Vedlegg 2.1 Forvaltningsstrategi for Sparebankstiftelsen Jevnaker Lunner Nittedal Jevnaker, 25. august 2011 2011-09-13 - - 1
Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn 3 2 Overordnede prinsipper for kapitalforvaltningen 3 2.1 Formål 3 2.2 Mandat 3 2.3 Avkastningsmål 4 2.4 Likviditetsmål 4 2.5 Bufferkapital 4 2.6 Tidshorisont 4 2.7 Risikohåndtering 4 3 Organisasjon og ansvarsfordeling 4 3.1 Generalforsamling 4 3.2 Styret 5 3.3 Daglig leder 5 3.4 Internkontroll 5 3.5 Fullmakter 5 4 Rammer for kapitalforvaltningen 5 4.1 Strategisk aktivafordeling 5 4.2 Implementeringsplan 6 4.3 Prinsipper for rebalansering 6 4.4 Referanseindeks 6 4.5 Etiske regler 7 5 Plasseringsrammer 7 5.1 Tillatte aktivaklasser 7 5.2 Tillatte investeringer 7 5.3 Motpartsrisiko / Største engasjement 8 5.4 Renterisiko 8 5.5 Kredittrisiko renter 8 5.6 Aksjerisiko 9 5.7 Valutarisiko 9 5.8 Finansielle derivater 9 6 Rapportering og oppfølging 10 6.1 Formål 10 6.2 Månedlig rapporterting 10 6.3 Personlig oppfølging 10 6.4 Årsrapport 10 6.5 Strategigjennomgang 10 7 Vedlegg 11 7.1 Vedlegg 1 - FN Global Compacts 10 prinsipper 11 7.2 Vedlegg 2 Strategiberegninger 12 2011-09-13 - - 2
1 Bakgrunn Sparebankstiftelsen Jevnaker Lunner Nittedal (SJLN) ble etablert i forbindelse med fusjonen mellom Ringerike Sparebank, Sparebanken Jevnaker Lunner og Gran Sparebank i 2010. De tre stiftelsene fikk overført egenkapitalbevis (EKB) i den nye banken SpareBank 1 Ringerike Hadeland (SpB1RH) tilsvarende en samlet eierandel på 96,4 %. For SJLN utgjorde dette 25 % av banken gjennom nesten 3,5 mill EKB. Stiftelsene gjennomførte i april 2011 et samlet nedsalg til markedet av totalt 3,7 mill EKB til kurs kr.124,- eller totalt 456 mill.kr. For SJLN betydde dette 86 mill.kr i likvider som skal forvaltes i tillegg til overskudd etter mottatt utbytte og planlagte gaver på 10-20 mill.kr. Finansstrategien tar derfor utgangspunkt i et likvid beløp på ca.100 mill.kr.. Formuesforvaltning Aktiv Forvaltning AS ( Forvalter ) har i samarbeid med Sparebankstiftelsen Jevnaker Lunner Nittedal (SJLN) ( Oppdragsgiver ) utarbeidet en Investeringsplan. Hensikten med Investeringsplanen er å etablere et rammeverk for et aktiv forvaltningsmandat som er best mulig tilpasset Oppdragsgivers målsetninger, tidsperspektiv for investeringen samt risikovillighet. Oppdragsgivers styre og daglige ledelse har kompetanse på investeringsvirksomhet og erfaring med finansielle instrumenter selv om dette er ny aktivitet for Oppdragsgiver som sådan.. Oppdragsgiver og Forvalter har sammen gjennomgått Forvalters Guide til aktivaklassene, og Oppdragsgiver bekrefter kunnskap om Oppdragsgivers aktivaklasser slik det fremgår av Guide til aktivaklassene. 2 Overordnede prinsipper for kapitalforvaltningen 2.1 Formål Kapitalforvaltningsstrategien er stiftelsens overordnede retningslinjer for forvaltning av stiftelsens midler utover egenkapitalbevis (Porteføljen). 2.2 Mandat SJLN skal videreføre opprinnelsesbankens ånd, og har følgende hovedmål for sin virksomhet: Være en langsiktig eier i SpB1RH Stimulere og bidra til positiv utvikling i lokalsamfunnet gjennom allmennyttige gaver Bevare og utvikle kapitalen gjennom god finansforvaltning Ikke utøve aktivt eierskap Stiftelsen har et langsiktig forvaltningsperspektiv. Midlene skal plasseres på en hensiktsmessig og betryggende måte ut fra hensynet til sikkerhet, risikospredning, likviditet og avkastning. 2011-09-13 - - 3
2.3 Avkastningsmål Stiftelsens overordnede avkastningsmål er å bevare og utvikle stiftelsens kapital. Dette betyr at stiftelsen over tid skal ha en risikoprofil som sikrer at kapitalens realverdi opprettholdes og at stiftelsens gavepolicy kan oppfylles. Stiftelsens strategiske aktivaallokering har en forventet langsiktig avkastning på i størrrelsesorden 8% per år, basert på forventet utvikling med et standardavvik på ca.11%. 2.4 Likviditetsmål Stiftelsens midler skal hovedsakelig investeres i verdipapirfond omsatt på et regulert marked for å sikre at midler kan realiseres innenfor en kort tidshorisont. Dette sikrer en god fleksibilitet med hensyn til ønskede porteføljetilpasninger. Stiftelsen vil over tid ha en forventet årlig tilførsel av kapital etter gaveutdeling og vil på sikt vurdere å investere i mindre likvide aktivaklasser. 