Årsrapport 2014 for FSC TM Mjøsen Skog (FSC-C103764)

Like dokumenter
Årsrapport 2017 for FSC Mjøsen Skog (FSC-C103764)

FSC årsrapport for AT Skog AT Skog, lisenskode FSC-C Overvåkning og kontroll

2015 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS

2017 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS

2016 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS

Ny PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 033/05 Plan- og næringsutvalg

Miljøkrav i skogbruket KM-SJEF PER HALLGREN

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

file:///g /Arbeidsmappe%20WEB-Odin/Høringssaker/Høring%20-% %20Berekraftig%20skogbruk/Nannestad%20komm.txt

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,

Sertifisering av skog

Resultatkontroll foryngelsesfelt

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND

PEFC vs FSC - to veier til samme mål?

Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

Endringer i NORSK PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 27. mai 2015

file:///g /Arbeidsmappe%20WEB-Odin/Høringssaker/Høring%20-% %20Berekraftig%20skogbruk/ txt

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Krav om godkjenning av framande treslag i skogbruket og landskapsplanlegging

DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata

Revidert Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

PEFC Norge. Kontroll av nøkkelbiotoper. Thomas Husum, PEFC Norge

Enebakk kommuneskoger. Mål og retningslinjer for forvaltning og drift.

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

Skogskader av hjortevilt - skogmyndighetenes ansvar

DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata

Ailin Wigelius Innherred samkommune

Norsk PEFC Skogstandard

-1- 1 Eierinformasjon Side 1 2 Opplysninger om eiendommen Side 2 3 Hovedmål Side 4. 4 Delmål og tiltak Side 5

Verdivurdering skogeiendom

Årsrapport for NORTØMMER FSC TM gruppe.

Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET, NMSK, OVERORDNEDE RETNINGSLINJER PÅ HADELAND

Miljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga

Miljøtilstanden i norske skoger

Årsrapport for NORTØMMER FSC TM gruppe. (FSC C103857)

1 Kommunenr. (4 alike) 2 Skogfondskonlonr. 3 Kommune 4 Kontrollàr. 5 Kartreferanse 6 Feltrir. 7 Fellstørrelse (me) 6 Avvirkning pr.

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 004/04 Plan- og næringsutvalg

Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009

Standard for et bærekraftig norsk skogbruk

Revisjon av Norsk PEFC Skogstandard høringssvar

Forynging av skog etter hogst

Tilstand og utvikling i norsk skog for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre,

Retningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy.

Kravpunkter. Skogeiers ansvar gjelder uavhengig av egen kompetanse. Har ikke skogeier tilstrekkelig kompetanse, må slik kompetanse skaffes til veie.

Miljøhensyn ved hogst og skogkultur

Areal høgd og ikkje planta (raudt)

Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august Rolf Langeland

MILJØRAPPORT Aurskog, februar Stangeskovene AS

file:///g /Arbeidsmappe%20WEB-Odin/Høringssaker/Høring%20-% %20Berekraftig%20skogbruk/trysil.txt

KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS

Hensikt med taksten. Elgbeitetaksering og beiteskader på skog. Fauske mars Bedre naturforvaltning. Elgforvaltning Skogforvaltning

Samlet saksframstilling

Strategiplan. for skogbruket i Oslo og Akershus

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen

Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene?

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard

10 Høyde over havet (meter) mfl150249m m fl m m fl550649m fl650749m m flover85om

Årsrapport for NORTØMMER FSC TM gruppe. (FSC C103857)

Forvaltningen må bygge på lovgrunnlaget.

