes sammenheng. Bergen kommune finner likevel de fleste endringsforslagene godt utredet og i hovedsak vel begrunnet. I det følgende gjennomgås de enkelte endringsforslag punktvis, slik de presenteres i høringsnotatet: 1. Barns rett til medvirkning og medråderett etter pasient og brukerrettsloven De endringsforslagene som omhandler barns rett til medvirkning og medråderett er godt utredet. Her argumenteres det som viktig å se barnet også yngre barn - som selvstendige individ, der den rådende ambisjonen skal være å involvere barnet og gi dem medbestemmelse, i samsvar med alder og modenhet. Samtidig argumenteres det for viktigheten av å forstå barn og unge sin familiekontekst i all oppfølging og hjelp. Slik sett er de konkrete forslagene til endringer også i tråd med faglig utvikling og rådende syn på barn og ungdom og deres helse og utvikling i et familieperspektiv. Endringsforslagene tar også høyde for at det i helt spesielle tilfeller (tungtveiende hensyn) også kan være svært gode grunner til at foreldre eller andre med foreldreansvar ikke skal gis informasjon, selv om barna er under 12 år. I slike tilfelles skal barnet likevel følges opp på forsvarlig måte og vurdering av behov for kontakt til barnevern og/eller politi må være gjort. Høringsnotatet gir eksempler på de spesielle tilfeller tungtveiende hensyn foreligger. Hele samfunnet hviler tungt på prinsippet om at det er foreldrene som har ansvaret for sine barn. Bergen kommune heller til at informasjon som er nødvendig for å ivareta foreldreansvaret bare skal kunne unnlates der det er grunn til å tro at foreldrene vil gjøre mer skade enn gavn. I saker der foreldrene etter de konkrete omstendigheter har en reell mulighet til å utøve foreldreansvar til barnets beste er dette et grunnleggende gode for barnet som man skal være varsom med å avskjære. Bergen kommune etterlyser at det fremholdes som en sentral avveiing om når foreldrenes mulighet til å ivareta foreldreansvaret må ofres for hensynene som tilsier at foreldrene ikke får informasjon. Departementet utrykker usikkerhet og ønsker innspill på hvorvidt det er formålstjenlig å senke aldersgrensen for samtykkekompetanse om egen helse ned under 12 år når det er tungtveiende hensyn og 3
spesielle tilfeller. Departementet argumenterer for at det da er så alvorlige ting som utgjør det tungtveiende hensynet at instanser utenom barnet selv (og foreldre) skal ha ansvar for videre arbeid. Bergen kommune sier seg enig i at selvstendig samtykkekompetanse i utgangspunktet ikke skal gis til barn under 12 år, men Bergen kommune legger til grunn at barnas beste skal veie tyngst. Bergen kommune støtter ellers endringsforslagene for styrkning av barns rett til medvirkning og medråderett slik de foreligger. 2. Samtykke fra foreldre ved vaksinasjon av barn etter barnevaksinasjonsprogrammet Departementet vurderer at barnevaksinasjonsprogrammet er å regne som en del av den daglige og ordinære omsorgen for et barn og at det dermed bør reguleres likt med annen helsehjelp som også vurderes som en del av den daglige og ordinære omsorgen. Det argumenteres dermed som tilstrekkelig at den ene av foreldrene eller andre med foreldreansvar samtykker til slike vaksinasjoner. Bergen kommune mener den foreslåtte ordlyden ikke er så klar som departementet har gitt uttrykk for at den skal være. På et punkt som kan være årsak til konflikt mellom to foreldre med foreldreansvar og daglig omsorg bør ordlyden være så klar som mulig. Bergen kommune foreslår derfor at 4-4, annet ledd femte punktum får slik ordlyd: «Vaksinasjon etter barnevaksinasjonsprogrammet blir regnet som et ledd i den daglige omsorgen for barnet, men den som skal samtykke må ha foreldreansvaret for barnet.» Bergen kommune støtter ellers endringsforslagene om samtykke fra foreldrene ved vaksinasjon etter barnevaksinasjonsprogrammet. 