Økonomiske nøkkeltall Økonomisk balanse Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntektene (regnskap korrigert for VAR-fond / T-forbindelsen) Netto driftsresultat i % av driftsinntektene (Budsjett*) Netto driftresultat (rangering av alle kommuner / korr. VAR/T-forb.) -1,8-2,1-1,4-1,1 0,5 1,1 0,5 3,0-3,2-2,4-1,6-1,3-0,8 0 0 1,5 2,0 236 389 348 304 261 245 266 164 2017 2018 2019 2020 PROGNOSE: Netto driftsresultat i % av driftsinntektene (Budsjett) 1,9 2,0 2,1 2,3 Netto driftsresultat er hovedindikatoren for den økonomiske balansen i kommunesektoren. Teknisk beregningsutvalg (TBU) for kommunal og fylkeskommunal økonomi anbefaler at kommunene over tid har et netto driftsresultat på 1¾ prosent. Enkelt sagt vil dette tilsvare økonomisk balanse. Et positivt netto driftsresultat ut over dette vil fungere som en sikkerhet mot uforutsette økte utgifter eller reduserte inntekter. Karmøy kommune har i mange år hatt en svak økonomisk balanse, noe som har vært et viktig element i budsjettene over flere år. Ser man på budsjettert netto driftsresultater har dette gradvis gitt en positiv utvikling siden «bunnpunktet» i 2008 og 2009. Regnskapstallene 1 er litt mer i rykk og napp, men viser mye den samme trenden. Regnskapstallene for 2015 viste for første gang siden 2007 et resultat over anbefalingen fra TBU. Videre var budsjettert netto driftsresultat i 2016 første gang siden tusenårsskiftet at kommune budsjetterte med et resultat som minst oppfylte denne anbefalingen. Regnskapstallene vil typisk kunne påvirkes mye av nasjonale forhold. Forhold som nasjonal skatteinngang, endringer i pensjonskostnader eller statlige ekstrabevilgninger vil ofte kunne påvirke mer eller mindre alle kommunene. En supplerende indikator kan da være om netto driftsresultat er bedre eller dårligere enn kommuner flest. Også på denne indikatoren har Karmøy kommune hatt en solid fremgang. Fra å være blant kommunene med klart svakest netto driftsresultat, var Karmøy i 2015 inne på «øvre halvdel av tabellen». I budsjett- og økonomiplanperioden er det lagt opp til gradvis økende netto driftsresultat, som følge av økte overføringer til investeringer. Dette av hensyn til høyt investeringsnivå i planperioden, og behov for å finansiere investeringer med egne midler for å unngå en enda høyere gjeldsvekst. Økonomistyring regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk drift - funksjon 100:393 (% av driftsinntektene) 2,12 0,14 0,57 0,67-0,48-0,12-0,57 0,56 Det er naturlig målsetting av driften av kommunen skal holdes innenfor vedtatte budsjettrammer. Samtidig er verden usikker og uforutsigbart. Et eksempel på måltall på dette kan være at målet er et budsjett uten avvik. Et avvik på 0,5 % i forhold til budsjett kan anses som et «akseptabelt avvik», mens et avvik på over 1 % anses som «kritisk nivå» (Telemarksforskning (33/2012), Økonomiske nøkkeltall i Porsgrunn kommune). I indikatoren over ses det på regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk for tjenesteproduksjonen i Karmøy kommune. Det vil si at finansposter og frie inntekter, avskrivninger og 1 Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene er her korrigert for endret regnskapsføring av mva-refusjon fra investeringer som ble gjort med virkning fra 2014. Tallene er dermed sammenlignbare, og kan vurderes opp mot balansemålet på 1,75 prosent, I rangeringsindikatoren er det ikke gjort en slik korrigering, der er det brukt netto driftsresultat etter «gammel» metode også for årene før 2014. For å kunne illustrere den underliggende utviklingen er tallene for Karmøy også korrigert for bruk/avsetning til selvkostfond VAR, samt forskuttering av T-forbindelse med midler tidligere avsatt til fond. Dette ville ellers slått veldig inn i nøkkeltallet for 2011.
