INTERNASJONALT REGLEMENT

FÉDÉRATION INTERNATIONALE DE GYMNASTIQUE FONDÉE EN 1881 INTERNASJONALT REGLEMENT 2017 2020 Rytmisk gymnastikk Godkjent av FIGs Executive Committee Engelsk versjon er den offisielle teksten Kun reglement på FIGs offisielle språk er gyldige i internasjonal sammenheng Norsk midlertidig versjon, 10. september 2016 Rettelser og presiseringer fra FIG ventes i januar Spesialregler for Norge er markert med rødt Ekstra presiseringer er markert med blått

INNHOLD GENERELT 1. Konkurranser og konkurranseprogram 3 2. Organisering av dommere 5 3. Konkurransefeltet (individuelt og tropp) 8 4. Redskapene (individuelt og tropp) 8 5. Gymnastenes antrekk (individuelt og tropp) 10 6. Disiplin 11 7. Dommerkoordinatortrekk (individuelt og tropp) 12 INDIVIDUELLE PROGRAM VANSKEGRAD (V) 1. Oversikt over vanskegrad 13 2. Kroppsvansker (KV) 13 3. Hovedgrupper og tilleggsgrupper av redskapsteknikk 15 4. Serier av dansetrinn (S) 23 5. Risiko (R) 24 6. Redskapsvansker (RV) 27 7. Karakter for vanskegrad (V) 30 8. Hopp/sprang 31 9. Balanser 37 10. Rotasjoner 45 INDIVIDUELLE PROGRAM UTFØRELSE (U) 1. Vurderinger som gjøres av utførelsesdommerne 51 2. Karakter for utførelse (U) 51 3. Dommersett for utførelse 51 4. Artistiske komponenter 51 5. Artistiske feil 54 6. Tekniske feil 56 TROPPSPROGRAM - GENERELT 1. Antall gymnaster 59 2. Inntreden på konkurransefeltet 59 TROPPSPROGRAM - VANSKEGRAD (V) 1. Oversikt over vanskegrad 59 2. Vansker uten og med skiftning: KV og SV 60 3. Hovedgrupper og tilleggsgrupper av redskapsteknikk 62 4. Serier av dansetrinn (S) 63 5. Risiko (R) 64 6. Samarbeidselementer (C) 65 7. Karakter for vanskegrad (V) 67 TROPPSPROGRAM - UTFØRELSE (U) 1. Vurderinger som gjøres av utførelsesdommerne 68 2. Karakter for utførelse (U) 68 3. Dommersett for utførelse 68 4. Artistiske komponenter 69 5. Artistiske feil 71 6. Tekniske feil 73 VEDLEGG 1. FIGs redskapsoppsett: Senior, Junior 77 2. Teknisk program for junior individuelt 79 3. Teknisk program for junior tropp 80 RG internasjonalt reglement 2017-2020 2

GENERELT Bestemmelser som gjelder for konkurranseprogram for individuelt og tropp 1. KONKURRANSER OG KONKURRANSEPROGRAM 1.1. OFFISIELLE MESTERSKAP I RYTMISK GYMNASTIKK OG KONKURRANSEPROGRAM I rytmisk gymnastikk konkurreres i to ulike format: Individuelle konkurranser og troppskonkurranser. [Norge: I Norge benyttes mange andre konkurranseformater/konkurranseklasser enn FIGs offisielle program. Se informasjon fra TKRG for hver sesong.] Individuelle konkurranser: Kvalifiseringskonkurranse med lagrangering Mangekampkonkurranse - 4 redskap Redskapsfinaler 4 redskap Konkurranse I Konkurranse II Konkurranse III Troppskonkurranser: Sammenlagtkonkurranse og kvalifisering 2 program (5 / 3+2) Finaler (5 / 3+2) Konkurranse I Konkurranse III FIG Apparatus Program for aktuelt år viser hvilke redskap som skal benyttes i de ulike programmene (se vedlegg). For flere detaljer om FIGs offisielle konkurranser, se «Technical Regulations» (seksjon 1 og 3). 1.2. KONKURRANSEPROGRAM FOR INDIVIDUELLE GYMNASTER 1.2.1. Konkurranser for senior og junior individuelt avvikles vanligvis som 4-kamp. (se FIG Apparatus Program for junior og senior blant vedleggene) Tau (ikke for senior individuelt) Ring Ball Køller Vimpel 1.2.2. Lengden av et individuelt program er fra 1'15" til 1'30" 1.3. KONKURRANSEPROGRAM FOR TROPP 1.3.1. Troppskonkurranser for senior omfatter vanligvis 2 program (se FIG Apparatus Program for senior tropp blant vedleggene): Ett program med 5 like redskap (5) Ett program med to typer redskap (3+2) 1.3.2. Troppskonkurranser for junior omfatter vanligvis 2 program, begge med én type redskap (se FIG Apparatus Program for junior tropp blant vedleggene). 1.3.3. Lengden av et troppsprogram er fra 2 15 til 2 30 RG internasjonalt reglement 2017-2020 3

1.4. TIDTAKING Stoppeklokken startes når gymnasten, eller den første gymnasten på troppen, begynner å bevege seg (en kort musikalsk introduksjon, maks. 4 sekunder uten bevegelse, er tillatt), og stoppes når gymnasten, eller den siste gymnasten på troppen, er helt i ro. Trekk av dommerkoordinator: 0,05 p. for hvert sekund for mye eller for lite Trekk av dommerkoordinator: 0,3 p. for musikalsk introduksjon med mer enn 4 sekunder uten bevegelse 1.5. MUSIKK 1.5.1. Et lydsignal før musikken starter er tillatt. 1.5.2. Alle program må i sin helhet utføres til musikk. Svært korte stopp i musikken, motivert av bevegelsene, kan tolereres. 1.5.3. Musikken må danne en helhet (modifikasjoner av eksisterende musikkverk er tillatt). En sammensetning av ulike fragmenter uten noen sammenheng er ikke tillatt. 1.5.4. Musikk som ikke er typisk for karakteren i rytmisk gymnastikk er forbudt (f.eks. sirener, bilmotor, osv.) Trekk av dommerkoordinator: 0,5 p. for musikk som ikke tilfredsstiller reglene. 1.5.5. Musikken kan spilles av ett eller flere instrumenter, inkludert stemme brukt som instrument. Alle instrumenter er tillatt, forutsatt at de uttrykker musikk med karakteristikk som er nødvendig for å akkompagnere et rytmisk gymnastikk-program: Med klar og definert struktur. 1.5.6. Musikk med sangtekst kan benyttes i ett troppsprogram og to individuelle program. Musikken må være innenfor etiske rammer. [Norge: Se infoskriv fra TKRG for informasjon om hvilke klasser som kan benytte musikk med sangtekst.] Hvert nasjonale forbund må oppgi hvilke(t) program(mer) som utføres med sangtekst gjennom skjemaet «Music Release Form» som sendes gjennom FIGs online system for påmelding. FIGs tekniske delegate(er) vil kontrollere skjemaene. [Norge: Dette kontrolleres i utgangspunktet ikke, men dommeransvarlig kan undersøke etter behov.] Trekk av dommerkoordinator: 1,0 p. for hvert program utover tillatt antall. 1.5.7. En gymnast/tropp kan kun vise programmet på nytt dersom det oppstår en feil fra arrangørens side, og dersom dette godkjennes av konkurranseledelsen (strømbrudd, feil på lydanlegget, feil musikk ble spilt, osv.). 1.5.7.1. Dersom feil musikk blir avspilt, har gymnasten/troppen ansvar for å stoppe programmet så snart gymnasten/troppen blir oppmerksom på at musikken er feil. Gymnasten skal forlate konkurransefeltet og vil deretter bli kalt inn på nytt for å utføre programmet med riktig musikk. 1.5.7.2. Protester på musikken etter at programmet er avsluttet vil ikke bli akseptert. 1.5.8 Musikk til hvert redskap skal være innspilt på en CD med høy kvalitet, eller lastes opp via internett i henhold til direktiver og «work plan» for offisielle mesterskap og FIG-konkurranser. Dersom arrangøren ber om at musikken lasts opp har nasjonene fortsatt rett til å benytte CD i konkurransen. Hver CD må merkes med følgende informasjon: Gymnastens navn Nasjon (de tre bokstavene som FIG benytter for å identifisere gymnastens nasjonalitet) Tegning av redskapet Musikkens og komponisten(e)s navn Musikkens varighet RG internasjonalt reglement 2017-2020 4

2. ORGANISERING AV DOMMERE 2.1. ORGANISERING AV DOMMERE ved offisielle mesterskap og konkurranser 2.1.1. Konkurranseledelse («superior jury») (Se FIGs «Technical Regulations» seksjon 1 og seksjon 3) [Norge: I NGTFs konkurranser består konkurranseledelsen av dommeransvarlig og/eller ansvarlig fra TKRG, avhengig av type sak. Dommerkoordinator og eventuelle kontrolldommere inngår ikke i konkurranseledelsen, men konkurranseledelsen kan involvere disse ved behov. I NM benyttes i tillegg jury, med oppgaver definert av NGTF.] 2.1.2. Dommerpanel for individuelt og tropp I offisielle FIG-konkurranser, VM og OL vil hvert program (individuelt og tropp) bedømmes av to panel dommere: V-panel (vanskegrad), og U-panel (utførelse). Dommerne i vanskegrad og utførelse trekkes og utpekes av FIGs tekniske komité, i henhold til gjeldende «Technical Regulations» og «Judges Rules». [Norge: I Norge benyttes andre systemer for utpeking av dommere. Se informasjon fra TKRG.] Referansedommere i offisielle FIG-mesterskap: Utførelse (tekniske feil): 2 dommere sitter separat, vurderer tekniske feil selvstendig, og oppgir trekkene sine separat. 2.1.2.1. Sammensetning av panelene Panel for vanskegrad (V) for individuelt og tropp: 4 dommere, delt i to undergrupper Første (V) undergruppe - 2 dommere (V1 og V2) Andre (V) undergruppe - 2 dommere (V3 og V4) Panel for utførelse (U) for individuelt og tropp: 6 dommere, delt i to undergrupper Første (U) undergruppe - 2 dommere (U1 og U2): Vurderer artistiske feil Andre (U) undergruppe - 4 dommere (U3, U4, U5, U6): Vurderer tekniske feil Justeringer av dommerpanelene kan gjøres for andre internasjonale konkurranser og for nasjonale og lokale konkurranser (4 dommere i vanskegrad og 4 dommere i utførelse). 2.1.2.2. V-panelets funksjon a) Den første undergruppen i V-panelet (V1 og V2) noterer programmets innhold ved hjelp av symboler: Individuelt: Vurderer antall og teknisk verdi av kroppsvansker (KV), antall og verdi av serier av dansetrinn (S), samt antall elementer fra spesifikke hovedgrupper redskapsteknikk Tropp: Vurderer antall og teknisk verdi av kroppsvansker (KV), skiftninger (SV), samt antall og verdi av serier av dansetrinn (S) V1- og V2-dommerne vurderer hele programmet hver for seg, før de fastsetter en felles «delkarakter 1» for første del av vanskegrad. V1 og V2-dommerne oppgir delkarakteren for V i datasystemet. [Norge: V1 og V2 sitter separat og oppgir hver sin «delkarakter 1» på dommerlappen.] b) Den andre undergruppen i V-panelet (V3 og V4) noterer programmets innhold ved hjelp av symboler: RG internasjonalt reglement 2017-2020 5

