Årsrapport 212
Innholdsfortegnelse 5 8 12 22 24 28 31 35 44 Rapport fra administrasjonen Drivere i vindkraftbransjen Prosjekter under utvikling Selskapsstruktur Styret og administrasjonen Årsberetning Årsregnskap Noter Revisjonsberetning
Rapport fra administrasjonen 5 Rapport fra administrasjonen 212 var preget av lave el- og elsertifikatpriser. Dette har medført en lavere utbyggingstakt av vindkraft i Norge enn man ellers kunne forventet. El- og elsertifikatprisene har ligget på et lavt nivå gjennom store deler av 212. Spotprisen på elkraft på Nordpool var så lavt som på 233 NOK pr MWh i gjennomsnitt gjennom året. I 211 og 21 var prisene til sammenligning i gjennomsnitt på respektive 353 NOK og 398 NOK pr MWh. I tillegg har elsertifikatprisene sunket kraftig, og sammenhengende fra 29, og ble nær halvert til 127 NOK pr MWh våren 212. Fra sommeren steg prisene igjen og endte på 181 NOK MWh ved årsskiftet. For de fleste utbyggere representerte dette likevel for lave forventede inntekter til å utløse investeringsbeslutninger i nye vindkraftanlegg. Elsertifikatprisene har fortsatt å hente seg inn og i skrivende stund (midten av april 213) ligger forwardpriser for levering i 216 på rundt 215 NOK pr MWh. Nedgangen i kraftprisen kan blant annet ses i sammenheng med rekordhøy kraftproduksjon i 212. Mens det i første halvdel av 211 var en anstrengt kraftsituasjon med lite vann i magasinene i Norge, lå fyllingsgraden i store deler av 212 over mediannivå. Det førte til høy produksjon av kraft, og bidro til lavere strømpriser gjennom året. Norge hadde på slutten av 212 en installert ytelse av vindkraft på nesten 74 MW som leverte rundt 1,6 TWh kraftproduksjon. Dette tilsvarte 1,1 % av elektrisitetsforsyningen i Norge. Til sammenligning utgjør vindkraft nå over 1% av EUs samlede installerte kapasitet med nesten 94. MW og over 6% av forbruket i et normalt år. Tyskland er landet i Europa med mest vindkraft, etterfulgt av Spania, Italia og UK. Danmark har mest vindkraft målt relativt til annen elektrisitetsproduksjon med nær 26%. I lys av disse tallene (mener vi det) bør det være et betydelig potensiale for mer vindkraftutbygging også i Norge. Det finnes i dag vindkraft i 8 land i verden som til sammen har installert nesten 24 GW kapasitet. Veksten er svært høy og samlet kapasitet i verden forventes å doble seg hvert 3-4 år og nærme seg 1. GW i 22. Kina er nå landet i verden som har installert mest vindkraft og har raskest vekst i ny installert kapasitet. India, Canada og Brasil er også land med meget rask vekst. Havgul er et rent utviklingsselskap for vindprosjekter. Det innebærer at vi utvikler prosjekter frem til det stadium der alle tillatelser er på plass og prosjektet kan finansieres for bygging. Havgul har derimot ikke som forretningside å bygge og drifte vindparkene som vi utvikler. Der overlater vi stafettpinnen til norske og internasjonale industrielle og finansielle aktører som ønsker å bygge og drifte disse store industriprosjektene. Havgul Clean Energy Årsrapport 212 Havgul Clean Energy Årsrapport 212
Rapport fra administrasjonen Rapport fra administrasjonen 6 7 212 har for Havguls del vært preget av intensivt arbeid med eksisterende prosjektportefølje i innog utland. Vi forventer en konsesjonsbeslutning fra NVE i løpet av 213 på Tonstad vindpark og på Siragrunnen. Konsesjonssøknaden på E-18 vindpark vil bli innlevert i løpet av 213. Arise Windpower kjøpte en opsjon på Kjølen vindpark høsten 212. Konsesjonsbeslutningen for Kjølen vindpark ble avgitt i 1. kvartal 213 og var dessverre negativ. Vi mener beslutningen bygget på en del faktiske feil og uriktig informasjon og har av den grunn valgt å påklage beslutningen. Endelig vedtak fra OED kan ventes i løpet av 213. Havgul har gjennom 212 videreutviklet finansieringsmodellen som muliggjør utbygging av offshore vindkraft under det eksisterende oljeskatteregimet, og dermed uten direkte statstilskudd. Oljeskattekontoret har gitt en foreløpig uttalelse om prosjektets bruk av petroleumsskattereglene, som faller positivt ut for Siragrunnen. Vi arbeider nå med en ytterligere kommersialisering av prosjektet og har blant annet sammen med Rambøll invitert en rekke leverandører med i dette arbeidet. Samarbeidet med det norske solutviklingsselskapet Scatec Solar i Texas, USA har utviklet seg meget positivt gjennom 212. Vår lokale organisasjon i Joint Venture selskapet Scatec Energy LLC fungerer godt og prosjektene utvikles i henhold til plan. Det ble signert nettavtaler på 6 MW nettkapasitet med et lokalt nettselskap senhøstes 212 og det arbeides nå aktivt for å selge vårt første 2 MW hybrid vindog solprosjekt, som vi påregner å ha i havn i løpet av 213. Havgul hadde ved årsskiftet 1 medarbeidere i Norge og Sverige ved siden av aktiviteten i 5% eide Scatec Energy LLC, der det er 2 fast ansatte medarbeidere i tillegg til noe innleid kapasitet. Det norske og svenske markedet for vindkraftutvikling er i endring pga blant annet de innledningsvis nevnte lave el- og elsertifikatpriser, tilbakeholdne investorer, et krevende marked for fremmedkapital, samt at norske kraftselskap ser ut til å ha redusert sitt ambisjonsnivå i forhold til å bli betydelige eiere av vindkraft. Få prosjekter bygges sett i lys av antall prosjekter som er tildelt konsesjon og er under utvikling. Holdt opp mot dette oppfatter vi at det er en betydelig interesse for nordiske vindkraftprosjekter fra utenlandske investorer, ikke minst fordi man oppfatter de nordiske land som «safe havens» i en finansielt turbulent verden. Vi tror derfor det er et mulighetsvindu nå knyttet til å samle en større portefølje av nordiske vindprosjekter under en hatt, sammenkoblet med en eller flere erfarne utbyggere av vindprosjekter, som sammen kan levere høykvalitets prosjekter til disse investorgruppene. 213 vil således være preget av stor aktivitet knyttet til realisering av verdiene i eksisterende prosjektportefølje, både i Norge, Sverige og USA. Havgul Clean Energy Årsrapport 212 Havgul Clean Energy Årsrapport 212
