Landbruk og klima hva vet vi?

Like dokumenter
Landbrukets bidrag til klima- og verdiskapingsutfordringen. Arne Bardalen Forskningsdirektør i NIBIO NGF fagseminar, Lillestrøm,

Gir økt temperatur økt matprodukjon?

Hvordan blir bonden en klimavinner?

Framtidas utfordringar og potensial for norske landskap i endring

Frivillig klimaavtale for jordbruket. 22. Mai 2019 Anne Thorine Brotke Ass. Næringspolitisk sjef

Kommunes rolle i et klimaperspektiv. Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Intensjonsavtale mellom jordbruket og regjeringen om reduserte klimagassutslipp og økt opptak av karbon fra jordbruket for perioden

Energi- og klimakalkulator med tiltaksplan for gårdsbruk. Erik Eid Hohle Energigården - Senter for bioenergi

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal

Klimaforhandlingene mellom jordbruket og regjeringen. Kornkonferansen, 31. januar 2019 Sigrid Hjørnegård

Jordbrukets utfordringer og løsninger

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

Landbrukets klimautfordringer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Metode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå

Driftsgranskingene som kilde til klima- og miljøforskning

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbrukets klimaarbeid. Ane Hansdatter Kismul

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Klimatiltak i landbruket Mære Svein Skøien

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene

Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Klimagasser fra norsk landbruk

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk, klimakutt og muligheter. Erik Eid Hohle daglig leder Energigården Senter for bioenergi

Forståelse for matvareberedskap - Naiv tornerose søvn i 20 år -

KLIMATILPASSET JORD- OG SKOGBRUK

KLIMA OG MILJØPÅVIRKNING FRA MATPRODUKSJONEN. Klaus Mittenzwei Divisjon for matproduksjon og samfunn Grønsj, 11. april 2018, Bodø

KLIMAGASSER FRA JORDBRUK. Arne Grønlund

Skog som biomasseressurs

En klimaversting eller redningen! Finansiering av offentlig velferd basert på fornybare biologiske resurser

Økologisk 3.0. Røros 12.nov Birte Usland, Norges Bondelag

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde

Tilbakemelding etter klimamøtet 25. juni 2018

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres?

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Reduksjon i klimagassutslipp global utfordring og lokal mulighet. Oppstartsamling Kortreist Kvalitet nettverket Eivind Selvig

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima for landbruk: Jordbruk og klima i Norge

Hvorfor fokus på klima i landbruket

Dagsaktuelle problemstillinger i samhandling regjeringen og Bondelaget. Lars Petter Bartnes

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!

Opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling

Biologisk avfall i den sirkulære bioøkonomien

Jordbrukets utslipp av klimagasser. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll

Klima- og energiplan Akershus

Jordbruk og klima. Vilde Haarsaker, AgriAnalyse,

Klimasmart mat. SIS Kli-MAT Climate transitions in the Norwegian food system

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region?

Myrenes rolle i klimagassregnskapet

Moderne matproduksjon på norske ressurser, innovasjon og verdiskapning. Status og framtidsbilder

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Klima for landbruk: Jordbruk og klima i Norge

Klima og landbruk. Bjørn Gimming. Norges Bondelag

Husdyrhold i endra klima. Bioforsk Nord Tjøtta

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Klima og skog de store linjene

St. meld. nr. 39 ( ) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009

Grønn skattekommisjon og landbruk

Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha

KARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON

GRØNN SKATTEKOMMISJON OG JORDBRUKET

Slam karbonbalanse og klimagasser

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Klimatiltak i landbruket

POTENSIALET FOR KARBONBINDING I JORD UTDRAG FRA EN FERSK NIBIO-RAPPORT

Kjente ressurser uante muligheter

Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa?

Potensial og barrierer for kommunale klimatiltak Klimasamling, Molde

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

HVORFOR JORDVERN: OM RAMMER, MÅL OG UTVIKLINGSTREKK FOR DET NORSKE JORDVERNET

Globale utslipp av klimagasser

Miljø- og klimavennlig melkeproduksjon Sissel Hansen, NORSØK. 6 Februar 2019 Stjørdal

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Transportseminar Miljømerking Norge Miljøkriterier for flytende og gassformige drivstoff

Hvordan kan skogen redde verdens klima og menneskesamfunn?

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen

Jordressurser under press. Direktør Arne Bardalen, Norsk institutt for skog og landskap, Miljø 2015, 6. nov 2014

Transkript:

Landbruk og klima hva vet vi? Konferanse om landbruk og klima, Elverum 2.11.2016 Arne Bardalen Forskningsdirektør, NIBIO,

Kunnskap for erkjennelse og handling i klimapolitikken - Vi vet mye! 2

Landbrukets klimautfordringer Hvordan bidra til å motvirke klimaendringene gjennom utslippsreduksjon og karbonopptak/lagring? Hvordan øke mat- og biomasseproduksjon under endret klima ved tilpasning til klimaendringer? Kunnskap, politikk og tiltak for jordbruk, skogbruk og klima i Norge må utvikles i lys av globale perspektiver og utfordringer

