NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 09.05.2012 kl. 11.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG. Gruppemøte: kl. 08.00 Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. TILLEGGSSAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 57/12 FORPROSJEKT FASE 1 - ULIKE BOFOMER NORDRE LAND KOMMUNE, den 4. mai 2012. Liv Solveig Alfstad ordfører
Lnr.: 5925/12 Arkivsaksnr.: 12/893 Arkivnøkkel.: G00 Saksbehandler: JLM Utskrift til: FORPROSJEKT FASE 1 - ULIKE BOFOMER Sammendrag: Forprosjektet Ulike Boformer er gjennomført i perioden august 2011 mars 2012. I tråd med anbefalingene i forprosjektets fagrapport foreslår rådmannen at fase 2 av forprosjektet startes, og at det igangsettes regulering av området ved Landmo til formål å kunne bygge heldøgnsbemannede omsorgsboliger. Samtidig må det iverksettes arbeid for å sikre leie/kjøp av arealet. Forprosjekt fase 2 skal utrede bygning som er universelt utformet og som er tilrettelagt for tilkobling av elektroniske hjelpemidler, kommunikasjons- og varslingssystem og annen velferdsteknologi, som en antar det blir stor utvikling av og økt bruk av i fremtiden. Kostnader ved bygg og bemanning innarbeides i kommunens økonomiplan. Rådmannen foreslår ikke annen bygging nå. Vedlegg: Fagrapport for forprosjektet fase 1, Ulike boformer. Kartutsnitt over Landmoområdet med forslag til plassering Kartutsnitt over Korsvollområdet Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Samhandlingsreformen trådde i kraft 1. januar i år. Rådmannen har gitt prosjektleder som ble tilsatt i den forbindelse, blant annet et oppdrag med slik målsetting: Hvilke boformer er det nødvendig å tilby kommunens befolkning ut fra at vi vet at det i fremtiden vil bli flere kronikere, flere eldre, samt flere pasienter med sammensatte lidelser, livsstilsykdommer, rus og psykiatri. Disse må hjelpes til å best mulig mestre sykdommen sin. Fagrapporten som er vedlagt, er utarbeidet i en arbeidsgruppe bestående av: - Kjetil Holmen, enhetsleder, omsorg - Mary E. Gjefle, avdelingsleder, psykisk helsearbeid - Tine Pedersen, avdelingsleder, Soltun - Nina Lille-Homb, leder, tildelingskontoret - Grethe Bjørke, fagleder, NAV - Astrid Kringli Hagen, avdelingsleder, eiendom
- Frøydis Fretheim, prosjektleder Samhandlingsreformen Prosjektgruppa har jobbet i perioden oktober 2011 mars 2012. Flyktningetjenesten, miljøarbeidertjenesten og tilrettelagte tjenester har vært konsultert underveis. Samfunnsutviklingen vil sannsynligvis gi et økende behov innenfor helse- og omsorgstjenestene i årene fremover. Vi får en befolkning som blir eldre, samtidig som det kan se ut som mennesker med ulike livsstilssykdommer og psykiske vansker/lidelser også vil øke i antall. Samtidig vet vi at stadige medisinske fremskritt og forebyggende tiltak kan ha positiv påvirkning på befolkningens helsetilstand. Gjennom samhandlingsreformen videreføres og utvides kommunens ansvar og oppgaver. Samhandling mellom kommuner og helseforetak fremmes ved bestemmelser om lovpålagte samarbeidsavtaler, kommunal medfinansiering og betaling for utskrivingsklare pasienter fra dag 1. Lovverket Kommunens plikter reguleres i helse- og omsorgstjenesteloven som erstatter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. Pasientenes/brukernes rettigheter reguleres i pasient- og brukerrettighetsloven. Yrkesutøvelsen reguleres i helsepersonelloven. Folkehelseloven pålegger kommunen et helhetlig ansvar for innbyggernes helse. Lov om sosiale tjenester i NAV har som formål å; bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. I 15 sier loven at; kommunen i Nav skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Dette