Drivere i vindkraftbransjen 8 Drivere i vindkraftbransjen 9 Drivere i vindkraftbransjen 4 35 3 25 2 15 1 Elsertifikat 28-213 i SEK per MWh 28 29 21 211 212 213 Kraft- og elsertifikatpris Det første året med et felles el-sertifikatmarked i Norge og Sverige ga ikke den forventede veksten i vindkraftutbygging man hadde regnet med. Både kraftprisen og el-sertifikat prisen har vært igjennom et år med sjeldent lave priser. 212 startet med rekordfulle magasiner i Norden og i kombinasjon med en unormalt fuktig sommer ga dette vedvarende lave kraftpriser. Det var heller ingen hjelp å få fra kontinentet da prisene på kull og utslippsrettigheter gikk til bunns. Årsaken til den lave el-sertifikatprisen derimot har sammenheng med det store akkumulerte overskuddet av el-sertifikater som i 212 passerte 11 millioner sertifikater tilsvarende en produksjon av ny-fornybar energi på 11 TWh. Bare de siste to årene er det akkumulerte overskuddet doblet. 7 6 5 4 3 2 1 Kraftpris 28-213 i NOK per MWh 28 29 21 211 212 213 De fremtidige prisene ser heldigvis mer lovende ut. En normalisering av den hydrologiske balansen vil løfte kraftprisen noe. Samtidig blir det interessant å se hva EU vil gjøre med utslippskvotene. De lave prisene gir EU en unik mulighet til å styrke ambisjonene om en fremtidig lavkarbonøkonomi. Dette vil løfte kraftprisene i Norden. El-sertifikatprisen vil sannsynligvis også stige og viste allerede solide tegn på prisøkning etter å ha steget jevnt fra bunnivået sommeren 212. Den svært beskjedene utbyggingen av vindkraft i Norge og utfasing av mye svensk bioenergi i 213 har ført til at analytikere nå tror at 213 blir det første året siden 28 hvor behovet for elsertifikater overgår produksjonen. Dette bedrer utsiktene for gode el-sertifikatpriser. Utvikling i turbinmarkedet Vindturbinmarkedet er fortsatt sterkt og samlet installert kapasitet i verden fortsetter å stige i raskt tempo. I løpet av 212 økte den installerte effekten i vindkraft med 45 gigawatt (GW) på verdensbasis, hvor EU sto for 11,6 GW av disse. Begge deler er en økning på 1 prosent fra fjoråret. Ved utgangen av 212 var det 283 GW installert vindkraft i verden. Tallene fra EU i 212 reflekterer bestillinger gjort før den økonomiske usikkerheten ble tydelig i Europa fra og med 211. Denne usikkerheten vil bli synliggjort når tallene for i 213 og 214 blir klare. I 212 sto vindkraft for 26% av all ny installert kapasitet i EU med tilsvarende investeringer på ca. NOK 3 mrd. Vindkraft dekket ved utgangen av 212 hele 7 % av Europas samlede elektrisitetsbehov. I 212 ble Vestas for første gang siden 2 utfordret som verdens største vindturbinprodusent da Vestas deler førsteplassen med GE. 1) GE (US) 11.8% 2) Vestas (Denmark) 11.8% 3) Siemens (Denmark) 11.% 4) Enercon (Germany) 7.2% 5) Suzlon/REpower (India) 6.6% 6) Gamesa (Spain) 6.4% 7) Goldwind (China) 6.% 8) Guodian United Power (China) 3.5% 9) Sinovel (China) 2.7% 1) Sewind (China) 2.3% Den teknologiske utviklingen har medført at det er kommet en rekke nye lavvindsturbiner på markedet. Disse turbinene gjør at tidligere «vanskelige» områder i innlandet med skog og kupert terreng, er blitt attraktive å utvikle. Det forventes at markedet i de kommende år vil fokusere på områder med vindhastigheter på 7-8 m/s. Et annet viktig marked som er i stor utvikling er offshore markedet, hvor det i dag tilbys turbiner >5 MW. Prisingen på turbiner har ikke endret seg vesentlig i løpet av 212 og ligger fortsatt på ca. 1m per MW, men det er ventet at prisen per MW er på vei nedover. Politiske drivere Det er flere viktige politiske drivere for vindkraft. I Norge, som i alle andre land, er den viktigste knyttet til nødvendigheten av å redusere utslippene av CO2. I Norge skjer dette gjennom Norges forpliktelser gjennom EU direktivet for fornybar energi, RES direktivet, samt det felles sertifikatsystemet med Sverige. Dette forplikter de to landene sammen til å øke produksjonen av fornybar energi med til sammen 26,4 TWh. Høsten 213 kommer den femte hovedrapporten fra FNs klimapanel, IPCC. Alle forvarsler forteller om en rapport som kommer med dystre spådommer om hvordan man forventer at det globale klimaet vil utvikle seg. Mye tyder på at vi er i ferd med å tape kampen mot store, irreversible og farlige klimaendringer. Det internasjonale energibyrået IEA og Verdensbanken har nylig publisert rapporter som mer enn antyder at vi ikke vil lykkes med å nå det internasjonale målet om å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader over det førindustrielle nivået. Det store spørsmålet blir derfor hvordan Norge og det internasjonale samfunnet skal lykkes i å redusere utslippene av CO2 i fremtiden, for å unngå de virkelig store klimaendringene