4 hovedutfordringer: Ødelagt jord Flere folk - Mer mat Vannmangel Klimaendring 03.11.2016 4

Den utvidede listen av utfordringer. Urbanisering Migrasjon Politisk og sosial usikkerhet Politiske og militære konflikter, terrorisme Biodiversitet Transformasjon og sirkulære systemer Økende usikkerhet Fattigdomsreduksjon Utdanning for alle Menneskerettigheter 03.11.2016 5

World Resource Institute: World Resources Report 2013 14 Climate change may cause severe disruptions to the global food supply. Even modest warming is likely to harshly impact many of the most food-insecure countries. 03.11.2016 6

Global population (bill.) Observerte endringer Pådriv Utslippsscenarier Klimaprojeksjoner 2-graders-målet 2006 2012 Global CO 2 -emissions (Gt-C/yar) Vekst og utslipp må de-kobles RCP8.5 RCP6.0 RCP4.5 RCP2.6

Kan et togradersmål oppnås? Ikke uten fotosyntesens CO2-opptak som karbonnegativ løsning! Skog og tre 2015 03.11.2016 8

Skog tar opp 50 % av Norges utslipp Kilde: NIBIO 9

Endringer i utslipp relativt til 1990-nivå Jordbruk 03.11.2016 10

Utslippsutvikling jordbrukssektoren 1990-2013 CH4 N2O CO2 Kilde: Miljødirektoratet 11

Landbruk er CO2 negativt, jordbruk pluss skogbruk i sum Kilde: M-534 2016 03.11.2016 12

Landbruket i Norge og klimautfordringene Jordbruksoppgjøret 2014 og Samarbeidsavtalen med KrF og Venstre: Det skal gjøres en utredning av Landbrukets utfordringer i møte med klimaendringene». Regjeringen besluttet i mars 2015 å nedsette et partssammensatt utvalg for å gjennomføre utredningen knyttet til landbruk og klima. 03.11.2016

Kunnskapsgrunnlag for landbruk og klima Rapport til statsråden 19. feb 2016 14

Lavutslippssamfunnet 2050 - utslippsfordeling Jordbruket kan redusere utslippene med 20 % uten å produsere mindre 15

Landbruk skiller seg fra andre sektorer Jordbruk dekker 95 % av verdens matvareforsyning Direkte utsatt for endringer i klimaparametere Jordbruksproduksjoner vil alltid medføre klimagassutslipp Utslipp fra jordbruk kan ikke elimineres, men reduseres 16

UTSLIPP EGNET FOR AVGIFTSREGULERING??? Industriell N- fiksering NH 3 Ammoniakk Atmosfærisk nitrogen, N 2 Biologisk N- fiksering Nitrogen fjernet i avling N 2 O N 2 Forhold som fremmer dannelsen av N 2 O (fremfor N 2 ): - Vekslende vannmetning - Lav ph Nitrogennedfall Husdyrgjødsel Belgvekster Avrenning Planterester NO X N 2 Volatilisering NH 4 + Ammonium Jordorganismer og organisk materiale NO 2 - PLANTE- OPPTAK Nitrat NO 3 - Utvasking N 2 O Utluftet NO X N 2 Vannmettet Forhold som utvider grunnlaget for lystgassdannelse: - Stor N-tilførsel/- overskudd - Lav N-utnyttelse - Dårlig plantevekst

Fra kunnskap til handling Faktorer som muliggjør eller begrenser en nærings omstillingsevne: om næringa selv mener at klimaendringene utgjør en risiko, evne og vilje til innovasjon og nyskaping, evne til å benytte seg av relevant forskning og kunnskap i sine beslutninger. Sitat fra prosjektet: Primary Industries and Transformational Change (PITCH). 03.11.2016 18

1 9 Veier til mindre klimabelastning A. Endret sammensetning av kosthold og forbruk Norsk jordbruk må produsere det konsumentene kjøper og spiser Endret sammensetning av matforbruket vil endre jordbruksproduksjon både i mengde og produktspekter Jordbruk med mindre klimabelastning kan fremmes av konsumentene

Veier til mindre klimabelastning B. Redusere utslippene innenfor samme produksjonsvolum (optimalisere produksjonen) Redusere utslipp fra de enkelte prosesser og kilder Optimalisere driftssystemene på foretaksnivå Optimalisere produksjonsfordeling og ressursbruk på samfunnsnivå 20