Individuelt: Vurderer antall og teknisk verdi av risiko (R) samt redskapsvansker (RV) Tropp: Vurderer antall og teknisk verdi av risiko (R) samt antall og verdi av samarbeidselementer (C) V3- og V4-dommerne vurderer hele programmet hver for seg, før de fastsetter en felles «delkarakter 2» for andre del av vanskegrad. V3 og V4-dommerne oppgir delkarakteren for V i datasystemet. [Norge: V3 og V4 sitter separat og oppgir hver sin «delkarakter 2» på dommerlappen.] Kort diskusjon i hver av undergruppene er tillatt hvis nødvendig. Dersom dommerne er uenige må de innhente veiledning fra FIGs tekniske delegat/supervisor. [Norge: Dommerne dømmer selvstendig.] c) Endelig V-karakter er summen av de to delkarakterene: Maksimalt 10,0 p. d) V1-dommeren i V-panelet er dommerkoordinator. [Norge: Oppgaven tildeles gjennom dommeroppsett for konkurransen.] Denne dommeren foretar trekkene for å forlate konkurransefeltet, lengden av programmene, og alle andre trekk som er listet i trekktabellen for dommerkoordinator. Konkurranseledelsen må bekrefte trekkene som er utført av dommerkoordinator. [Norge: Ingen ekstra kontroll, dommerkoordinator er ansvarlig.] V-panelets ansvar etter konkurransen (individuelt og tropp): Hvis pålagt, levere notater som ved hjelp av symboler viser bedømmingen av programmene, til konkurranseledelsen ved avslutningen av konkurransen Ved forespørsel fra konkurranseledelsen, levere en fullstendig liste over uklarheter og diskuterbare avgjørelser, med nummer, navn på gymnast, nasjon og redskap 2.1.2.3. U-panelets funksjon (individuelt og tropp): U-dommerne vurderer alle feil og foretar tilhørende trekk. a) Den første undergruppen i U-panelet (U1 og U2) vurderer de artistiske komponentene hver for seg, før de fastsetter et felles trekk for artistiske feil. Diskusjon i undergruppen er tillatt hvis nødvendig. Dersom dommerne er uenige må de innhente veiledning fra FIGs tekniske delegat/supervisor. b) Den andre undergruppen i U-panelet (U3, U4, U5, U6) vurderer tekniske feil ved å foreta trekk. Dommerne dømmer hver for seg, uten å diskutere med andre. Endelig trekk for tekniske feil oppnås ved å ta gjennomsnitt av de to midterste summene. c) Artistiske og tekniske trekk oppgis separat i datasystemet. Totalt U-trekk er summen av de to deltrekkene. d) Endelig E-karakter: Summen av artistiske og tekniske trekk subtraheres fra 10,0 p. 2.1.3. Funksjonene til tidtakere, linjedommere og sekretærer (individuelt og tropp) [Norge: Funksjonene nedenfor ivaretas på annet vis og veiledes av konkurranseledelsen] Tidtakere og linjedommere trekkes blant dommerne. Funksjonen skal noteres i dommernes loggbøker og utføres som følger: Tidtakere (1 eller 2) skal utføre følgende: RG internasjonalt reglement 2017-2020 6

Kontrollere lengden av programmene (se punkt 1.2 og 1.3) Fylle ut og signere dommerlapp som viser aktuelt trekk og levere til dommerkoordinator Dersom tiden ikke registreres elektronisk: Notere nøyaktig varighet mer/mindre enn tillatt lengde [Norge: Lengden av programmene kontrolleres i utgangspunktet ikke, men dommeransvarlig kan undersøke etter behov.] Linjedommere (2) skal utføre følgende: Avgjøre eventuell passering av linjen som markerer feltet med redskapet, med én eller to føtter eller en annen kroppsdel, eller ved at redskapet forlater konkurransefeltet (se punkt 3 og 4) Heve et flagg for gymnast eller redskap utenfor feltet Heve et flagg dersom individuell gymnast eller troppsgymnast bytter konkurransefelt eller forlater feltet i løpet av programmet Fylle ut og signere dommerlapp som viser aktuelt trekk og levere til dommerkoordinator Linjedommerne skal sitte i motsatte hjørner og har ansvar for to sidekanter samt hjørnet til høyre for seg. Sekretærfunksjonen Sekretærene må ha kjennskap til reglementet og til bruk av datamaskin. De utpekes vanligvis av arrangøren. Under veiledning av konkurranseledelsen skal sekretærene kontrollere at alle sifre registreres korrekt, at startrekkefølgen overholdes, kontrollere grønt/rødt lys og resultattavlen med endelig karakter. 2.1.4. For alle andre detaljer som gjelder dommerpaneler, struktur og funksjon, se FIGs «Technical Regulations», seksjon 1, Reg. 7 og «Judges Rules». 2.2. BEREGNING AV ENDELIG KARAKTER Reglene for beregning av endelig karakter er de samme for alle konkurranseformer (individuell kvalifiseringskonkurranse med lagrangering, mangekampkonkurranse, redskapsfinaler, sammenlagtkonkurranse for tropp, finaler for tropp) Endelig karakter: Maks. 20,00 p. Ved addisjon: V-karakter, maksimalt 10,00 poeng + U-karakter, maksimalt 10,00 poeng Beregning av endelig karakter for junior (individuelt og tropp): Se vedlegg. RG internasjonalt reglement 2017-2020 7

2.3. FORESPØRSEL OM REVURDERING AV KARAKTER (Se FIGs Technical Regulations, seksjon 1) [Norge: FIGs system benyttes ikke: Det er ikke mulighet til å be om revurdering av karakterer frigitt av kontrolldommer.] 2.4. INTERNASJONALE INVITASJONSKONKURRANSER 2.4.1. Hvert dommerpanel skal assisteres av en dommerkoordinator (se 2.1.2.2). 2.4.2. En invitasjonskonkurranse med 50 % eller flere dommere fra vertsnasjonen vil ikke telle i FIGs dommerevaluering. 2.4.3. Sammensetning av dommerpanel: 4 dommere i vanskegrad og minst 4 dommere i utførelse. 2.5. DOMMERMØTER Før alle offisielle FIG-mesterskap vil den tekniske komiteen holde et møte for å informere de deltakende dommerne om organiseringen av dommerne. Før alle andre mesterskap og invitasjonskonkurranser vil arrangementskomiteen holde et lignende møte. Det kreves at alle dommere er til stede på møtet, gjennom hele konkurransen, og på premieutdelingen ved avslutningen av hver konkurranse. [Norge: TKRG kan innvilge unntak.] For alle andre detaljer som gjelder dommere og konkurranser, se FIGs «Technical Regulations», seksjon 1, Reg. 7, seksjon 3, og «Judges Rules». 3. KONKURRANSEFELTET (individuelt og tropp) 3.1. Et konkurransefelt på 13 x 13 m (malt til ytterkanten av linjen) er obligatorisk. Feltet skal tilfredsstille FIGs standarder (se FIGs Technical Regulations, seksjon 1). [Norge: Ikke krav om underkonstruksjon.] 3.2. Hver gang gulvet utenfor linjen som markerer feltet berøres, med én eller to føtter eller en annen kroppsdel, eller med redskapet, og hver gang redskapet forlater feltet og returnerer av seg selv, skal det trekkes Trekk av dommerkoordinator: 0,3 p. hver gang en individuell gymnast eller en troppsgymnast eller et redskap berører. Ingen trekk: o Dersom redskapet forlater feltet etter at programmet og musikken er ferdig. o Dersom redskapet mistes i siste bevegelse. o Dersom redskapet passerer linjen som markerer feltet uten å berøre gulvet. o Dersom redskapet og/eller gymnasten berører linjen. 3.3. Alle program må utføres i sin helhet på ett og samme konkurransefelt; dersom en gymnast avslutter programmet utenfor feltet skal det trekkes i henhold til punkt 3.2. 4. REDSKAPENE (individuelt og tropp) 4.1. REGLER OG KONTROLL RG internasjonalt reglement 2017-2020 8

4.1.1. Alle redskap som benyttes av individuelle gymnaster og av hver enkelt troppsgymnast må ha produsentens logo samt FIG-godkjent -logo påført på et sted spesifisert for hvert redskap (tau, ring, ball, køller, vimpel). 4.1.2. Spesifikasjoner for redskapene finnes i brosjyren «FIG Apparatus Norms». 4.1.3. Redskapene som benyttes av en tropp må være identiske (vekt, størrelse og form), bare fargen kan være ulik. 4.1.4. Ved forespørsel fra konkurranseledelsen kan hvert redskap kontrolleres før gymnasten trer inn i konkurransehallen eller etter fullført program. 4.1.5. For bruk av redskap som ikke er i overensstemmelse med reglene: Trekk av dommerkoordinator: 0,5 p. 4.2. PLASSERING AV RESERVEREDSKAP RUNDT FELTET 4.2.1. Reserveredskap rundt konkurransefeltet er tillatt (i henhold til konkurranseprogrammet for individuelt og tropp for hvert år). 4.2.2. Arrangøren plasserer et sett identiske reserveredskap (alle redskapene som benyttes av individuelle gymnaster og/eller tropper i den aktuelle konkurransen) langs to av de fire linjene langs konkurransefeltet (ikke langs linjen(e) der gymnastene entrer og forlater feltet). Reservetau må være minst 2 meter lange. Eksempel: 4.2.3. Gymnasten kan kun benytte reserveredskap som er utplassert i forkant av programmet. Trekk av dommerkoordinator: 0,5 p. for å bruke reserveredskap som ikke var plassert på forhånd. 4.2.4. Gymnasten kan benytte samtlige reserveredskap som er plassert av arrangøren i et og samme program, med alle aktuelle trekk (eksempel: arrangøren har plassert to ringer som på tegningen ovenfor: dersom gymnasten trenger det kan hun benytte begge i samme program). 4.2.5. Dersom redskapet viser seg å være ubrukelig før programmet starter (f.eks. knuter på vimpelen), kan gymnasten ta reserveredskap. Trekk av dommerkoordinator: 0,5 p. for unødvendig lang forberedelsesfase før programmet, slik at konkurransen blir forsinket 4.2.6. Dersom redskapet mistes og forlater feltet, eller blir ubrukelig (stor knute), er det tillatt å benytte reserveredskap: Trekk av utførelsesdommerne (U): 0,7 p. for tap av redskap eller for ubrukelig redskap, uansett hvor langt gymnasten må bevege seg for å ta reserveredskapet RG internasjonalt reglement 2017-2020 9