Retningslinjer for Nærings og miljøtiltak. Lyngen, Kåfjord, Skjervøy og Nordreisa

Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Overordnede retningslinjer for forvaltning av «Nærings- og miljøtiltak for skogbruket» (NMSK) i Frosta kommune

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver

Norsk Skogsertifisering Internrevisjon rapport. Oppr EB Flik 4. Side 1 av 9 Eiendom Ajour: Dok. 12

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring

Årsrapport for NORTØMMER FSC TM gruppe. (FSC C103857)

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Livsløpsvurdering (LCA) av tømmer - fra frø til sagbruk

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne

Rapport fra befaring biologiske skogregistreringer

Skogpolicy. for Statskog SF. DEL 2. Ressursdisponering og ressursregnskap. Skogpolicy for Statskog SF. Del 2 Ressursdisponering og ressursregnskap

BRUK AV GEODATA TIL SKOGBRUKSPLANLEGGING, DRIFT OG SKOGFORVALTNING I MJØSEN SKOG

Retningslinjer for Nærings og miljøtiltak i

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Forskrift om berekraftig skogbruk. Avd.dir Ivar Ekanger, LMD KOLA-Viken, Mastemyr 20.okt 2011

MILJØRAPPORT Aurskog, februar Stangeskovene AS

Grunneier en samarbeidspart? Stikonferansen Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund

En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010

Retningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2016.

Skogbruk og vilt. Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Har du verneverdig skog på eiendommen din? Da kan frivillig vern være aktuelt for deg!

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Tillatelse til utsetting av vrifuru til skogproduksjon i Rendalen kommune

SKOGBRUKSPLANLEGGING FELLES UTFORDRINGER NÅ OG I FRAMTIDEN

NORSK PEFC SKOGSTANDARD

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL

KONVERTERING FRA BESTANDSSKOG TIL FLERALDERSKOG

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Fagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre

INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B)

Transkript:

Årsrapport 2014 for FSC TM Mjøsen Skog (FSC-C103764) Sertifikatholder Mjøsen Skog SA Sertifiseringsnr FSC-C103764 Sertifikat utstedt av Soil Assosiation Woodmark Sertifiseringsorgan Orbicon A/S Antall tilknyttede FMU 19 Areal FMU 1.980.640 daa Årlig tilvekst, m3 385.800 m3 Hogst 2014, m3 234.815 m3 Avkastning på alle høstede skogprodukter Gruppens medlemmer har rapport en avvirkning på 234.815 m3 i 2014. Gjennomsnittlig tømmerpris pr m3 var NOK 370. En mindre andel virke anvendes fortsatt som brensel, laftetømmer ol, som i all hovedsak foredles lokalt eller innen regionen. Skogens tilvekst, foryngelse og generelle tilstand Skogens tilstand og utvikling blir overvåket gjennom skogtakst, befaringer, kontroll og revisjoner. Skogbruksmyndighet utfører stikkprøvebasert foryngelseskontroll. Utførte skogbrukstiltak dokumenteres gjennom arbeidsbeskrivelser og gjennom egne årsrapporter. Det samme gjelder overvåkning og tilstand for HCVF-arealer. Skogbruksplan og forvaltningsplan er sentrale verktøy i forvaltingen av skogressursene på den enkelte eiendom. Tilvekst og foryngelse: Samlet årlig tilvekst for eiendommene oppgis til vel 380.000 m3. Hogstklassefordelingen er normal for området. Hogstvolum i 2014 utgjør vel 61 % av beregnet tilvekst. Foryngelse skjer gjennom planting av gran (picea abies), og gjennom stedegen foryngelse av gran, furu og lauv. Planting av furu og bjørk er begrenset. Markberedning brukes som hjelpetiltak for foryngelse på egna lokaliteter. Det er gjennom revisjoner ikke registrert avvik knyttet til tilvekst og foryngelse i 2014. Generell tilstand: I Norge gjennomføres det en overvåkning av skogskader i offentlig regi. I dette arbeidet har Skog og Landskap i samarbeid med skogbrukssjefer og fylkesmannens landbruksavdeling en sentral rolle. Følgende overvåkningsprogram gjennomføres i offentlig regi:

Skogskadeovervåkning OPS (overvåkningsprogram for skogskader) Skogsykdommer Barkebilleovervåkning Fjernmåling av skogskader Vegetasjonsøkologiske undersøkelser Forurensning og næringsinnhold Det er ikke rapportert om omfattende vindfelling eller skogbranner av omfang i 2014. På Østlandet er det generelt påvist til dels betydelige angrep av granrustsopp (Chrysomyxa abietis). Sykdommen gir normalt ubetydelige skader, men ved kraftige angrep kan en hel nåleårgang bli borte. Ved gjentatte angrep vil det medføre til tilveksttap. Utviklingen overvåkes i samarbeid med skogbruksmyndighetene. Skogens tilstand på eiendommene betegnes som stabil. Det er ikke rapportert om vesentlige angrep av granbarkbille eller andre vesentlige forhold for skogens tilstand. Sertifisert areal er vurdert til å ha en tilstand som er tilfredsstillende. Skogtakster og gjennomført overvåkning og kontroll viser at: Ingen større skogskader er påvist, utover påviste angrep av granrustsopp Hogstklassefordelingen gir grunnlag for en stabil skogproduksjon Eiendommene forvaltes planmessig Foryngelsen er tilfredsstillende Det er ikke avdekket skader på kulturminner eller biologisk viktige områder All ordinær hogst medfører foryngelsesplikt. Gruppen rapporterer at de er bra ajour med skogkulturtiltak. Sammensetning og endringer i flora og fauna I forvaltningen på den enkelte eiendom skal miljøkvaliteter kartlegges og ivaretas etter FSC prinsipper og kriterier, samt gjeldene føringer fra Mjøsen Skog. Miljøverdier sikres gjennom: Generelle miljøhensyn Kartfesting og forvaltning av Miljøareal Identifisering og forvaltning av skog med høy bevaringsverdi (HCVF) HCVF og miljøareal: På eiendommene er i 2014 kartlagt vel 170.000 daa som HCVF arealer. Miljøarealer er avsatt på den enkelte eiendom. Verneområder utgjør en betydelig del av arealer med hensyn på enkelte eiendommer. Her er det forvaltningsmyndighet ansvarlig tilsynsmyndighet. Det er gjennom revisjoner og kontroll ikke avdekket eller meldt om skader på HCVF eller avsatte miljøarealer i 2014 som følge av skogbehandlingen.

Flora og fauna Skogbrukstiltak vil på bestandsnivå kunne påvirke suksesjonsutviklingen i skog. Mikroklima og næring- og vannbalanse påvirkes ved enkelte tiltak, og kan således medføre en periodevis endring i flora og fauna på bestandsnivå. Hogstklassefordeling, eiendoms- og skogstruktur og topografi er faktorer som gjør at endringer som følge av skogbrukstiltak vil være stabile over tid på eiendoms- og regionnivå. Nygrøfting av myr og sumpskog er ikke tillatt. Vedlikehold av eksisterende grøfter gjennomføres i noe omfang på produktiv skogsmark. Det er i 2014 gjennomført gjødsling på 1 eiendom, og sprøyting mot vegetasjon på 1 eiendom. Det er brukt Rotstop (sporer fra stor barksopp) i stubbebehandling mot rotråte ved tynning i gran på en eiendom. Tiltak Areal, daa Menge kg / daa Benyttet produkt Gjødsling 1260 55 Opti Kas Sprøyting 80 1,2 Roundup (Glyfosat) Stubbebehandling 240 0,4 Rotstop Bestanden av hjortevilt må regnes som stabil i området. Beitetrykket fra husdyr er i enkelte områder beskrevet som betydelig. Enkelte rapporterer om at ROS- arter (rogn, selje og osp) har hatt en markant tilbakegang. I enkelte furuområder ser en betydelige beiteskader på furuforyngelse, noe som kan føre til at andelen gran og bjørk øker på furumark. Det forekommer enkelte mindre lokaliteter med fremmede treslag på enkelte eiendommer. Dette er i all hovedsak eldre forsøksplantinger av fjelledelgran og contortafuru. Det er ikke plantet utenlandske treslag til skogbruksformål på sertifiserte eiendommer etter 2010. Det er så langt ikke rapportert om utfordringer med uønsket spredning i forbindelse med forekomstene av fremmede treslag. Av fremmede arter for øvrig er hyll og kjempespringfrø arter som øker sin utbredelse på Østlandet. Det er for øvrig ikke indikasjoner på at forvaltning og naturgitte forhold har medført endring i flora og fauna. Miljømessige og sosiale påvirkninger Mjøsen Skog har gjennomført en vurdering av miljøaspekter, der påvirkning av det ytre miljø ved forvaltning av skog inngår. I forvaltningsplan er ulike miljøforhold omtalt og vurdert i forbindelse med: treslagsfordeling foryngelsesmetoder og hogstformer, inkl visuelt utsatte områder veger og transport kartlegging av nøkkelbiotoper (MiS)