som truer alle jordens nasjoner. Sammenhengen mellom bruk av fossile brennstoffer og utslipp av drivhusgasser på den ene siden, og økt konsentrasjon av gassene i atmosfæren på den andre, er svært godt dokumentert. Skal vi klare målet om maksimalt to graders oppvarming av atmosfæren må utslippene ned og raskt. Et helt sentralt virkemiddel blir derfor en omlegging av energibruken fra fossil til fornybar energi, i Norge, som i alle andre land. I Europa har dette ført til et EU direktiv som har til hensikt å redusere regionens utslipp med 2 % innen 22, kalt RES direktivet, eller 2/2/2 direktivet. Dette er EØS relevant og gjelder derfor også for Norge. Det forplikter oss til å øke vår andel fornybar energi, som allerede er høy. Avtalen om grønne sertifikater Norge har inngått med Sverige forplikter de to landene til sammen å øke sin andel fornybar energi med totalt 26,4 TWh. Vannkraft og vindkraft vil bli en vesentlig del av dette. Landene i Europa har imidlertid en helt spesiell utfordring som henger sammen med regionens ambisiøse mål for fornybar energi. Dette er et behov for det man kaller «regulerkraft», eller balansekraft. Kort beskrevet er dette en type energi som er tilgjengelig når den fornybare energikilden i dette tilfellet vind ikke er til stede. Med andre ord: Den energikilden man skal bruke når det ikke blåser. Vannkraft fra store reguleringsmagasiner er meget godt egnet til dette. I motsetning til strøm Havgul Clean Energy Årsrapport 212 Havgul Clean Energy Årsrapport 212
Drivere i vindkraftbransjen Drivere i vindkraftbransjen 1 11 fra de fleste andre tradisjonelle energikilder som kull og gass, kan vannkraft leveres på meget kort varsel. Det gjør den meget verdifull i europeernes øyne. Av denne årsak vil eksport av vannkraft fra Norge til Europa som i form av balansekraft føre til to viktige effekter: Det vil øke verdien av vannkraften, og det vil bidra til at Europa kan bygge ut vindkraft, og dermed redusere sine utslipp av CO2 kraftig. Det forutsetter naturligvis at vannkraften som gjøres tilgjengelig for eksport erstattes av annen produksjon, som vindkraft. På denne måten vil en utbygging av vindkraft føre til at Norge både møter sine forpliktelser til å bygge ut mer fornybar energi, bidrar til å redusere utslippene av CO2 i Europa, frigjør vannkraft for eksport som regulerkraft samt øker verdien av denne vannkraften. Det er vanskelig å forestille seg at Norge kan gjøre mer for klimaet i et internasjonalt perspektiv. I tillegg vil det være svært lønnsomt for Norge. Mange sentrale aktører i både politikken og kraftbransjen er klar over denne sammenhengen, og den danner grunnstammen i driveren for utvikling og utbygging av vindkraft og annen fornybar energi. Dette er årsaken til at det planlegges flere utenlandskabler, noe som vil muliggjøre en slik utveksling av kraft. Denne prosessen er også en meget viktig driver for utvikling og utbygging av vindkraft, i og med at det vil representere store muligheter for utbyggere og eiere av vindkraft og annen kraftproduksjon. å havne utenfor el-sertifikatordningen som går ut i 22. Utviklingen av mellomlandsforbindelsene ser ut til å gå som planlagt. Statnett fikk på plass en avtale med KfW og TenneT som sikrer Statnett 5 % eierandel i den planlagte 1.4 MW kabelen mellom Norge og Tyskland og som var avgjørende for å holde prosjektet i rute. Avtalen innebærer kraftleveranse til Tyskland i løpet av 218. Den planlagte kabelen NorthConnect, som vil gå mellom Norge og Skottland, ble enige med National Grid, Statnetts brittiske motpart, om tilkoblingspunkt på fastlandet i Skottland. Prosjektet trues derimot av den norske regjeringens utspill om å utelukke privat eierskap av mellomlandsforbindelser. Uttalelsen kan ha vært medvirkende til den skotske energikjempen SSE sin beslutning om å trekke seg fra prosjektet. 4 3 2 1 6 Vindkraft i Norge og Sverige 23-212 Innstallert effekt i MW 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 Vindkraft i USA 23-212 Innstallert effekt i MW Kraftnettet 45 Det er fortsatt et par år til investeringene i den store oppgraderingen av kraftnettet i Norden virkelig skyter fart. 212 var derfor naturlig nok dominert av diskusjoner omkring ambisjonsnivået til Statnett og Svenska Kraftnät. Energibransjen i begge land etterspør mer utbygging av innlandsnett og flere mellomlandsforbindelser til eksport av fornybar kraft til kontinentet. Statnett og Svenska Kraftnät holder fortsatt igjen og viser til at dagens planer allerede er rekordstore. Det store volumet kan føre til forsinkelser på kritiske oppgraderinger og vi ser tegn på dette i Statnetts årlige oppdatering av investeringsplanen. Her melder Statnett om en sannsynlig forsinkelse på et år på flere av de store prosjektene sine. Dette kan vise seg kritisk for vindkraftprosjekter i Nord- Norge og Midt-Norge som i verste fall kan risikere 3 15 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 Norge Sverige USA Havgul Clean Energy Årsrapport 212 Havgul Clean Energy Årsrapport 212
Prosjekter under utvikling 12 Prosjekter under utvikling 13 Prosjekter under utvikling Havgul prioriterer for tiden utvikling av store prosjekter, herunder fire i Norge, ett i Sverige og ett i USA. Ved siden av dette har selskapet en rekke større og mindre prosjekter i tidligfase i alle tre nevnte markeder. Illustrasjonen viser samlet installert effekt forventet realisert på kort sikt (innen 215) og på lang sikt (etter 215). 66 MW 1 MW 125 MW 4 MW 6 MW 1 MW
