DN s arbeid med kulturlandskap Lise Hatten, NLR samling 15/11-12
Agenda Litt om DN Satsingsområder kulturlandskap Utvalgte naturtyper og faggrunnlag/handlingsplaner Datagrunnlaget (kartlegging, Naturbase, DN håndbok 13, NiN, kompetansekrav) Sundøya, Leirfjord kommune. Foto: L. Hatten
Vår rolle Direktoratet for naturforvaltning er en rådgivende og utøvende statlig etat, underlagt Miljøverndepartementet arbeider for å bevare og styrke naturmangfoldet og legge til rette for friluftsliv kombinerer vern og bærekraftig bruk av naturen Moro og lek i Moutmarka. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no
Vi iverksetter politiske beslutninger og bidrar med fagkunnskap til regjeringens nasjonale og internasjonale miljøarbeid iverksetter politiske beslutninger og identifiserer, forebygger og løser miljøproblemer skaffer grunnlag for beslutninger og deler kunnskap om tilstanden i naturen og hvilke effekter forskjellige tiltak gir bidrar til at de som tar beslutninger kan ivareta hensynet til miljø, natur og friluftsliv på best mulig måte Hvitkinngås. Foto: Georg Bangjord
Miljøforvaltningen i Norge Fra 1/7-13: Klif + DN = SANT: Miljødirektoratet Miljøverndepartementet (MD) Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) Direktoratet for naturforvaltning (DN) Riksantikvaren (RA) Norsk polarinstitutt (NP) Statens kartverk (SK) Fylkesmannens miljøvernavdeling Fylkeskommunen
Organisasjonskart DN
Nye norske miljømål Resultatområde Verdifulle kulturminner og kulturlandskap Utryddingen av truede arter i kulturlandskap skal stanses, og status for arter i nedgang skal forbedres innen 2020 Mangfoldet av naturtyper i kulturlandskapet skal tas vare på eller gjenopprettes,- det genetiske mangfoldet, økologiske funksjoner og tjenester skal ivaretas De mest truete naturtypene skal ha status som utvalgte naturtyper De mest truete artene skal ha status som prioritert art
Satsingsområder kulturlandskap Utvalgte kulturlandskap Utvalgte naturtyper/prioriterte arter Sektorsamarbeid landbruk miljø Økt fokus på skjøtsel i verneområder Ny forvaltningsmodell for verneområder lokale områdestyrer MONA Formidling (natur- og kulturreisen) og verdiskaping (Naturarven som verdiskaper) Kartlegging, overvåking.
Utvalgte kulturlandskap Samarbeid SLF/DN/RA Samarbeid FMLA/FMMA/Fylkeskommunen Egen økonomisk virkemiddelordning, ca. 14 mill/år, 8 fra landbruk, 6 fra miljø Forvaltningsplaner skjøtselsplaner Frivillige avtaler grunneier/staten Helhetstenking driftsformer miljø viktig! Er NLR involvert???
Utvalgte naturtyper NML: 52. (utvalgte naturtyper) For å fremme målet i 4 kan Kongen i statsråd fastsette forskrift som angir bestemte naturtyper som utvalgte i hele eller deler av landet. Det kan i forskriften angis nærmere kriterier for hvilken type forekomster av naturtypen som omfattes av reglene i dette kapittel. Forskrift om utvalgte naturtyper etter NML: 3. Utvalgte naturtyper Utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven 52 er forekomster av 1) slåttemark inkludert lauveng klassifisert som svært viktig (Alokalitet) og viktig (B-lokalitet) av Direktoratet for naturforvaltning og for lauveng omfattes også forekomster klassifisert som lokalt viktig (C-lokalitet). Med slåttemark menes åpen eller spredt tresatt eng med vegetasjon som er betinget av tradisjonell slått, og som fortsatt bærer preg av dette. Med lauveng menes slåttemark med spredte lauvtrær som er styvet/hamlet.