Trekk av dommerkoordinator: 0,3 p. for redskap utenfor feltet 4.2.7. Dersom redskapet mistes og forlater feltet, men returneres til gymnasten av treneren eller et annet medlem av delegasjonen: Trekk av dommerkoordinator: 0,5 p. for ureglementert opphenting 4.2.8. Dersom redskapet mistes men ikke forlater feltet, er det ikke tillatt å benytte reserveredskap: Trekk av utførelsesdommerne (U): 0,7 p. for tap av redskap Trekk av dommerkoordinator: 0,5 p. for bruk av reserveredskap 4.3. ØDELAGT REDSKAP, ELLER REDSKAP SOM SETTER SEG FAST I TAKET 4.3.1. Dersom redskapet blir ødelagt i løpet av programmet, eller setter seg fast i taket, har gymnasten eller troppen ikke anledning til å starte programmet på nytt. 4.3.2. Gymnasten eller troppen skal ikke trekkes for ødelagt redskap eller at redskapet setter seg fast i taket, kun for konsekvensene. 4.3.3. I et slikt tilfelle kan gymnasten eller troppen: Enten avslutte programmet Plassere det ødelagte redskapet utenfor konkurransefeltet (ingen trekk) og fortsette programmet med reserveredskap 4.3.4. Ingen gymnast eller tropp kan fortsette programmet med ødelagt redskap. Dersom gymnasten eller troppen avslutter programmet, bedømmes ikke programmet. Dersom gymnasten eller troppen fortsetter programmet med ødelagt redskap, bedømmes ikke programmet. Dersom redskapet blir ødelagt i avslutningen av programmet (i siste bevegelse), og gymnasten eller troppen avslutter programmet med det ødelagte redskapet eller uten redskapet, blir trekkene de samme som for "tap av redskap i avslutningen av programmet": Trekk av utførelsesdommerne (U): 0,7 p. 5. GYMNASTENES ANTREKK (INDIVIDUELT OG TROPP) 5.1. REGLER FOR DRAKTER En korrekt drakt kan ikke være gjennomsiktig. Derfor må drakter som har partier med gjennomsiktig materiale ha et ugjennomsiktig materiale under (i området fra brystet og ned). Utringingen foran og bak må ikke være dypere enn til midt på brystbenet foran og ikke nedenfor skulderbladene bak. Draktene kan være med eller uten ermer, men dansedrakter med smale stropper er ikke tillatt. Draktens skjæring ved hoftene kan ikke være høyere enn til folden mellom hoften og overkroppen (maksimalt). Undertøy under drakten skal ikke være synlig utenfor kantene av drakten. Drakten må være tettsittende, slik at dommerne kan vurdere om hver kroppsdel er i riktig posisjon. Dekorative applikasjoner eller detaljer er tillatt så lenge de ikke går utover gymnastens sikkerhet. Troppsdrakter må være identiske (materiale, stil, design og farge). Dersom drakten er laget av et mønstret stoff, tillates små ulikheter som skyldes klippingen i stoffet. RG internasjonalt reglement 2017-2020 10

5.1.1. Det er tillatt å ha på seg: Lang tights over eller under drakten. En lang drakt i ett stykke (med ben), så lenge den sitter inntil kroppen og bena. Lengden og fargen(e) på stoffet på bena må være identisk på begge bena (harlequin-stil er forbudt). Bare stilen (klipping eller dekorasjoner) kan være ulik. Et skjørt som ikke går lenger enn til skrittet på drakten, tightsen eller den lange drakten. Skjørtets fasong (klipping og dekorasjoner) er valgfri, men skjørtet må alltid falle inntil gymnastens hofter. Gymnastene kan utføre programmet barføtt eller med gymnastikksko. Hårfrisyren må være ryddig og ordentlig, og sminken skal være klar og lett. 5.1.2. Alle typer smykker og piercing som kan sette gymnastens sikkerhet i fare er forbudt. 5.1.3. Alle drakter kontrolleres i forkant av at gymnasten trer inn i konkurransehallen. Dersom drakten til en individuell gymnast eller tropp ikke tilfredsstiller reglene, foretar dommerkoordinator et trekk: Trekk av dommerkoordinator: 0,3 p. for individuell gymnast og én gang for tropp 5.1.4. Manglende flagg blir rapportert til dommerkoordinator for aktuelle trekk. [Norge: Ingen krav om flagg.] Trekk av dommerkoordinator 0,3 p. dersom flagg eller reklame ikke er i overenstemmelse med reglene. 5.1.5. Bandasjer eller andre hjelpemidler skal være hudfarget. Trekk av dommerkoordinator 0,3 p. dersom regelen ikke tilfredsstilles. 6. DISIPLIN 6.1. DISIPLIN HOS GYMNASTENE 6.1.1. Individuelle gymnaster og tropper (6 gymnaster) skal kun oppholde seg i konkurransehallen når de er ropt opp i mikrofonen eller av dommerkoordinator, eller når det grønne lyset er på. [Norge: Regelen om opphold i konkurransehallen benyttes ikke, men trekkene nedenfor er aktuelle.]. Trekk av dommerkoordinator: 0,5 p. ved for tidlig presentasjon (før gymnasten/troppen blir annonsert) eller for sen presentasjon (minst 30 sekunder etter annonsering) 6.1.2. Det er forbudt å varme opp i konkurransehallen. Trekk av dommerkoordinator 0,5 p. 6.1.3. Dersom gymnasten stiller med feil redskap i henhold til startlisten: Programmet vil bli bedømt til slutt i rotasjonen. Gymnasten får et trekk. Trekk av dommerkoordinator: 0,5 p. 6.1.4. I løpet av et troppsprogram har gymnastene ikke anledning til å kommunisere verbalt. Trekk av dommerkoordinator: 0,5 p. 6.1.5. Individuelle gymnaster og tropper må innta konkurransefeltet ved rask marsjering, uten musikk, og må umiddelbart innta utgangsstilling. Trekk av dommerkoordinator: 0,5 p. RG internasjonalt reglement 2017-2020 11

6.2. DISIPLIN HOS TRENERNE 6.2.1. I løpet av et program kan treneren (eller andre medlemmer av delegasjonen) ikke på noen måte kommunisere med gymnasten/troppen, musiker eller dommer på noe vis. Trekk av dommerkoordinator: 0,5 p. 7. TREKK SOM FORETAS AV DOMMERKOORDINATOR, INDIVIDUELT OG TROPP Summen av disse trekkene skal trekkes fra den endelige karakteren. 1 For hvert sekund programmet er for langt eller for kort 0,05 2 Musikalsk introduksjon med mer enn 4 sekunder uten bevegelse 0,3 3 Musikk/innspilling i uoverensstemmelse med reglene 0,5 4 Mer enn 2 individuelle program / 1 troppsprogram med musikk med sangtekst 1,0 5 For hver gang redskapet, et eller to ben, eller andre kroppsdeler berører gulvet utenfor 0,3 feltet, eller redskap forlater feltet og returnerer av seg selv 6 Redskap i uoverensstemmelse med reglene 0,5 7 Bruk av reserveredskap som ikke var utplassert i forkant 0,5 8 Unødvendig lang forberedelsesfase før programmet, slik at konkurransen blir forsinket 0,5 9 Ureglementert opphenting av redskap 0,5 10 Bruk av reserveredskap når mistet redskap ligger igjen på konkurransefeltet 0,5 11 Drakt i uoverensstemmelse med reglene (én gang per tropp) 0,3 12 Emblem eller reklame i uoverensstemmelse med reglene 0,3 13 Bandasjer eller andre hjelpemidler i uoverensstemmelse med reglene 0,3 14 Gymnasten eller troppen presenterer seg for tidlig eller for sent 0,5 15 Gymnast(er) varmer opp i konkurransehallen 0,5 16 Troppsgymnaster kommuniserer verbalt i løpet av programmet 0,5 17 Troppens inntreden på konkurransefeltet ikke i overensstemmelse med reglene 0,5 18 Trener kommuniserer med musiker, gymnast eller dommer i løpet av programmet 0,5 19 Gymnasten stiller med feil redskap i henhold til startlisten 0,5 20 Troppsgymnast forlater troppen i løpet av programmet 0,3 21 For bruk av reservegymnast når en gymnast forlater troppen med gyldig grunn 0,5 RG internasjonalt reglement 2017-2020 12

INDIVIDUELLE PROGRAM VANSKEGRAD (V) 1. OVERSIKT OVER VANSKEGRAD 1.1. En gymnast må kun presentere elementer som hun kan utføre med høy grad av estetikk og teknisk kvalitet, uten risiko for å miste kontrollen. 1.2. Et element som ikke gjenkjennes av V-panelet har ingen verdi. 1.3. Elementer som er veldig dårlig utført har ingen verdi i V, og medfører trekk av U-dommerne. 1.4. Vanskegrad har fire komponenter: Kroppsvansker (KV), serier av dansetrinn (S), risiko (R), og redskapsvansker (RV). 1.5. Vanskene kan utføres i valgfri rekkefølge, men vanskene skal settes sammen på en logisk og flytende måte, med sammenbindende bevegelser og elementer som utgjør en komposisjon med en helhetlig idé, ikke bare en serie vansker. 1.6. Dommerne i vanskegrad identifiserer og noterer vanskene i den rekkefølgen de utføres. V1- og V2-dommerne: Vurderer antall og verdi av KV, antall og verdi av S, antall hovedgrupper redskapsteknikk, og noterer dem med symboler. V3- og V4-dommerne: Vurderer antall og verdi av R, antall og verdi av RV, og noterer dem med symboler. 1.7. Maksimal karakter for vanskegrad er 10,0 p. 1.8. Krav til vanskegrad Komponenter av vanskegrad, utført med redskapstekniske elementer Symbol Grupper kroppsteknikk Kroppsvansker Serier av dansetrinn Risiko Redskapsvansker KV Min. 3; Maks. 9 Hopp/sprang - Min.1 Balanser - Min.1 Rotasjoner - Min.1 S Min. 1 R Min. 1 RV Min. 1 2. KROPPSVANSKER (KV) 2.1. Definisjon 2.1.1. Elementer av typen kroppsvansker finnes i reglementets vansketabeller (,, ). Dersom tabellene over kroppsvansker inneholder avvik mellom tekstlig beskrivelse og tegning av vansken, gjelder teksten. Etter hvert VM kan nye kroppsvansker bli lagt til i tabellene. 2.1.2. Grupper kroppsteknikk: Hopp/sprang Balanser Rotasjoner 2.1.3. Det er tillatt å utføre maksimalt 9 KV med verdi over 0,1 p.; de 9 vanskene med høyest verdi teller. RG internasjonalt reglement 2017-2020 13