medfører at egenansvaret for egen boligsituasjon er plassert hos den enkelte innbygger, kommunen har ikke plikt til å skaffe alle med behov for omsorgsboliger dette, men skal bidra til at alle personer skal ha et tilbud om bolig. I 27, om midlertidig botilbud heter det; Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. I tillegg må da kommunen bidra til at disse personene raskt får tilbud om varig bolig. Hvem som ikke selv kan ivareta sine interesser er en vurdering, og hva og hvem som tilbys kommunal bolig varierer noe fra kommune til kommune. Sannsynlige utfordringer fremover Antall innbyggere i Nordre Land kommune over 67 år med et mulig hjelpebehov, vil sannsynligvis øke betydelig i årene fremover Levealderen vil øke og aldersdemens blir den største helsemessige utfordringen innen eldreomsorgen, antallet antas fordoblet frem til 2040. Ca 80 % av de som er på sykehjem i dag er demente. Om lag 50% av de som er demente, bor utenfor institusjon. Antall mennesker med livsstilssykdommer vil øke (KOLS, diabetes, overvekt, rus). Det er mange som har lite støtte i familie og nettverk
Det er noen som vokser opp uten å lære seg det mest basale for å fungere i egen husholdning, slik som matlaging, renhold og økonomistyring. Disse er sårbare i forhold til å utvikle rus/psykiatriproblemer. Det er sannsynlig at det blir færre frivillige omsorgsytere Økt behov for tjenester, men nedgang i arbeidsdyktig del av befolkningen kan skaffe økt konkurranse om kompetanse og det kan bli vanskeligere å skaffe kvalifisert og nok personale Morgendagens brukere vil stille større krav til individuelt tilpasset tjenestetilbud Samfunnet internasjonaliseres både med hensyn til arbeidskraft og innhenting av tjenester. Tjenestetilbudet Boformene til omsorgsformål har endret seg fra aldershjem med to- eller flersengsrom, felles kjøkken og bad i korridoren, til moderne sykehjem med enerom og eget bad, samt omsorgsboliger, ofte i form av leiligheter bygd sammen i tun eller blokkbebyggelse med base for hjemmetjenester og andre servicefunksjoner i umiddelbar nærhet. Folk ønsker som regel og skal få bo i egen bolig så lenge som mulig, og tjenester ytes på individuelt grunnlag som hjemmetjenester. For demente er det viktig med spesiell tilrettelegging med få hindringer og hvor de kan få være med å delta i dagliglivets oppgaver som er med og stimulerer sanser og funksjoner. De har også behov for tilrettelagt uteområde der de trygt kan ferdes. Mange av dagens beboere på sykehjemmet vil kunne klare seg i en slik bolig, som har et lavere omsorgsnivå enn sykehjem. Det er sannsynlig at det vil bli en stadig utvikling av teknologiske hjelpemidler som vil gi hjelpetrengende stadig større grad av selvstendighet, og for mange større verdighet. Boliger må legges til rette for slikt. Regjeringen legger gjennom investeringstilskuddet i Husbanken til rette for at sykehjem og omsorgsboliger som bygges og moderniseres med tilskudd, blir universelt utformet og tilpasset og tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt. Det er grunn til å tro at boliger som er gode for mennesker med demens og kognitiv svikt å bo i, også er gode for de aller fleste i forhold til at den kommunale omsorgstjenesten nå dekker hele livsløpet fra barn og unge til voksne og eldre med en rekke ulike problemer, diagnoser og funksjonsnedsettelser. Trender og forskning tilsier at vi må tenke annerledes rundt hjelpetrengende og morgendagens eldre enn vi har gjort til nå, de vil antagelig ikke bosettes på et rolig sted, men være i tett interaksjon med resten av samfunnet. Sentrumsnærhet og lett tilgang til offentlig kommunikasjon er viktig både for de som skal bo og for de som skal arbeide her. Vurdering: I framtida bør det bli like vanlig å forberede boligen sin på egen alderdom, som å tilrettelegge boligen slik som vi gjerne gjør i andre livsfaser. Fremtidas seniorgenerasjon kommer til å ha betydelige ressurser og kommer til å sette krav til å ha et aktivt liv som deltagere selv. Ved å ta i bruk ny teknologi og hjelpemidler kan en klare å mestre dagliglivet på egenhånd, og være mest mulig uavhengig. Det er sannsynlig at ny teknologi vil bli avdramatisert og
