Programplan for kompetanseutvikling for assistenter i barnehage KOMPASS (15 studiepoeng) Godkjent av avdelingsstyret 30. mars 2007. Revisjon godkjent av dekan 13. januar 2012. Revisjon godkjent av fakultetets studieutvalg 06. mai 2013. Innledning KOMPASS kompetanseutvikling for barnehageassistenter er et studium med vekt på erfaringsbasert læring hvor arbeidsplassen er læringsarena. KOMPASS bidrar til at den enkelte student utvikler sin kompetanse, og at det samtidig skal skje en kompetanseutvikling på studentenes arbeidsplass. Læringsutbyttebeskrivelser Kunnskap Studenten - har begynnende kunnskap om aktuelle teorier, metoder og begreper om barnehagen, barndom og barns utvikling, lek og læring - har begynnende kunnskap om tilrettelegging og ledelse av helhetlige og gjensidige dannelsesog oppdragelsesprosesser - har begynnende kunnskap om observasjon og pedagogisk dokumentasjon som forutsetning for didaktisk tilrettelegging av barns læringsprosesser og barnehagens læringsmiljø - har begynnende forståelse for betydninger av og utfordringer i samarbeidet med barnets hjem Ferdigheter Studenten - kan etablere omsorgsfulle relasjoner med barn, preget av vilje til innlevelse og anerkjennelse av hvert enkelt barn og framstå som en god rolle- og språkmodell både for barn og i samarbeid med personale og foresatte - kan planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid med barn på egen arbeidsplass Generell kompetanse Studenten - kan vise grunnleggende toleranse, interesse og respekt for barnas særegne behov og læringsmuligheter uansett alder, sosial, kulturell, religiøs eller livssynsbasert tilhørighet - kan reflektere rundt egne ressurser og rolle i barnehagen i samarbeid med sine medarbeidere Viktige prinsipper i KOMPASS Arbeidsplassen som læringsarena; kunnskapsutvikling som tar utgangspunkt i studentenes daglige arbeid Kompetanseutvikling som verktøy for organisasjonsutvikling
Nærhet mellom arbeidssted og utdanning Innholdet fra studiet følges opp gjennom arbeid på egen arbeidsplass Ivaretakelse av den enkelte student gjennom - å synliggjøre og å legge grunnlag for utvikling av den enkeltes kompetanse - å motivere til kompetanseheving med tanke på videre studier - å skape formalkompetanse 15 studiepoeng All fagundervisning og litteratur er på norsk/nordisk. Det er en forutsetning at deltakende bydeler/kommuner arbeider med temaene i egen organisasjon. Barnehagen og assistentene som deltar i studiet og barnehagen, skal i fellesskap arbeide med egen praksis i barnehagen for å sikre at organisasjonen også utvikles. Målgruppe Studiet tilbys assistenter i arbeid i barnehage eller grunnskole. Tilpasninger til spesielle målgrupper Tilpasningene vil omfatte en spesifisering av målene for studiet, innholdet og deler av pensum. Organisering, arbeidsformer, arbeidskrav og eksamen er identisk for alle grupper. Aktuelle målgrupper er, foruten tilsatte i ordinære assistentstillinger, assistenter med dispensasjon fra utdanningskravet (DISP-kompass) og mannlige assistenter i ordinære assistentstillinger (MIBkompass). Tilpasninger DISP-KOMPASS Mål for studiet spesifiserer perspektivet på de utfordringene disse studentene har i sitt arbeid som pedagogiske ledere med dispensasjon fra utdanningskravet. Dette medfører at temaene som omhandler ledelse av barnegruppe og personale, planlegging og vurdering, blir særlig prioritert sammenliknet med det vanlige KOMPASS-studiet. Tilpasninger MIB-KOMPASS Mål og innhold for studiet er identisk med kompasstudiet for øvrig, men blir knyttet i stor grad til perspektiv på kjønn og likestilling i barnehagen. Opptakskrav Studentene kan tas opp på grunnlag av studiekompetanse eller realkompetanse. Studiet er kompetansegivende og gir en uttelling på 15 studiepoeng forutsatt bestått eksamen. Studiet kan tas som et etterutdanningskurs som dokumenteres i et kursbevis. Studentene må ha tilstrekkelige språkferdigheter i norsk til å følge undervisning, delta i gruppearbeid og lese faglitteratur. Innhold Studiet er en kombinasjon av teoretisk og erfaringsbasert tilnærming til sentrale emner knyttet til arbeid i barnehage. Innholdet tar utgangspunkt i studentenes forutsetninger og behov. Innholdet vil bli tilpasset til studiets målgrupper.