2.1.4. Hver KV vurderes bare én gang; dersom en KV repeteres er vansken ikke gyldig (ingen trekk). 2.1.5. Det er mulig å utføre hopp/sprang eller piruetter [presisering: piruetter = alle rotasjonsvansker som utføres med fiksert form på ett ben på tå] i serie. Serie: Identisk repetisjon av 2 eller flere hopp/sprang eller piruetter; hvert hopp/sprang og hver piruett i serien regnes som 1 hopp/sprang eller piruettvanske. 2.1.6. Nye kroppsvansker Trenere oppfordres til å sende inn nye kroppsvansker som ikke tidligere er utført og/eller som ikke har kommet med i vansketabellene. Nye kroppsvansker kan sendes til FIG-TC-RG per epost eller post når som helst i løpet av året. Nye kroppsvansker må presenteres senest 2 måneder før en offisiell FIG-konkurranse. Ved forespørsel om vurdering av ny vanske må det leveres en beskrivelse på engelsk og fransk, tegninger av vansken og en DVD eller elektronisk link. Den nye kroppsvansken må utføres på den offisielle podietreningen slik at FIG-TC-RG kan fastsette en foreløpig verdi for den nye vansken. For å bli akseptert som en ny kroppsvanske i reglementet må elementet utføres feilfritt for første gang på en av følgende offisielle FIG-konkurranser: o VM o OL o Ungdoms-OL Avgjørelsen vil deretter bli formidlet så raskt som mulig, skriftlig til det aktuelle nasjonale forbundet og til dommerne på dommermøtet før respektive konkurranse. 2.2. Krav: En kroppsvanske er gyldig dersom den utføres: 2.2.1. I henhold til de tekniske kravene i vansketabellen. 2.2.2. Med minst 1 element fra en hovedgruppe og/eller tilleggsgruppe av redskapsteknikk. NB: Dersom det redskapstekniske elementet gjentas identisk i en kroppsvanske er vansken ikke gyldig (ingen trekk). NB: I rotasjoner av typen fouetté og storhaugvending kreves et ulikt element fra hovedgruppe og/eller tilleggsgruppe for hver andre fouetté eller storhaugvending. 2.2.3. Uten en eller flere av følgende alvorlige tekniske feil: Tydelig mangel på basisteknikk som er karakteristisk for den enkelte gruppe kroppsvansker En stor teknisk feil med redskapet (trekk på 0,3 p. eller mer) RG internasjonalt reglement 2017-2020 14

En kroppsvanske utføres i forbindelse med et kast eller en trilling på gulvet: En kroppsvanske utføres i forbindelse med fanging av redskapet: NB angående sprangserier: Forklaringer dersom redskapet kastes/trilles på gulvet i starten, i løpet av eller i avslutningen av vansken dersom redskapet fanges i starten, i løpet av eller i avslutningen av vansken Det er tillatt å utføre kast i første sprang og fanging i tredje sprang. Sprang nummer to, som utføres i redskapets svevfase (uten redskapsteknisk gruppe), regnes som en vanske. 2.2.4. Repetisjon av en form er ikke gyldig, unntatt tilfeller som gjelder serier (2.1.5). Samme form Ulik form NB Forklaringer Vansker regnes som samme form dersom de er oppført i samme boks i vansketabellen i reglementet. Vansker regnes som ulik form dersom de er oppført i ulike bokser i vansketabellen i reglementet, inkludert elementer i samme familie men i ulike bokser. Det er mulig å utføre kroppsbølger eller pre-akrobatiske elementer i forbindelse med kroppsvansker, for å øke kroppsuttrykket eller bevegelsesvidden i bevegelsen. Disse bølgene/pre-akrobatiske elementene øker ikke verdien av kroppsvansken. 2.3. Vurdering av KV: 2.3.1. Vanskene vurderes ut fra de kroppsposisjonene som er utført, uavhengig av hvilken form som var intensjonen. Forklaring/eksempler Intensjon Utført Gyldig Intensjon Utført Gyldig 2.3.2. Dersom en KV utføres med større vidde enn beskrevet i vansketabellen endres ikke verdien av vansken. 3. HOVEDGRUPPER OG TILLEGGSGRUPPER REDSKAPSTEKNIKK 3.1. Definisjon 3.1.1. Hvert redskap (,,,, ) har 4 hovedgrupper redskapsteknikk. Gruppene er presentert i hver sine bokser i tabell 3.3. 3.1.2. Hvert redskap (,,,, ) har tilleggsgrupper redskapsteknikk. Gruppene er presentert i hver sine bokser i tabell 3.4. 3.1.3. Hovedgrupper redskapsteknikk kan utføres i kroppsvansker, serier av dansetrinn, som kriterier i risiko, i redskapsvansker eller i sammenbindende elementer. RG internasjonalt reglement 2017-2020 15

3.2. Krav 3.2.1. Hvert program må inneholde minst 1 element fra hver hovedgruppe redskapsteknikk. 3.2.2. Det er ikke lagt begrensning på de redskapstekniske elementene, men det er ikke tillatt å gjenta identiske elementer i kroppsvansker, med unntak av i serier av identiske hopp/sprang eller rotasjoner. Forklaringer Ulike redskapstekniske elementer er utført I ulike plan I ulike retninger På ulike høydenivåer Med ulik vidde På ulike kroppsdeler NB: Identiske redskapstekniske elementer utført i to ulike kroppsvansker regnes ikke som ulike redskapstekniske elementer. Vansker utført med repetisjon av identisk redskapsteknisk element er ikke gyldige. 3.2.3. Dersom det redskapstekniske elementet gjentas identisk i en kroppsvanske, er vansken ikke gyldig (se 2.2.2), med unntak av serier: Det er tillatt å gjenta identisk redskapsteknikk i en serie hopp/sprang eller piruetter. RG internasjonalt reglement 2017-2020 16

3.3. Tabeller over hovedgrupper og tilleggsgrupper redskapsteknikk, spesifikt for hvert redskap 3.3.1. Tau Hovedgrupper redskapsteknikk Passering gjennom tauet med hele eller deler av kroppen, tauet åpent eller foldet dobbelt eller mer, tauet roterende forlengs, baklengs eller sidelengs, inkl. med dobbelsving Passering gjennom tauet med småhopp Serie (min. 3): Tauet roterende forlengs, baklengs eller sidelengs. Dobbelsving eller dobbelt tau (min. 1 lite hopp) Fanging av tauet med én knute i hver hånd Slipp og fanging av en tauende, med eller uten rotasjon (f.eks. toss) Rotasjoner av den frie enden av tauet (f.eks. spiraler) Tilleggsgrupper redskapsteknikk Rotasjon (min. 1) av dobbelt tau (i en eller to hender) Rotasjoner (min. 3) av tau foldet i tre eller fire Fri rotasjon (min. 1) rundt en kroppsdel Rotasjon (min. 1) av åpent, utstrakt tau, holdt på midten eller i den ene enden Møller (åpent tau, holdt på midten, foldet i to eller mer) se køller punkt 3.3.4 Omvikling (inn eller ut) rundt en kroppsdel Spiraler med dobbelt tau Forklaringer NB: Tauet kan være åpent, dobbelt eller foldet 3-4 ganger (holdt med én eller to hender), men basisteknikk med tau er åpent tau holdt med to hender i hopp/sprang og småhopp, som må utføres i alle retninger: Forlengs, baklengs, med vendinger, osv. Teknikker av typen omvikling, sprett, møller, og elementer med sammenfoldet tau eller knute på tauet er ikke typiske for redskapet, og må derfor ikke dominere programmet. NB: NB: Toss er en teknikk som består av to handlinger: NB: Spiral kan utføres med ulike variasjoner: NB: Omvikling Minimum to store kroppsdeler må passere gjennom tauet (eksempler: hode+overkropp, armer+overkropp, overkropp+bena, osv.). Passeringen kan utføres: Med hele kroppen inn og ut, med passering inn i tauet uten å passere ut, eller motsatt. Slipp av en tauende Fanging av tauenden med hånden eller en annen kroppsdel etter en halv rotasjon av det åpne tauet KV er gyldig dersom den er utført med enten slipp eller fanging (ikke krav om begge) Slipp av en tauende som i toss, fulgt av flere (2 eller flere) spiralrotasjoner med det åpne tauet, og fanging av tauenden med hånden eller en annen kroppsdel Åpent og utstrakt tau holdt i den ene enden etter forrige element (rotasjon av åpent tau, fanging, tauet liggende på gulvet e.l.), overgang inn i spiralrotasjoner (2 eller flere) med det åpne tauet, og fanging av tauenden med hånden eller en annen kroppsdel KV er gyldig dersom den er utført med enten slipp eller fanging eller med flere spiralrotasjoner (2 eller flere) Det er mulig å vikle seg inn eller å vikle seg ut i KV. Disse handlingene regnes som ulik redskapsteknikk. RG internasjonalt reglement 2017-2020 17

3.3.2. Ring Hovedgrupper redskapsteknikk Passering gjennom ringen med hele eller deler av kroppen Trilling av ringen over minst 2 store kroppsdeler Rotasjon (min. 1) om hånden Fri rotasjon (min. 1) rundt en kroppsdel Rotasjon om ringens akse: 1 fri rotasjon om fingrene 1 fri rotasjon på en kroppsdel Tilleggsgrupper redskapsteknikk Rotasjon (min.1) om ringens akse på gulvet Trilling av ringen på gulvet Forklaringer Redskapsteknikk med ring (uten og med kast) må utføres i ulike plan, retninger og om ulike akser. NB: Minimum to store kroppsdeler må passere gjennom ringen (eksempler: hode+overkropp, armer+overkropp, overkropp+bena, osv.). Passeringen kan utføres: Med hele kroppen inn og ut, med passering inn i tauet uten å passere ut, eller motsatt. 3.3.3. Ball Hovedgrupper redskapsteknikk Sprett: Serie (minst 3) små sprett (lavere enn kneet) Et høyt sprett (minst knehøyde) Tydelig tilbakesprett på en kroppsdel Tilleggsgrupper redskapsteknikk Flips med ballen Rotasjoner av hånden/hendene rundt ballen Serie (minst 3) assisterte små trillinger Fri(e) rotasjon(er) av ballen på en kroppsdel Trilling av ballen over minst 2 store kroppsdeler Åttetall med ballen med sirkelbevegelse av armen(e) Fanging av ballen med én hånd Trilling av ballen på gulvet Glidning av kroppen over ballen, i posisjon på gulvet Forklaringer Teknikk med ballen holdt med to hender er ikke typisk for redskapet, og må derfor ikke dominere programmet. Alle de tekniske gruppene med ballen i hånden er korrekt utført kun dersom fingrene er naturlig samlet og ballen ikke berører underarmen. NB: KV er gyldig dersom den er utført med enten sprett eller fanging av sprett NB: Må være utført etter middels eller høyt kast (ikke etter lavt kast eller støt) NB: Disse trillingene kan være små, middels eller store RG internasjonalt reglement 2017-2020 18