normalisert og at mange eldre vil ha de mulighetene som finnes her for å øke selvhjulpenhet, og dermed verdighet. Det er viktig å ta del i fysiske, sosiale og kulturelle aktiviteter og i opplæring, opptrening og rehabilitering selv om en opplever funksjonsfall. Vi har mye kunnskap om at folk i hovedsak ønsker å bo i sitt eget hjem så lenge som mulig og at rehabilitering gir raskest fremgang når det foregår hjemme. Likevel vil vi ha behov for å tilby kommunale boliger til noen. I Nordre Land kommune er det mange boliger som er gode å bo i for eldre med noe bistandsbehov, men en vesenlig mangel i tjenestetilbudet er heldøgnsbemannede boliger som er spesielt tilrettlagt for demente. I forbindelse med Samhandlingsreformen er det et behov for å øke kapasiteten på korttidsplasser på rehabiliteringsavdelingen vår. De siste månedene har det vært et betydelig overbelegg. På sikt vil sannsynligvis behovet for korttidsplasser til både forebygging og rehabilitering øke, og kommunene får ansvar for et øhjelps-/observasjonstilbud fom 2016. Samtidig har vi heller ingen boliger med bemanningsmuligheter å tilby til unge voksne som av ulike årsaker har dårlig boevne eller til mennesker med rus og/eller psykiatrivansker/lidelser. Prosjektleder anbefaler i fagrapporten at det i Nordre Land kommune igangsettes et forprosjekt fase 2 der det utarbeides konkrete planer med tegninger og kostnadsberegninger for regulering, prosjektering, bygging og opparbeidelse av uteareal/sansehage av 16 heldøgnsbemannede omsorgsboliger ved Landmo. Ordningen med tilskuddene til bygging fra Husbanken er tidsbegrenset til ut 2013, vi har en sannsynlig økning på 10 demente i løpet av 7 år, en ytterligere rask stigning i antall deretter. Vi har hatt overbelegg på dagens omsorgssentra i den siste tiden. Vi vil også trenge flere korttidsplasser som en følge av Samhandlingsreformen. Det er en forutsetning at bygget blir for heldøgns pleie- og omsorg, at det blir universelt utformet og at det blir tilrettelagt for tilkobling av elektroniske hjelpemidler, kommunikasjons- og varslingssystem og annen velferdsteknologi. Under forutsetning av at bruken av teknologi avdramatiseres og normaliseres, vil dette gi nye muligheter for at eldre vil kunne øke grad av selvhjulpenhet i fremtiden. For mange vil dette ses på som et bidrag til å beholde mer verdighet. De som har utviklet en sterk grad av demens vil likevel også ha behov for særskilt tilrettelagt bolig og heldøgns pleie og omsorg. De som har sterk grad av psykiske vansker/lidelser og/eller dårlig boevne vil som oftest ha sterk øking av livskvalitet ved å få anledning til å bo i et bofellesskap. Begrunnelse for å legge boligene på Landmo er sentrumsnærheten med: - I og med at de nye heldøgnsbemannede omsorgsboligene på sikt skal frigjøre plass til korttidsplasser og rehabiliteringsplasser (og kanskje Ø-hjelps-plasser på lengre sikt) vil det være hensiktsmessig å etablere disse plassene i nærhet av det allerede etablerte tilbudet. - Vi må sannsynligvis tenke annerledes rundt morgendagens eldre enn vi har gjort til nå, de vil antagelig ikke bosettes på et rolig sted, men være i tett interaksjon med resten av samfunnet. (Jfr anbefalinger fra Norsk Form) - størst mulighet for å skape høyt og tverrfaglig kompetansenivå - eventuelt lærings- og mestringssenter for brukere og pårørende, treningsgrupper, selvhjelpsgrupper vil sannsynligvis utvikles her