Tema som behandles i undervisningen: Å være student i KOMPASS - studiemestring - pensumgjennomgang Barnehagen - barnehagen før og nå - barnehagens rammeplan og samfunnsmandat - barnehagens samarbeidspartnere Barnet i barnehagen/ledelse av barnegrupper - barnehagen som oppvekstmiljø for barn - barnehagen som flerkulturelt møtested - syn på barn og barndom - barns utvikling og læring i et relasjonelt og flerkulturelt perspektiv - barn og lek - lekens betydning og læring gjennom lek - voksenrollen i leken - planlegging av barnehagens arbeid - barnehagens språkmiljø - tospråklig kompetanse - den flerspråklige assistentens rolle Observasjon og dokumentasjon i barnehagen - observasjon og dokumentasjon - pedagogisk dokumentasjon - praksisfortelling Barnehagens fagområder - innholdet fastsettes i samråd med studentene (musikk, forming, litteratur, uteliv osv.) Samarbeid med foreldrene i barnehagen - foreldremandatet - lederrollen i foreldresamarbeid - samarbeidsmåter - utfordringer i foreldresamarbeidet - foreldresamarbeid i et flerkulturelt perspektiv Personalet i barnehagen / veiledning - kommunikasjon og samarbeidskompetanse - utfordringer i personalsamarbeidet - den voksnes betydning for barna i barnehagen - relasjoner mellom voksne og barn - yrkesrolle og profesjonalitet - kompetanseutvikling Pedagogisk ledelse - hva innebærer det å være leder? - lederstiler - motivasjon - kommunikasjon Planlegging - planlegging og vurdering i barnehagevirksomheten Språk og identitet - språkets betydning for identitetsutvikling og læring
Organisering og arbeidsmåter Studiet går over to semestre og har ulike arbeidsformer. Fem samlinger à to dager på Høgskolen i Oslo og Akershus Veiledning på arbeidsplassen Nettverkssamlinger i kommunen/bydelen Skriftlige oppgaver mellom samlingene på høgskolen, se avsnitt om arbeidskrav nedenfor Samlinger på høgskolen for veilederne i bydeler/kommuner Studiesamling i barnehage, se arbeidskrav På samlingene for studentene benyttes det varierte arbeidsmåter som omfatter forelesninger, gruppearbeid, fremlegg, praksisfortellinger, rollespill og refleksjonsoppgaver. Hver student skal ha en veileder på arbeidsplassen. Veilederne kan ha ansvar for flere studenter, og kan påregne veiledning både individuelt og i gruppe. Vurdering Tilstedeværelse Kompetansen som utvikles i dette studietilbudet er i stor grad knyttet til de interaktive undervisningsformer som beskrives under Organisering og arbeidsmåter. I tillegg kan undervisningsinnholdet prøves ved eksamen. Undervisningen er derfor obligatorisk. Studenten må være tilstede i minst 80 prosent av undervisningen på studiesamlingene. Dersom fravær utover 20 prosent skyldes dokumentert sykdom vil studenten kunne få kompensatoriske oppgaver i samråd med faglærer. Øvrig fravær utover 20 prosent vil medføre at studenten ikke kan framstilles til eksamen. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges: Tre skriftlige oppgaver - to individuelle skriftlige oppgaver (hver på 400 1200 ord) - skriftlig gruppeoppgave (ca. 1000 ord) i forbindelse med en studiesamling i barnehage, blir gjennomført i en av periodene mellom samlingene på høgskolen Alle oppgaver blir presisert i eget notat. Dersom en student ikke får deltatt i skriftlig gruppeoppgave grunnet dokumentert sykdom vil studenten kunne få en individuell, kompensatorisk oppgave i samråd med faglærer. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ikke godkjent, har anledning til minst én og maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Avsluttende vurdering Muntlig eksamen i gruppe. Eksamen er et fremlegg med utgangspunkt i et skriftlig arbeid som er levert på forhånd. Nærmere retningslinjer blir levert i løpet av studiet. Både pensumlitteratur og undervisningsinnholdet kan prøves ved eksamen
Eksamen gjennomføres på siste samling på høgskolen. Eksamen vurderes av intern sensor. Tilsynssensor vurderer eksamensordningen. Studenter med generell studiekompetanse og studenter som er tatt opp på grunnlag av realkompetanse og som består eksamen, vil oppnå 15 studiepoeng. Deltakere uten generell studiekompetanse som gjennomfører studiet og får godkjente arbeidskrav og deltar i eksamensarbeidet, får studiebevis. Karakterskala Det gis karakteren bestått/ikke bestått på eksamen. Vurderingskriterier Betegnelse Bestått Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriteriene bestått/ikke bestått Studenten dokumenterer gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger, samt god evne til selvstendig bruk av kunnskap. Studenten viser et godt refleksjonsnivå i forhold til læringsmålene for perioden. Ikke bestått Studenten dokumenterer ikke tilstrekkelige kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Studenten viser heller ikke tilstrekkelig evne til å reflektere over læringsmålene for perioden. Ny/utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på www.hioa.no. Pensum KOMPASS (totalt 992 sider) Bøker eller deler av bøker Askland, L. (2011): Kontakt med barn. Innføring i førskolelærerens arbeid på grunnlag av observasjon. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. Kap. 1 3 og 6 7, 114 sider Bae, B. (2009): Rom for medvirkning. I Barn nr.1/2009, s. 9-28, 19 sider Drugli, M. B. (2005): Å bygge bro mellom hjem og barnehage fokus på foreldresamtalen i Arneberg, P., Juell, E. og Mørk, O. (red.): Samtalen i barnehagen. Oslo: Damm. 16 sider Fønnebø, B. og Jernberg, U. (2008): Barnehagens rammeplan i praksis mange veier til dokumentasjon og kunnskap. Oslo Cappelen Akademisk Forlag. s. 12 57 + et selvvalgt kapitel i del 2. Alternativ: et selvvalgt kapitel fra Haugen, S., Løkken, G. og Röthle, M. (red.)(2005): Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Oslo: Cappelen akademisk Forlag. 60 sider
Furu, A. og Granholt, M. (2007): Sammen om kunnskap. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1 8. 90 sider Furu, A., Granholt, M., Haug, K. H. og Spurkland, M. (2011): Student i dag førskolelærer i morgen. Kvalifisering til førskolelæreryrket. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 6. 13 sider Gjervan, M., Andersen, C. E., og Bleka, M. (2006): Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kap. 4 7. 100 sider Hoel, T., Oxborough, G. H. O. og Wagner, Å. K. H. (2011): Lesefrø. Språkstimulering gjennom leseaktiviteter i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 140 sider Madland, A. (2010): Foreldremedvirkning i barnehagen I: Øyvind Kvello (red.): Barnas barnehage 1, Gyldendal Akademisk Forlag. 12 sider Mørch, O. (red.) (2003): Jeg kjenner ikke han på norsk jeg! en artikkelsamling med et flerkulturelt perspektiv. Vallset: Oplandske bokforlag. 75 sider (finnes i elektronisk utgave) Olofsson, B. K. (1992): I lekens verden, Pedagogisk Forum 1993. 150 sider Røys, H. (2007): Pedagogikk i barnehagen: grunnbok for førskolelærere. Cappelen. Kap. 1, 2 og 5. 78 sider Svenning, B. (2009): Hva fortelles om meg? Barns rettigheter og muligheter til medvirkning i barnehagers bruk av dokumentasjon. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Kap. 2, 3, 7, 10. 35 sider. Tidsskrift: Barnehagefolk 2/2011: Lekens vilkår. Alle temaartiklene. Ca. 50 sider Rammedokumenter som forutsettes kjent: Lov om barnehager. Rammeplan for barnehagen og Temahefter til Rammeplanen brukes aktivt i forhold til alle temaer. Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene. Tilpasninger For målgruppene MIB og DISP (se opptakskrav) er det gjort tilrettelegginger av pensumlitteraturen. Deler av pensum utgår (Ut) for den spesifikke målgruppen og blir erstattet av annen litteratur (Inn). MIB-KOMPASS Ut Mørch, O. (red.) (2003) Jeg kjenner ikke han på norsk jeg! en artikkelsamling med et flerkulturelt perspektiv. Vallset: Oplandske bokforlag, 75 s. Røys, H. (2007): Pedagogikk i barnehagen: grunnbok for førskolelærere. Cappelen, kap. 6 36 s. Furu, A., Granholt, M., Haug, K. H. og Spurkland, M. (2011): Student i dag førskolelærer i morgen. Kvalifisering til førskolelæreryrket. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 6, 13 s. Inn Bredesen, O. (2010): Nye gutter og jenter - en ny pedagogikk? Cappelen Akademisk forlag, del 1, 2 og 3 110s.
Nordberg, M. (2005): «Velournissar och «riktiga män» - två manliga könsformeringar i förskolan, I: Nordberg, M. (red.): Manlighet i fokus en bok om manliga pedagoger, pojkar och maskulinitetsskapande i förskola och skola. Stockholm: Liber. 22 s. DISP-KOMPASS Ut Hoel, T., Oxborough, G. H. O. og Wagner, Å. K. H. (2011): Lesefrø. Språkstimulering gjennom leseaktiviteter i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk 140 s. Inn Furu, A, Granholt, M., Haug K. H. og Spurkland, M. (2011): Student i dag førskolelærer i morgen. Kvalifisering til førskolelæreryrket. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 5, 10 s. Skogen, E. (red.)(2005): Å være leder i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1, 6, 8 og 9, 90 s. Åberg, A. og Taguchi, H. L. (2006): Lyttende pedagogikk etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 1 4, 40 s.