2.5 Bufferkapital Stiftelsen skal til enhver tid sitte med likvider som sikrer minimum 2 års drift og 2 års utdeling av gaver vurdert over de siste 2 år. 2.6 Tidshorisont Stiftelsen har i kraft av sitt mandat en meget lang investeringshorisont. 2.7 Risikohåndtering Stiftelsen skal overvåke porteføljens sammensetning og utvikling gjennom en periodisk rapportering og oppfølging. 3 Organisasjon og ansvarsfordeling 3.1 Generalforsamling Generalforsamlingen godkjenner stiftelsens regnskap og styrets anbefaling til anvendelse av årets overskudd - herunder hvor stor del av årets overskudd som skal anvendes til gaveformål - jfr. stiftelsens vedtekter. 2011-09-13 - - 4
3.2 Styret Styret skal sørge for at finansforvaltningen skjer i overensstemmelse med gjeldende lov og tilhørende forskrifter. Styret skal fastsette finansstrategien mht. risikonivå, avkastningskrav og strategisk aktivaallokering. Styret skal kontrollere at forvaltningen skjer i henhold til avtalt strategi, mål og rammer. 3.3 Daglig leder Daglig leder står for den løpende virksomhet iht. de retningslinjer og pålegg styret gir. Daglig leder skal ha den løpende oppfølging av forvaltningen. 3.4 Internkontroll Styret skal påse at Stiftelsen har hensiktsmessige systemer for risikostyring og internkontroll. Styret har også ansvaret for at det gjennomføres en årlig kontroll av dette og at resultatet bekreftes av ekstern revisor. 3.5 Fullmakter Input fra Stiftelsen 4 Rammer for kapitalforvaltningen 4.1 Strategisk aktivafordeling Med utgangspunkt i stiftelsens overordnede prinsipper for kapitalforvaltningen er det etablert følgende langsiktige strategi for forvaltningen av midlene: Aktivaklasse Min Strategi Maks Pengemarked / Bank 5 % 10 % 30 % Obligasjoner Norge 20 % 40 % 50 % Obligasjoner Utland 0 % 0 % 10 % Sum renter 50 % Aksjer Norge 15 % 20 % 25 % Aksjer Utland 25 % 30 % 35 % Sum aksjer 50 % Midlene har en strategisk fordeling på 50% renter og 50% aksjer. For å styre risikoen i porteføljen er det etablert frihetsgrader for hvor mye hver aktivaklasse kan utgjøre av totalporteføljen. 2011-09-13 - - 5
Innenfor renter er det valgt å fordele midlene mellom renteinstrumenter med ulik renterisiko. Det tillates å investere deler av rentemidlene i utenlandske obligasjoner når markedssynet tilsier det. Innenfor aksjer er det valgt å dele midlene mellom norske og globale aksjer. Dette sikrer en god spredning av selskaps- og markedsrisiko. Strategien skal fases inn over tid i tråd med valgt implementeringsplan. 4.2 Implementeringsplan Porteføljen skal implementeres over en 2 års periode, og etter 1 år skal man ha kommet halvveis. Hastigheten på implementering i År 1 og År 2 kan imidlertid styret i samråd med Forvalter vurdere underveis. I implementeringsperioden plasseres uinvesterte midler i bank/pengemarkedsfond. Aktivaklasse Start År 1 År 2 Pengemarked / Bank 100 % 50 % 10 % Obligasjoner Norge 25 % 40 % Obligasjoner Utland 0 % 0 % Sum renter 100 % 75 % 50 % Aksjer Norge 10 % 20 % Aksjer Utland 15 % 30 % Sum aksjer 0 % 25 % 50 % SUM 100 % 100 % 100 % 4.3 Prinsipper for rebalansering Porteføljen skal til enhver tid ligge innenfor de frihetsgrader som er definert for hver aktivaklasse. Porteføljens allokering mellom de ulike aktivaklassene vil svinge over tid avhengig av markedsutviklingen. Porteføljen skal rebalanseres når vektene faller utenfor de frihetsgrader som gjelder for hver aktivaklasse basert på virkelige verdier. Det tillates at det foretas taktiske valg med hensyn til aktivaklassenes vekter innenfor frihetsgradene avhengig av markedssyn. 4.4 Referanseindeks Investeringer innenfor de enkelte aktivaklassene måles mot utviklingen i den relevante referanseindeks for å måle forvalters prestasjoner. Ved måling av porteføljens totalavkastning skal det settes sammen en egen syntetisk referanseindeks hvor de individuelle indeksene betraktes som delindekser og tillegges en relativ vekt lik strategisk vekt. 2011-09-13 - - 6