MVA-kompensasjon investeringer, samt selvkostområdet VAR, er holdt utenfor. Som indikatoren viser har det i flere av de siste årene vært utfordringer å holde driften innenfor de vedtatte rammene. I 2015 var det barnehage og pensjonskostnader som trakk opp, mens for eksempel helse- og omsorgssektore hadde betydelig merforbruk. God økonomisk styring er et av hovedmålene i den nylig vedtatte strategien Fra ambisjon til handling. Inntektsutvikling Skatteinngang i % landsgjennomsnitt (*2016 = anslag) Befolkningsvekst, % (*2016 er en prognose basert på 1. halvår.) 91,0 89,8 92,0 89,4 88,1 89,4 90,4 88,5 86,0 1,10 0,69 1,11 1,18 1,44 1,54 0,74 0,30 0,64 2017 2018 2019 2020 PROGNOSE: Befolkningsvekst % (SSBs mellomalternativ - MMMM) 0,54 0,64 0,61 0,63 God skatteinngang har stor betydning for det økonomiske handlingsrommet i kommune. Selv om det foretas en delvis skatteutjevning mellom kommunene, er ulikt skattegrunnlag lokalt en vesentlig faktor til ulikt inntektsnivå mellom kommunene. Som et utgangspunkt utjevnes 60 prosent av differansen mellom egen og nasjonal skatteinngang. For lavinntektskommuner med skatteinngang under 90 prosent av landsgjennomsnittet per innbygger, utjevnes imidlertid 95 prosent av differansen mellom egen kommune og 90 % av landsgjennomsnittet. Det bør være et mål for Karmøy at skatteinngangen skal øke, og vekst utover 90 prosent vil særlig kunne gi et større økonomisk handlingsrom. Karmøy har en lav skatteinngang. Vi ser at skatteinngangen i Karmøy også er påvirket av den negative utviklingen som har vært på Sør-Vestlandet relativt til resten av landet, og skatteinngangen har falt fra 90,4 % av landsgjennomsnittet i 2014 til et estimert nivå på 86 % av landsgjennomsnittet i 2016. En annen viktig faktor er befolkningsveksten. En høyere befolkningsvekst gir større vekst i skatteinntekter og overføringer fra staten. En positiv befolkningsvekst gir større økonomisk handlingsrom (selv om kommuner med veldig høy vekst i folketallet har egne utfordringer). Høyere befolkningsvekst gir både høyere inntekter og utgifter, men samtidig gjør en større inntektsvekst det lettere å «smøre» kommuneøkonomien. Det er lettere å ta grep å ta grep gjennom fordeling av nye midler, enn ved å måtte kutte i bevilgningene. Befolkningsutviklingen har gått opp og ned i Karmøy kommune. I årene 2010-2013 hadde kommunen sin sterkeste prosentvise utvikling i folketallet siden begynnelsen av 1980-tallet. Selv om dette også gav et økt press på tjenestene, kanskje spesielt i barnehagesektoren gav dette også samtidig en relativt høy inntektsvekst som gjorde det noe lettere å komme ut av den svake økonomiske situasjonen kommunen var i inngangen til den perioden. De siste par årene har veksttakten vært lavere, noe som blant annet gir seg utslag i lavere forventet inntektsvekst i 2017 enn landsgjennomsnittet. Reserver og likviditet Disposisjonsfond i % av driftsinntektene ikke-disponerte avsetninger (2016 = prognose) 2,2 0,0 0,2 0,8 0,7 1,4 2,4 2,2 3,8 Likviditetsgrad 2 1,5 2,1 1,8 1,3 1,4 1,4 1,4 2,2 Kommunene bør ha tilstrekkelige reserver i form av disponible midler på disposisjonsfond. Anbefalt størrelse på disposisjonsfondet varierer. Medianverdien i kommunesektoren var 4,8 % i 2015, mens ca. 20 prosent av kommunene hadde mer enn 10 prosent. Telemarksforskning 2 har benyttet en grense på under 2,5 % som «rødt» og over 7,5 prosent som «grønt». Ut fra at Karmøy kommune er en relativt stor kommune, og at vi i indikatoren ser på ikke-disponerte avsetninger på disposisjonsfond kan det 2 Telemarksforskning TF-notat 69/2015