3. Ivaretaking av barn som pårørende til søsken og som etterlatte Gjennom endringen i forskrifter i helsepersonelloven i 2009 ble barn som pårørende sikret god informasjon og nødvendig oppfølging når foreldre har alvorlig psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller er alvorlig somatisk syke og skadde. Denne endringen har sikret barns rettsstilling, men barn som etterlatte er ikke inkludert i lovteksten. Departementet argumenterer for at barn som er etterlatte både etter foreldre og søsken har samme behov for informasjon og oppfølging og at lovverk og forskrifter som handler om disse spørsmålene må harmoniseres. Departementet ber om særlige innspill på hvorvidt innføring av denne utvidete ivaretakelsesplikten overfor barn som pårørende og etterlatte har økonomiske og administrative konsekvenser. Bergen kommune vurderer det slik at dette først og fremst krever omstilling og mer tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid og koordinering. Samtidig vil det å arbeide i et familieperspektiv med ulike typer tverrfaglig hjelpearbeid og oppfølging også vil ha koordineringskostander og dermed utfordre kommunens tilgjengelige ressurser. Det er ikke et alternativ å la være å følge opp barn som pårørende og etterlatte. Bergen kommune ber derfor departementet å ha dette med seg til arbeid med statsbudsjetter og kommunale overføringer. Bergen kommune støtter ellers endringsforslagene i lovtekst og forskrifter. 4. Harmonisering av straffebestemmelser for brudd på taushetsplikt Harmoniseringen av straffebestemmelsene foreslås for at samme handling ikke skal kunne bli rammet av to konkurrerende straffebestemmelser. I praksis betyr endringsforslagene at strafferammen for brudd på 4
taushetsplikt skjerpes, fra bot eller fengsel i inntil 3 måneder til bot eller fengsel i inntil 1 år for alle særlovområder. Departementet spesifiserer at det etter gjeldende praksis er satt en relativt høy terskel for å straffeforfølge brudd på helsepersonelloven. Departementet spør spesifikt om hvilke konsekvenser det vil ha å fjerne særregelen som sier at ved spesielle behov kan det være mulig å fastsette en egen regulering i den enkelte særlov som avviker fra de alminnelige straffebestemmelsene. Departementet lurer på om særregelen er nødvendig å videreføre. Som eksempel nevnes at Statens helsetilsyn vil ha særlig kompetanse til å vurdere hvorvidt et brudd på taushetsplikten i helsepersonelloven er så klanderverdig at det er grunn til å ta i bruk straff eller om det er administrative reaksjoner som tilbakekalling eller avgrensing av helsepersonell sin autorisasjon som er beste reaksjon. Bergen kommune mener det er viktig å beholde denne særregelen fordi Statens helsetilsyn er den beste til å vurdere alvorlige brudd på taushetsplikten etter helsepersonelloven. Bergen kommune støtter ellers endringsforslagene om straffebestemmelser for brudd på taushetsplikt. 5. Helsepersonellnemnda forslag om å utvide delegasjonstilgangen Departementet foreslår å utvide delegasjonstilgangen for Helsepersonellnemnda. Begrunnelsen er en markant økning i antall klagesaker de siste årene slik at Helsepersonellnemnda angivelig ikke har kapasitet til å behandle alle sakene, og saksbehandlingstiden har økt. Det foreslås at nemndsleder kan avgjøre saker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål, og at Helsepersonellnemnda også kan delegere vedtakskompetanse til sekretariatet i slike saker. Helsepersonellnemnda er et uavhengig organ med høy helsefaglig og juridisk ekspertise. Nemnda består av i alt syv personer. Tre av medlemmene