TRAFIKKSIKKERHETS ARBEID VESTRÅT BARNEHAGE Glade og trygge barn i sentrum Vestråt barnehage
Hvorfor trafikksikkerhets arbeid i barnehagen? Vestråt barnehage ligger fint plassert i sentrum av Ski. Det å være en sentrumsbarnehage fører ofte med seg trafikk utfordringer som andre, mer perifere, barnehager slipper. Det har helt siden åpningen av barnehagen i 2005, vært fokusert på trafikksikkerhet og trafikkopplæring for barn, personal og foreldre Vi i Vestråt barnehage driver trafikkopplæring som en del av det helhetlige pedagogiske innholdet i barnehagen. Vi er i dette arbeidet helt avhengige av et tett og nært samarbeid med de foresatte i barnehagen. Trafikkopplæring i barnehagen er viktig for å gi det enkelte barn bedre ferdigheter, kunnskaper og holdninger som fotgjenger, passasjer, syklist og senere i livet som sjåfør. Trafikksikkerhet har alltid stått sentralt for oss i barnehagen, dette arbeidet er med på å systematisere innsatsen. Det å være trafikksikker barnehage er ingen garanti mot ulykker, men et kvalitetsstempel på helhetlig trafikksikkerhets arbeid. Vestråt barnehage ønsker å bli sertifisert som Trafikksikker barnehage i regi av Trygg trafikk innen utgangen av 2015. Alle barn er vant til å se etter skilt i hverdagen. Det finnes buemerker på plasser, bilder på lekekasser, kildesorteringsskilt på søppelkasser, nødutgangsskilt for å nevne noen. Dette gjør at barna er vant til å følge med på skilt og de er veldig ofte nysgjerrige på hva de betyr. Gjennom turgåing, samlingsstunder, samtaler og aktivt oppsøke skilt, veier og trafikk generelt skaper barnehagen rom for refleksjon rundt temaet trafikk. MEN, vi er veldig avhengig av å spille på lag med de foresatte og vi må alle huske på vår rolle som rollemodeller for alle barn. Gjennom et godt samarbeid med hjemmet, trygge og bevisste voksne i barnehagen og nysgjerrige barn vil vi sammen skape en trygg og god arena for lek og læring i Vestråt barnehage. Trafikksikkerhet i våre barnehager(fra Trafikksikkerhetsplan for Ski kommune) Alle kommunale barnehager har en opplæringsplan for trafikk som de gjennomfører i henhold til sin årsplan. Det stilles krav til busselskap og drosjer om belter og trafikksikker atferd ved kjøp av transporttjenester. Ansatte kjenner rutiner for håndtering av uforutsette faresituasjoner og hendelser på turer. Ansatte kjenner til og følger forskrift om sikring av barn i bil og barna blir vant med å bruke bilbelter, sykkelhjelm og refleks. Hver barnehage skal ha ansatte som minst annet hvert år deltar på kurs i samarbeid med Trygg Trafikk.