være rimelig å vurdere det sånn at ikke-disponerte midler på disposisjonsfond helst bør være over 5 prosent, og i hvert fall ikke lavere enn 2,5 prosent. Telemarksforskning har i en del sammenhenger anbefalt å ha et disposisjonsfond på 5-7 prosent av omsetningen. I indikatoren over er det trukket fra midler som er avsatt til konkrete prosjekter, typisk overføring av ubrukte bevilgningen. Karmøy har siden 2009 satt av regnskapsmessig mindreforbruk i stor grad til å styrke kommunens reserver, noe som gir seg utslag i at fondene gradvis har økt. Prognostisert økning i 2016 skyldes at resultat 2015 ble vedtatt avsatt til fond, samt at kommunen har budsjettert med avsetninger til fond i 2016. Likviditetsgrad 2 tar utgangspunkt i de mest likvide omløpsmidlene (kasse, bank og markedsbaserte plasseringer som er klassifisert som omløpsmidler og raskt kan omgjøres i kontanter). Nøkkeltallet bør være større enn 1, det vil si at tilgjengelige likvide midler fullt ut kan dekke kortsiktige forpliktelser. Karmøy har god likviditet. Gjeld Langsiktig gjeld, i % av driftsinntektene eksl. pensjosnforpliktelser 51,4 61,4 65,9 66,6 65,5 66,1 67,3 67,6 69,7 Lånefinansiering av investeringene 57,1 66 52,2 84,6 74,9 85,5 65,9 49,8 60,7 Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter er et uttrykk for kommunens gjeldsbelastning. Langsiktig gjeld regnes som langsiktig gjeld minus pensjonsforpliktelse, gjeld til VAR-sektor og formidlingslån (startlån). Nøkkeltallet kan si noe om kommunens soliditet og finansieringsstruktur. Flere fylkesmenn har benyttet dette nøkkeltallet i sin oppfølging av kommunene. Det er ulike vurderinger av anbefalt nivå på gjeldsgraden. En måte er å sammenligne med andre kommuner. Dette vil kunne være et «relativt mål» på om man har lav eller høy gjeldsbelastning. På slike vurderinger kommer Karmøy godt ut. Det er imidlertid også slik at gjeldsnivået i kommune-norge som helhet kan anses som meget høyt. Tidligere har for eksempel mange fylkesmenn anbefalt at netto lånegjeld 3 ikke bør overstige 50-60 prosent av driftsinntektene. Kommunesektoren hadde per 2015 en netto lånegjeld på 78 prosent av lånegjelden. En annen tilnærming er å vurdere egen tåleevne og bærekraft i den lokale kommuneøkonomien. Karmøy kommune er ikke en vekstkommune med det investeringsbehovet det medfører. Videre er relativt lav gjeldsbelastning en forutsetning for å kunne opprettholde en ressursbruk i driften på de viktige sektorene som er på nivå med eller høyere enn sammenlignbare kommuner, slik de er i dag. Dette tilsier at kommunen bør ha som mål å ikke øke kommunens gjeldsbelastning. I budsjett- og økonomiplanen ligger det innen en relativt stor vekst i langsiktig gjeld. Mye av økningen er imidlertid knyttet til VAR-sektor. Holder man VAR-sektor og lån til videreformidling av Startlån utenfor, og måler øvrig gjeldsvekst opp mot de frie inntektene er det fortsatt en vekst i gjelden, men ikke i samme størrelsesorden. Det bør være et mål å egenfinansiere investeringer, dvs. at man kan unngå å lånefinansiere for stor del av kommunens investeringer. Dette vil kunne bidra til å realisere nødvendige oppgraderinger og nyinvesteringer uten at gjelden vokser for raskt. Flere kommuner har satt som mål at lånefinansieringen ikke bør overstige 50 prosent av brutto investeringsutgifter. For å unngå en høyere gjeldsvekst, er det i budsjett- og økonomiplan foreslått å endre praksis for bolig- og industrifelter. De siste årene har disse vært praktisert slik at alle salgsinntekter fra bolig- og industrifelter er tilført egne fond som skal finansiere nye utbygginger. Rådmannen vil legge frem egen sak om dette. I budsjetter er det imidlertid lagt til grunn at salgsinntekter i de neste årene benyttes som finansiering for investeringer generelt, og at det i tillegg tas en del midler fra disse fondene for å unngå at gjeldsveksten blir for høy. Dette er med på å holde gjeldsveksten lavere enn den ellers ville vært, og 3 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksl. pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler.
