Plan for omlegging av Songåna ved Heddeland Industriområde Marnardal kommune 28.01.10 1.0 Bakgrunn Songåna ble i forbindelse med at jernbanen ble bygd, lagt om med et kunstig løp der den kommer ned fra vestheia ved Voan, i tunell gjennom fjellet direkte ut i Mandalselva. For ikke å tørke ut det opprinnelige vassdraget nedover elvesletta fullstendig, ble det lagt et overløp som gir en viss vannføring (50 200 l/s) nedover det gamle løpet. Herfra slynger Songåna seg ned gjennom jordbrukslandskapet på elvesletta ca. 5 km ned til utløpet ved Øyli. Songåna blir i dag avsyret med et silikatdoseringsanlegg i Voan, og regnes for en svært viktig gyte og oppvekstplass for sjøørrett i Mandalsvassdraget. 1.1. Kanalisering En drøy kilometer før utløpet renner elva gjennom Heddeland industriområde. Da dette ble etablert i 1971 ble elva kanalisert gjennom området. Dette var lenge før det ble fokus på forholdene for fisk i vassdraget og kanalen ble etablert på en svært uheldig måte for anadrom fisk. I 2007 gjennomførte Flerbruksplanen ved konsulent Tor Kviljo (Terrateknikk) en miljøvurdering av Songåna og beskrev strekningen gjennom industriområdet på følgende måte: Typisk situasjon i det kanaliserte strekket av Songåna forbi industriområdet: Ekstremt vegetasjonsoppslag med betydelig oppgrunning og akkumulasjon av store organiske avsetninger. Løpet får dramatisk redusert hydraulikk, er uegnet for fisk, og produserer store mengder krypsiv. Over tid vil de store avsetningene forårsaker erosjonsskader i bredden pga. tapt vanntverrsnitt i hovedløpet. Langs begge sidene spredt og høyvokst bjerk (jf. stasjon 26) som har liten verdi for elvas egnethet for fisk og ikke bidrar til å sikre breddene mot erosjon på samme måte som svartor. Det bør derfor legges til rette for buskoppslag av svartor dersom egnet kantvegetasjon er ønskelig. Sammen med 33PL bør det lages helhetlig plan for dette løpet hvor det etter opprensking legges inn tersker som egnede vannbremser men på en slik måte at organiske avsetninger forhindres. 1.2. Vernet område med fortidsminner (gravhauger) I det nordligste området av industriområdet er det avsatt et område som kulturminne i forbindelse med at det er avdekket mer enn 30 gravhauger i området. Etter en nylig inngått avtale med fylkeskonservator kan det sydligste arealet av dette feltet frigis til næringsformål under forutsetning av at området tilrettelegges for allmennheten med adkomst fra nord, intensivert sauebeiting, og at det etableres en kantsone som skjermer gravhaugene fra næringsområdet. Kantsonen er i utgangspunktet planlagt tilplantet med furu. 1.3 Utvidelse av industriområdet Marnardal kommune har i sin kommuneplan avsatt et område til utvidelse av Heddeland industriområde mot vest. Regulering er imidlertid ikke gjennomført bl.a fordi det er stor
motstand mot dette fra berørte grunneiere. Før en slik utvidelse er gjennomført må man derfor regne med at det går relativt lang tid. Marnardal kommune har nylig fått en henvendelse fra en større bedrift om mulig tomt for etablering. Dette vil være en svært kjærkommen etablering, og kommunen ønsker sterkt å imøtekomme bedriftens ønsker. Nå viser det seg at lengdekravet på produksjonslinja overgår tilgjengelig areal på industriområdet. Kommunen ønsker derfor å ta i bruk det frigjorte arealet opp mot gravfeltet. Dette er bare mulig dersom den eksisterende kanalen med Songåna legges om. Kommunen ser her muligheten for å slå tre fluer i en smekk. Næringsareal kan frigjøres, en bekk kan innlemmes i kantsona mot gravfeltet, og en svært uheldig kanalisering av bekken kan omformes til en mest mulig ideell gyte og oppvekstplass for sjøørrett. 2.0 Plan for omlegging av Songåna På vedlagte kart er det skissert en omtrentlig trase for Songåna slik kommunen ønsker. Hele traseen går gjennom rene sand/grusmasser. Teknisk kan omleggingen beskrives på følgende måte: 1. Bekken anlegges med varierende bredde og dybdeforhold. 2. Større steiner plasseres gruppevis i bekken for å sikre variasjon og skjul for fisken. 3. Hvis nødvendig tilføres minimum 10m3 elvegrus på utvalgte steder med en passende kornfordeling for å etablere gyteplasser. 4. Langs hele strekningen plantes svartor i en sone på minst 2,0 meter på hver side. 5. Innenfor svartorbeltet, mot gravfeltet plantes furu i spredte grupper. Arbeidet utføres i nært samarbeid med tilgjengelig faglig kompetanse (Mandal sjøørrettklubb, Fylkesmannen, Flerbruksplanen osv.) 2.1 Kostnader Kostnadene er svært usikre og bare basert på grove anslag. Det er ikke lagt inn kostnader til noen ny bro da det ikke er avklart om dette er nødvendig. Utgraving av ny bekketrase kr. 20 000,- Tilkjøring og utlegging av steiner kr. 5 000,- Tilplanting 500 oreplanter, 200 furuplanter kr. 5 000,- Gjenlegging av eksisterende bekk kr. 5 000,- Tilkjøring og utlegging av gytegrus kr 5 000,- Oppussing diverse kr. 10 000,- Totalt kr. 50 000,- 2.2 Finansiering Siden motivet både er å bedre forholdene for sjøørrett og å bedre forholdene for næringsvirksomhet ser en for seg at det kan søkes finansiering i fra flere hold. At kommunen tar en vesentlig egenandel er naturlig siden en betydelig del av motivet er tilrettelegging for næringsformål. Tilretteleggingstilskudd kr. 10 000,- fylkesmann/fylkeskommune Tilskudd fra Flerbruksplanen kr. 10 000,- Egenandel fra Marnardal kommune kr. 30 000,-