3.3.4. Køller Hovedgrupper redskapsteknikk Møller: Minst fire små sirkler av køllene, med tidsforsinkelse og med vekselvis kryssede og ukryssede håndledd/hender Asymmetriske bevegelser (2 køller) Lavt rotasjonskast og fanging av 2 køller, samtidig eller vekselvis Små sirkler med 2 køller, samtidig eller vekselvis, én kølle i hver hånd (min. 1) Tilleggsgrupper redskapsteknikk Serie (minst 3) små sirkler med én kølle Fri rotasjon av 1 eller 2 køller på en kroppsdel Slag (min. 1) Små sirkler med begge køller i én hånd (min. 1) Trilling av 1 eller 2 køller på en kroppsdel eller på gulvet Forklaringer Typisk redskapsteknikk er at begge køllene håndteres samtidig, derfor må slik teknikk dominere programmet. Utypiske måter å holde køllene på, for eksempel grep i kroppen eller halsen eller med køllene festet sammen, må ikke dominere. Slag, trillinger, rotasjon, sprett eller glidninger må heller ikke dominere programmet. NB: Må utføres med ulik bevegelse av køllene: Ulik form eller vidde, samt ulike plan eller retninger. Små sirkler med tidsforskyvning eller i ulike retninger regnes ikke som asymmetri fordi de har samme form og samme vidde. 3.3.5. Vimpel Hovedgrupper redskapsteknikk Passering gjennom eller over tegningene Spiraler (4-5 sirkler), tette med samme størrelse, i luften eller på gulvet Serpentiner (4-5 buer), tette med samme størrelse, i luften eller på gulvet Toss: Rotasjon av pinnen i svevet, lav eller middels høyde Tilleggsgrupper redskapsteknikk Rotasjon av vimpelpinnen rundt hånden Omvikling Bevegelse av båndet rundt en del av kroppen, som følge av at vimpelpinnen holdes av ulike kroppsdeler (nakke, kne, albue), i et element med rotasjon eller en kroppsvanske med rotasjon (ikke sakte vending) Trilling av vimpelpinnen på en kroppsdel Boomerangkast (enden av vimpelbåndet holdes), i luften eller langs gulvet, og fanging Forklaringer Teknikk som ikke er typisk for vimpel (omvikling, glidninger, støt) må ikke dominere programmet NB: Kast av pinnen i luften/langs gulvet, enden av vimpelbåndet holdes med hånden, hendene eller annen kroppsdel, vimpelen dras tilbake med eller uten at pinnen berører gulvet, og fanging KV er gyldig dersom den er utført enten i kast eller fanging (ikke krav om begge) RG internasjonalt reglement 2017-2020 19

3.4. Tabeller over tilleggsgrupper redskapsteknikk, felles for alle redskap Redskapsteknikk (redskapet i bevegelse): Stor sirkel med redskapet Åttetall (gjelder ikke ball) Tilbakesprett (gjelder ikke ball) av redskapet på en kroppsdel eller gulvet Støt/skyv av redskapet fra en kroppsdel Glidning av redskapet på en kroppsdel Overlevering av redskapet rundt en kroppsdel eller under benet/bena Passering over redskapet med hele eller deler av kroppen NB: Tilbakesprett og støt/skyv av redskapet fra ulike kroppsdeler Forklaringer KV er gyldig dersom den er utført enten med tilbakesprett/støt/skyv, eller fanging (ikke krav om begge) Ustabil balanse av redskapet på en kroppsdel Forklaringer [I hele dette avsnittet er det vekslende og inkonsekvent bruk av piruettvanske rotasjonsvanske vanske med rotasjon element med rotasjon. Nøyaktig hvilke typer rotasjoner som gjelder for hvilke typer asymmetrisk bevegelse må sjekkes med FIG og formuleres presist i endelig versjon.] Dersom én kølle utfører ustabil balanse mens den andre køllen gjør en teknisk bevegelse, regnes elementet som ustabil balanse. NB: 1) Eksempler Redskapet holdes uten hender, enten: 1) På en liten flate av en kroppsdel Unntak: Åpen hånd regnes som en liten flate kun i piruetter 2) med fare for tap av redskapet, med eller uten rotasjon av kroppen 2) Eksempler Redskapet klemmes fast i en posisjon som utgjør et komplisert forhold mellom kropp og redskap, med fare for tap av redskapet, i en rotasjon av kroppen. RG internasjonalt reglement 2017-2020 20

Redskapet henger, med deler av redskapet svevende i lufta, i en posisjon som utgjør et komplisert forhold mellom kropp og redskap, med fare for tap av redskapet, i en rotasjon av kroppen. NB: Samme og ulike posisjoner med ustabil balanse Åpent eller dobbelt tau balansert bak ryggen eller hengende på en kroppsdel i en KV med rotasjon regnes som ulike posisjoner. Ulike Samme Ulike Ulike posisjoner med ustabil balanse av ballen holdt med åpen hånd i en rotasjonsvanske: Armen må være tydelig foran, til siden, opp osv., eller må tydelig bytte fra ustabil balanse i den ene hånden til ustabil balanse i den andre hånden i løpet av rotasjonen. Samme Ulike Tydelig bytte fra en hånd til den andre Dersom ballen holdes i ustabil balanse i rotasjonsvanske foran med venstre hånd, og senere foran med høyre hånd, regnes dette som samme posisjon. Ustabil balanse der den ene køllen holdes mot innsiden/utsiden av underarmen med den andre køllen i en rotasjonsvanske: Armens posisjon må være ulik (opp, ned, til siden, osv.) RG internasjonalt reglement 2017-2020 21

Samme Dersom køllene holdes i ustabil balanse i rotasjonsvanske mot innsiden av underarmen, og senere mot utsiden av underarmen, regnes dette som samme posisjon. Ugyldig som ustabil balanse: Redskapet kan ikke klemmes fast o Med armene/hendene o Uten fare for å miste redskapet Redskapet henger, med deler av redskapet svevende i lufta, på en stor kroppsdel, uten fare for tap av redskapet, regnes ikke som ustabil balanse Lave kast/fanginger NB: Forklaringer Lavt kast må utføres nær kroppen Kast eller fanging må utføres i KV Høyt eller middels kast (for 2 køller benyttes ) NB: Forklaringer Middels kast én til to gymnasthøyder Høyt kast mer enn to gymnasthøyder Fanging av redskapet (for 2 køller benyttes ) RG internasjonalt reglement 2017-2020 22

3.5. Statisk redskap 3.5.1. Redskapet må holdes i bevegelse eller være i ustabil balanse, ikke bare holdes eller klemmes fast over tid. 3.5.2. Statisk redskap er et redskap som holdes/klemmes fast: "Redskapet holdes betyr at redskapet holdes i ro med en eller to hender og/eller en eller flere kroppsdeler (ikke i ustabil balanse). Redskapet holdes over tid betyr at redskapet holdes i mer enn 4 sekunder. 4. Serier av dansetrinn (S) 4.1. Krav: Alle S må utføres: 4.1.1. Med minst 1 element fra hovedgruppe redskapsteknikk. 4.1.2. Med minst 1 element fra hovedgruppe eller tilleggsgruppe redskapsteknikk (se punkt 3.3 og 3.4) utført med ikke-dominant hånd (begge hendene må benyttes i redskapsteknikken). Gjelder ikke for tau og køller. 4.1.3. Med en varighet på minst 8 sekunder, fra den første dansebevegelsen. Alle trinnene må være tydelige og synlige, gjennom hele varigheten. 4.1.4. I samsvar med musikkens tempo, rytme, karakter og aksenter. 4.1.5. Med minst 2 ulike variasjoner av bevegelse: Bevegelsesformer, rytme, retninger eller nivåer. 4.2. Følgende er tillatt i løpet av S: KV med verdi på maksimalt 0,1 p. (f.eks.: kabriolhopp, passébalanse, osv.). RV, dersom den ikke bryter kontinuiteten i dansen. Disse elementene regnes som del av de 8 sekundene. Kast (lave, middels og høye), forutsatt at kast(ene) understøtter dansens idé, eller bidrar til å øke vidden og dynamikken i bevegelsen 4.3. Det er ikke tillatt å utføre: R i løpet av S Danseserie fullstendig på gulvet Forklaringer Retningslinjer for å lage serier av dansetrinn Sammenhengende dansetrinn, altså: Alle typer klassiske dansetrinn Alle typer dansetrinn fra selskapsdans Alle typer dansetrinn fra folkedans Alle typer moderne dansetrinn Logisk og flytende sammenbinding, uten unødvendige stopp eller lange forberedende bevegelser Variasjon i nivå, retninger, hastighet og bevegelsesformer (derunder mulighet for passering på gulvet), ikke enkle forflytninger over gulvet (f.eks. å gå, marsjere, løpe) med redskapsteknikk. Med ulike rytmiske mønstre, med redskapet i bevegelse gjennom hele serien (ulike plan, retninger, nivåer og akser). Med forflytning i hele eller deler av serien RG internasjonalt reglement 2017-2020 23

4.4. Serier av dansetrinn er ikke gyldige i følgende tilfeller: Mindre enn 8 sekunder dans Stor feil i basisteknikken med redskapet (feil som gir utførelsestrekk på 0,3 p. eller mer) Ingen samsvar mellom rytme og karakter i musikken og kroppens og redskapets bevegelser Utført uten minst 2 ulike variasjoner i bevegelsene: Bevegelsesformer, rytme, retninger eller nivåer Utført uten minst 1 element fra hovedgruppe redskapsteknikk Utført uten minst 1 redskapsteknisk element med ikke-dominant hånd Hele serien er utført på gulvet 4.5. Verdi: 0,3 p. for hver S 5. Risiko (R) 5.1. Krav 5.1.1. Basiskrav for R: Symbol Basisverdi R 0,2 Handling Kast av redskapet Basis: 2 rotasjoner av kroppen Fanging av redskapet Beskrivelse av handlingen Høyt eller middels kast. 2 fullstendige basisrotasjoner av kroppen, utført: 360 i hver rotasjon Uten avbrudd Om valgfri akse Med eller uten passering på gulvet Med eller uten endring av kroppens rotasjonsakse Den første basisrotasjonen kan utføres i utkastet eller mens redskapet er i svev Fanging i avslutningen av basisrotasjonene eller i henhold til kriterier 5.1.2. Verdien av R kan økes ved hjelp av tilleggskriterier. Tilleggskriterier kan utføres i utkastet, i løpet av rotasjonene underveis i svevfasen, eller i fangingen av redskapet. 5.1.3. Verdien av R avgjøres av antall rotasjoner og utførte kriterier: Dersom siste rotasjon utføres etter fangingen er denne rotasjonen og kriterier som tilhører denne rotasjonen ikke gyldige. 5.1.4. Alle R må være ulike, utover antall rotasjoner. Forklaringer: Fanging i avslutningen av rotasjonene Ja (R) Gyldig? Nei (avbrudd mellom de to basisrotasjonene) Nei Fanging etter at musikken er ferdig 5.1.5. Hver type rotasjon (pre-akrobatiske elementer, chaînéer, osv.) kan utføres enten isolert eller i serie, maksimalt 1 gang. Repetisjon av en type rotasjon (isolert eller i serie) i en annen R er ikke gyldig. RG internasjonalt reglement 2017-2020 24