Trafikkopplæringen i barnehagen: Barna lærer enkle trafikkregler for fotgjengere. Barna lærer om sikring i bil, sykkelhjelm og refleks. Samarbeid mellom barnehage og hjem: Rutiner for å ivareta barnas sikkerhet ved barnehagens parkeringsplass og port gjennomgås årlig med foreldre og foresatte. Det stilles krav til foreldre om å sikre barn på vei til og fra barnehagen. Trafikksikkerhet og trafikkopplæring er et integrert tema på foreldremøter. Foreldre involveres i barnehagens trafikksikkerhetsarbeid. Ski kommune er et Trygt lokalsamfunn fra 2002 og re - godkjent i 2010 Dette forplikter oss til å arbeide systematisk med å utvikle trygge og gode oppvekstmiljøer og forebygge skader og ulykker. I skade og ulykkesforebyggende arbeid er trafikksikkerhet et svært viktig område og Ski kommune har prioritert trafikksikkerhetsarbeidet høyt. Trygg Trafikk har utarbeidet et verktøy, Trafikksikker kommune, for å hjelpe kommunene til bedre å organisere og systematisere trafikksikkerhetsarbeidet sitt. Kriteriene vil styrke trafikksikkerhetsarbeidet og er et godt verktøy for også å oppfylle deler av kriteriene for Trygge lokalsamfunn Den kommunale trafikksikkerhetsplanen skal: Styrke trafikksikkerhetsarbeidet i Ski kommune gjennom systematisk opplæring og holdningsskapende arbeid for barn, unge og voksne. Synliggjøre trafikkfarlige områder på kommunale veier og foreslå tiltak. Tiltakene gir grunnlag for å søke midler fra Aksjon skoleveg. Identifisere trafikkfarlige punkter på fylkeskommunale veier i Ski kommune og påvirke Statens vegvesen til å utbedre disse. Trafikksikkehetsplanen for Ski kommune finner du ved å søke på Ski kommune sine nettsider.
TRAFIKKOPPLÆRING I BARNEHAGEN MÅL: - Gi barna grunnleggende trafikkunnskap, gjennom egne erfaringer, lek, læring og kommunikasjon. BEGRUNNELSE: Den beste trafikkopplæringen skjer i nærmiljøet sammen med gode rollemodeller (foreldre, personale i barnehagen). I Rammeplanen for barnehagen heter det at nærmiljøet skal brukes for å gi barna opplevelser, utfordringer og kunnskaper. Barns evne til å tenke og resonnere har stor innflytelse på hvordan de opptrer i trafikken. Trafikkopplæringen må derfor være å gi barna muligheter til å utforske egne tanker, følelser og erfaringer. Avdelingene legger opp til aktiviteter ut fra barnegruppens alder, modning og kunnskapsnivå slik at det blir lettere å sikre at alle får opplæring på eget nivå. I Vestråt barnehage gir vi barna trafikkdannelse gjennom å bruke turer i nærmiljøet, Trygg trafikk sitt trafikkopplegg for barn med Tarkus i spissen og vi har eget tema opplegg for skolestarterne. Vi vil gjennom hele året ha fokus på refleksbruk og vester skal alltid brukes på tur utenfor barnehagens område, både av barn og voksne! Foreldre til barn i barnehagen har en stor og naturlig del i denne trafikkopplæringen, uten samarbeid mellom foreldre og barnehage vil det bli vanskeligere for barna å se nytten i det de lærer om. Både på foreldremøter og i samtaler med foreldrene vil trafikksikkerhet være et tema slik at både nye og gamle foreldre og ansatte regelmessig får påminnelse om denne viktige jobben. Barnehagen har utarbeidet egne rutiner og retningslinjer for turgåing, bruk av utelekeplassen, porten og parkeringsplassen. Disse rutinene må både barn, foreldre og personalet forholde seg til. Barnehagen har en egen perm hvor all informasjon om trafikksikkerhet er samlet. Vi vil også poengtere ovenfor foreldre hvor viktig bruk av hjelm er når man sykler eller sparkesykler. Det er få som tenker på konsekvensene av å ikke bruke hjelm når man sparkesykler, de kan fort bli større en ved ulykker med sykkel.
Tarkus - barnas trafikkvenn Tarkus er en hånddukke til bruk i barnehagens samlingsstund, men for barna er han et beltedyr som er opptatt av trafikk. At små barn veksler mellom fantasi og virkelighet, begeistres av fortellinger om dyr og fantasifulle figurer, er noe vi ønsker å utnytte i opplæringen. Det er også det som gjør Tarkus til et kraftig pedagogisk verktøy. På ryggen har Tarkus ni belter, men når han kjører bil så har han 10. Da kaller han seg for et bilbeltedyr. Nysgjerrig, undrende og tålmodig er han en naturlig deltaker i samlingsstunden når trafikk står på dagsordenen.
