Tipshefte for bedre verving www.fagforbundet.no
Sammen for kvalitet Fagforbundet skal bidra til å skape offentlige tjenester og arbeidsplasser av god kvalitet. Det må være samsvar mellom det folk har behov for, og det de tilbys. Bare en velfungerende offentlig sektor kan gi alle innbyggere en trygg hverdag og lik rett til velferdstjenestene.
Tipshefte for bedre verving Fagforbundet bygger sin virksomhet på frihet, likhet og solidaritet. Vi vil videreutvikle og trygge velferdsstaten. Tidligere undersøkelser har vist at den vanligste grunnen til at folk ikke er medlem, er at ingen har spurt dem om de vil organisere seg. Dette må vi gripe fatt i, og gjøre noe med. Vi må ha offensive tillitsvalgte som klarer å rekruttere nye medlemmer til Fagforbundet. Uten nye medlemmer vil forbundet miste styrke og innflytelse. Fagforeningene må sette seg klare mål for vervinga. Den er en naturlig del av de tillitsvalgtes oppgaver. Når fagforeninga skal i gang med verveaktivitet, er det grunnleggende å ha en plan som inneholder klare mål og konkrete forslag til tiltak. Planen må også inneholde en oversikt over hvem som skal ha ansvar for hva. Det er mye lettere for styret i fagforeninga å forholde seg til en skriftlig, konkret plan. I startfasen stiller vi oss noen grunnleggende spørsmål: m Hvor er vervepotensialet? m Hvem skal gjøre arbeidet? m Hvilke mål skal vi sette oss? m Hvordan skal vi nå disse målene? m Hva har vi av økonomiske og menneskelige ressurser? Hvordan ta imot nyansatte Det første som bør diskuteres er hvordan fagforeninga tar imot nyansatte på arbeidsplassen. Har fagforeninga rutiner for dette? Hovedavtalens bestemmelser om at arbeidsgiver skal informere om nyansettelser er et viktig redskap. Når de tillitsvalgte i fagforeninga får greie på at det kommer nye med - arbeidere, må de vite hva de skal gjøre. Derfor er det viktig å utarbeide rutiner som fungerer. Fagforeninga bør ha liggende velkomstbrev/velkomstpakke med informasjonsmateriell tilpasset den seksjon og/eller yrkesgruppe det nye medlemmet skal tilhøre. Videre må det drives oppsøkende virksomhet. Vi må fortelle om forbundet og hva vi har å tilby medlemmene. Det er den muntlige kontakten som er viktigst Medlemsutvikling Det kan være nyttig å se på fagforeningas medlemsutvikling. m Hvordan har utviklinga vært? m Hvorfor har medlemmer/yrkesgrupper meldt seg inn? m Hvorfor har medlemmer/yrkesgruppene meldt seg ut? m Hva er årsaken til at medlemmer melder seg ut? m Hvilke andre forbund melder de seg eventuelt inn i? Dette er noen spørsmål det kan være nyttig å ha med seg i arbeidet. Ser man på medlems ut viklinga totalt for Fagforbundet, ser vi at det er stor bevegelse i medlemsmassen. 3
Medlemsservice Det er tidligere gjort en undersøkelse om hva som var årsaken til at medlemmene meldte seg ut av forbundet. Denne viste at mange hadde meldt seg ut fordi de synes de fikk for liten støtte og informasjon fra fagforeninga. Det er ikke nok å verve nye medlemmer, det er like viktig å beholde de gamle. For å klare det må vi prioritere god medlemsservice. Vi må være der for medlemmene. For å drive god medlemsservice er kvaliteten på opplysningene i medlemsregisteret vårt (Fane2) og vedlikehold av disse helt avgjørende. Fagforeningen må alltid prioritere vedlikehold av medlemsopplysninger og ajourhold av kontingenttrekket til medlemmene. Fagforeningen må alltid ha oversikt over nyinnmeldte for å få gitt melding om kontingettrekk til arbeidsgiveren så raskt som mulig. Denne oversikten fåes