5.2. Tabell over tilleggskriterier for R Symbol R 3, R 4 osv. Symbol I svevfasen Tilleggskriterier R + 0,1 p. hver gang Ekstra rotasjon av kroppen i redskapets svevfase Endring av kroppens rotasjonsakse og/eller endring av nivå i løpet av rotasjonene (kriteriet gis kun 1 gang for akse og 1 gang for nivå, per R) I utkast I fanging av redskapet Generelle kriterier felles for alle redskap + 0,1 p. hver gang Utenfor synsfelt Uten hjelp av hendene Fanging i løpet av en rotasjon Under benet/bena Symbol Spesifikke kriterier i utkast + 0,1 p. hver gang Passering gjennom redskapet i utkast (, ) Kast etter sprett på gulvet / kast etter trilling på gulvet Kast av åpent og utstrakt tau den ene enden eller på midten) Kast (, ) med rotasjon om redskapets akse (holdt i Symbol Spesifikke kriterier i fanging + 0,1 p. hver gang Passering gjennom redskapet i fanging (, ) Direktekast / tilbakesprett, uten noen form for stopp (alle redskap) Fanging av tauet med én knute i hver hånd Fanging med direkte trilling av redskapet på kroppen Kast av to køller ( ): Samtidig, asymmetrisk, kaskade (dobbelt eller trippelt)* Fanging av ballen ( ) med én hånd Skråkast ( ) Fanging med direkte rotasjon ( ) Blandet fanging (, ) Køller ( ) Asymmetriske kast kan utføres med én eller to hender. Køllenes bevegelse i svevfasen må ha ulik form, ulik vidde (én kølle høyere enn den andre), ulikt plan eller ulik retning Kaskadekast (dobbelt eller trippelt): I kaskadekast skal begge køllene være i luften samtidig en kort periode. [Først kastes én kølle, deretter kastes den andre køllen, deretter fanges første kølle, til slutt fanges andre kølle.] *NB: Direktekast/tilbakesprett, uten noen form for stopp ( ) alle redskap Direktekast/tilbakesprett tilhører hoveddelen av R (er del av det opprinnelige kastet for R). Derfor er det nødvendig å fange direktekastet/tilbakesprettet for at R skal være gyldig. Kriterier som utføres idet man gjør direktekast/tilbakesprett er gyldige. Kriterier som utføres i fangingen av redskapet etter direktekast/tilbakesprett vurderes ikke (fordi direktekastet/tilbakesprettet vanligvis er lavere enn det opprinnelige kastet). RG internasjonalt reglement 2017-2020 25

Forklaring og eksempel: Notasjon av risikoelement R = 0,4 p. Kast og to rotasjoner (0,2 p.), fanging i løpet av den andre rotasjonen (0,1 p.) utenfor synsfelt (0,1 p.) R3 = 0,5 p. Kast uten hender (0,1 p.), tre rotasjoner (0,2 p. for basis + 0,1 p. for ekstra rotasjon), fanging av ballen med én hånd (0,1 p.) 5.3. Valg av rotasjoner i R 5.3.1. Kroppsvansker kan benyttes: Kroppsvansker med rotasjon med verdi 0,1 p. kan benyttes i utkast, svevfase eller i fanging. Eksempel: Enkel forlengs storhaugvending kan benyttes som element med rotasjon om frontalaksen. Dersom gymnasten utfører 2 eller 3 suksessive storhaugvendinger i R må disse utføres med et steg mellom hver rotasjon. Kroppsvansker med rotasjon med verdi mer enn 0,1 p. (for eksempel hopp/sprang og rotasjoner med 180 vending) kan benyttes i utkast og/eller fanging. Disse rotasjonene regnes med i antall rotasjoner i R, og de regnes som KV. En kroppsvanske uten rotasjon kan benyttes i utkastet, så lenge de to basisrotasjonene starter umiddelbart etter KV, uten mellomsteg. En kroppsvanske uten rotasjon kan benyttes i fangingen, så lenge fangingen utføres i henhold til definisjonen av R (5.1). NB: En serie av 2-3 hopp/sprang med rotasjon, med kast i første sprang og fanging i andre eller tredje sprang, regnes ikke som R. 5.4. Pre-akrobatiske elementer 5.4.1. Kun følgende grupper av pre-akrobatiske elementer er tillatt: Forlengs og baklengs ruller uten stopposisjon og uten svevfase (ved feil teknikk trekkes det i utførelse) Forlengs og baklengs brooverganger, samt hjul, uten stopposisjon og uten svevfase (ved feil teknikk trekkes det i utførelse) Brystruller: Rulle med støtte på skulderen med strak kropp i vertikal posisjon: forlengs baklengs Stupesprang: Sprang med overkroppen bøyd forover, som avslutter direkte i en rulle, kan benyttes i R og RV. I R med stupesprang skal dommerne inkludere kriteriet «endring av kroppens nivå». Eksempel: Stupesprang [svev + rulle] etterfulgt av 2 ekstra ruller = R3 (R med 3 rotasjoner). 5.4.2. Brooverganger og hjul regnes som ulike ved: utførelse forlengs baklengs sidelengs støtte på én hånd støtte på to hender støtte på underarmene støtte på brystet støtte på ryggen utførelse uten benveksling med benveksling utgangsposisjon stående utgangsposisjon på gulvet 5.4.3. Følgende elementer er tillatt, men regnes ikke som pre-akrobatiske elementer: RG internasjonalt reglement 2017-2020 26

Støtte på skuldrene/nakken Spagat på gulvet, uten stopp i posisjon Støtte på en eller to hender eller på underarmene, uten annen kontakt med gulvet, uten broovergang/hjul og uten stopp i vertikal posisjon 5.4.4. Alle grupper tillatte pre-akrobatiske elementer og elementer som ikke regnes som pre-akrobatiske kan benyttes i programmet forutsatt at de utføres i bevegelse, uten stopposisjon, med unntak av en kort stans for å fange redskapet i løpet av elementet. 5.4.5. Hvert pre-akrobatiske element kan utføres én gang i R og én gang i RV. 6. REDSKAPSVANSKER (RV) 6.1. Definisjon En spesielt vanskelig teknisk koordinering mellom redskapsteknikk og kroppsbevegelse, bestående av minst 1 basiselement + minst 2 kriterier, eller minst 2 basiselement + 1 kriterium -eller- Interessant eller innovativ bruk av redskapet (ikke regelmessig utført som del av den vanlige skoleringen i rytmisk gymnastikk) bestående av minst 1 basiselement + minst 2 kriterier, eller minst 2 basiselement + 1 kriterium 6.1.1. Kan utføres: Isolert I løpet av KV: Basiselementet i RV er også gyldig for KV I løpet av S 6.1.2. Alle RV må være ulike. 6.2. Krav 6.2.1. Hvert individuelle program må inneholde minst 1 RV. 6.2.2. RV-elementer er gyldige når de definerte kravene for basiselement og kriterier er oppfylt. 6.2.3. RV-elementer er ikke gyldige i følgende tilfeller: Basiselementet eller kriteriene utføres ikke i henhold til definisjonen Fullstendig tap av balanse med fall Stor feil i basisteknikken med redskapet (feil som gir utførelsestrekk på 0,3 p. eller mer) 6.3. Verdi 6.3.1. Hvert basiselement er et element fra hovedgrupper eller tilleggsgrupper redskapsteknikk (punkt 3.3 og 3.4) og har en verdi på 0,0 p. Basiselementet og kriteriene må utføres i henhold til definisjonene som er beskrevet. 6.3.2. Et basiselement koordinert med minst 2 av kriteriene nedenfor (6.4) har en verdi på 0,3 eller 0,4 p. Basiselement Verdi Uten kast 0,3 p. Med kast av redskapet 0,3 p. Med fanging av redskapet etter middels/høyt kast 6.4. Kriterier 0,4 p. RG internasjonalt reglement 2017-2020 27

Symbol KV Uten hjelp av hendene Utenfor synsfelt Rotasjon av kroppen (180 eller mer) Kriterium Hopp/sprang-, balanse- eller rotasjonsvanske Tau og ring: Med passering baklengs (åpent eller sammenfoldet tau) Tau: Med kryssede armer i hopp/sprang eller småhopp Under benet/bena Overlevering uten hjelp av hendene, med minst 2 ulike kroppsdeler Utført i serie, uten avbrudd Dobbel (eller mer) rotasjon av redskapet i hopp/sprang eller småhopp Posisjon på gulvet (også gyldig for knestående) Passering gjennom redskapet i kast eller fanging Kast etter sprett på gulvet Kast etter trilling på gulvet Direktekast / tilbakesprett Kast av åpent og utstrakt tau Kast med rotasjon om redskapets akse (, ) Kast av to køller ( (holdt i den ene enden eller på midten) ): Samtidig, asymmetrisk, kaskade (dobbelt eller trippelt)* Fanging av tauet med én knute i hver hånd Lavt/middels asymmetrisk kast av 2 køller Fanging med direkte trilling av redskapet på kroppen Fanging av ballen ( ) med én hånd Fanging med direkte rotasjon ( ) Blandet fanging (, ) 6.4.1. Forklaringer og eksempler Symbol Kriterier Uten hjelp av hendene Redskapet må utføre en fullstendig teknisk bevegelse uten hendene, som kan igangsettes: med en impuls fra en annen kroppsdel enn hendene med en impuls fra hånden/hendene, men deretter må redskapet være i stand til å utføre en fullstendig teknisk bevegelse uten hånden/hendene Utenfor synsfelt: Eksempler KV Jump Element med rotasjon (180 eller mer) om kroppens vertikalakse, frontalakse eller sagittalakse. Eksempler: Piruett, chaîné, broovergang, storhaugvending osv. Hopp/sprang-, balanse- eller rotasjonsvanske. Eksempler: Lang trilling av ballen over ryggen i et spagatsprang ( ) Fanging av ringen med direkte trilling på ryggen i en balanse ( ) RG internasjonalt reglement 2017-2020 28

Kast, fanging eller redskapsteknikk i en vanskelig teknisk koordinering mellom redskapsteknikk og kroppsbevegelse, utført under benet/bena. Eksempler: Flere eksempler: Rotasjon av ballen på fingertuppen under benet, møller med køllene under benet i et rotasjonselement, osv. Utført i serie, uten avbrudd: En serie består av 2 eller 3 suksessive, ulike redskapstekniske elementer fra samme gruppe redskapsteknikk, hvert av dem med endring i plan, retninger, nivåer, høyde, rytme, eller endring i forholdet mellom kroppen og redskapet. Eksempler: 2-3 ulike lange trillinger over kroppen, 2-3 ulike små kast av 2 køller, osv. Kast, fanging, lange trillinger av redskapet over kroppen eller element utført med et komplisert forhold mellom kropp og redskap med fare for å miste redskapet, mens man er i en posisjon på gulvet (også gyldig for knestående). Eksempler: 6.5. Nye originale redskapsvansker: Trenere oppfordres til å sende inn nye originale redskapsvansker som ikke tidligere er utført. Originale vansker har høyest verdi av alle RV 0,5 p. Alle originale redskapsvansker må sendes til FIG-TC-RG. Det aktuelle nasjonale forbundet må sende inn video av den originale redskapsvansken til FIG (én video av vansken isolert, og en annen video av hele programmet med vansken utført, fra en konkurranse), og en beskrivelse på engelsk og fransk, og tegninger av vansken. En redskapsvanske som blir godkjent vil være gyldig som originalitet for det aktuelle redskapet, for den aktuelle gymnasten, ut den inneværende olympiske syklusen. Alle andre gymnaster kan utføre den samme vansken, men uten poeng for originalitet. Angående originalitet for samarbeid på tropp: Dersom det originale elementet utføres med en liten utførelsesfeil er samarbeidselementet gyldig, men det gis ikke poeng for originalitet. RG internasjonalt reglement 2017-2020 29