Hva ER utvalgte naturtyper? Fra mediesak i lokalavis: «Vi mener det vil være nærmest umulig å få forståelse blant grunneierne i xx for et verneregime som omfatter 25 prosent av kommunens areal, påpeker jordbrukssjef nn, skogbrukssjef nn og fagkonsulent nn i xx kommune i et høringssvar til direktoratet.» «Vi synes det er i meste laget å frede mange titalls tusen mål med kystlynghei»
Svar på tiltale Utvalgte naturtyper er et nytt virkemiddel i Naturmangfoldloven. Ordningen med utvalgte naturtyper innebærer at noen naturtyper får en status som viktigere enn andre naturtyper utenfor verneområdene Kystlyngheiene blir ikke vernet når de får en status som Utvalgt naturtype tvert i mot er økt aktivitet sentralt
To viktige momenter: 1. Tiltak som kan føre til forringelse av lokalitetens kvalitet skal meldes til kommunen, som skal tillate eller ikke tillate tiltaket. Mer om hvordan dette skal saksbehandles i kommunene finnes i veilederen. Kommunen har mulighet til å innarbeide forekomster av utvalgte naturtyper i kommunedelplanen og dermed ta et aktivt grep for å forvalte kystlyngheiene i sin kommune på en formålstjenlig måte. 2. Kystlynghei er en skjøtselavhengig naturtype. Når naturtypen har en status som Utvalgt, kan man søke støtte over Tilskuddsordningen for utvalgte naturtyper for å sikre nødvendig skjøtsel av området, som for eksempel beiting, ryddetiltak og lignende. Samordning med SMIL/RMP viktig
Status UN i kulturlandskapet Slåttemark inkl lauveng og slåttemyr har UN status, iverksetting HP siden 2010 Høstingsskog høringsuttalelser sammenstilt, anbefaling sendes MD snart. Iverksetting HP fra 2012. Kystlynghei høringsfrist 1/11-12, anbefaling sendes MD før 1/2-13. Iverksetting HP fra 2011. Naturbeitemark faggrunnlag ferdigstilles før jul- 12? Høring vår 2013. Strandeng faggrunnlag utarbeides 2013
Tilskuddsordning for utvalgte naturtyper Midler til tiltak UN i 2012 (Tot PA/UN ca 27 mill): UN i kulturlandskapet ca 17 mill Slåttemark ca 12,4 mill (9,6 i 2011) Kystlynghei ca 4 mill (2,6 i 2011) Slåttemyr ca 400 Høstingsskog ca 170 + Svalheim februar 2011
Handlingsplaner, mål Slåttemark, innen 2015: Mål i HP: ca 1300 A- og B- områder og ca 10-12 000 dekar Til nå ca 300? Slåttemyr HP: representative referanseområder (inkl. også vern) Kystlynghei, innen 2017: Ca 200 A-områder og 420.000 dekar Mål i HP: 2-3 i hvert fylke + 23 representative referanseområder (inkl. også vern) Høstingsskog, innen: Ca 150 A- og B- områder drift/aktiv skjøtsel i 1/3 av A- og B-områder, p.t. ca 50 områder (også verneområder og andre nasjonalt viktige områder
Ambisiøse mål som bl.a. krever God kvalitet på opplysningene i naturbase Biologisk kunnskap om kulturmarker for vurdering av verdier/avgrensninger/prioritering av lokaliteter Et apparat som sikrer at nødvendige tiltak kommer i gang/er i drift Kunnskap om kulturmarker slik at man sikrer rett skjøtsel/restaurering som ivaretar verdiene Oppbygging av kompetanse regionalt og lokalt Organisering Kompetanse og kunnskapsover føring Samarbeid