bidrar til at lånefinansieringen i økonomiplanperioden 2017-2020 totalt er på 52,1 % av brutto investeringsutgifter. Sammenhengen mellom inntekter og ressursbruk i Karmøy kommune Ved hjelp av regnskapstall fra Kostra er det mulig å tegne et bilde av inntektsforutsetninger og ressursbruk i Karmøy kommune. KS har utarbeidet en modell som viser sammenhengene mellom kommunens frie disponible inntekter og kommunens prioriteringer, slik de fremkommer i regnskapet. I modellen tas det hensyn til hvordan inntektssystemet fungerer, det vil si at ressursbruk per innbygger korrigeres for såkalt «beregnet utgiftsbehov». Dette er en statistisk beregning som ser på kommunen ulike alderssammensetning i befolkningen, bosettingsmønstre og sosiodemografiske faktorer som er statistisk påvist på påvirke utgiftsbehovet i kommunene. Rammetilskuddet til kommunene fordeles på bakgrunn av slike beregninger. Det er i modellen også tatt hensyn til ulikheter i pensjonskostnader, arbeidsgiveravgift og elever i ikke-kommunale skoler. Figuren over viser sammenhengen med kommunens inntektsnivå på den ene siden, og hvordan dette henger sammen med utgifter til tjenesteproduksjon, administrasjon, finans- og avdrag og netto driftsresultat mv. på den andre siden: Karmøy har lavere frie disponible inntekter, og dette utgjorde 80 mill. kroner i 2015, og viser altså at Karmøy har et lavere inntektsnivå enn landsgjennomsnittet. Begrepet frie disponible inntekter omfatter både frie inntekter (skatt og rammetilskudd) og lokal eiendomsskatt. Det er økningen i sistnevnte inntekter som er forklaringen på at differansen er blitt mindre fra 2014 til 2015. Til tross for lavere inntekter bruker Karmøy kommune mer penger på tjenesteproduksjon. Tjenester innenfor inntektssystemet omfatter pleie og omsorg, grunnskole, barnehage, sosialtjeneste, kommunehelsetjeneste, barnevern og i 2013-14 også kommunal medfinansiering. Øvrig tjenesteproduksjon (som for eksempel kultur, samferdsel mv.) ligger i kategorien «tjenester utenfor inntektssystemet». Dette er mulig av i hovedsak to årsaker. For det første har Karmøy i følge kostra-tallene en klart lavere ressursbruk på administrasjon. For det andre, og den største faktoren, er at Karmøy har lavere netto utgifter til finans og avdrag. Årsaken til dette er at kommunen har relativt høye finansinntekter (god likviditet og utbytteinntekter fra Haugaland Kraft) og lavere gjeld enn
landsgjennomsnittet. Det er disse fortrinnene som i hovedsak gjør det mulig for Karmøy å bruke mer enn gjennomsnittet på tjenesteproduksjon, til tross for lavere inntekter. Fra 2014 til 2015 ser man at økte inntekter fra eiendomsskatt utjevnet litt av inntektsgapet, samtidig som mye av dette gikk til å styrke den økonomiske balansen i kommunen, illustrert ved at Karmøy i 2014 hadde et mye svakere netto driftsresultat enn landsgjennomsnittet. Figuren over viser forskjellene i ressursbruk per sektor, og er dermed en indikator på prioriteringene i Karmøy kommune. Figuren viser at det har vært en høyere vekst i utgiftene på pleie- og omsorgssektoren og at ressursbruken der nå ligger klart høyere enn landsgjennomsnittet enn det kommunens beregnede utgiftsbehov skulle tilsi. Også for grunnskole ligger Karmøy høyt på dette. Effekten av betydelig effektiviseringstiltak i barnehagesektoren vises tydelig igjen på utviklingen de siste tre årene. Karmøy ligger meget lavt på utgifter til sosialtjenesten. På tjenester utenfor inntektssystemet ligger Karmøy relativt høyt på områder som kulturminnevern, kirke, samferdsel og næring, mens utgiftene til kultur og formålsbygg er et område hvor vi ligger lavt. Hverken Kostra-tall eller beregnet utgiftsbehov forteller «hele sannheten» om ressursbruk i kommunene, men det gir et utgangspunkt for å vurdere prioriteringer og ressursbruk i kommunen. Det er gitt litt nærmere omtale av ressursbruk og kostra-tall i de enkelte sektoromtalene.