7. Karakter for vanskegrad (V): V-dommerne vurderer vanskene, legger sammen delkarakteren og foretar eventuelle trekk, som følger: 7.1. Undergruppe 1 (V1 og V2) Element Krav Trekk 0,3 p. Kroppsvansker, i den rekkefølgen de utføres Minimum 3 Maksimum 9 Mindre enn 1 vanske fra hver gruppe kroppsteknikk (,, ):trekk for hver manglende vanske Mindre enn 3 kroppsvansker utført Mer enn 9 kroppsvansker med verdi over 0,1 p. Dersom en kroppsvanske repeteres, eller dersom det redskapstekniske elementet er repetert identisk i kroppsvanske, er vansken med repetisjon ikke gyldig (ingen trekk). Balanse med sakte vending Maksimum 1 Mer enn 1 Serie av dansetrinn Minimum 1 Mangel på minimum 1 Hovedgrupper redskapsteknikk Minimum 1 fra hver gruppe For hver manglende gruppe 7.2. Undergruppe 2 (V3 og V4) Element Krav Trekk 0,3 p. Risiko Minimum 1 Mangel på minimum 1 Redskapsvansker Minimum 1 Mangel på minimum 1 RG internasjonalt reglement 2017-2020 30

8. HOPP/SPRANG 8.1. Generelt 8.1.1. Alle hopp-/sprangvansker må tilfredsstille følgende basiskrav: Definert og fiksert form i svevfasen Tilstrekkelig svevhøyde til at den aktuelle formen kan oppnås 8.1.2. Et hopp/sprang uten tilstrekkelig svevhøyde til at den aktuelle formen vises definer og fiksert er ikke gyldig som vanske og medfører trekk i utførelse. 8.1.3. Et hopp/sprang som ikke utføres med minst 1 redskapsteknisk element fra hovedgruppe eller tilleggsgruppe er ikke gyldig som vanske. 8.1.4. Repetisjon av hopp/sprang med samme form er ikke gyldig, med unntak av serier (punkt 8.1.5). Følgende regnes som samme form: Sats på ett eller to ben (med mindre annet er beskrevet i tabellen), mengde rotasjon i svevet. 8.1.5. En serie hopp/sprang består av 2 eller flere suksessive, identiske hopp/sprang, utført med eller uten mellomsteg (avhengig av type hopp/sprang). Hvert hopp/sprang i serien regnes som én vanske (se tabell 8.2). 8.1.6. Stupesprang sprang med overkroppen bøyd forover, som avslutter direkte i en rulle regnes ikke som et spagatsprang, men som et pre-akrobatisk element. 8.1.7. I alle hopp-/sprangvansker med ring må foten eller en annen del av benet være i nærheten av hodet (ikke krav om lukket ring eller kontakt). 8.1.8. I alle hopp-/sprangvansker med bakoverbøyning av overkroppen må hodet være i nærheten av en del av benet (ikke krav om kontakt). 8.1.9. Rotasjon av hele kroppen i løpet av svevfasen vurderes etter at benet/bena har forlatt gulvet, og før benet/bena lander på gulvet.. 8.1.10. Hopp/sprang som krever mer enn én bevegelse i svevet (for eksempel hjortesprang med ring), uansett sats på ett eller to ben, må utføres på en måte som danner et isolert og tydelig bilde av fiksert og definert form, og ikke to ulike bilder/former av de ulike bevegelsene (utførelse uten kippbevegelse). RG internasjonalt reglement 2017-2020 31

Type hopp/sprang 1. Kroppert hopp 8.2. Tabell over hopp-/sprangvansker ( ) Verdi 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 2. Føllhopp 360 0 3. Strekkhopp 360 0 360 4. Passéhopp (løftet ben foran eller til siden) 360 5. Hopp med løftet ben strakt i horisontalplanet foran 180 0 6. Hopp med løftet ben strakt i horisontalplanet 180 0 til siden 7. Hopp med løftet ben i horisontalplanet i 180 0 arabesque 8. Hopp med løftet ben i horisontalplanet i 180 0 attitude 9. Kabriol foran 10. Kabriol til siden 180 0 11. Kabriol bak / med vending (180 eller mer) 180 0 12. Buehopp / med vending (180 eller mer) 180 0 RG internasjonalt reglement 2017-2020 32

13. Saksesprang med benveksling foran i horisontalplanet / med benveksling høyt opp med hele foten høyere enn hodet / med benveksling bak i horisontalplanet / med ring 14. Pikert hopp 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 (hele foten høyere enn hodet) 15. Kosakk: Strakt ben i horisontalplanet foran / med vending (180 0 eller mer) / med vending og overkroppen bøyd forover 180 0 180 0 16. Kosakk: Strakt ben høyt opp foran, med hele foten høyere enn hodet / med vending (180 0 eller mer) 17. Kosakk: Strakt ben høyt opp til siden, med hele foten høyere enn hodet / med hjelp (Zhukova) / med vending (180 0 eller mer) 18. Ring med ett ben, sats fra ett eller to ben / med vending (180 0 eller mer) 180 0 180 0 180 0 180 0 (Zk) 19. Ring med begge ben 20. Spagatsprang / med ring / med bakoverbøyning av overkroppen / med sats og landing på samme ben (Zaripova) (Zr) RG internasjonalt reglement 2017-2020 33

21. Spagatsprang med sats på to ben / med ring / med bakoverbøyning av overkroppen 22. 2 eller flere suksessive spagatsprang uten mellomsteg 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 2 Én vanske 23. Spagatsprang med vending 24. Spagatsprang med benveksling (strakt svingben) 3 (0,7) Én vanske 180º 180º 180º 25. Spagatsprang med benveksling (bøyd svingben) 26. Sidespagatsprang, sats på ett ben 27. Sidespagatsprang, sats på to ben 28. Sidespagatsprang med benveksling (bøyd svingben / strakt svingben) 29. Hjortesprang, sats på ett eller to ben / med ring / med vending / med bakoverbøyning av overkroppen 180º 180º 180º RG internasjonalt reglement 2017-2020 34

30. Hjortesprang med benveksling (bøyd svingben) 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 31. Fouetté (landing på satsbenet) / med ring med ett eller begge ben 32. Fouetté med spagat / med ring / med bakoverbøyning av overkroppen 33. Fouetté med hjorteposisjon / med ring / med bakoverbøyning av overkroppen 34. Revoltade: Passering med ett strakt ben over det andre 35. Entrelacé [med benveksling bak kroppen] 36. Entrelacé med spagat 37. Rundsprang med hjorteposisjon (Jeté en tournant) 38. Rundspagatsprang (Jeté en tournant) 39. Rundspagatsprang med benveksling (Jeté en tournant) 40. Butterfly (første ben passerer i nærheten av horisontalplanet, satsbenet passerer i horisontalplanet, i løpet av svevet er overkroppen nær horisontalplanet eller lavere), RG internasjonalt reglement 2017-2020 35

8.3. Tekniske retningslinjer Følgende eksempler på hopp-/sprangvansker er ment som en veiledning angående vanskenes form: Hvilke typer avvik som aksepteres som gyldig vanske og hvilke typer avvik som medfører ugyldig vanske. Type hopp/sprang GYLDIG IKKE GYLDIG: Ukorrekt form Kosakk eller Spagatsprang (180 kreves) Spagatsprang med ring eller Ring med begge ben eller eller [Samme tegning vises som GYLDIG og IKKE GYLDIG. Må sjekkes med FIG og korrigeres i endelig versjon.] Spagatsprang med bakoverbøyning av overkroppen Hjortesprang eller eller [Første tegning bør kunne være gyldig som spagatsprang uten bakoverbøyning. Må sjekkes med FIG og presiseres i endelig versjon.] eller RG internasjonalt reglement 2017-2020 36

9. BALANSER 9.1. Generelt 9.1.1. Balansevanskene er delt i 3 grupper: A. Balanser på én fot: På tå eller på full fot B. Balanser på andre kroppsdeler C. Dynamiske balanser 9.1.2. Basiskrav: A. Balanser på én fot a. Utført på tå (relevé) eller full fot b. Definert og tydelig fiksert form (stopposisjon) B. Balanser på andre kroppsdeler a. Utført på andre kroppsdeler b. Definert og tydelig fiksert form (stopposisjon) C. Dynamiske balanser a. Utført med jevn bevegelse uten stop, fra én form til en annen b. Definert form [alle relevante kroppsdeler i riktig posisjon i samme øyeblikk] 9.1.3. Alle balansevansker må utføres med 1 redskapsteknisk element fra hovedgruppe eller tilleggsgruppe. Balanser som ikke utføres med minst 1 redskapsteknisk element fra hovedgruppe eller tilleggsgruppe er ikke gyldig som vanske. 9.1.4. De redskapstekniske elementene (hovedgruppe eller tilleggsgruppe) vurderes fra det øyeblikket balanseposisjonen er fiksert, til det øyeblikket posisjonen begynner å endre seg, eller i dynamiske balanser, i hvilken som helst fase av bevegelsen. 9.1.5. Ståbenet kan være strakt eller bøyd, dette endrer ikke verdien av vansken. 9.1.6. I alle balansevansker med ring må foten eller en annen del av benet være i nærheten av hodet (ikke krav om lukket ring eller kontakt). 9.1.7. I alle balansevansker med bakoverbøyning av overkroppen må hodet være i nærheten av en del av benet (ikke krav om kontakt). 9.1.8. I løpet av programmet er det mulig å utføre én balanse med sakte vending, på tå eller på full fot, 180 eller mer. Verdi: 0,1 p. for full fot / 0,2 p. for utførelse på tå, + verdien som er vist i tabellen. 9.1.9. Den sakte vendingen kan først starte etter at balanseposisjonen er fiksert på tå, og må utføres med maksimalt ¼ vending for hver impuls. Dersom vendingen skapes ved én enkelt impuls, mister vansken sin verdi (utførelsen regnes ikke som en rotasjonsvanske). I vansker med sakte vending kan kroppen ikke hoppe (overkroppen og skuldrene beveger seg opp og ned). Dette er feil teknikk, og vansken mister sin verdi (+ trekk i utførelse). 9.1.10. Det er ikke tillatt å utføre sakte vending på kne, på underarmene eller i kosakkposisjon. 9.1.11. Repetisjon av balanser med samme form, med/uten sakte vending, er ikke gyldig. RG internasjonalt reglement 2017-2020 37

9.1.12. Fouettébalanse er én balansevanske, bestående av minimum 3 like eller ulike balanseposisjoner, utført på tå med hælisett mellom hver posisjon, med eller uten hjelp av hånden, med minst 1 vending på 90 eller 180. Hver posisjon må vises med tydelig aksent. 1 redskapsteknisk element fra hovedgruppe eller tilleggsgruppe må utføres i hvilken som helst fase av vansken. 9.1.13. Samme form kan gjentas innad i en fouettébalanse, men ingen av formene fra en fouettébalanse kan gjentas isolert eller i en annen fouettébalanse. 9.1.14. Balanser på én fot kan utføres på tå eller på full fot. Ved utførelse på full fot reduseres verdien som er vist i tabellen med 0,1 p., og en pil skal legges til symbolet ( ). Eksempler: På tå: =0,3 På full fot: = 0,2 9.1.15. Balanser på andre kroppsdeler samt dynamiske balanser kan utføres på tå eller på full fot, uten at verdi eller symbol endres. 9.1.16. Balanser med endring av gymnastens nivå (ståbenet bøyes gradvis og/eller strekkes gradvis): Første form bestemmer basisverdien. Man må bevare overkroppens vertikale posisjon og det løftede benets horisontale posisjon. Overgangen fra én form strakt ståben til neste form bøyd ståben (og/eller motsatt) må være sakte og tydelig gradvis, og gymnasten må være på tå gjennom hele bevegelsen. En pil (eller piler) som spesifiserer retningen på bevegelsen skal legges til på høyre side av symbolet: ståbenet bøyes gradvis ståbenet strekkes gradvis ståbenet bøyes gradvis, og tilbake til strak posisjon (eller motsatt) RG internasjonalt reglement 2017-2020 38