Prosjekter under utvikling 15 Norge I Norge forventer vi å ha 66 MW byggeklare innen 215. Kjølen Vindpark ligger i Aremark kommune i Østfold og er søkt med en installert kapasitet på 13 MW. Estimert årlig produksjon er 422 GWh med 54 turbiner, med utgangspunkt i 2,4 MW Nordex N117 (IEC III). Konsesjonssøknad ble avslått NVE i mars 213. Avslaget er imidlertid påklaget av Havgul i tillegg til grunneiere og flere, og en endelig avgjørelse er ventet i løpet av 213/214. Tonstad Vindpark ligger i Sirdal og Flekkefjord kommuner i Vest-Agder og søkte konsesjon med installert kapasitet på 2 MW i desember 212. Estimert årlig produksjon er 61 GWh med 64 turbiner, med utgangspunkt i 3, MW Vestas V112. Parken forventes å være klar for utbygging i første kvartal 215, men er avhengig av Statnetts spenningsoppgradering i regionen. prosessen tas videre høsten 213, med planlagt konsekvensutregning og søknad utarbeidet i Q4 13 og Q1 14. Ægir Havvind AS er et offshore vindpark prosjekt som ligger i det sørlige nordsjøen. Parken vil i fremtiden kunne ha en installert kapasitet på 1 MW Tonstad 2 MW Siragrunnen 2 MW E18 13 MW Kjølen 13 MW Siragrunnen AS er et offshore vindparkprosjekt som ligger på Siragrunnen i Vest-Agder og Rogaland. Parken vil ha en installert kapasitet på 2 MW og en beregnet årlig produksjon er 78 GWh, og forventet utbygging i første kvartal 216. Oljeskattekontoret har bekreftet at Siragrunnen tilkoblet sentralnettet vil komme under Petroleumsskatteregimet under spesielle forutsetninger. Det er Oljeskattenemnda som er den bestemmende myndighet. Vi er inne i en pre-marketing fase mot potensielle leietakere og eiere, med stor interesse fra alle parter. Vi forventer at dersom prosjektet får rettskraftig konsesjon, vil sannsynligheten for å finne leietaker og eier være god. NVE har tatt prosjektet til sluttbehandling. Folkemøter er avholdt og prosjektet har vært til politisk behandling i begge vertskommunene og vertsfylkene. Alle har gjort positive vedtak med store flertall. Vi håper på et konsesjonsvedtak i inneværende år. Ægir 1 MW E18 Vindpark er meldt til NVE våren 211 og planlagt i Lillesand og Grimstad kommuner i Aust- Agder. Opprinnelig ville prosjektet ha en installert kapasitet på 13 MW, med årlig produksjon på 416 GWh med 3, MW Vestas V112 (IEC II). Grunnet stor motstand fra grunneiere er det vurdert å endre planområdet nordover i kommunen. Dette har ført til god kontakt med grunneiere som er positive til vindkraft og et prosjekt på eiendommene. Denne Havgul Clean Energy Årsrapport 212
Prosjekter under utvikling 17 Sverige I Sverige forventer vi å ha 125 MW byggeklare innen 215. I Sverige er Havguls svenske aktivitet lagt inn i det svenske vindutviklingsselskapet Wästgöta Wind AB. Selskapet er eiet 75,75% av vårt heleide svenske selskap Havgul Clean Energy Sweden AB. Vi har i Sverige fire større og noen mindre prosjekter i vår portefølje. beskrevet over. De opprinnelige gründerne som tidligere eide det resterende av selskapet har fått behode selskapets mindre prosjekter samt navnet Wästgöta Wind AB. Havgul clean energy Sweden AB har inngått en partneravtale med HSKraft AB om utviklingen av Vaggeryd Vindpark. Vaggeryd Vindpark ligger i Vaggeryd kommune ca. 4 km sør for Jönköping. Parken vil ha en installert effekt på ca. 125 MW. Estimert årlig produksjon er 364 GWh med 4-6 turbiner på 3 MW. Området består av kupert skogsterreng med en beregnet vind på 7,-7,3 m/s ved 13 meters høyde. Det forventes å innlevere en konsesjonssøknad innen utløpet av 214 og parken vil da kunne være klar for utbygging i første kvartal 215. Wästgötaskogen 11 MW Rappen 4 MW Kendrumsbergen 46 MW Wästgöta 4 små prosjekter Vaggeryd 125 MW Wästgöta Wind har inngått bruksrettavtaler med grunneiere både for Wästgötaskogen og Kedumsbergen prosjektene. Wästgötaskogen ligger i Grästorp kommune mellom Grästorp og Trollhättan. Parken vil ha en installert effekt på 11 MW. Estimert årlig produksjon er beregnet til 297 GWh med 25-35 turbiner på 3 MW. Området består av lavproduktiv skog på åsrygger med en beregnet vind på 6,9 m/s ved 13 meters høyde. Kedumsbergen ligger i Vara kommune mellom Grästorp og Vara. Parken vil ha en installert effekt på 46 MW. Estimert årlig produksjon er beregnet til 124 GWh med 1-13 turbiner på 3 MW. Området består av en skogsbekledd åsrygg med store jordbruks områder på begge sider. Beregnet vind er 7,2 m/s ved 13 meters høyde. Området er utpekt som nasjonalt interesseområde for vindkraft, men som for Wästgötaskogen avventes en avklaring fra Det svenske forsvaret i forhold til innflyvningssoner. Rappen Offshore består av fire grunner som er lokalisert 7-1 km utenfor Onsalahalvøya i Kungsbacka kommune sør for Göteborg. Wästgöta Wind har rett til å disponere områdene til vindkraft. Parken vil ha en installert effekt på 4 MW. Estimert årlig produksjon er beregnet til 12 GWh med 1-13 turbiner. Beregnet vind i området er >8,5 m/s ved 13 meters høyde. Etter årsregnskapets slutt har Havgul clean energy Sweden AB overtatt alle aksjene i Wästgöta Wind AB og de fire store prosjektene som er Havgul Clean Energy Årsrapport 212