- tettest til alle servicefunksjoner - best offentlig kommunikasjonstilbud - muligheten for å skape aktivitet i samarbeid med barnehager, skoler og frivillige lag og foreninger er omtrent lik, men Dokka har den videregående skolen - pårørende fra hele kommunen er sannsynligvis oftere i nærheten av Dokka og kan kombinere besøk med andre ærend, enn pårørende fra Dokka eller andre av grendene er i nærheten av Korsvold av ulike årsaker. Anslåtte kostnader ved ulik bygging Tradisjonell bygging Modulbygg Tilskudd fra Husbanken Kr. 33 333 x 840 = 28 mill Kr. 25 000 x 840= 21 mill Ca 25 % = ca 7 mill eller ca 5 mill Kr 150 00.- må avsettes til regulering av området Videre anbefaler prosjektleder at det prosjekteres et bygg ala boligene vi har i Rudsgata for mennesker med rus og/eller psykiatridiagnoser. Institusjonsplassene i spesialisthelsetjenesten er sterkt redusert de siste årene, men økningen i antall personer med disse lidelsene er økende. Byggekostnader i 2011 var kr. 7 mill, en kan regne med tilskudd fra Husbanken på ca. 30 % til dette formålet= 2,1 mill. Dette vil være et bygg som er lett å bruke til andre grupper/personer som trenger bolig også. Trenger ikke heldøgnsbemanning. Det anbefales til slutt fra prosjektleder å utrede bruk av 2 av leilighetene i Nybovegen for å utvikle et botilbud for unge voksne med dårlig boevne. Rådmannen ser at prosjektleder anbefaler videre utredning av botilbud til tre brukergrupper (i prioritert rekkefølge): demente rus/prykiatri unge voksne Rådmannen bestrider ikke behovet for disse boligene, men vil likevel, i denne omgang, kun anbefale å gå videre til forprosjekt fase 2 med heldøgnsbemannede omsorgsboliger for demente. Det er flere grunner til dette. Av argumenter nevnes; økonomisk investeringsnivå, kapasitet på gjennomføring av investeringsprosjekter, en mer grunnleggende diskusjon om hvem som skal dekke bobehov. Botilbud for rus/psykiatri og unge voksne kan tas opp på et senere tidspunkt, når det er gjort ytterligere avklaringer rundt rådmannens umiddelbare argumentasjon.
Kommunestyrets nye bestilling: Saken om ulike boformer ble behandlet i ulike politiske fora i april, og kommunestyret vedtok i sist møte om en videre utredning i saken på følgende områder: 1. De driftsmessige og økonomiske konsekvenser utredes, samt muligheten for, og konsekvensen av en totrinnsutbygging av de 16 omsorgsboligene. 2. Det gjøres en vurdering av støyproblematikk og miljø ved en plassering ved Landmo, med nærhet til FV 250 og Storgata. 3. Alternativet Torstu nedenfor Nordligata utredes som aktuelt lokaliseringsområde. Rådmannen vil i det etterfølgende svare opp denne bestillingen på utredninger. Driftsmessig og økonomiske konsekvenser: Det går selvfølgelig an å bygge ut 8 boliger nå og planlegge for å bygge 8 boliger på et senere tidspunkt. Erfaringsmessig er det likevel en god del kostnader forbundet med oppstart og avslutning av et byggeprosjekt, en byggeplass skal rigges og tas ned og området ryddes og settes i stand. Det er viktig at alt slik blir gjort før bygg og område tas i bruk. Alt som gjelder planlegging, prosjektering og tilrettelegging inne og ute må tas med i første runde. Et annet vektig argument for å bygge ut 16 omsorgsboliger nå, er at omsorgstjenesten siden november 2011 har hatt et overbelegg ved Korsvold og Landmo. Ved å bygge ut 8 boenheter i første omgang, vil dette i stor