er jurister, og tre medlemmer har helsefaglig bakgrunn. Det siste medlemmet er lekrepresentant. På møtene i Helsepersonellnemnda foreligger det grundige saksutredninger fra sekretariatet. På nemndsmøtene blir saker hvor det foreligger tvil, gjenstand for grundige vurderinger og diskusjoner. Ofte kreves nemndas høye helsefaglige og juridiske ekspertise for å vurdere grenselandet for hvorvidt det er tvilsspørsmål. Kapasiteten i sekretariatet til å forberede saker er mindre enn nemndas kapasitet til å behandle dem, slik at flere planlagte nemndsmøter høsten 2016 og våren 2017 har blitt avlyst. Det ligger en viktig rettssikkerhetsgaranti i at sakene er godt forberedt. Bergen kommune mener at departementet ikke har foreslått riktig tiltak for denne problemstillingen. Departementet må sørge for at det er tilstrekkelig kapasitet i sekretariatet og at sakene utredes med høy helsefaglig og juridisk ekspertise. Særlig gjelder dette dersom sekretariatet skal utrede enklere saker uten vesentlig tvil til nemdsleder som skal avgjøre saker alene, og enda viktigere dersom sakene skal kunne avgjøres av sekretariatet alene. Bergen kommune mener at en kapasitetsøkning i sekretariatet og avklart praksis om vilkåret for vesentlig tvil er en forutsetning for å kunne støtte forslaget om å utvide delegasjonstilgangen. Dersom departementet ikke sørger for økte ressurser til sekretariatet finner Bergen kommune ikke å kunne støtte forslaget. 6. Plikten til å gi informasjon til tilsynsmyndighetene ved fare for pasientsikkerhet Alt helsepersonell også personell i helse- og omsorgstjenester som ikke helsepersonell har plikt til, på eget initiativ å gi informasjon til tilsynsmyndighetene om forhold som kan føre til fare for pasienttryggheten. Spørsmålet er om opplysningsplikten i helsepersonelloven fritar for taushetsplikten som helsepersonellet har i en behandlingssituasjon og departementet argumenterer for at det er viktig at det ikke er usikkerhet om hva som er omfattet av taushetsplikten i følge forskriftene. 5
Bergen kommune støtter forslaget om presiseringer i forskriften. 7. Enkelte tekniske endringer i helsepersonelloven Bergen kommune støtter forslagene om enkelte tekniske endringer i helsepersonelloven. 8. Oppheving av apotekloven 3-2 første ledd bokstav a Bergen kommune støtter forslaget om oppheving av apotekloven 3-2 første ledd bokstav a 9. Tydeliggjøring av virkeområdet til pasientskadeloven Bergen kommune støtter forslaget om tydeliggjøring av virkeområdet til pasientskadeloven Avslutning Bergen kommune støtter i all hovedsak de foreslåtte lov og forskriftsendringene og ser positivt på at barns rettigheter styrkes. Bergen kommune stiller likevel noen spørsmål ved måten departementet har valgt å sende endringsforslagene ut til høring på. Høringsnotatet inneholder forslag om endringer i flere ulike lover, forskrifter og regelverk som ikke har en innbyrdes sammenheng. Bergen kommune har innvendinger til forslaget om å utvide delegasjonstilgangen for helsepersonellnemda som hensiktsmessig løsning for problemene med lang saksbehandlingstid. Bergen kommune er opptatt av at det beste for barn er at alle tjenester som har oppfølging og innsats overfor barn og familier i alvorlige tilfeller har samme avveining av taushetsplikt opp mot behovet for informasjonsutveksling med offentlige samarbeidsparter også uten samtykke. Bergen kommune ber derfor om at Helse og omsorgsdepartementet vurderer og drøfter med Barne-, likestilling og inkluderingsdepartementet i deres pågående lovarbeid hvorvidt det er bra for barn i alvorlige situasjoner at barnevernet har strengere taushetsplikt enn helse og omsorgstjenestene eller om det er behov for en harmonisering også her. 6