Prosjekter under utvikling 19 USA I USA forventer vi å ha 6 MW byggeklare i løpet av 215. Havgul har arbeidet med prosjektutvikling av Mariah-prosjektet i Parmer County, Texas siden 29. Selskapet har signert en tilknytningsavtale med Sharyland Utilities på tilsvarende 6 MW kapasitet. Prosjektet er kommet langt i utviklingsfasen med 4 års vindmålinger fra tre målemaster. Innledende miljøstudier er gjort, samt turbinplasseringer, produksjonsberegninger og analyser av egnede turbintyper. Scatec Energy, selskapets joint venture med norske Scatec Solar, har vært operativt i et år og er i ferd med å selge sitt første hybridprosjekt. Rundt ti aktører har vist sin interesse og er del av prosessen rundt salg. Byggestart antas å skje i fjerde kvartal 213. Mariah 6 MW Havgul Clean Energy Årsrapport 212
Selskapsstruktur 22 Selskapsstruktur 23 Gründere Sustainable Technologies Fund Investinor Selskapsstruktur Selskapet har sterke eksterne eiere gjennom det svenske fondet Sustainable Technologies og det norske statlige investeringsfondet Investinor. I tillegg eier gründerne rundt halvdelen av selskapet. I tillegg til de norske prosjektene som stort sett er lagt i egne AS er, er USA aktiviteten lagt inn i et eget joint venture 5/5 av Havgul og norske Scatec Solar. I og med at satsningen i Sverige har økt betydelig i 211 så har selskapet opprettet et eget holdingselskap i Sverige, Havgul Clean Energy Sweden AB der all den svenske aktiviteten er lagt inn. Skreifjella Vindpark 1% Kjølen Vindpark AS 1% Havgul CE Sweden AB 1% Siragrunnen AS 1% Havgul AS 1% Tonstad Vindpark AS 1% Scatec Energy LLC 5% E18 Vindpark AS 1% Ægir Havvind AS 1% Wästgöta Wind AB 76% Mariah North West LLC 92,2% Havgul Clean Energy Årsrapport 212 Havgul Clean Energy Årsrapport 212
Styret og administrasjonen 24 Styret og administrasjonen 25 Styret Administrasjonen På Oslo-kontoret Harald Norvik Styreleder Emil Thorkildsen Styremedlem Partner/Gründer Harald Dirdal Styremedlem Partner/Gründer Ketil Reed Aasgaard Daglig leder/partner Siv.Øk., HRS, MoM. 2 års erfaring i energibransjen som leder og rådgiver. Emil Thorkildsen Juridisk ansvarlig/partner Advokat med møterett i høyesterett. 3 års erfaring fra egen praksis og energibransjen som juridisk rådgiver. Harald Dirdal Prosjektleder/Partner Siv.Ing. 15 års erfaring i vindkraftbransjen. Klas Gustafsson Styremedlem Sustainable Technologies Ronny Vikdal Styremedlem Investinor Kalle Hesstvedt Prosjektleder/Partner Ing. 2 års erfaring i energibransjen og som politisk rådgiver. Helge Toft Prosjektleder/Partner Siv.Ing. og mastergrad i ledelse. 2 års erfaring fra energibransjen som leder og rådgiver. Peter Gjessing Finans og Administrasjon Siv.Øk., MBA. 2 års erfaring fra finansbransjen. Havgul Clean Energy Årsrapport 212 Havgul Clean Energy Årsrapport 212
Årsberetning 28 Årsberetning 29 Årsberetning 212 Havgul Clean Energy AS utvikler vindkraftprosjekter i inn- og utland frem til en grad av modenhet der prosjektene kan finansieres og bygges av industrielle aktører. Havgul Clean Energy AS er en ren prosjektutvikler og tar ikke risiko knyttet til bygging og drift av vindparkene. Se mer informasjon om selskapet på www.havgul.no. Selskapet har forretningslokale i Oslo. Utvikling i resultat og stilling Utvikling av vindkraftprosjekter innebærer betydelige utlegg til eksterne konsulenter i tillegg til egen medgått tid i prosjektperioden, som i Norge kan være på 3 til 5 år. Inntekter fra prosjektet kommer normalt først etter at alle nødvendige offentlige tillatelser er på plass og prosjektene kan selges i det internasjonale markedet. Prosjektene vil typisk bli solgt med innbetalinger etter en avtalt milepælstruktur. Det er løpende kontakt med potensielle investorer til prosjektene. Selskapet har pådratt seg et underskudd på kr. 17 932 642 i 212 mot kr. 11 642 979 i 211. Selskapet har imidlertid en egenkapitalandel på 59,1 %. Styret er av den oppfatning at det er skapt merverdier gjennom utvikling av vindprosjekter som er organisert i egne datterselskap. Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Forsknings- og utviklingsaktiviteter Selskapet driver med utvikling av vindkraftprosjekter i Norge, Sverige og USA. De vesentligste delene av selskapets kostnader er knyttet til dette. Selskapet har opprettet datterselskaper knyttet til de prosjektene som er kommet i en fase, hvor det anses kommersielt sannsynlig å oppnå en vindkonsesjon. Fortsatt drift I samsvar med regnskapsloven 3-3 bekreftes det at forutsetningene for fortsatt drift er til stede. Årsregnskapet er avlagt under denne forutsetningen, men selskapet er avhengig av realisering/salg av prosjekter og tilførsel av midler fra selskapets eiere. Havgul Clean Energy AS har utstedt en erklæring til de 1 % eide datterselskapene som garanterer finansiell støtte for fortsatt drift ut 213. Arbeidsmiljø Styret mener arbeidsmiljøet i selskapet er tilfredsstillende. Selskapet har seks ansatte og det totale sykefraværet i bedriften er null. Vi anser dette for tilfredsstillende, og det er ikke satt i verk spesielle tiltak på dette området. Selskapet har ikke hatt skader eller ulykker i 212. Likestilling Selskapet har i 212 sysselsatt totalt seks ansatte, hvor alle er menn. Selskapet har svært få ansatte og har ikke satt i verk spesielle tiltak knyttet til likestilling. Alle fem styremedlemmer er menn. Ytre miljø Selskapet forurenser ikke det ytre miljø. Årsresultat Underskuddet i Havgul Clean Energy AS på kr. 17 932 642 foreslås disponert mot overkursfond. Havgul Clean Energy Årsrapport 212 Havgul Clean Energy Årsrapport 212