grad kun være tilstrekkelig til å tilby faste plasser som et alternativ til dette overbelegget. Dette betyr at det er behov for å bygge 16 plasser for å kunne øke tilbudet til den aktuelle pasientgruppen. Signaler fra legene og hjemmetjenesten gjennom tildelingskontoret, tilsier at de siste måneders overbelegg samt Samhandlingsreformens konsekvenser i forhold til korttidsplasser, viser at 16 plasser ikke er et for stort volum, men heller et snarlig behov. Til slutt skal det nevnes at tilskuddsordningen gjennom Husbanken, der det gir tilskudd for ca 30 % av investeringskostnadene kun er garantert å gjelde ut 2013. En eventuell videreføring av husbanktilskudd vil tidligst kunne signaliseres i kommuneproposisjonen i mai 2012 eller i statsbudsjettet for 2013 i oktober 2012. Driftsmessige konsekvenser ift utbygging Det er svært vanskelig å si noe helt sikkert om de driftsmessige kostnadene ved å oppbemanne 16 omsorgsboliger. Dette vil være avhengig av hvor stort tjenestebehovet til en hver tid er, som igjen påvirkes av funksjonsnivået på beboerne. Dersom man legger til grunn en bemanning på 5 på dagtid, 4 på kveldstid og 1 på natt, samt en avdelingssykepleier, vil dette utgjøre 16,6 årsverk. Med en årsverkskostnad på 550 000 kroner vil dette utgjøre ca 9,1 millioner kroner. I disse beregningene er det forutsatt en pasientgruppe med tilnærmet samme omsorgsbehov på dagens beboere ved Soltun. Årsverkskostnaden er beregnet utfra en bemanning med sykepleiere. I en turnus vil det være både sykepleiere og hjelpepleiere. Det er derfor også inkludert omsorgsrelaterte driftsutgifter i de estimerte årsverkskostnadene. Bemanningsnormen på 5 på dag og 4 på kveld vil være avhengig av beboernes omsorgsbehov. Dersom boligene blir en «forsterket skjermet enhet» vil dette kreve en høyere
bemanning, mens det vil kunne kreve lavere bemanning på dag og kveld dersom omsorgsbehovet for beboerne er lavere enn tilfellet er i dag ved Soltun. Dersom en utbygging løser overbeleggs-problematikken, som har vært en realitet det siste halve året, vil dette bety at enheten slipper den ekstraordinære oppbemanningen, som i perioder har vært nødvendig. Denne ekstraordinære oppbemanningen har i deler av denne overbeleggsperioden vært på anslagsvis tilsvarende 3-4 stillinger fordelt på Landmo og Korsvold. Det er videre et vektig argument at stadige situasjoner med overbelegg vil kunne forringe kvaliteten i tjenesteutførelsen, og at denne type uforutsigbarhet i tjenesteutøvelse kan påstås fører til økning av sykefravær. Som tidligere beskrevet i saken og i fagrapporten, er det anslått en sannsynlig økning av antall hjemmeboende med betydelige omsorgsbehov. Alternativet til at disse gis tilstrekkelige omsorgstjenester i institusjon eller i omsorgsbolig, er at disse gis faglig forsvarlige tjenester i hjemmet. Slike tjenester kan i ytterste konsekvens dreie seg om 1 til 1 bemanning hos hjemmeboende. I slike tilfeller vil en hjemmeboende kunne legge beslag på ressurser tilsvarende 4-5 stillinger. Med de prognoser som presenteres i fagrapporten, når det gjelder økning av antall eldre generelt og antall demente spesielt, er det et reelt behov for å styrke omsorgstjenestene i kommunen. Et forsiktig anslag på en sannsynlig økning i demente tjenestemottakere er i fagrapporten estimert til 3-5 personer i løpet av de neste 2-3 år. Hjemmebaserte tjenester til denne gruppen, eventuelt hjemmebaserte tjenester til tilsvarende pleietrengende pasienter, vil fort kunne estimeres til 3-4 årsverk. I tillegg til dette vil en økning av hjemmetjenestene for å yte tjenester for «vanlig» hjemmeboende, som i samme tidsperiode anslås til å øke med 21 personer (over 80 år) estimeres til 4-5 årsverk totalt, fordelt på hjemmetjenestene i Dokka og Torpa. Mye av denne anslåtte økningen vil kunne begrenses eller fjernes ved å etablere et tilstrekkelig antall korttids- og rehabiliteringsplasser. Når det gjelder driftsutgifter til boligene, eksklusiv omsorgstjenester, er det i beregningen tatt utgangspunkt i driftsutgifter ved Snertinn. I og med at det ved Snertinn er færre antall boenheter, er det i overslagene tatt høyde for dette. Driftsutgifter inkl strøm, kommunale avgifter, forsikring og vedlikehold er beregnet til ca. 380.000,- mens husleieinntektene er beregnet til kr. 1.344.000,-. Rente- og avdragsutgifter er beregnet til kr. 1.125.000,- første år, med en nedgang på ca. 21.000,- pr. år grunnet nedbetaling av avdrag. Dette betyr at husleieinntektene, beregnet til kr. 7.000,- pr. mnd dekker kostnadene til drift og vedlikehold samt kapitalkostnader (fratrukket husbanktilskudd) ved byggingen. Kostnader til drift ved eventuelt å bygge 8 boliger nå, vil være ca 5 millioner kroner. Da er bemanningen regnet til tre på dag og to på kveld i stedet for fem på dag og tre på kveld. Det vil altså bli relativt mye høyere driftskostnader, i forhold til det antall plasser en får.. Her er ikke avdelingsleders lønn tatt med, da en slik avdeling administrativt vil kunne legges under hjemmetjenesten.
ALTERNATIVER Driftsutgifter ved utbygging av 16 nye plasser Driftsutgifter ved utbygging av 8 nye plasser Antall nye Driftsutgifter plasser 9,1 mill i tillegg til dagens rammer 16 5 mill i tillegg, pluss event. Avdelingsleder 8 Skjematisk oppsummering av driftsutgifter: Ved bygging av 16 nye omsorgsboliger, vil kostnadsbilde, medberegnet alternative omsorgstjenester ytet til pasientgruppen som hjemmeboende kunne anslås til: Lønnsutgifter omsorgsbolig 9.100.000,- Reduksjon merutgifter overbelegg --1.800.000,- Ressursbehov ved økt hjemmetjeneste -2.750.000,- Estimert ressursbehov ved ett stk 1-1bemanning -1.800.000,- Netto estimert merbehov for ressurser innen omsorg i løpet av en 2-4 års periode 2.750.000,- Driftsutgifter 380.000,- Husleieinntekter -1.344.000,- Rente- og avdragskostnader 1.125.000,- Netto bygningsdel 161.000,- Totalt alternative merkostnader Kr. 2.911.000,- Det er viktig å presisere at denne oversikten ikke presenterer økt ressursbehov (ramme) for enheten omsorg og rehabilitering, men er et forsøk på å vise den langsiktige merutgiften. Alternativene til å yte tjenestene til demente i heldøgnsbemannede omsorgsboliger er da å yte en heldøgnbemannet tjeneste i hjemmet, eventuelt prioritere disse i institusjoner, og yte økte hjemmetjenester til andre med betydelige omsorgsbehov. Estimatene er høyst usikre, og kun ment for å gi en grov oversikt over kostnadsbildet. Støyproblematikk: Støy som eventuell problemstilling vil være reell i ulik grad avhengig av valgte alternativ. Ved alternativene på Korsvold og Torstumoen vil støyproblematikken være liten. Ved alternativet på Landmo vil det være noe mer støy. Det er flere forskjellige måter å tenke slik skjerming på. Beplantning er et alternativ, om kanskje ikke det mest effektive. «Riktig» beplantning, typer, høyder osv, vil i tillegg til å kunne gi en god effekt på støydemping, også kunne være både pent og trivelig. En annen mulighet er å sette opp le-vegger. Disse kan utformes på forskjellig måte og på forskjellig sted, rent fysisk. Treverk alene, treverk sammen med glass og sikkert andre måter også. Levegger behøver ikke være et langt sammenhengende «gjerde», men kan brytes både i høyde og vinkler. Riktig plasserte levegger kan kanskje erstatte andre gjerder som muligens må benyttes på noen plasser.