Trafikkopplæring innenfor de 7 fagområdene Kommunikasjon, språk og tekst: - Bli kjent med begreper, farger og uttrykk som brukes i trafikken. - Bli kjent med enkle trafikkskilt - Hvordan kommunisere i trafikken Nærmiljø og samfunn: - Utforske nærmiljøet og kjenne til utfordringer i det. - Øve på og lære å bruke sikkerhetsutstyr - Regler og normer - Forurensing og miljøvennlighet Kunst, kultur og kreativitet: - Sanger og musikk, Tarkushefte - Dramatisering med Tarkus og vennene hans - Tegne, klippe, lime oppgaver fra Trygg trafikk Antall, rom og form: - Symboler, størrelser, former, tall, lengde, mengde, avstander osv. - Fremme forståelse for tall og symboler Kropp, bevegelse og helse: - Øve og erfare syn, hørsel og andre motoriske utfordringer i trafikken - Bli kjent med, lære å takle hverdagens farer i trafikken - Utvikle gode vaner som refleksbruk, sykkelhjelm og bilbelte. Etikk, religion og filosofi: - Utvikle følelser og empati gjennom samhandling og konfliktløsning - Erfare/lære hvorfor vi ønsker oss gode vaner i trafikken Natur, teknikk og miljø: - Bli kjent med hvordan årstidene påvirker trafikkbildet - Gjøres kjent med hvordan myke trafikkanter må tilpasse seg vær og føreforhold
Trafikksikkerhet og trafikkopplæring året gjennom Her vil det naturligvis være forskjeller på hva småbarn og storebarn har fokus på gjennom året. Dette er ment som en huskeliste over temaer avdelingene bør komme innom i løpet av året. Høst: - Introdusere Tarkus for nye og gamle barn gjennom sanger, tegning og spørsmål. - Hva må vi passe oss for i trafikken? - Hva gjør vi når vi nærmer oss fotgjengerovergang? - Vi øver oss på å ferdes i trafikken gjennom turgåing - Hvilken side av veien skal vi gå på når vi går på tur? - Fokus på refleksbruk og viktigheten av den, blant annet gjennom refleksdagen, jeg syns i trafikken på grunn av refleks. - Tarkus blir med på turer for å hjelpe og sette ord på det som er farlig og vanskelig. - Hvem skal åpne og lukke porten til barnehagen? - Hva er viktig å huske på når vi reiser med kollektiv transport? - Felles undring om hva de forskjellige trafikkskiltene betyr - Hvordan kom du deg til barnehagen i dag? o Hvor sitter du i bilen? o Bruk av setebelte og barnesete. Vinter: - Hvorfor bruke refleks? - Trafikken om vinteren, hva er annerledes enn om høst/sommer? o Det er ofte glatt o Biler trenger lengre tid på å stoppe o Det er mørkere og vi syns dårligere o Hva gjør at vi syns bedre for bilister? - Det er ikke lov å leke langs veien. - Det er glatt og hardt på utelekeplassen og på veien, øve på å ta hensyn. - Repetisjon av trafikkskilt. - Hva er viktig å huske på når vi reiser med kollektiv transport? - Fotgjengerovergang, hva er viktig å huske på. Øve på dette på tur. Vår/sommer: - Tarkus leder samlingsstund og deltar på tur med alle avdelinger - Hva er annerledes i trafikken om våren? Ofte glatt, mye regn osv. Hva må vi ta hensyn til? - Snakke om og vise viktigheten ved bruk av hjelm til både sykkel og sparkesykkel, for personal, foreldre og barn. - Hvem skal åpne og lukke porten til barnehagen? - Hva er viktig å huske på når vi reiser med kollektiv transport? - Hvorfor bruker vi refleksvester på tur, hvorfor er det viktig at mamma og pappa bruker refleks når det er mørkt? - Hvor sitter vi i bil? - Repetisjon trafikkskilt og trafikkregler - Hva har vi lært om trafikk i år?
