Utvalget for oppfølging av evalueringen av norsk forskning i nordisk språk og litteratur Dato: onsdag 27. september 2006 Sted: Norges forskningsråd, Stensberggt 26, Oslo Til stede: Administrasjon: Per Thomas Andersen (leder), Helge Sandøy, Sarah Paulson, Endre Mørck, Hans-Olav Enger, Marit Aamodt Nielsen, Rakel Christina Granaas, Anne- Marie Mai, Frans Gregersen, Ruth Jenssen (observatør, Norges forskningsråd) Jonas Bakken (sekretær) Det følgende referatet er et diskusjonsreferat som refererer synspunkter som framkom på møtet. Referatet, sammen med sakspapirene, skal danne grunnlag for et utkast til en sluttrapport. Sak 1 Godkjenning av innkalling og av referat fra møte 2/06 Vedtak: Referatet godkjennes med følgende endringer: Side 4: Formuleringen "at det nødvendig med et kompetanseløft" endres til "at det er nødvendig med et kompetanseløft". Navnene i overskriftene gir feilaktig inntrykk av at referatet gjengir disse personenes synspunkter. Navnene strykes. Sak 2 Gjennomgang av de bearbeidede tekstene om a) Forskningsledelse b) Rekruttering c) Internasjonal publisering d) Internasjonalt samarbeid e) Tiltak for koordinering og samarbeid a. Forskningsledelse Flytt frem definisjonen av forskningsledelse og forslaget om offentlige individuelle forskningsplaner. Føy til et forslag om at hver institusjon skal opplyse om aktuell forskning på nettsidene, samt gi ansatt mulighet for å publisere sin forskning på disse sidene. Understrek at komiteens forslag dreier seg om funksjoner som forskningsledelsen skal ha, og at det ikke er et forslag til en organisasjonsmodell. Stryk forslagene om nordisk forskningsledelse og nasjonal doktorgradsveiledning. Presiser at det er behov for ulike typer møteplasser, både mer og mindre forpliktende.
b. Rekruttering Formuler tydeligere at rekruttering ikke kun dreier seg om å skaffe kvalifiserte søkere til faste stillinger ved de evaluerte institusjonene, men at også offentlig og privat sektor har behov for personer med forskerutdanning. Skriv at det er Norges forskningsråd som i samråd med institusjonene bør utarbeide mer detaljerte oversikter over hvilke fagfelt ved hvilke institusjoner som venter stor avgang de nærmeste årene, samt hvilke fagfelt dagens rekrutter befinner seg innenfor, og hvilke institusjoner disse rekruttene er tilknyttet. Det bør ikke være Norges forskningsråds ansvar å avgjøre hvem som skal tildeles prosjektforberedelsesstøtte. Dette bør de enkelte institusjonene gjøre. Skriv at komiteen oppfordrer de institusjonene som ikke allerede gjør dette, til å finansiere et fjerde år med pliktarbeid for stipendiater. Deltagelse i undervisningsarbeid kan gjøre det lettere å integrere stipendiater i fagmiljøene. Skriv at veiledningen av stipendiater bør styrkes, og at man også må styrke evalueringen av veiledningen. c. Internasjonal publisering Understrek at parallellspråklighet skal være hovedprinsippet. Publisering skal foregå både på norsk og på det språket som fungerer som internasjonalt publiseringsspråk innenfor fagfeltet (som i noen tilfeller kan være norsk eller et annet nordisk språk). Man skal publisere både på norsk og på engelsk. Stryk forslaget om opprettelse av et populærvitenskapelig tidsskrift. Stryk forslaget om at det bør settes av midler til oversettelse, og framhev av det bør finnes midler til språkvask og kurs i akademisk engelsk. Legg inn konkrete eksempler på hvor mye tid det går med til redaktørarbeid, og hvilke konsekvenser dette får for redaktørenes eget forskningsarbeid. Understrek samtidig hvor viktig det er at noen påtar seg redaktøransvar. d. Internasjonalt samarbeid Det kom forslag om enkelte omformuleringer. Utkastet revideres av e. Tiltak for koordinering og samarbeid Bruken av begrepene "fagsammensetning" og "fagdimensjonering" er forvirrende. Understrek at kapitlet dreier seg om sammensetningen av
nordiskfaget og ikke om nordiskfagets plass blant de andre fagene ved institusjonene. Understrek at den enkelte institusjonen ikke trenger forskningskompetanse i alle deler av undervisingsfaget. Forskningsbasert undervisning forutsetter ikke at den som underviser, tar utgangspunkt i sin egen forskning, men at han/hun er i stand til å sette seg inn i andres forskning og trekke veksler på denne. Sak 3 Evalueringskomiteens forslag om forskningsrådsfinansierte forskningstiltak Evalueringskomiteens forslag om NFR-finansierte forskningstiltak er for spesifikke, og de er i for stor grad rettet inn mot å få fram forskning i fagfelt som per i dag ikke er dekket. Oppfølgingsutvalget vil understreke at tiltak både må rettes inn mot fagfelt som ikke overlever av seg selv i forhold til dagens konjunkturer, og mot fagfelt som står for den faglige fornyelsen i nordiskfaget. Komiteen vil utrede følgende seks områder nærmere: Diskursanalyse Tekstanalysens vitenskapsteoretiske grunnlag Språket som samfunnsbærende fellesskap De multimodale uttrykksformer Navnegranskning Kulturarven i møte med dagens kultur Diskursanalyse Evalueringskomiteen trekker fram "samtaleanalyse, (kritisk) diskursanalyse, kommunikasjon og kognitiv grammatikk" som områder som ikke er dekket i forskningen i nordiskfaget, og foreslår at "disse områdene bør bli en del av forskningen og forskerutdanningen i årene fremover" (s. 100). Dette forslaget