9.2. Tabell over balansevansker ( ) Type balanse 1. Fritt ben bak, under horisontalplanet, bakoverbøyning av overkroppen Balanser på én fot Verdi 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 2. Passé foran eller til siden (låret horisontalt) / med bakoverbøyning av øverste del av ryggen samt skuldrene 3. Foran: Løftet ben i horisontalplanet (strakt eller bøyd) / med overkroppen i horisontalplanet bakover 4. Med endring av gymnastens nivå: Gradvis bøyning av ståbenet og/eller retur til strak posisjon 5. Spagat foran med eller uten hjelp / med overkroppen i horisontalplanet/lavere bakover 6. Til siden: Løftet ben i horisontalplanet / med overkroppen i horisontalplanet til siden RG internasjonalt reglement 2017-2020 39

7. Spagat til siden med eller uten hjelp / med overkroppen i horisontalplanet til siden 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 8. Arabesque: Løftet ben i horisontalplanet / med overkroppen i horisontalplanet/lavere foran / med bakoverbøyning av overkroppen / spagat bak med eller uten hjelp 9. Ring med/uten hjelp / med spagat med overkroppen i horisontalplanet 10. Attitude / med bakoverbøyning 11. Kosakk, løftet ben i horisontalplanet, alle retninger 12. Kosakk, løftet ben foran/til siden (foten høyere enn hodet), med eller uten hjelp Balanser på andre kroppsdeler 13. Løftet ben foran (foten høyere enn hodet), med eller uten hjelp 14. Løftet ben til siden (foten høyere enn hodet), med eller uten hjelp 15. Løftet ben bak (foten høyere enn hodet), med eller uten hjelp RG internasjonalt reglement 2017-2020 40

16. Ring, med eller uten hjelp 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 17. Ryggløft 18. Balanse med støtte på brystet: Med (Kabaeva) eller uten hjelp av hendene Dynamiske balanser 19. Overgang fra ryggløft til bryststående Kb 20. Dynamisk balanse i stående posisjon, med total kroppsbølge, alle retninger (forover, sidelengs, bakover) / med nedgang til gulvet / med oppgang fra gulvet 21. Fouetté: Løftet ben i horisontalplanet i minst 2 former/ løftet ben høyere enn horisontalplanet i minst 2 former 22. Dynamisk balanse med støtte på underarmene, med/uten bevegelse av bena (regnes som samme vanske uavhengig av eventuell bevegelse) 23. Dynamisk balanse med 2 eller 3 posisjoner (Utyacsheva) / med rotasjon bevegelse bakover inn i balanse Benet i horisontalplanet i minst 2 former + minst 1 vending U2 eller motsatt Benet høyere enn horisontalplanet i minst 2 former + minst 1 vending U 180º (0,6) 24. Dynamisk balanse: Spagat foran med hjelp, overgang til spagat bak med hjelp (Gizikova) / spagat foran med hjelp, halv vending av overkroppen til spagat bak med hjelp (Kapranova) RG internasjonalt reglement 2017-2020 41 U3 (0,5) Gz eller motsatt Кp eller motsatt

9.3 Tekniske retningslinjer Følgende eksempler på balansevansker er ment som en veiledning angående vanskenes form: Hvilke typer avvik som aksepteres som gyldig vanske og hvilke typer avvik som medfører ugyldig vanske. Type balanse GYLDIG IKKE GYLDIG: ukorrekt form Løftet ben i horisontalplanet foran/til siden (90 kreves) Arabesque: Løftet ben i horisontalplanet Attitude eller RG internasjonalt reglement 2017-2020 42

Løftet ben i horisontalplanet, overkroppen i horisontalplanet bakover Løftet ben i horisontalplanet, overkroppen i horisontalplanet til siden eller eller eller Arabesque, overkroppen i horisontalplanet foran eller eller Arabesque/Attitude med bakoverbøyning av overkroppen eller Spagat foran/til siden uten hjelp eller (gyldig som balanse med benet i horisontalplanet) RG internasjonalt reglement 2017-2020 43

Spagat bakover uten hjelp (litt asymmetrisk posisjon) (gyldig som Arabesque) Spagat foran uten hjelp, med overkroppen i horisontalplanet bakover eller Spagat til siden uten hjelp, med overkroppen i horisontalplanet til siden eller (litt asymmetrisk posisjon) Spagat foran med overkroppen under horisontalplanet bakover eller Ring uten hjelp eller eller eller eller (litt asymmetrisk posisjon) [Noen av disse kan muligens være gyldige som attitudeposisjon. Må sjekkes med FIG og presiseres i endelig versjon.] RG internasjonalt reglement 2017-2020 44

10. ROTASJONER 10.1. Generelt 10.1.1. Rotasjonsvanskene er delt i 2 grupper: A. Rotasjoner på én fot: På tå (piruett) eller på full fot B. Rotasjoner på andre kroppsdeler Alle rotasjonsvansker må tilfredsstille følgende basiskrav: Basisrotasjon på minst 360 (unntatt rotasjonsvanskene 6, 9, 17, der basisrotasjon er 180 ) Definert og tydelig fiksert form gjennom rotasjonen, helt til slutten NB: Definert form betyr at gymnasten inntar og fikserer korrekt form i minst én basisrotasjon. Små endringer i formen regnes som utførelsesfeil. Dersom formen ikke kan gjenkjennes eller ikke er fiksert i det hele tatt er vansken ikke gyldig. 10.1.2. Rotasjonsvansker vurderes ut fra det antall rotasjoner som er utført. Dersom det oppstår en forstyrrelse (hopp) er kun de rotasjonene som ble utført før forstyrrelsen gyldige. 10.1.3. Alle rotasjonsvansker må utføres med minst 1 redskapsteknisk element fra hovedgruppe eller tilleggsgruppe i hvilken som helst fase av rotasjonen for å være gyldig. 10.1.4. I en serie identiske piruetter (2 eller flere) utføres rotasjonene etter hverandre, uten avbrudd, kun med hælisett. Hver piruett i serien regnes som én vanske, med unntak av serier av identiske fouettépiruetter, der serien regnes som én vanske. 10.1.5. Ulike piruetter betyr at piruettene har ulik form, uavhengig av antall rotasjoner (gjelder også fouettépiruetter). 10.1.6. Ståbenet kan være strakt eller bøyd, dette endrer ikke verdien av vansken. 10.1.7. Piruett med endring av form Regnes som 1 vanske Hver form i piruetten må utføres med minimum basisrotasjon Overgangen fra én form til den neste må utføres uten hælisett og så direkte som mulig. Med minst 1 redskapsteknisk element fra hovedgruppe eller tilleggsgruppe i hver bestanddel [hver form] av piruetten. 10.1.8. Fouettépiruett Regnes som 1 vanske 2 eller flere identiske eller ulike former, sammenbundet med hælisett Ulike former kan utføres: a) isolert [i separate fouettépiruetter] b) satt sammen i samme fouettépiruett (flere like etter hverandre, eller vekselvis), men ingen av formene kan gjentas i en annen fouettépiruett. Minst 1 redskapsteknisk element fra hovedgruppe eller tilleggsgruppe for hver andre bestanddel i fouettépiruett, hver teknikk må være ulik. RG internasjonalt reglement 2017-2020 45

10.1.9. Storhaugvendinger Minst 1 redskapsteknisk element fra hovedgruppe eller tilleggsgruppe for hver andre rotasjon i storhaugvending, hver teknikk må være ulik. 10.1.10. Piruetter med endring av gymnastens nivå (ståbenet bøyes gradvis og/eller strekkes gradvis): Første form bestemmer basisverdien. Man må bevare overkroppens vertikale posisjon og det løftede benets horisontale posisjon. Overgangen fra én form strakt ståben til neste form bøyd ståben (og/eller motsatt) må være sakte og tydelig gradvis, og gymnasten må være på tå gjennom hele bevegelsen. En pil (eller piler) som spesifiserer retningen på bevegelsen skal legges til på høyre side av symbolet: ståbenet bøyes gradvis ståbenet strekkes gradvis ståbenet bøyes gradvis, og tilbake til strak posisjon (eller motsatt) 10.2. Kriterier for beregning av verdien av rotasjonsvansker 10.2.1. For ekstra rotasjoner i rotasjoner med verdi 0,1 p, på full fot eller en annen kroppsdel: +0,1 p. for hver ekstra rotasjon utover basisrotasjon 360 10.2.2. For ekstra rotasjoner på tå: +0,2 p. for hver ekstra rotasjon utover basisrotasjon 360 (utover basisrotasjon 180 for vanskene 6, 9, 17) RG internasjonalt reglement 2017-2020 46

10.3. Tabell over rotasjonsvansker ( ) Type rotasjon 1. Fritt ben foran, overkroppen bøyd forover 2. Fritt ben bak, bakoverbøyning av overkroppen 3. Passé foran eller til siden / med bakoverbøyning av øverste del av ryggen samt skuldrene 4. Spiralvending ( tonneau ): Kroppsbølge med overkroppen på ett ben 5. Foran: Løftet ben i horisontalplanet (strakt eller bøyd) Verdi 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 Rotasjoner på én fot 6. Spagat foran med eller uten hjelp / med overkroppen i horisontalplanet bakover 7. Til siden: Løftet ben i horisontalplanet / overkroppen i horisontalplanet 180 8. Spagat til siden med eller uten hjelp RG internasjonalt reglement 2017-2020 47

9. Spagat til siden med eller uten hjelp, med overkroppen i horisontalplanet til siden 10. Arabesque: Løftet ben i horisontalplanet / med overkroppen i horisontalplanet foran / med overkroppen i horisontalplanet bakover 11. Spagat bak med eller uten hjelp 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 180 180 12. Spagat bak med eller uten hjelp, overkroppen i horisontalplanet / med ring 13. Penché: Overkroppen i horisontalplanet/lavere foran, spagat bak/ring, rotasjon på full fot 14. Attitude eller ring med eller uten hjelp / med bakoverbøyning av overkroppen 15. Fouetté: Passé / benet strakt i horisontalplanet foran, til siden, i arabesque eller attitude RG internasjonalt reglement 2017-2020 48

16. Kosakk 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 17. Spagat foran, overkroppen lavere enn horisontalplanet, start stående / start fra posisjon på gulvet 180 180 18. Spagat foran med hjelp, overgang til spagat bak med hjelp (Gizikova) 19. Storhaugvending: Med overkroppen bøyd forover eller til siden / med overkroppen bøyd bakover 20. Rotasjon på magen med bena nær ringposisjon / med spagat, uten hjelp (Kanaeva) / rotasjon på ryggen (Ralenkova) Rl Rotasjoner på andre kroppsdeler Kn Gz eller motsatt 21. Rotasjon i spagat med hjelp av hånden, uten avbrudd, overkroppen bøyd forover eller bakover RG internasjonalt reglement 2017-2020 49