kun ved å kjøre rapport i Fane2 (ME-R-9028). Dette må gjøres minst en gang per uke. Like viktig er det å til enhver tid ajour holde kontingentrekk, adresse, telefon, e-post, arbeidsforhold, samt overføringer til andre fagforeninger eller forbund i LO familien. Det er kvaliteten på dette arbeidet, og konsekvensene av at vi ikke er ajour, som medlemmene vil bedømme medlemsskapet ut fra. Fornøyde medlemmer gir den beste verveeffekten Aktive fagforeninger gir gode vervemuligheter Verving er ikke komplisert eller vanskelig. I tillegg til at vi må gå rett på sak og spørre nyansatte og uorganiserte om de vil bli medlem, er synlig aktivitet fra fagforeningas side den enkleste og beste verveaktiviteten av alle. En passiv fagforening får ikke nye medlemmer. Når arbeidstakerne ser at fagforeninga ordner opp for medlemmene sine, gir dette et godt utgangspunkt for å få flere medlemmer. Når en fagforening skal utarbeide en plan for vervevirksomheten gjøres dette på ulike måter. Har fagforeninga laget virksomhetsplaner, og har en mal for dette, kan samme struktur anvendes på en plan for vervevirksomheten. Innenfor forbundets organisasjonsområde er det mange som jobber deltid, mange uten fast ansettelse og lærlinger. Det viser seg at disse gruppene i større grad er uoganiserte, enn de som jobber fast heltid. Disse må derfor tas med når vi planlegger verveaktivitetene og setter oss mål for vervingen. Seksjoner Seksjon kontor og administrasjon (SKA) har medlemmer i mange yrker, fra sekretærer til rådmenn og andre lederfunksjoner. Seksjonens medlemmer spenner over hele lønnsregistret. Seksjonen har egen intranettside hvor det legges ut nytt fra seksjonen. Det finnes også «kaffekurs» som har temaer som kan være av interesse for medlemmene. Disse er ment som grunnlag for korte opplærings- og diskusjonssamlinger på arbeidsplassene, i lunsjen eller etter arbeidstid. Det arrangeres også fagdager, som for eksempel kan omhandle lovog av taleverket og pensjonsspørsmål knyttet til den enkelte yrkesgruppe. Andre kurs og konferanser; arkivkurs, digitalisering, coachingkurs (i samarbeid med Kommunal Kompetanse). Seksjonen har opprettet FAGgrupper for tre områder hvor man ønsker å knytte til seg fagkompetansen blant medlemmene. 4
Seksjon helse og sosial (SHS) organiserer alle som jobber innenfor helse- og sosialsektoren med primært helse- og sosial faglige oppgaver. Seksjonen er Fagforbundets største. Her finner du hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, sykepleiere, ambulansepersonell, kjøkken- og kantine personell, ansatte innenfor barnevern og rusomsorg, laboratorieansatte med flere. En fullstendig oversikt finner du på www.fagforbundet.no. Seksjon helse og sosial arbeider blant annet med yrkesfaglige spørsmål, yrkesutdanning, yrkesetikk, helse, miljø og sikkerhet for helse- og sosialpersonell. Sentralt står også arbeidet med å utvikle en best mulig helse- og sosialsektor. Vi ønsker en helse- og sosialsektor som er en bære bjelke i velferdssamfunnet, som bidrar til et sunt og godt samfunn og bo i, og som til en hver tid inngir en trygghet ovenfor befolkningen. Dette krever en helhetlig forståelse om be hovet for god og riktig bruk av kompetanse og riktig bruk av tilgjengelige ressurser. Få sektorer i samfunnet er så avhengig av personell som helse- og sosialsektoren. Kvalitet bestemmes av den ansattes kunnskaper, ferdigheter, holdninger og personlig egenskaper. På dette grunn laget arbeider Seksjon helse og sosial. Seksjon samferdsel og teknisk (SST) organiserer over 40 000 ansatte i kommunale og private virksomheter. Bredden i seksjonens organisasjonsområde er Fagforbundets styrke. Vi organiserer de fleste yrkesgruppene innenfor tekniske yrker i kommunene og samferdsel. Vi samarbeider med de øvrige seksjonene med mål om å styrke yrkesstatusen for medlemmene våre. Seksjon samferdsel og teknisk avholder temaseminarer i alle landets fylker. For små yrkesgrupper avholdes det konferanser sentralt. I tillegg skal våre faggrupper (11 stk) og landsdekkende fagforening for frisører avholde dagskonferanser. Seksjonen arbeider med videreutdanning, høringer, nettverksarbeid, innspill til tariff - oppgjør og arbeidsmiljøspørsmål. Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO) Medlemmene i seksjonen jobber ofte i møte med mennesker. Mange jobber med barn og unge. Det betyr at de står overfor viktige utfordringer hver eneste dag. De er opptatt av at jobben de utfører er av god kvalitet. Seksjonen vil både sentralt og på fylkesnivå bidra med yrkesfaglige tilbud til nytte for de ulike yrkesgruppene. På seksjonens hjemmeside kan du finne nyhetsbrev, aktuelle tips, brosjyrer og informasjon om høringer som angår medlemmene. Alle seksjonene har egne hjemmesider med linker og nyheter, blant annet egne nyhetsbrev. fagforbundet.no/sst fagforbundet.no/shs fagforbundet.no/skko fagforbundet.no/ska I tillegg kommer Fagbladet i seksjonsutgaver 11 ganger per år. 5
Verving av høgskole- og universitetsutdannede Å verve medlemmer på høgskoler og universiteter er en utfordring vi må ta på alvor. Utdan nings nivået i Norge er noe helt annet i dag, enn bare for noen få år siden. Dette betyr at også nyansatte innenfor vårt organisasjonsområde vil ha et høyere utdanningsnivå. KS (KS er kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) anslår at i løpet av få år vil 60 70 prosent av de ansatte i offentlig sektor ha høyere utdanning. Selv om vi har mange med høyere utdanning som medlemmer i dag, må vi intensivere arbeidet overfor disse gruppene. Vi må legge en strategi for dette i våre verveplaner. Vi må tenke nytt og kreativt og utforme tilbud som yrkesgrupper med høgere utdanning ser nytten av. Forøvrig gjelder det samme for disse arbeidstakerne som andre; snakk med dem. Ta initiativ og fortell hva Fagforbundet har å tilby Hva har Fagforbundet å tilby? Medlemskap i en fagforening koster penger, og folk vil alltid spørre seg hva de får igjen for pengene. Derfor er det viktig å konkretisere fordelene med medlemskapet. Ivaretakelse av lønns- og arbeidsvilkår er hovedoppgaven vår. I tillegg tilbyr forbundet gunstige forsikringsordninger, yrkesfaglige kurs og konferanser, mulighet for yrkesfaglige stipender og LO - favørkort, for å nevne noe. Verveplan I dette heftet kommer vi med forslag til hvordan en verveplan kan settes opp. Hva er det viktig å huske på i planlegging og gjennomføring av tiltak? Forslagene er ment som tips og ikke som en fasit. All verving og medlemspleie og planlegging av dette må naturligvis tilpasses lokale forhold i fagforeningene. Kartlegging Fagforeningene har god kunnskap og oversikt over lokale forhold, og god kjennskap til sitt organisasjonsområde. Hvis fagforeninga ikke synes de har god nok oversikt, er det fornuftig å bruke tid på kartlegging. Kartleggingsfasen er vanskelig, og krever en del arbeid. Det vil nok variere mye fra sted til sted hvor lett eller hvor vanskelig det er å få oversikt over alle ansatte. Fagforeninga har kanskje de opplysningene de behøver. Det er bare å systematisere alle tilgjengelige data i forbindelse med ansettelser, trekklister, lønnsforhandlinger o.l. Får ikke fagforeninga oversikt direkte fra arbeidsgiver, kan statistikker og årsrapporter om stillingshjemler og antall ansatte være et utgangspunkt. Opplysninger fra plasstillitsvalgte og seksjonsstyrene, eller kontaktpersoner i seksjonene, vil også være av vesentlig betydning. Det er de lokale tillitsvalgte som kjenner forholdene best. 6