TURRUTINER FOR VESTRÅT BARNEHAGE Turer i nærmiljøet/skogen Maksimalt 3-4 barn pr voksen under 3 år og 6-7 barn pr voksen over 3 år. Dette må sees i sammenheng med hvilke barn man har med seg, eks: er det barn som trenger ekstra tilsyn? Forberede deg godt til turen. Foreta risikovurdering ved behov. Avdelingen fordeler ansvar for enkeltbarn og grupper av barn etter hva som er mest hensiktsmessig. Det skal alltid gå en voksen foran og en voksen bak, nettopp for å sikre at alle er med. Avdelingen har alltid med seg en mobiltelefon, telefon- og adresseliste og førstehjelpsskrin når de er på tur. Det brukes alltid vester på barna når vi er på tur, selv de korte turene. På vestene skal barnehagens navn og telefonnummer påføres. Når vi går over overgangsfelt SKAL ALLTID en voksen stå/gå først og sist. Er det bare en voksen med skal denne stoppe når man har kommet over for å sikre at alle barna har kommet seg trygt over gangfeltet. skal til enhver tid vite hvor barna er og ha oversikt over hvor mange de er, det betyr jevnlig telling av barn. Rutine fra beredskapsplan over hva vi skal gjøre dersom barn blir borte eller skader seg alvorlig, skal være med i sekken. Ansatte som skal på tur med barn skal ha oppdatert førstehjelpskurs. Barnehagen arrangerer kurs annen hvert år og inviterer de som er i permisjon. Ringevikarer skal ikke gå på tur alene med barn. Dersom enkelt barn krever full oppmerksomhet (for eksempel tisse), må andre voksne få beskjed om det slik at de kan overta ansvaret for de aktuelle barna som blir igjen. Ved turer med bål skal det alltid være en voksen ved bålet, barna får ikke leke med bålet eller løpe rundt det. Skal dere bruke kniver, sag, øks og lignende skal det ALLTID skje sammen med en voksen, barna skal aldri være uten oppsyn ved potensielle farer. Førstehjelpsutstyr skal alltid være med i tursekken. Turer med buss/tog/trikk, sterk trafikk og mye folk Alle generelle turrutiner gjelder. Om det bestilles transport skal det stilles krav om setebelte for alle. Barna fordeles slik avdelingen synes det er hensiktsmessig og trygt, ta evt. risikovurdering. Barna får ikke leke på perrongen, men skal stå sammen med sin utvalgte voksne til tog/buss/trikk har stoppet eller kjørt. Barna skal telles før vi går om bord, når alle er om bord og når alle har gått av. Dette meldes til den ansvarlige voksne.
Turer til/ved vann Alle generelle turrutiner gjelder. Planlagte turer til vann forutsetter godkjent førstehjelps og livredningskurs hos ansatte. Turer til vann skal avtales med styrer i forkant av turen. Barna skal ha redningsvester på(kan leies/lånes hos brannvesenet). Anbefalt innhold i førstehjelpsskrin: Kull (Dette i forhold til forgiftning sopper/blomster) Klessaks (I forhold til å klippe opp klær, ved brudd/brannskader) Sårservietter (Tørke av sår/huggormbitt) Fatle (Med tanke på brudd) Ispose (Med tanke på brudd) Brenngele (Men bare på 1 og 2 grads forbrenning. Beste er å ta med ekstra vann og ett klede å fukte) Plaster (Sår) En bandasje (Fint å bruke ved, sår, brudd, klemme av vennene fra bitt av huggorm) Øyeskyllevann (Hvis de får noe i øynene på tur) Pinsett (Fint å ha ved flis) Brannteppe (Hvis man skal tenne bål)
Sikring av barn i bil Tiltaksplan for trafikkopplæring i barnehagen Vestråt barnehage Målgruppe Mål Tiltak Kjennetegn Ansvar Foreldre Barna skal bruke godkjent sikkerhetsutstyr i bil. - Foreldremøte med tema Trafikksikkerhet; Gruppediskusjon Barna er til en hver tid sikret i bil. Foreldre Personale Foredragsholder Informasjon Foreldre og personale viser engasjement. Barn 0-6 år Barn har et naturlig forhold til det å sikres i bil - For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. (Barnehageloven 4) Tema i samlingsstund Tarkus Trygg trafikk Voksne anerkjenner barns forståelse Foreldre Barnas erfaringsutveksling Visualisering og praktisk tilnærming som