Utslippsreduksjon i jordbruket: Rapporten viser en meny av muligheter Tiltak som er gjennomførbare avhengig av politiske, markedsmessige og tekniske forutsetninger Klima-gass Utslipps-reduksjon (tonn CO 2 -ekv) Sektor som blir kreditert nasjonalt utslippsregnska p Økt fett i fôrrasjonen CH 4 30 000 70 000 Jordbruk Tidligere høstestadium av grovfôr kombinert med justert bruk av kraftfôr CH 4, N 2 O 45 000 65 000 Jordbruk Dyrehelse, fruktbarhet, avl CH 4 Ikke kvantifisert Jordbruk Drenering N 2 O 16 000 52 000 Jordbruk Biogass fra husdyrgjødsel Jordbruk CH 4, N 2 O 100 000 og restavling Transport Kombinasjon av bedre tilpasset mengde, metode N 2 O (og avrenning + og tidspunkt for NH 3 ) 50 000-100 000 Jordbruk gjødselspredning Presisjonsgjødsling med mineralgjødsel N 2 O Ikke kvantifisert Jordbruk Endret jordarbeiding N 2 O, CO 2 Ikke kvantifisert Jordbruk/ LULUCF Redusert matsvinn CH 4, N 2 O, CO 2 56 000 Jordbruk/ LULUCF Økt bruk av bio- og fornybart drivstoff i CO 2 Ikke kvantifisert, potensial er 300 000 Transport Økt bruk av bio- og fornybar energi i bygg og oppvarming Økt lagring av karbon i CO 2 Ikke kvantifisert, men Bygg fullt potensial er 60 000 03.11.2016 21

Utslipp varierer mye mellom «like» gårder 2 2

Klimagassutslipp kg CO 2 ekv.pr kilo kjøtt - store variasjoner i ulike deler i verden. 23

Økt import = Karbonlekkasje Dersom redusert kjøttproduksjon i Norge erstattes med importert, kan klimagassutslippene øke Ved import fra land med høyere utslipp pr kg produkt, oppstår karbonlekkasje, redusert produksjon i Norge bedrer det norske utslippsregnskapet, men har negativ effekt for det globale regnskapet 24

Redusert produksjon i Norge Også negativt for Verdiskaping, bosetting og sysselsetting Produksjonskapasitet, kompetanse og beredskap Miljøverdier, biodiversitet Landskapsverdier og Albedo Dessuten: Skal Norge være produsent eller kun konsument i framtidas globale matmarkeder? 03.11.2016 25

Potensial for matproduksjon i 2050 sammenliknet med år 2000 % change from year 2000 Müller mfl. (2010) Wheeler & von Braun (2013)

Tilpasning for produksjon og utslippsreduksjon Som forutsetter: Ressurseffektivitet og god agronomi Tilpasning til våtere forhold, inkl hydrologisk risikoplan Driftsmessig tilpasning, jordarbeiding, gjødsling God jordkvalitet og jordstruktur Overvåking, varsling, planleggingsverktøy Valg av plantemateriale og planteforedling Plantehelse Tilpasninger i husdyrproduksjonen 27

PRIMÆRPRODUKSJON, BIOØKONOMIEN OG TILPASNING TIL ENDRET KLIMA Behovet for mat og annen biomasse vil øke. Dersom bioøkonomien skal bidra til en vesentlig større andel av norsk verdiskaping, kreves økt produksjon av biomasse. Produksjonskapasiteten i norsk jord- og skogbruk må øke Produksjonsarealene må beskyttes mot ødeleggelse eller forringelse. Norsk landbruk må legge større vekt på proaktiv klimatilpasning 28

Ambisiøs bioøkonomistrategi, ja takk - sterkt vekst er mulig! 300 MNOK 1000 MNOK 2015 2050 29

Klimaendringer, økt ansvar for jordbruk i nordlige områder Store deler av verden kan få redusert eller mer usikker jordbruksproduksjon Produksjonspotensialet i nordlige områder vil øke Klimaendringene kan øke konfliktpotensialet knyttet til mat, vann, arealbruk og miljø Resultatet kan være sosial og politiske uro og militære konflikter Dette betyr at: Relativt til andre regioner nordlig landbruk kan ha «fordel av» klimaendringer Det gir et særlig ansvar for å ta vare på den beste jorda under både dagens og fremtidens klima Det gir et særlig ansvar for å øke produksjonskapasiteten gjennom langsiktige, målrettede tilpassingsstrategier og forskningsbaserte, velfunderte agronomiske tiltak

Klima, jordbruk og samfunn Samfunnet er avhengig av jordbrukets evne til produsere mer mat også under endret klima Jordbrukets matproduksjon er avhengig av samfunnets evne til begrense klimaendringer 03.11.2016 31

Landbrukets bidrag til klimaløsningen 1. Bidra til matsikkerhet ved å produsere mer, nok og riktig mat 2. Motvirke klimaendringer ved å redusere klimagassutslipp 3. Motvirke klimaendringer ved å øke karbonlagringen 4. Levere fornybare alternativer som substituerer fossil energi, klimabelastende råstoffer og materialer 5. Mestre mer krevende produksjonsforhold som følge av klimaendringene 6. Ivareta miljøverdier og økosystemtjenester 32

Landbrukets bidrag til klimaløsningen 1. Bidra til matsikkerhet ved å produsere mer, nok og riktig mat 2. Motvirke klimaendringer ved å redusere klimagassutslipp Norsk landbruk har 3. Motvirke klimaendringer ved å øke karbonlagringen 4. Levere fornybare alternativer som substituerer fossil energi, klimabelastende råstoffer og materialer gode forutsetninger 5. Mestre for mer krevende å mestre produksjonsforhold disse som følge av klimaendringene utfordringene 6. Ivareta miljøverdier og økosystemtjenester 33

Takk for oppmerksomheten www.nibio.no E-post: arb@nibio.no Tlf: 480 67 328