Hvordan? Skjøtselsgruppe for kulturmark i hvert fylke FM (miljø og landbruk), ressurspersoner og regional koordinator. Velge ut (suksess) lokaliteter: registrert som A- svært viktig eller B- viktig vil fungere som gode eksempelområder grunneier eller bruker er positiv til tiltak, langsiktig oppfølging og skjøtselsplanarbeid grunneier/bruker ønsker å inngå skjøtselsavtale Skjøtselsplanarbeid Sikre gjennomføring slåtte- og ryddetiltak Systematisere tiltaksarbeidet (timeforbruk, behov for midler, samordne RMP, SMIL og DN-midler) Info/saksbehandler/søknader Svalheim 28.10. 2011
Faglig forankring Nasjonal koordinator/nasjonale fagressurser Slåttemark (+?) Ellen Svalheim (Bioforsk) Kystlynghei Mons Kvamme (omreisende pyroman +)(Lyngheisenteret) Høstingsskog Ingvild Austad og Leif Hauge (HiSF)
Datagrunnlaget DN håndbok 13 Naturtyper spesielt viktig for biologisk mangfold Beskriver typene og angir hvordan de skal kartlegges, verdisettes mm. Utdypende beskrivelser på DNs kvalitetssikrings-sider for kartlegging Under revisjon skal oppdateres og tilpasses NiN
Naturbase Jfr forskriftsteksten: klassifisert som svært viktig (A-lokalitet) og viktig (B-lokalitet) av Direktoratet for naturforvaltning
Egen innsynsløsning UN
Hvor kommer dataene fra? Kommunekartleggingen fra 1999 og utover mye sammenstilling av gamle data i begynnelsen Ulike kartleggingsprosjekter med spesifikke tema
Verdisetting Fra Håndbok 13: Som kriterier for en verdisetting av lokaliteter innen en naturtype brukes: Størrelse Grad av tekniske inngrep Kontinuitetspreg Forekomst av rødlistearter og truete vegetasjonstyper (se presisering nedenfor) Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt) Mangfold av arter og naturelementer Hevdstatus (for kulturbetingete naturtyper) Del av et helhetlig landskap (for kulturbetingete naturtyper)
Kystlynghei Viktig: Her må det gjøres vurderinger av tilstand (gjengroing/hevd) og velutviklethet, slik at de mest homogene og intakte lyngheiene blir prioritert. På for eksempel Sørvestlandet vil det her dreie seg om større arealer, som må dokumenteres og kartfestes. Svært viktig: Særlig godt skjøttede kystlyngheier. Velutviklede utforminger med dominans av purpurlyng og/eller forekomst av sjeldne arter og/eller truete vegetasjonstyper. Kystlyngheier som inngår i større helhetlige kulturlandskap.
Hvordan kommer dataene inn? DN gir FM midler til generell kartlegging og til mer spesifikke kartlegginger, eks. sjekk av UN-lokaliteter Settes ut på anbud Pga liten kapasitet ønsker FM å få data inn fra konsulentene på en slik form at de enkelt kan legges inn i basen ferdig digitaliserte kartfigurer, exel-tabeller med medfølgende lokalitetsdata. FM kvalitetskontrollerer sender data til DN Siste kvalitetskontroll og innlegging i basen NB! FM samler oppdrag i større anbud samarbeid viktig for å kunne legge inn tilbud!!! Eks Telemark
Hvordan avgrense lokaliteter? Eks Storlia, Leksvik Hvordan ta hensyn til helheten GÅRDEN, brukeren?
Tilskuddssatser, FMs prioriteringer Nye prioriteringskriterier: Tiltak i lokaliteter der det foreligger avtale med søker om tiltak. Tiltak det haster med å få gjennomført fordi arten/naturtypen har en kritisk trusselsituasjon Tiltak som er forankret i en godkjent skjøtsels- eller tiltaksplan Tiltak som er i tråd med handlingsplanen/faggrunnla get for den aktuelle arten/naturtypen og man vet har god effekt.
Brukerne av kulturlandskaper er stadig i endring