rollemodeller - Barn gjør som vi gjør, ikke som vi sier. Myke trafikanter/ fotgjengere og bruk av refleks Målgruppe Mål Tiltak Kjennetegn Ansvar Barn 0-6 år Barna erfarer å opptre som myke trafikkanter/ fotgjengere. - Tema i samlingsstund Tarkus Trygg trafikk Barnas erfaringsutveksling Visualisering og praktisk tilnærming Barna kan grunnleggende trafikkregler Barna opptrer rolig i trafikken Barna er trygge på sin rolle i trafikken Foreldre - Barna bruker nærmiljøet til å oppøve ferdigheter som myk trafikkant. - Bruk av fortau, gangfelt - Krysse veien - Lære trafikklys - Lære noen skilt Lydhøre og observante barn på tur
Målgruppe Mål Tiltak Kjennetegn Ansvar skal formidle trafikksikkerhet til barn ut fra deres modningsnivå. - integrerer trafikksikkerhets arbeidet inn i årsplan og jobber etter denne. - går på kurs i regi av Trygg trafikk. skal være veiledere og rollemodeller - gjør seg kjent med diverse materiale, og bruker dette aktivt i arbeidet med barna, eksempelvis TARKUS. anerkjenner barns forståelse forbereder barna før tur, og reflekterer sammen med barna etter turen. Foreldre Foreldre går turer med sine barn i nærmiljøet, og samtaler om trafikksikkerhet. - Foreldrene tar del i og viderefører arbeidet fra barnehagen. Foreldre velger oftere å gå, istedenfor å ta bilen. og foreldrene. Målgruppe Mål Tiltak Kjennetegn Ansvar Barn 0-6 år Barna bruker refleks når de ferdes utenfor barnehagens område. - Ha tilgjengelig vester - Tema i samlingsstund Tarkus Barna bruker refleksvester på tur. Trygg trafikk Barnas erfaringsutveksling Visualisering Personal som er bevisst sin rolle som modell for barna. - Opplæring av nye og gamle ansatte - God informasjonsflyt og tydelighet rundt forventninger Voksne anerkjenner barns forståelse. som rollemodeller. Foreldre, barn og personalet Alle bruker hjelm når de sykler eller sparkesykler til og fra barnehagen. - Opplæring - God informasjonsflyt - Tydelige forventninger Foreldre, barn og personal med sykkelhjelm. og Foreldrene
NÅR BARN BLIR BORTE PÅ TUR ANSVARLIG Ansatte som er sammen med barna på tur. FORMÅL Avklare når og hvor barnet sist ble sett. Passe på de andre barna. Sette i gang leting etter barnet som er borte. Forebygge at de andre barna blir engstelige. GJØREMÅL Få oversikt over situasjonen Samle barna. Tell barna og finn ut hvem som er borte. Avklare hva som er skjedd Se på klokka. Merk tidspunktet det ble oppdaget at barnet var borte. Spør om når og hvor barna sist så det barnet som er borte. Avklar når og hvor ansatte sist så det barnet som er borte. Fordele oppgaver mellom de voksne For å få en mest mulig effektiv leteaksjon må ansatte ta hver sine oppgaver: Avklar hvem som skal være sammen med barna. Det er gjerne nok med en person dersom barna oppholder seg på et mindre, avgrenset og trygt område. Avklar hvem som skal lete og hvor lenge, før en tilkaller hjelp fra barnehagen og/eller politiet. Politiet anbefaler at man leter i maks 30 minutter før de kontaktes. Dersom en ansatt er alene med barna på tur, må denne ikke gå fra barna, men ta med seg alle dersom man går for å lete. Snakke med de andre barna om forsvinningen For at ikke de andre barna skal bli engstelige, og for at ikke de også skal forsvinne, er det viktig å snakke om at: Nå leter voksne etter barnet. Barna vil gjerne hjelpe til med å lete, men voksne er større enn barn, og kan derfor se lengre og gå fortere. Derfor er det lurt at de voksne leter. Det beste barna kan gjøre, er å høre godt etter hva de voksne sier, og være sammen med de andre barna i gruppen. Aktiviser barna mens man venter på de som er ute og leter. Før logg Noter sted og tidspunkt for når barnet ble savnet. Noter også tidspunkt og sted barnet sist ble sett, og av hvem. Dette føres i logg ved tilbakekomst til barnehagen. Loggføring gir dokumentasjon til svar på spørsmål, og kan brukes til gjennomgang ved debrief.