Årsregnskap 31 Årsregnskap Resultat Note 212 211 Salgsinntekter 1 11 956 382 65 1 484 66 1 588 294 36 22 1 624 496 Varekostnad Lønnskostnad 3 4 3 4 15 52 7 4 61 82 175 8 591 157 19 819 444 3 916 73 6 259 653 17 17 6 335 998 16 529 524-9 334 838-5 95 27 Renteinntekt fra foretak i samme konsern 5 81 368 753 66 7 825 93 1 67 146 1 266 673 926 412 5 647 43 1 16 934-5 737 952-17 932 642-11 642 979 6-17 932 642-11 642 979-17 932 642-11 642 979-17 932 642-17 932 642-11 642 979-11 642 979 Havgul Clean Energy Årsrapport 212 Havgul Clean Energy Årsrapport 212
Årsregnskap Årsregnskap 32 33 Balanse Note 212 211 Balanse Note 212 211 EIENDELER Immaterielle eiendeler Sum immaterielle eiendeler Investeringer i aksjer og andeler Fordringer Andre fordringer Sum fordringer 4 7 5 5 7 28 178 28 178 7 682 572 34 734 59 2 219 936 4 5 49 136 566 49 416 745 68 948 68 948 314 166 314 166 988 948 15 329 953 1 758 718 12 161 449 39 239 67 39 553 233 135 27 135 27 Overkursfond Leverandørgjeld 8 1 18 52 24 12 622 69 3 674 39 3 674 39 16 318 853 16 318 853 1 964 879 916 629 2 26 731 4 98 24 16 78 35 12 528 723 28 67 73 28 67 73 15 392 757 15 392 757 1 626 637 623 452 1 35 263 3 6 352 2 2 415 79 2 484 657 7 911 921 8 46 949 21 227 93 51 91 42 18 993 19 47 6 182 51 91 42 47 6 182 Havgul Clean Energy Årsrapport 212 Havgul Clean Energy Årsrapport 212
Noter 35 Noter Note 1 - Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk for små foretak. Driftsinntekter Inntektsføring av leieinntekter skjer på leveringstidspunktet (transaksjonstidspunktet). Tjenester inntektsføres etter hvert som de leveres. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Datterselskap/tilknyttet selskap Datterselskapet og tilknyttede selskaper vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringene er vurdert til anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Det er foretatt nedskrivning til virkelig verdi når verdifall skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Nedskrivninger er reversert når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede. Utbytte og andre utdelinger er inntektsført samme år som det er avsatt i datterselskapet. Overstiger utbytte andel av tilbakeholdt resultat etter kjøpet, representerer den overskytende del tilbakebetaling av investert kapital, og utdelingene er fratrukket investeringens verdi i balansen. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Havgul Clean Energy Årsrapport 212 Havgul Clean Energy Årsrapport 212
Noter 36 37 Noter Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til kursen ved regnskapsårets slutt. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets forventede økonomiske levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmiddelet er lavere enn balanseført verdi foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen vil generere. Immaterielle eiendeler Selskapet utgiftsfører kostnader knyttet til identifisering og vurdering av nye vindparker. Kjøpte rettigheter balanseføres til anskaffelseskost. Selskapet etablerer egne single-purpose selskap når det anses kommersielt sannsynlig å realisere et prosjekt og vil da regnskapsføre kostnader direkte i disse selskapene. Pensjoner Selskapet er pliktig å ha obligatorisk tjenestepensjon. Selskapet har inngått avtale om dette med virkning fra og med 1. januar 211. Skatter Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 28 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt skattemessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet. I følge god regnskapsskikk for små foretak er ikke utsatt skattefordel balanseført. Opsjoner og tegningsrettigheter Selskapet har ikke regnskapsført opsjoner eller konverteringsrettigheter i tråd med GRS for små foretak. Konvertibelt lån Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Påløpte renter tillegges hovedstol. Konverteringsrettigheter bokføres ikke særskilt. Note 2 - Bankinnskudd Av totale bankinnskudd på kr 2 415 79 er kr 821 169 bundne midler. 212 386 644 434 525 821 169 Note 3 - Lønnskostnader, antall ansatte, lån til ansatte og godtgjørelse til revisor Lønnskostnader Selskapet har i regnskapsåret sysselsatt totalt 6 årsverk. Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning (OTP) etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapet har inngått avtale om innskuddsbasert sparing til alderspensjon med individuelt investeringsvalg. Selskapets pensjonsordning tilfredsstilte kravet i denne lov. Det er ikke gitt lån eller stilt sikkerhet til fordel for noen ansatte eller deres nærstående, ref. rskl. 7-45. Ytelser til ledende personer Det er utbetalt halvparten av avtalt styrehonorar på kr 25 til styrets leder i løpet av 212. Det er ikke avtalt noe særskilt etterlønn eller andre vederlag/forpliktelser ved opphør eller endring av ansettelsesforhold/verv for styrets leder/daglig leder, ref. rskl. 7-44, utenom restbeløpet på kr. 125 som ble utbetalt til styrets formann i mai 213. Ingen av de andre styremedlemmene mottar honorar. Godtgjørelse til revisor Det er i 212 kostnadsført kr. 7 i ordinært revisjonshonorar, kr. 15 for bistand til regnskap og ligningspapirer og kr. 71 697 i andre tjenester levert av revisor. Merverdiavgift er ikke inkludert i revisjonshonoraret. Opsjoner Selskapet har utstedt 7 opsjoner til Per Aniansson som var konsulent i selskapet frem til februar 211. Aniansson er i dag varamedlem i Selskapets styre. Kostnaden ved opsjonene er ikke regnskapsført (i overensstemmelse med regnskapsreglene for små foretak i Norge). Opsjonene har en innløsningskurs på kr. 56,75. Opsjonene løper ut 15. august 216. Helge Toft har mottatt 17 238 opsjoner i forbindelse med hans ansettelse i Havgul Clean Energy AS i 211. Kostnaden ved opsjonene er ikke regnskapsført (i overensstemmelse med regnskapsreglene for små foretak i Norge). Opsjonene har en innløsningskurs på NOK 124,39. Opsjonene løper ut 31.12.216. Opsjonene ble tildelt 6.1.211. Lønn 212 5 724 914 125 866 66 324 9 7 4 61 Pensjonsutgifter Andre godtgjørelser 1 42 183 19 456 89 79 Havgul Clean Energy Årsrapport 212 Havgul Clean Energy Årsrapport 212