Viktige spørsmål vi må få svar på I kartleggingsfasen av forholdene innefor fagforeningas organisasjonsområde, er det viktig å få svar på følgende spørsmål: m Hvilke rutiner har fagforeninga for å møte nyansatte og potensielle medlemmer? m Hvordan presenteres fagforeninga for nye medlemmer? m Hvordan blir denne måten å presentere seg på oppfattet av medlemmer og andre? m Hvor mange ansatte er det totalt innenfor vårt organisasjonsområde? m Hvilke yrkesgrupper tilhører de? m Hvor mange fra de forskjellige yrkesgruppene er organiserte i fagforeninga? m Hvor mange er organiserte i andre fagforeninger/forbund? m Hvor mange er uorganiserte innenfor de forskjellige yrkesgruppene? m I hvilke yrkesgrupper står fagforeninga sterkt? m I hvilke yrkesgrupper står fagforeninga svakt? m Hvordan presenterer andre fagforeninger/fagforbund seg overfor nyansatte? Planlegging Etter at fagforeninga har dannet seg et bilde av situasjonen gjennom kartleggingen, går den over til neste trinn utarbeiding av en konkret plan for verveaktiviteten. Det er viktig å sette seg konkrete mål for hva fagforeninga ønsker å oppnå med arbeidet. Fastsett en avgrenset periode for satsinga. Fagforeninga må bestemme seg for hvilke tiltak som vil gi best måloppnåelse på bakgrunn av kartlegginga. Noen gode råd: m Ikke gap over for mye m Velg ut bestemte målgrupper m Finn ut hva målgruppene trenger og målrett aktiviteten m Lag en oversiktlig og klar aktivitetsplan m Lag gode systemer for oppfølging I planleggingsfasen er det viktig å huske og fordele arbeidsoppgaver og ansvar slik at alle de involverte både har tid og ressurser til rådighet. Opprett gjerne en styringsgruppe som har ansvaret for gjennomføring av planen. Det er ikke dermed sagt at de skal gjøre hele jobben. Det er likevel viktig at det er noen som har et overordnet ansvar for å koordinere aktivitetene, og som det kan rapporteres tilbake til underveis. Ressursene fagforeninga har til rådighet må legges til grunn i planlegginga. Det er bortkastet å bruke en masse energi på å planlegge aktiviteter som ikke lar seg gjennomføre på grunn av mangel på menneskelige eller økonomiske ressurser. 7
Tips- og huskeliste i planleggingsfasen Det er mange ting å huske på i planleggingsfasen. Blant annet dette: m Skal fagforeninga gå i gang med et generelt vervearbeid? m Skal aktiviteten rettes mot spesielle områder/arbeidsgivere/ kontorer/etater/yrkesgrupper? m Hvem skal fagforeninga henvende seg til? m Hva er disse opptatt av, og hva kan fagforeninga gjøre? m Hvordan skal fagforeninga profilere seg? m Hvilket produkt skal presenteres? m Hvilken argumentasjon skal brukes? m Skal det drives oppsøkende virksomhet? m Hvilke virkemidler skal brukes: ta direkte kontakt medlemsavis brosjyrer internett medlemsmøter og temakvelder sosiale arrangementer stands utspill i lokalpressa m Fordeling av arbeidsoppgaver. m Undersøk om de økonomiske ressursene er til stede. m Planen for aktivitetene må tidsavgrenses. Målsetting Fagforeninga må sette seg konkrete mål for hva de ønsker å oppnå. For at en plan