er problematisk av flere grunner. For det første er det ubegrunnet hvorfor akkurat disse områdene skal inn i nordiskfaget, da dette primært er allmenne lingvistiske disipliner. Samtidig er det ikke sikkert at allmennlingvistikken vil være i stand til å dekke alt dette, da allmennlingvistikk er et lite fag i Norge. For det andre er kognitiv grammatikk ikke et fagfelt, men en teoretisk tilnærming til språkforskning. For det tredje er ikke disse feltene så udekket som evalueringsrapporten gir inntrykk av. Forslaget om NFR-finansierte tiltak innenfor feltet diskursanalyse kan det imidlertid være verdt å følge opp. Det som særpreger morsmålsfag som nordisk, er at det samler språk og litteratur i ett fag, og diskursanalyse er et fagfelt der språk- og litteraturvitenskapelige tilnærmingsmåter kan berike hverandre. Diskursanalyse kan dermed fungere som samlende for nordiskfaget. Evalueringsrapportens betegnelse "(kritisk) diskursanalyse" er imidlertid for snever og gir assosiasjoner til Norman Faircloughs critical discourse analysis. Betegnelser som skriftkultur, retorikk eller diskursanalyse er mer hensiktsmessige. Tekstanalysens vitenskapsteoretiske grunnlag Den allmenne lingvistikken fokuserer på språksystemet og den allmenne litteraturvitenskapen på teori. Nordiskfaget har i tillegg en styrke i sin
tekstanalytiske praksis, og dette er et felt som samler både språk- og litteratursiden av faget. Det kan være ønskelig med NFR-finansierte tiltak for å fremme forskning som utreder tekstanalysens vitenskapsteoretiske grunnlag. Språket som samfunnsbærende fellesskap Morsmålsfaget i skolen er i sterk endring, og det kan gjøre det vanskelig å videreføre fagtradisjonen. Vi er i en ny kultursituasjon: Nasjonen bygges ned, og vi får et mer flerkulturelt samfunn. Dette skaper nye ansvarsområder for faget. Faget blir i større grad kulturstudier. Dette betyr imidlertid ikke at nasjonsbyggingen er død; den kommer tilbake i nye former. I den nye "nasjonsbyggingen" i det flerkulturelle samfunn står begrepet "samfunnsbærende språk" sentralt. I dette begrepet ligger det en tanke om at alle skal ha ferdigheter til å delta i samfunnet. Dette dreier seg ikke bare om å beherske et språk, men også sjangrer, medier, retoriske strategier, osv. Skal vi lage en formålsparagraf for nordisk og invitere norsk som andrespråk inn i faget? Tradisjonelt har fagets materiale vært avgrenset språklig: det som tilhører den nordiske språkfamilien. Man bør også kunne integrere for eksempel oversatt litteratur som en del av norsk litteraturhistorie. Annet som kan trekkes inn i norsk litteraturhistorie, er sakprosa, samisk litteratur og den latinsk litteratur som er skrevet i Norden. Dette kan kreve en endring av forståelsen av hva litteraturhistorie skal være, for eksempel resepsjonshistorie. De multimodale uttrykksformer Skolefaget norsk er i rask endring, og nye felt må inn i nordiskfaget ved universitetene og høgskolene: sammensatte tekster, multimodalitet. Navnegranskning Navnegranskning blir kritisert av evalueringskomiteen for å ligge forskningsmessig langt tilbake. Det kan utlyses midler til et prosjekt for å utrede det teoretiske grunnlaget for navnegranskningen. Det kan også diskuteres hvorfor navnegranskning skal skilles ut som et eget fag og ikke være en del av den øvrige språkforskningen. Man må samtidig huske at navnegranskning også er et anvendt fagområde, for eksempel i tilknytning til kartverket, og at dette ikke må blandes sammen med forskningsfaget navnegranskning. Kulturarven i møte med dagens kultur Norrøn filologi har skilt seg ut fra resten av nordsikfaget, men kan sammen med diskursanalyse og tekstanalyse fungere som et fagfelt som forener språkog litteraturforskningen og dermed bidrar til å opprettholde enheten i nordiskfaget. Den norrøne filologien er en viktig forvalter av den gamle kulturarven, men den må i større grad knyttes til resten av faget og samtiden; den må aktualiseres. Dette kan også gjelde andre deler av kulturarven (folkediktning, eldre litteratur). Komiteens medlemmer lager et kort utkast om hvert av punktene til neste møte: Diskursanalyse: Frans Gregersen Tekstanalysens vitenskapsteoretiske grunnlag: Per Thomas Andersen
Språket som samfunnsbærende fellesskap: Helge Sandøy De multimodale uttrykksformer: Marit Aamodt Nielsen Navnegranskning: Endre Mørck Kulturarven i møte med dagens kultur: Rakel Christina Granaas Sak 4 Anbefalinger til de enkelte institusjonene Oppfølgingsutvalget kommer ikke til å gi anbefalinger til de enkelte institusjonene. I stedet vil komiteen gi generelle anbefalinger som kan implementeres på ulike måter i de ulike institusjonene. Komiteens leder og sekretær vil gå gjennom komitémedlemmenes utkast til anbefalinger til de enkelte institusjonene og finne de anbefalingene som kan rettes til alle institusjonene. Sak 5 Eventuelt Oppfølgingsutvalget ønsker at alle møtereferater og sakspapirer skal være offentlig tilgjengelige på komiteens nettsider. Det skal opprettes en egen e- postadresse for innspill utenfra. Komiteens sekretær leser innspillene og sender dem videre til Norges forskningsråd, som legger dem ut på nettsidene. Når nettsidene er opprettet, skal Norges forskningsråd informere de evaluerte institusjonene om dette. Jonas Bakken referent