LETE ETTER SAVNET BARN PÅ TUR ANSVARLIG Ansatte som er sammen med barna på tur. Barnehageleder er ansvarlig når leder er informert. Politiet overtar ansvaret for letingen når de ankommer leteområdet. FORMÅL Finne igjen barnet som er borte. Tilkalle ekstra hjelp om nødvendig. GJØREMÅL Fordele oppgaver mellom de ansatte For å få en mest mulig effektiv leteaksjon, må de ansatte ta hver sine oppgaver: En ansatt er sammen med barna på et mindre, avgrenset og trygt område. Resten av de ansatte leter etter barnet som er savnet. Avtal med hverandre hvor hver enkelt leter. Ta med mobiltelefon for hurtigst mulig å gi informasjon til den som leder leteaksjonen. Hvor skal man lete? Let først i området fra stedet der en oppdaget at barnet var borte, til stedet der barnet sist ble sett. Er det mulig at barnet kan ha gått ut i f. eks. skogen på denne strekningen? Er det farlige områder i nærheten, f.eks. vann/sjø eller vei, så gå dit og let. Kan barnet ha gått i en annen retning? Kan barnet ha gått tilbake til barnehagen? Kontakt barnehagen og be dem lete i området. Kan barnet ha gått hjem? Hvor lenge skal man lete? Politiet anbefaler at en skal lete grundig i maks 15 minutter før mer hjelp tilkalles. Da bør en også varsle foresatte. Kontakt barnehagen og be om mer hjelp. Barnehageleder overtar da ansvaret for leteaksjonen, eventuelt i samarbeid med politiet. Politiet anbefaler at man skal lete grundig i maks 30 minutter før man tilkaller dem. Dersom en har begrunnet mistanke om kidnapping eller farlige situasjoner, skal politiet kontaktes snarest mulig. Tlf 112. Fortsett letingen til politiet kommer og overtar ansvaret. Ta seg av de andre barna Dersom en ikke finner barnet innen rimelig tid og må sette i gang en større leteaksjon, bør en få de andre barna tilbake til trygge rammer i barnehagen. Sørg for at det er nok ansatte med til å gjøre turen tilbake til barnehagen trygg for resten av barna.
Ta imot politiet/mer letemannskap Minst en ansatt bør være på stedet for å ta imot politi og/eller andre letemannskaper. Eventuelt må noen fra barnehagen gå tilbake til leteområdet etter å ha fulgt de andre barna til barnehagen. Før logg Noter fordeling av oppgaver. Noter i hvilke områder letingen skjer. Noter tidspunkt for tilkalling av hjelp. Noter tidspunkt for varsling av politi. Noter tidspunkt for når politiet ankommer. Dette føres inn i logg ved tilbakekomst til barnehagen. Loggføring gir dokumentasjon til svar på spørsmål, og kan brukes til gjennomgang ved debrief.