skal være fullstendig, er det viktig å ha klare og realistiske mål. Konkrete mål kan være: m Å besøke og snakke med alle ansatte på en arbeidsplass. m Å besøke og snakke med alle innenfor en yrkesgruppe. m Å tallfeste antall nye medlemmer som skal verves. m Å gjennomføre et bestemt antall arbeidsplassbesøk, møter og temakvelder. m Å utgi et bestemt antall informasjonsskriv. m Å lage løpesedler og vervebrosjyrer spesielt rettet mot bestemte yrkesgrupper. Gjennomføring Når planen er vedtatt og det er opprettet en styringsgruppe, står gjennomføringa av aktivitetene for tur. Evaluer arbeidet underveis. Det kan oppstå situasjoner hvor det viser seg at planlagte tiltak ikke lar seg gjennomføre. Hold jevnlige møter for å motivere og oppdatere hverandre 8
Råd til den som skal verve: m Du bør kjenne til fordelene ved medlemskapet. m Du bør vite hva medlemskapet koster. m Du bør være trygg på deg selv. m Du bør ha tenkt gjennom hva medlemskapet betyr for den som skal verves. m Du bør ha tenkt gjennom hvorfor du selv er medlem. m Du bør ikke være redd for å si hva du mener. m Du bør være ærlig med hensyn til mulige svakheter i organisasjonen. m Du bør tenke gjennom hvordan du reagerer på andres sinne, på å bli utskjelt eller latterliggjort. m Du bør tenke over hvordan du takler ditt eget sinne. Evaluering Ikke glem denne fasen i vervearbeidet. Etter å ha gjennomført konkrete planer med tydelige mål, må vi ta oss tid til å finne ut om målene er nådd. De konkrete målene settes opp mot resultatene som er oppnådd. Etter å ha foretatt en vurdering og analyse av arbeidet kan fag foreninga lære av eventuelle feil som er blitt gjort. Da kan dette justeres til neste gang det settes i gang en vervekampanje! Fagforeninga må stille seg spørsmål som: m Hva gikk bra m Hva gikk dårlig m Hva må justeres m Nådde vi våre oppsatte mål m Hvorfor nådde vi målene m Hvorfor nådde vi ikke målene Uansett resultat kan fagforeninger som har utarbeidet og iverksatt en verveplan, være stolte av arbeidet de har gjort. Uten en plan med påfølgende aktiviteter, ville resultatet garantert vært dårligere. Fagforeninga har helt sikkert høstet erfaringer som vil være nyttige å ta med seg videre, og satsinga kan ha virket positivt på miljøet og samholdet. Kanskje har det til og med vært morsomt og spennende å ta initiativ overfor mennesker man ikke kjenner så godt. I kampanjeperioden har fagforeninga antakeligvis vært mer synlig og aktiv, og det er slik vi ønsker at fagforeningene i Fagforbundet skal gjenkjennes på arbeidsplassene. Vervesjekken m Har fagforeninga kartlagt forholdene m Har fagforeninga valgt ut riktige målgrupper m Har fagforeninga nedsatt en styringsgruppe for vervearbeidet m Har fagforeninga en aktivitetsplan m Har fagforeninga satt av tid og ressurser til gjennomføring og oppfølging 9
Hovedgrunnene til medlemskap Det er mange grunner til at du bør være medlem i Fagforbundet. Her er noen poenger du kan bruke i en samtale om verving. Fagforbundet har også utarbeid et et Argument- og motargumetasjonshefte til bruk i vervearbeidet. Denne finner du på Fagforbundets tillitsvalgtsnett. 1) Sterkere med enn uten Sammen står vi sterkere enn hver for oss. 2) Størst Fagforbundet er Norges største fagforbund med rundt 290.000 medlemmer. Dette gir styrke og innflytelse. 3) Stort fellesskap Fagforbundet har medlemmer i offentlig sektor, i statlige og interkommunale selskaper og i private virksomheter. I tillegg har lærlinger, skoleelever og studenter adgang til medlemskap. 