Å bygge opp jordvoller er absolutt effektivt, men kanskje ikke det mest estetiske. Jordvoller blir gjerne dominerende og tar også mye plass for å få det høyt nok. Det er mulig å bygge husene i en tunløsning som i seg selv vil være en støyskjerm. Da er det viktig at byggene blir utformet og isolert på en slik måte at dette blir effektivt. Å kombinere noen av de alternativene kan kanskje gi enda bedre løsninger og enda større effekt. Dersom FV 250 til Lillehammer blir lagt om slik at den blir forkjørsveg, vil det bli mer flyt i trafikken langs det aktuelle området som disse byggene er tenkt plassert. Hastigheten på kjøretøyene fra Dokka blir da mer jevn i det aktuelle området. Kommuneoverlegen har aldri fått noen klager på støy fra folk som bor i noen av de alternative områdene, bortsett fra støy i forbindelse med festligheter/konserter på Dokka Camping/Lavvotunet. Alternativ lokalisering: Torstumoen er et alternativ til hvor disse boligene kan bygges i Dokkaområdet. Dette utbyggingsalternativet ble sist utredet i forbindelse med plasseringen av bofelleskap for enslige mindreårige. Forslag til reguleringsplan for Torstumoen ble i den sammenhengen lagt på is til fordel for Fagertun. Tomtene på det aktuelle forslaget til reguleringsplan her er smale, ca 30 m, slik at det må eventuelt legges til (kjøpes) nytt areal for å få hensiktsmessig tomt til boligene og sansehagen. En endring av bruken av arealet, om en likevel skulle gå for å bygge innenfor gjeldende forslag til reguleringsplan, vil sannsynligvis kreve at planen legges ut for høring en gang til. I høringsrunden fra 2011 kom det merknader fra NVE. Ifølge NVE s foreløpige flomsonekart er hele planområdet utsatt ved en 200-års flom- NVE anbefaler ikke utbygging på flomutsatt areal. De minner om krav til sikkerhet mot flom gitt i TKE10 kap. 7 og kommunens ansvar for sikker utbygging. Planområdet Torstumoen ligger midt i flomsona og NVE forutsetter at kommunen ved regulering her legger inn bestemmelser knyttet til krav til sikkerhet mot en 200-års flom, samt et rekkefølgekrav for sikring (sikring må være på plass før utbygging kan starte). En utredning i samarbeid med NVE vil kreve tid, og en eventuell, men sannsynlig nødvendig sikring vil medføre store kostnader. For de nye byggene som er etablert i området rundt «Løkka», er det i bygningsvedtaket vedtatt at grunnmurtopp/terrenget ikke skal ligge under 146,5 moh.. Ut fra de foreløpige flomsonekartene ser det ut til at Torstumoen ligger lavere i terrenget. Dette er en generell problemstilling for større deler av Dokka, slik at planlegging og iverksetting av tiltak bør være på overordnet nivå. I NVE s flomsonekart fremgår at flomsonen går ved 146 moh. Torstumoen ligger på 145 moh. Dette vil da kunne bety at det ved Torstumoen vil måtte heves terrenget opptil 1,5 meter. Å heve terrenget vil selvsagt ha en kostnad. Det kan beregnes om lag 1.500 m3 masse for å heve terrenget for selve bygget med disse 1,5 høydemetre. Dette kan kostnadsberegnes til ca. kr. 270.000,-. Et bygg på Torstumoen, bygd på en såle forhøyet 1,5 meter i terrenget, vil være