arealer relatert til verneområder, prioriterte arter og utvalgte naturtyper arealer relatert til trua arter og naturtyper hensyn til arealkrevende arter arter med store arealkrav (storfugl / hønsehauk) friluftsliv, stier og skiløyper freda kulturminner og kulturmiljø Det er etablert rutiner for innhenting av miljøinformasjon, som omfatter både eksterne og interne data. Ved skogbrukstiltak inngår sjekk av aktuelle kilder. Ved hogsttiltak gjøres det en før- og etter vurdering, som dokumenters gjennom miljørapport. En eiendom har i 2014 startet en egen gjennomgang av registrerte naturtyper, der biologisk kompetanse er involvert. Det er etablert rutiner for konsultasjon av lokale interesser. Her nevnes lokale ornitologiske miljøer, idretts- og friluftsorganisasjoner, historielag mv. Henvendelser følges opp lokalt på den enkelte eiendom, og eventuelle konflikter søkes løst mellom partene. Det er ikke registrert konflikter av større karakter i 2014. Omfanget av annen virksomhet på eiendommene (Non Timber Products) er stort, men varierer mye mellom eiendommene. For enkelte utgjør omsetning og avkastning fra Non Timber Products en betydelig del av total omsetning. Tomtesalg til fritidsbebyggelse, festekontrakter, turisme og jakt er vesentlig i denne sammenheng. Mjøsen Skog har ikke kjennskap til alvorlige skader eller ulykker internt eller hos gruppemedlemmene. Sykefraværet er generelt på ett lavt og akseptabelt nivå. Arbeidsmiljøet er vurdert som tilfredsstillende. Flere av gruppemedlemmene har egne årsmeldinger som er tilgjengelige på forespørsel. Revisjoner / kontroller i 2014 Mjøsen Skog og 8 gruppemedlemmer ble revidert i oktober 2014 av Orbicon A/S. Revisjonsrapportene er tilgjengelige på https://ic.fsc.org/. Funnene er knyttet til blant annet entreprenøravtaler, forvaltningsplaner, overvåkning og rutiner for oppfølging av kontroll / revisjon. Det gjennomført intern revisjon hos 6 gruppemedlemmer og driftskontroller på 9 av tilknyttede eiendommer. Det ble i denne sammenheng registrert avvik knyttet til avtaler mot entreprenører, hensyn til vannmiljø, mangelfull dokumentasjon knyttet til hogst.

Kompetansehevende tiltak Det er gjennomført en samling for tilsluttende gruppemedlemmer. For to eiendommer har det vært gitt informasjon og opplæring mot nye ansatte. Det planlegges flere kompetansehevende tiltak i 2015. Mjøsen Skog er med i prosjektet Sporløs kjøring. Prosjektets resultater skal føre til at en i størst mulig grad unngår eller reduserer terrengskader ved konvensjonell skogsdrift. 60 skogsdrifter er kartlagt i Hedmark og Oppland, herav på arealer innenfor sertifikatets dekning. Prosjektet involverer personer fra forskningsmiljø, entreprenører, og myndigheter. Formålet er å framskaffe kunnskap og metoder for å begrense risiko for kjøreskader, og påvirkning av vannmiljø. En forventer at prosjektet skal gi grunnlag for målretta opplæring og forbedringstiltak framover. Mjøsen Skog Lillehammer september 2015 Andreas Holen