4) Solidaritet, likeverd og respekt Det er bruk for en sterk fagbevegelse som setter solidaritet, likeverd og respekt på dagsorden. Fagforbundet mener at arbeid er en grunnleggende menneskerett, og krever arbeid til alle. 5) Ikke bare lønn Fagforbundets hovedoppgave er å sikre medlemmene gode og trygge lønns- og arbeidsvilkår. Fagforbundet har i tillegg et sterkt samfunnspolitisk engasjement, og er opptatt av å sikre innbyggerne i Norge gode, offentlige tjenester. Vi sier ja til omstilling, men nei til privatisering og konkurranse utsetting. 6) Likelønn Vårt mål er at alle skal ha ei lønn å leve av. Uansett om du er mann eller kvinne, og uavhengig av hvor du bor og jobber. En solidarisk lønnspolitikk innebærer at lønna til de lavlønte må heves. En rettferdig lønn må gjenspeile arbeidets art og innhold, og gjenspeile krav til ut danning og ansvar. 7) Sikre trygge arbeidsplasser Konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester gjennomføres i økende grad. Konkurransen om å levere inn det laveste anbudet, fører til at arbeidstakernes lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår blir angrepet og svekket. Fagforbundet forsvarer og trygger arbeidsplassene til medlemmene sine og aksepterer ikke denne utviklinga. 8) Inkluderende arbeidsliv Hvert år støtes tusenvis av arbeidstakere ut av arbeidslivet. Gjennom stadige angrep på sykelønns- og pensjonsordninger, og andre opparbeidede rettigheter, brutaliseres arbeidslivet. Fagforbundet arbeider for et inkluderende arbeidsliv. 10
9) Yrkesfaglig tilbud Fagforbundet organiserer over hundre ulike yrkesgrupper. Det er naturlig at medlemmene er opptatt av forhold som angår sin egen yrkesgruppe, og de yrkesgruppene man har et nært arbeidsfellesskap med. Fagforbundet har derfor fire yrkesfaglige seksjoner som gir yrkesspesifikke tilbud. Se eget kapittel i heftet om Seksjonene (side 4 og 5) 10) Dyktige tillitsvalgte Fagforbundet har nærmere nitten tusen dyktige tillitsvalgte rundt om i hele landet. De tillitsvalgte er de du skal henvende deg til når du trenger hjelp. 11) Juridisk hjelp De fleste konflikter mellom arbeidsgiver og arbeidstaker løses av lokale tillitsvalgte. I tillegg har Fagforbundet en rekke kvalifiserte fagfolk som kan hjelpe til i vanskelig saker av arbeidsrettslig karakter. Dersom det ikke oppnås lokal enighet, kan de tillitsvalgte på vegne av medlemmet be om bistand/rådgivning fra kompetansesentrene. I enkelte saker kan det også være aktuelt at medlemmet får bistand fra advokatene i Fagforbundet eller LOs juridiske avdeling når det gjelder forskjellige juridiske spørsmål i tilknytning til arbeidsforholdet. Dette kan gjelde spørsmål knyttet til oppsigelsesvern, lovligheten av midlertidige ansettelser, og fortrinnsrett til ny tilsetting. Videre kan det gjelde spørsmål om arbeidstid, overtidsgodtgjørelse og lønn. Medlemmene kan også få juridisk hjelp i yrkesskadesaker. 12) Fagbladet Alle medlemmer i Fagforbundet får forbundets medlemsblad, Fagbladet, gratis tilsendt. Bladet kommer i fire forskjellige utgaver, en for hver av seksjonene. Fagbladet speiler både forbundets samfunnspolitiske engasjement, seksjonenes yrkesfaglige fokus. Fagbladet kommer med 11 utgaver i året. I novemberutgaven får alle medlemmene tilsendt forbundets gratisalmanakk. 13) LO-favør Du har tilgang til LO-favør gjennom LO-medlemsskapet. Det omfatter bank og for - sikringsfordeler, samt en rekke andre goder. Alle de rundt 360 kontorene i SpareBank 1 alliansen er beredt til å yte fullverdig service med LO-favørproduktene. 14) Utdanningsstipend Forbundet har stipendordninger for medlemmene. For nærmere informasjon: se våre internettsider, www.fagforbundet.no. 15) Opplæring Du kan videreutdanne deg gjennom Fagforbundets ulike kurs som medlemmene har tilgang til. Fagforbundet tilbyr organisatorisk skolering, skolering i lov- og avtaleverk og yrkesrettet videreutdanning og skolering. 16) Gode forsikringsordninger Fagforbundet kan tilby meget gode forsikringer til sine medlemmer. Se faktaramme. 11