Under implementeringsperioden vil det fastsettes en referanseindeks som reflekterer strategien i denne fasen. Aktivaklasse Referanseindeks Vekt Pengemarked / Bank ST1X 10 % Obligasjoner Norge ST4X 40 % Aksjer Norge OSEFX 20 % Aksjer Utland MSCI World Net (lokal valuta) 30 % 4.5 Etiske regler Sparebankstiftelsen har utarbeidet etiske retningslinjer for sin virksomhet nedfelt i stiftelsens overordende strateginotat. Finansforvaltningen skal som en hovedregel ligge innenfor de overordnede prinsipper som følger av FN Global Compact. Dette rammeverket inneholder 10 hovedprinsipper innenfor områdene menneskerettigheter, arbeidsrettigheter, miljø og anti korrupsjon (se Vedlegg 1) Stiftelsen skal utvise aktsomhet ved så langt som mulig å forsøke å velge forvaltere som investerer i tråd med disse retningslinjene og/eller som har en definert etisk profil som reflekterer stiftelsens grunnleggende etiske prinsipper. 5 Plasseringsrammer Innenfor de rammer som gjelder for Aktivafordeling (Pkt. 4) foretar Forvalter utvelgelse av de enkelte investeringsobjekter. Oppdragsgiver skal informeres muntlig om de fond eller andre investeringer Forvalter velger ut før faktiske investeringer foretas. 5.1 Tillatte aktivaklasser Stiftelsens midler kan plasseres i følgende aktivaklasser: Pengemarked Norge Pengemarked Utland Obligasjoner Norge Obligasjoner Utland Aksjer Norge Aksjer Utland 5.2 Tillatte investeringer Porteføljen kan plasseres i følgende investeringsformer: Verdipapirfond Exchange Traded Funds (ETF) 2011-09-13 - - 7
5.3 Motpartsrisiko / Største engasjement Investeringer i ett verdipapirfond kan utgjøre inntil 15% av porteføljen. Stiftelsen kan ikke eie mer enn 10% av et verdipapirfonds andeler. Enkelttransaksjoner som representerer mer enn 10 % av Porteføljens sist fastsatte markedsverdi eller MNOK 20 skal godkjennes av to medlemmer i Investeringskomitéen. 5.4 Renterisiko Renterisiko defineres som endringer i verdier som følge av endring i markedsrenten. Jo lengre løpetid (durasjon) desto større er kursutslaget. En økning i markedsrenten gir et kursfall mens en fall i markedsrenten gir en kursøkning. Det er etablert følgende rammer for renterisiko (durasjon): Aktivaklasse Min Benchmark Maks Pengemarked / Bank 0 0,25 år 1 år Obligasjoner Norge 1 år 3 år 5 år Obligasjoner Utland 1 år ca. 5 år 10 år Durasjon eller løpetid indikerer hvor sensitivt fondet er mot stigende og fallende renter. Lengre durasjon betyr som regel mer sensitivitet overfor stigende eller fallende renter. Generelt kan man si at et fond med durasjon på tre år forventes å miste tre prosent av verdien dersom rentene går opp med en prosent, eller stiger med tre prosent dersom rentene går ned med en prosent. De norske referanseindeksene ST1X og ST4X har fast durasjon på hhv. 0,25 år og 3 år. Referanseindeksen for globale obligasjoner er avhengig av durasjonen på utestående lån som inngår i indeksuniverset. Da det benyttes verdipapirfond vil ekstern forvalter styre durasjonen i fondet avhengig av markedssyn innenfor fondets mandat. 5.5 Kredittrisiko renter Stiftelsen skal ha en moderat kredittrisiko. Midlene skal investeres i verdipapirfond som sikrer god spredning på ulike låntagere. Hovedtyngden av renteporteføljen skal være i verdipapirfond som investerer i obligasjoner og sertifikater med god kredittverdighet ( investment grade rating minst BBB- eller tilsvarende kredittvurdering). Det tillates å investere inntil 5% av porteføljen i verdipapirfond som investerer i obligasjoner og sertifikater med høy kredittrisiko( high yield rating lavere enn BBB- eller tilsvarende kredittvurdering). Eksponeringen gjelder samlet for norske- og utenlandske låntagere. Det tillates å investere inntil 2,5% av porteføljen i fremvoksende markeder. 2011-09-13 - - 8