Noter 38 Noter 39 Note 4 - Varige driftsmidler Lån til foretak i samme konsern 212 Kontormaskiner 3 938 3 938-8 387 22 55 Transportmidler og inventar 353 126 17 25 37 376-112 748 257 628 Sum 353 126 48 188 41 314-121 135 28 178 8 628 191 7 952 315 4 262 652 251 134 2 482 795 2 618 883 8 538 9 34 734 59 8 387 73 788 82 175 Driftsmidlene er vurdert etter antatt levetid og avskrives lineært henholdsvis over tre og fem år. Note 5 - Andre langsiktige fordringer Lån til tilknyttet selskap 212 6 795 673-6 795 673 2 219 936 2 219 936 211 15 758 718-5 1 758 718 Styret har i tillegg foretatt en individuell vurdering av fordringene på datterselskapene, og kommet frem til at fordringen mot Skreifjella Vindpark AS nedskrives med bakgrunn i usikkerhet i prosjektet fra kr. 46 578 til kr., og fordringen mot Kjølen Vindpark AS nedskrives med 5% fra kr. 8 525 33 til kr. 4 262 652 som følge av usikkerhet knyttet til avslag på konsesjonssøknad som er anket av selskapet. Utover de sistnevnte er styret av den oppfatning at det ikke er forhold til stede som tilsier at fordringene burde vært skrevet ned. Sum nedskrivninger i 212 er kr 4 39 229. Fordringer mot Siragrunnen AS, Tonstad Vindpark AS, Skreifjella Vindpark AS, Kjølen Vindpark AS, Ægir Havvind AS, E18 Vindpark AS og Mariah Northwest LLC (USD 1 59 954 til 6% rente) er avhengig av kommersiell suksess i disse selskapene for at utestående beløp skal kunne betales tilbake. Utestående beløp vurderes løpende ut fra fremdrift i prosjektene og sannsynligheten for kommersiell suksess. Realisasjon av konsesjonsrettigheter har historisk gitt avkastning som vesentlig overstiger de balanseførte verdier, og selskapet er av den oppfatning at det ikke foreligger ytterligere nedskrivningsbehov. Note 6 Skatt Beregning av årets skattegrunnlag 212 211 Selskapet solgte seg ut av Scandia Wind Southwest LLC i september 212. Det ligger fremdeles en fordring på selskapet i HCE på USD 1 21 89 (kr. 6,8 millioner) til 6% rente, men det er regnskapsmessig nedskrevet til kr av forsiktighetshensyn. Fordringen er omklassifisert fra Lån til tilknyttet selskap til Andre fordringer. Selskapet har et lån mot Scatec Energy LLC på USD 398 81 (kr. 2,219 millioner). Lånet er funding for utvikling av selskapets Mariah prosjekt i USA. Oversikt over midlertidige forskjeller -17 932 642 8 522 187 1 165 712-8 244 743 212-11 642 979 11 854 5 599 63-6 31 495 211 36 815-6 795 673-25 894 29-32 653 67 54 284-5 647 43-17 649 466-23 242 612-9 142 859-6 57 931 Havgul Clean Energy Årsrapport 212 Havgul Clean Energy Årsrapport 212
Noter 4 Noter 41 Oversikt over permanente forskjeller I følge god regnskapsskikk for små foretak er ikke utsatt skattefordel balanseført. Note 7 - Datterselskap, tilknyttet selskap mv Havgul Clean Energy AS har eierandeler i følgende datterselskaper, tilknyttede selskap, aksjer og andeler: 212 49 664 3 515 864 4 956 659 8 522 187 211 11 854 11 854 Aksjene i Skreifjella Vindpark AS er nedskrevet med kr 12 66,- fra 212 66,- til 2,- av forsiktighetshensyn. Det er ikke avgitt andre garantier eller sikkerhetsstillelser ovenfor datterselskap eller andre selskap, hvor Havgul Clean Energy AS har eierandeler, ut over ovennevnte. *Havgul Clean Energy AS kjøpte først ut de fire nærstående eierne i Mariah Northwest LLC (Valerius & Reed Invest AS 2,67%, Ny Energi AS 5,33%, Per Aniansson,5% og Nova Invest AS 2,67%) i mai 212 til kostpris pluss 4% rente p.a. Deretter overtok selskapet Scandia Wind Southwest LLC sine andeler av Mariah Northwest LLC slik at selskapet til slutt eide 92,22 % av Mariah Northwest LLC mot overdragelse av sine eierandeler i Scandia Wind Southwest LLC i september 212. Av Havgul Clean Energy s eierlån til Scandia Wind Southwest LLC på tilsammen USD 2 711 764, ble USD 1 21 89 liggende igjen i Scandia Wind Southwest LLC som en forpliktelse overfor Havgul Clean Energy AS (nedskrevet til null av forsiktighetshensyn). Den resterende andel av eierlånet på USD 1 59 954 ble overtatt av Mariah Northwest LLC som ny debitor. Fordringene (i USD) renteberegnes med 6% årlig. Selskap Kontor Eierandel Stemmeandel Investering etter kostmetoden 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 5 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 5 % Datterselskaper Selskap Aksjekapital 4 2 2 2 2 1 Antall aksjer 4 2 2 2 2 1 5 Balanseført verdi 4 211 16 26 66 2 211 32 1 6 421 451 Egenkapital -9 894 69-1 184 547-4 796 654-492 933-312 74 42 761 Resultat -4 21 792-674 63-4 423 973-46 76-285 616-38 97 Transaksjoner med datterselskaper (det har ikke vært transaksjoner mellom datterselskapene): 7 682 572 1 37 444 