17) Kontingent Yrkesaktive medlemmer i Fagforbundet betaler 1,45 prosent av brutto lønn i kontingent. Beløpet trekkes månedlig fra lønna di. Den lokale fagforeninga kan vedta en lokal tilleggskontingent. Premie til Kollektiv hjemforsikring, Stønadskassen og Gruppelivsforsikring kommer i tillegg. Se mer om dette i et eget avsnitt. Det samme gjelder kr 21,- til Opplærings-, utviklings- og omstillingsfondet. 18) Skattefradrag Deler av kontingenten kan du trekke fra på skatten. Veiledningen som følger selvangivelsen gir opplysning om summen som kan trekkes fra. 19) Studenter og elever Som student eller skoleelev kan du bli medlem i Fagforbundet via LO. For skoleelever under 20 år som går på videregående skole eller på folkehøgskole er medlemskapet gratis. For kontingent for studenter og lærlinger, se faktaramme. Kontingent Yrkesaktive medlemmer: 1, 45prosent av brutto lønn. Studenter: 250,- kroner i halvåret. Denne summen dekker innboforsikring For å bli studentmedlem må du ha studier som hovedbeskjeftigelse og ikke ha arbeidsinntekt som overstiger Lånekassas grense for stipend. Tjener du mer, kan du bli vanlig medlem i Fagforbundet. Lærlinger: 250,- kroner i halvåret. Lærlinger blir medlem i den lokale fag foreninga med fulle rettigheter. Forsikringer LOfavør Kollektiv hjemforsikring: Alle medlemmer i Fagforbundet har denne forsikringa som en del av medlemskapet i forbundet. Forsikringa er obligatorisk og koster 59 kroner per måned. Stønadskasse: Alle medlemmer i forbundet er med i Fagforbundets Stønadskasse. Denne dekker en erstatningsutbetaling på 1/5 G ved medlemmets død. Forsikringa er obligatorisk og koster 15 kroner per måned. Premiene trekkes månedlig fra lønna, i tillegg til selve medlemskontingenten. Andre forsikringstilbud: For flere opp-lys ninger kan du ringe LOfavørs medlems telefon 815 32 600 eller gå inn på www.lofavor. Skader meldes inn på telefon 02300. 12
Til bruk for den som oppsøker arbeidssted/virksomhet/verveansvarlig Arbeidssted/virksomhet: Kontaktperson: Ansvarlig verver: Tlf: Avtalt møtedato: Tariffområde: Antall ansatte: Uorganisert arbeidsgiver: Oppfølgignsdato: Antall medlemmer: Resultat: Videre oppfølging: Navn/tlf: Oppfølging Hvem ønsker tilbakemeldinger/oppfølging Ny dato for samtale. Svare på spørsmål o.l. Generelle kommentarer: Eks: Informasjonsmateriell / Tariffavtaler / Spørsmålstillinger Nytt møte avtalt: 13
14
Til bruk for verveansvarlig i fagforeninger kartlegging av vervepotensiale Arb.sted/ Ansvarlig Antall Antall Tariff- Kontaktperson Møtedato Resultat Reg. i Videre Nytt møte virksomhet verver ansatte medlemmer område per arbeidsst/ FANE2 oppfølging avtalt virksomhet 15
16
17
18
omtanke samhold solidaritet
Fagforbundet er LOs største forbund med i underkant av 300.000 medlemmer. Fagforbundet organiserer arbeidstakere i kommunale, fylkeskommunale og private virksomheter. www.fagforbundet.no Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo FAGFORBUNDET Info februar 2006 Opplag: 30 000 Trykk: Aktietrykkeriet