veldig dominerende i nærområdet, og da spesielt for eksisterende boligeiendommer i Nordligata. Som et alternativ til å heve grunnen på tomta kan det vurderes en flomvoll. Erfaringstall fra NVE tilsier kostnader på et slikt flomtiltak på 6-7000 kroner pr. løpemeter. Det må eventuelt vurderes nærmere hvilke flomverk og hvor lange strekninger det er aktuelt å foreta slike forbedringer på. Til sammenligning ligger den aktuelle Landmo-tomta på 152 moh, og det forutsettes derav at flomproblematikk ikke gjelder for Landmo-alternativet. Øygardsjordet En alternativ lokalisering, som var diskutert i prosjektgruppa, men som ikke er omtalt i fagrapporten er Øygardsjordet, den såkalte «Nordbohus-tomta» (121/151 og 121/152). Disse tomtene ligger inn under brinken opp mot Trollskogen, nord for Dokka barnehage, avd Øygardsjordet. Tomtene er regulert til boligformål, og det er Nordbohus som er eier av disse to tomtene. Tilgjengelig areal er på totalt 4.900 m2. Tomtenes plassering og utforming gjør den godt egnet bygging av omsorgsboliger med tilhørende sansehage. Det er ikke gjort undersøkelser opp mot Nordbohus i forhold til et eventuelt erverv av disse tomtene, men det er kjent at Nordbohus driver grunnarbeid på tomten nord for disse aktuelle tomtene, for å bygge boliger der. Videre er det opplyst fra oppmålingsavdelingen at de to aktuelle tomtene ble skilt ut fra hovedbølet i forrige uke. Dette kan indikere at Nordbohus har konkrete planer for snarlig utbygging også av disse to tomtene, og rådmannen vurderer det da slik at kommunen ikke bør erverve denne tomten. Forskning Det drives omfattende forskning på demens. Skulle man finne frem til en vaksine som for eksempel betydelig reduserer Altzeimer, vil denne gruppen synke betraktelig. Boliger på Dokka generelt, og Landmo spesielt vil da lettere kunne omdisponeres til andre brukergrupper, da disse har en nærhet til tjenestene ved Landmo. For vaktmestertjenester er det mest praktisk, og driftsmessig rimeligst, at nye omsorgsboliger legges i nær tilknytning til allerede eksisterende bygningsmasser, der det er lokalisert slike tjenester i dag. Anslåtte kostnader ved ulik bygging Tradisjonell bygging Modulbygg Tilskudd fra Husbanken Kr. 33 333 x 840 = 28 mill Kr. 25 000 x 840= 21 mill Ca 25 % = ca 7 mill eller ca 5 mill Kr 150 000.- må avsettes til regulering av området, uavhengig av hvor omsorgsboligene bygges. Til tross for de nye utredningene som er gjort etter at forprosjektrapporten er presentert, når det gjelder støyutfordringer, alternative lokaliseringer og kvalitetssikrede kostnadsoverslag, opprettholder rådmannen sin anbefaling om å
igangsette et forprosjekt fase 2 med tanke på å bygge 16 heldøgnsbemannede omsorgsboliger for demente ved Landmo. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fremme saken til kommunestyre med slik forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar igangsettelse av et forprosjekt fase 2, der det utarbeides konkrete planer med tegninger og kostnadsberegninger for regulering, prosjektering, bygging og opparbeidelse av uteareal/sansehage av 16 heldøgnsbemannede omsorgsboliger ved Landmo. Til forprosjektet fase 2 vedtas en bevilgning på kr. 300.000,- samt kr. 150.000,- til regulering av vedtatt areal, totalt kr. 450.000,-, finansiert fra disposisjonsfond. NORDRE LAND KOMMUNE, den 04. mai 2012. Jarle Snekkestad rådmann John Løvmoen