kr. 50 000,-
2.3 Mulige utfordringer Erosjon Siden massene trolig bare består av sand og fin grus vil erosjon i yttersvinger lett kunne oppstå. Noe kan motvirkes ved å legge ut større steiner på utsatte plasser i ettertid. Etterhvert som orebeltet vokser opp vil kantene i stor grad bli stabilisert. Problemet er neppe veldig stort siden vannføringen i Songåna er såpass begrenset på dette punktet. En annen og mer sannsynlig form for erosjon er at varierende dybdeforhold blir vanskelig å opprettholde ved at avsetningene blir størst i de dypeste partiene. Vi må akseptere at vassdraget finner sin naturlige form. Uttørring Når Songåna i sin tid ble kanalisert hevder enkelte grunneiere at vannet i tørre perioder så ut til å forsvinne ned i bakken. Problemet er usikkert. Varierende dybde vil sikre vann i enkelte høler. Dersom problemet oppstår bør det vurderes å øke overføringen av vann i Voan. Gjengroing Kanalen gjennom industriområdet er i dag nesten fullstendig gjengrodd bl.a av krypsiv. Det er sannsynlig at problemer også kan oppstå i det nye elveleiet. Rask etablering av kantsone blir svært viktig. For å sikre gode vekstforhold for kantsona sørges det for at det er et egnet lag med jord oppe på kantene der erosjon er lite sannsynlig. Bekken må gjøres så bred at men i fremtiden kan se for seg rensking med en liten gravemaskin. 3.0 Videreføring Dersom denne omleggingen blir vellykket ser kommunen for seg at tilsvarende omlegging kan gjennomføres vider nedover for å fjerne hele den kanaliserte strekningen. Å føre Songåna i en bue utenfor det fremtidige næringsområde med sammenkopling med Entredalsbekken lenger opp i denne, virker svært fornuftig. Dette vil i tilfelle gjøre det mulig å fjerne hele den kanaliserte strekningen tvers gjennom industriområdet. Kommunen ønsker ingen behandling av dette nå, men vil evt. komme tilbake til saken i forbindelse med den kommende reguleringsplanen for området. 4.0 Behandling 1. Faglig dialog med fylkesmannen 2. Høring Fylkeskonservator 3. Søknad om tillatelse etter vannressursloven 4. Vedtak om gjennomføring/finansiering i kommunen 5. Søknad om tilskudd 6. Gjennomføring Dersom det kan bidra til den nevnte industrietableringen ønsker kommunen å gjennomføre dette arbeidet allerede nå til våren. Øyvind Jorstad Saksbehandler
Byggebeskrivelse nytt Bekkeløp Songåna Det skal anlegges nytt bekkeløp slik det er inntegnet på vedlagte kart. Midtlinja er merket opp med peler for ca. hver 10. meter. Grunnleggende for arbeidet er et ønske om å få til en naturlig variasjon i bekkeløpet med noe variasjon i både bredde, dybde og kurvatur. Arbeidet kan derfor gjøres grovt og unøyaktig. Det eneste som er vesentlig er at bekkebunnen hele vegen er lavere enn bekkebunnen i begge ender av omleggingen. Følgende gjelder for arbeidet: 1. Bekkeløpet skal graves tilnærmet slik profiltegningen under viser. Profiltegningen skal ikke følges slavisk siden det er et mål at bekken skal både ha varierende dybde, bredde og kurvatur. Profilen må derfor oppfattes bare som retningsgivende. 2. Dybden er beregnet til i gjennomsnitt 2,0 meter under dagens terreng. Dette vil tilsvare en bunn som blir 0,5 1,0 meter under eksisterende bekkebunn. Det forventes at vannet vil flate ut og forme det endelige bekkeløpet over tid. 3. Kantene anlegges med maks fall på 2:1 4. Stedvis legges større steiner i bekkekanten, spesielt i yttersvinger. Totalt anslagsvis 3 billass med grov stein/blokk (kan evt. tas fra den eksisterende kanalens kanter). 5. Det legges på et jordlag, ca. 30 cm tykt øverst i skråningene på begge sider. Jord er tilgjengelig på byggeplassen. Jordsonen må klappes til, men for øvrig er det små krav til nøyaktighet. Jordlaget skal beplantes med svartor. Dette inngår ikke i arbeidet. 6. Når det nye bekkeløpet er gravd ut og godkjent av kommunen, skal vannet føres over, og massene brukes til å fylle igjen det gamle elveløpet. 7. Arbeidet skal foregå i samråd med miljøansvarlig i kommunen, Øyvind Jorstad (38 28 90 14 /48 12 11 76 oyvind.jorstad@marnardal.kommune.no). Evt. spørsmål kan rettes til ham. Profiltegning nytt bekkeløp Heddeland Øyvind Jorstad (29.06.2010)