Henting og levering av barn 1. Ha alltid fokus på sikkerhet på parkeringsplassen, dette er de voksnes ansvar. 2. Porten skal alltid være låst, påse dette når man går ut og inn av barnehagen. 3. Barna skal IKKE låse opp porten når de hentes eller leveres, det skal foresatte eller personalet gjøre. 4. Barn skal ikke gå ut av porten uten at foresatte eller personal er med. 5. Når barna blir levert og hentet er det viktig at personalet får beskjed fra de foresatte slik at misforståelser unngås. 6. skal bruke innkryssings liste for å ha best mulig oversikt over hvilke barn som er i barnehagen. 7. Vi kjører rolig og forsiktig inn på parkeringsplassen, den er uoversiktlig og stor. 8. Det er ikke lov å parkere ved gjerdet, dette er et kryss og parkering der medfører farlige situasjoner for barn og foreldre som er på vei fra parkeringsplassen til barnehagen. Denne problematikken er meldt videre til parkeringsansvarlig i Ski kommune. 9. Når vi skal parkere forsøker vi å rygge inn, da dette er minst risikofylt. Parkeringsplassen ved barnehagen er trang og det kan være vanskelig å rygge på plass. 10. Sykler og sparkesykler parkeres ved sykkelparkeringen. Alle skal bruke hjelm til og fra barnehagen både på sparkesykkel og sykkel.
Risikomomenter på turer utenfor barnehagens område. 1. Porten skal alltid lukkes og det er alltid foreldre eller personalet som skal åpne/lukke porten. Barna skal ikke øve seg på å åpne porten. 2. På tur på lekeplassen utenfor barnehagen er det viktig å telle barna, ha oversikt over alle. Veien er rett nedi gata og vi vil unngå at barna går den veien. 3. Tur til Waldermarhøy er forbundet med lite trafikal risiko. Skal vi se på tog må vi, spesielt i byggeperioder, påse at gjerde er helt og intakt, slik at vi unngår farlige situasjoner. 4. Veien ned til parkeringsplassen er relativt bilfri ettersom det er innkjøring forbudt, men vi må fortsatt passe på for vareleveringer o.l. Om det står biler parkert i krysset(der det ikke er lov å parkere) må vi være ekstra påpasselige. 5. Når vi kommer til parkeringsplassen skal vi gå i samlet flokk på gangveien rundt parkeringsplassen, det er innkjøringer 2 steder som vi må være påpasselige. Her går alltid en voksen først og en sist akkurat som ved overgangsfelt. 6. Om vi skal til sentrum eller til Finstad/Hebekk må vi over overgangsfelt ved hovedveien. Vi stanser i god avstand, en voksen går først og geleider barna trygt over overgangsfeltet, den voksne som går til sist passer på at barna går i samlet flokk. 7. Vi går ikke kirkeveien rett opp mot Ski skole, den har trangt fortau og mange barn her vil fort bli skummelt. Skal vi opp til Ski skole går vi indre vei, via rådhuset. 8. Vel nede i Ski sentrum er det lite biler å passe på, men det kjører biler nedenfor lekeapparatene, så vi må være påpasselige og telle barn regelmessig. 9. En voksen må ha oversikten over nederste del av plassen foran rådhuset, det er der det kan komme biler o.l. 10. Oppover mot Finstad/Hebekk er det også trange fortau og flere overgangsfelt, om mulig bør vi velge å gå indre veier for å unngå de trafikkerte stedene. 11. På tur til skog er det viktig å avgrense hvor barna kan gå. må sørge for å ha oversikten over hvor barna er til enhver tid, det skal telles barn regelmessig. Det kan også være lurt å vise samlingspunkt tydelig, det er ikke alltid barna får med seg hvor sekker o.l. er samlet. 12. På turer kan det være lurt å avtale med barna, om man føler at man har gått seg vill og ikke ser noen voksne, stopp og rop på voksne, ikke prøv å gå en vei. De voksne vil finne deg om du står stille og roper.