5.6 Aksjerisiko Porteføljen skal primært investeres i fond som har et investeringsmandat som kan avvike fra markedet (indeks). Dette betyr at det kan velges forvaltere som aktivt søker å oppnå meravkastning gjennom sine selskapsvalg uavhengig av aksjenes vekting i referanseindeksen. Det tillates å investere inntil 40% av den utenlandske aksjeandelen i fremvoksende markeder. 5.7 Valutarisiko Valutarisiko defineres som risiko for endring av verdien på eiendeler som følge av endringer i vekslingskursen mellom norsk og utenlandsk valuta. Plasseringer i utenlandske rentefond valutasikres. Valutasikring av utenlandske aksjefond vurderes ut fra markedssituasjonen. 5.8 Finansielle derivater Det tillates å investere i verdipapirfond hvor forvalter kan benytte derivater til å effektivisere kapitalforvaltningen og som et ledd i sikring av eksponeringen i den underliggende porteføljen. Verdipapirfondets rammer for bruk av derivater fremgår av prospektet. Valutasikringsinstrumenter kan kun anvendes i sikringsøyemed. Eksempler på finansielle derivater er renteswapper, fremtidige renteavtaler, opsjoner, futures, terminer etc. Forvalter kan på Oppdragsgivers vegne inngå kontrakter om og gjennomføre transaksjoner for følgende typer derivater: Valutaterminer for salg av relevant utenlandsk valuta og korresponderende kjøp av norske kroner for sikring av valutaeksponering som følge av underliggende eksisterende investeringer i utenlandsk valuta. Slike valutaterminer skal beløpsbegrenses oppad til Oppdragsgivers totaleksponering i relevant utenlandsk valuta på tidspunktet for inngåelse av terminkontrakten og ved avvik justeres månedlig eller på slikt tidspunkt som rapportering fra underliggende forvaltere foreligger. 2011-09-13 - - 9
6 Rapportering og oppfølging 6.1 Formål Det er rapporteringens formål å holde styret og daglig leder informert om porteføljens resultat og eksponeringens utvikling i forhold til fastsatte rammer. 6.2 Månedlig rapporterting Stiftelsen skal motta en månedlig rapport fra ekstern rådgivere som viser utviklingen i den forvaltede portefølje. Utviklingen skal vises i absolutte tall og relativt til de avkastningsmål som er fastsatt, samt utvikling i forhold til fastsatte rammer. 6.3 Personlig oppfølging Stiftelsens rådgivere skal når ønsket stille i møter og redegjøre for utviklingen i den forvaltede portefølje samt være ressursperson for styrets diskusjoner rundt økonomiske spørsmål som berører stiftelsen på kort og lang sikt. 6.4 Årsrapport Stiftelsen skal motta en årsrapport i sammenheng med månedsrapport for desember som viser alle tall for året som helhet. 6.5 Strategigjennomgang Styret skal på årlig basis gjennomføre en vurdering av gjeldende strategi og legge føringer for eventuelle revideringer. 2011-09-13 - - 10
7 Vedlegg 7.1 Vedlegg 1 - FN Global Compacts 10 prinsipper The UN Global Compact's ten principles in the areas of human rights, labour, the environment and anti-corruption enjoy universal consensus and are derived from: The Universal Declaration of Human Rights The International Labour Organization's Declaration on Fundamental Principles and Rights at Work The Rio Declaration on Environment and Development The United Nations Convention Against Corruption The UN Global Compact asks companies to embrace, support and enact, within their sphere of influence, a set of core values in the areas of human rights, labour standards, the environment and anti-corruption: Human Rights Principle 1: Businesses should support and respect the protection of internationally proclaimed human rights; and Principle 2: make sure that they are not complicit in human rights abuses. Labour Principle 3: Businesses should uphold the freedom of association and the effective recognition of the right to collective bargaining; Principle 4: the elimination of all forms of forced and compulsory labour; Principle 5: the effective abolition of child labour; and Principle 6: the elimination of discrimination in respect of employment and occupation. Environment Principle 7: Businesses should support a precautionary approach to environmental challenges; Principle 8: undertake initiatives to promote greater environmental responsibility; and Principle 9: encourage the development and diffusion of environmentally friendly technologies. Anti-Corruption Principle 10: Businesses should work against corruption in all its forms, including extortion and bribery. 2011-09-13 - - 11
7.2 Vedlegg 2 Strategiberegninger Valgt strategi har følgende avkastnings- og risikoegenskaper basert på Formuesforvaltning sine analyseforutsetninger: 2011-09-13 - - 12