229 328 2 993 934 2 968 927 7 587 2 765 43 6 515 Aksjer og andeler Andel 1% Balanseført verdi 4 5 4 5 Totalt er det fakturert kr. 55 765 i management fee fra Havgul Clean Energy AS (5% på utfakturert beløp). Det er ikke utarbeidet konsernregnskap for Havgul Clean Energy AS, med bakgrunn i at konsernet faller inn under kategorien små foretak. Investeringene er bokført etter kostmetoden. Havgul Clean Energy AS har avgitt garantier for fortsatt drift ut 213 ovenfor datterselskapene Siragrunnen AS, Tonstad Vindpark AS, Skreifjella Vindpark AS, Ægir Havvind AS, E18 Vindpark AS, og Kjølen Vindpark AS knyttet til at Havgul Clean Energy AS vil yte finansiell støtte, slik at datterselskapene vil være i stand til å fullføre arbeidet knyttet til utvikling av konsesjoner i de respektive selskap. Moss Energi Holding AS og Moss Energi AS ble solgt til daglig leder Ketil Reed Aasgaard til bokført verdi (NOK 51) med virkning fra 1.1.212. ** Verdien av investeringen er avhengig av realisasjon av prosjektet Havsul I, som er eid av Vestavind Offshore AS. Selskapets 1% andel i Havgul AS skrives ned til 5% av full salgsverdi på 1 mill, minus transaksjonskostnader på 1% som gir en bokført nedskrevet verdi på kr. 4,5 mill. Havgul Clean Energy Årsrapport 212 Havgul Clean Energy Årsrapport 212
Noter Noter 42 43 Note 8 - Egenkapital Aksjekapital 16 78 35 1 973 89 Overkursfond 12 528 723 18 26 63-17 932 642-75 Udekket tap Sum 28 67 73 19 999 953-17 932 642-75 18. februar 211. Hver tegningsrett gir rett til å utstede en A2 aksje til pålydende som er NOK 1. Tegningsrettighetene gjelder til 3. juni 213. Samme dag ble det også utstedt 296.84 frittstående tegningsrettigheter (Anti-dilution protection warrants) til de samme som deltok i emisjonen i november 21. Hver tegningsrett gir rett til å utstede et så stort antall A2 aksjer, pålydende NOK 1, det vil kreve for at gjennomsnittlig tegningskurs for alle A2 aksjene blir lik prisen som er definert i Lower Share Issue. Tegningsrettene gjelder i 5 år. Ytterligere informasjon kan fås ved henvendelse til selskapet. 18 52 24 12 622 69 I april 212 foretok Selskapet innkalling av andre og siste transje av emisjonen som ble besluttet 15. november 21. Kr. 2 millioner ble tilført selskapets likviditet i andre kvartal 212. - 3 674 39 Note 1 Konvertible lån Selskapet har mottatt to konvertible lån fra Sustainable Technologies Fund I og Sustainable Technologies Fund I KB (aksjonærer i selskapet). Låneavtalene på hhv kr 3 534 471 og kr 1 165 29 ble inngått 31. desember 29, utbetaling ble gjort i februar 21. Lånene har en løpetid på 5 år, 6 % rente og kan konverteres til aksjer i selskapet til kurs NOK 138,8 per aksje ved gitte forutsetninger. Påløpte renter blir tillagt hovedstol. Note 9 - Aksjekapital og aksjonærinformasjon Aksjekapitalen består av: Antall 31 751 493 473 1 1 1 85 224 Pålydende Balanseført 3 17 51 4 934 73 1 1 18 52 24 Note 11 Hendelser etter balansedato Den 23. januar 213 ble det i en ekstraordinær generalforsamling tegnet 628 835 frittstående tegningsrettigheter (premoney value warrants) til pålydende kr. 1 per aksje som tilførte selskapet kr 6 288 35 i likviditet. Eierandelene i Mariah Northwest LLC ble solgt til Scatec Energy LLC (som er eiet av selskapet 5/5 med Scatec Solar AS) i april 213. Som en del av transaksjonen ble lånet på USD 1 59 954 konvertert til et kapitalinnskudd i Mariah Northwest LLC. Dette tilgodehavendet har ingen rettigheter utenom at selskapet har fått rett til 55 % av «net revenue» ved prosjektsalg fra Scatec Energy LLC (5% mer enn eierandelen), men er bokført som en fordring som blir motregnet når verdien av de ekstra 5% blir utløst. Oversikt over aksjonærene i selskapet pr. 31.12: A-aksjer A2-aksjer B-aksjer Eierandel 223 899 77 852 31 751 15 32 52 271 241 82 49 347 493 473 272 376 272 376 271 576 18 555 13 117 1 1 De ordinære aksjer i selskapet (B-aksjer) har alminnelige rettigheter etter aksjeloven. Preferanseaksjene (A-aksjene og A2-aksjene) har prioritet ved utbetaling av utbytte eller kjøpesum for aksjene ved salg. A2-aksjene har første prioritet med inntil NOK 11,32 pr aksje med tillegg av påløpte renter på 6 % p.a. A-aksjene har deretter prioritet med inntil NOK 45,4 pr aksje med tillegg av 6 % p.a. Deretter med 75 % på B-aksjene og 25 % på Preferanseaksjene opp til et beløp hvor B-aksjene har mottatt sin forholdsmessige andel av totalt utbetalt beløp (likt mellom alle aksjer). Deretter skal utbetaling foretas likt på samtlige aksjer. 16. november 21 ble det utstedt 438.449 frittstående tegningsrettigheter (premoney value warrants) til de som deltok i emisjonen i november 21. Dette ble først registrert i Foretaksregisteret Havgul Clean Energy Årsrapport 212 Havgul Clean Energy Årsrapport 212
Revisjonsbereting 44 45 Revisjonsberetning Revisjonsberetning Havgul Clean Energy Årsrapport 212 Havgul Clean Energy Årsrapport 212
Design Alexandra Lo Cascio alexandralocascio.com Foto Havgul Clean Energy, Unsplash, Vegard Giskehaug Trykk Zoom Grafisk zum.no
Norge Havgul Clean Energy Prinsens gate 5 152 Oslo Ketil Reed Aasgaard, Adm.dir. ketil.reed.aasgaard@havgul.no +47 975156 Sverige Wästgöta Wind Järnvägsgatan 15 467 4 Grästorp Bernard Emanuelsson, VD bernard@wastgotawind.se +46 76329566 USA Scatec Energy 217 E. 7th Avenue Denver, CO 823 James Scott, CEO james.scott@scatecenergy.com +1 33-996-8982 +1 72-838-1637