Lurøy kommune Konsekvenser nytt inntektssystem Kommunestyret 24. mai 2016 Karl-Anton Swensen, Rådmann
Agenda Drøftingsmøte med fagforeningene 23. mai Nytt inntektssystem - økonomiske konsekvenser for Lurøy kommune Sammenslåing med Rana økonomiske konsekvenser Kan Lurøy kommune bestå som egen kommune
Drøftingsmøte med fagforeningene 23. mai Bakgrunn for kommunereformarbeidet er utredningsplikt for kommunene der de skal å se på framtidig kommunestruktur, samt utrede å bestå som egen kommune. For Lurøy kommune skal det også sees på en mulig grensejustering mot Rødøy. Vedtak i K - Styre 2015. Framforhandle et felles intensjonsgrunnlag med aktuelle nabokommuner. Avklart at det kun gjelder Lurøy og Rana. Møter fra 7. mars til 19. mai, totalt 5 møter. Et møte den 12.4 ad grensejusteringer. Videre saksgang folkemøter, grensejusteringsmøter, opinionsundersøkelse 07.6 19.6. Formannskapsbehandling 22. juni og kommunestyrevedtak 29. juni. Intensjonsavtalen var utsendt på forhånd til deltakerne og ble gjennomgått av ordføreren i møtet. Hvis intensjonsavtalen godkjennes skal det nedsettes en fellesnemd med likeverdige parter. Fellesnemdas mandat skal vedtas i respektive kommunestyrer. Fagforeningene vil få en sentral plass i det videre arbeidet ( fellesnemda) hvis det blir sammenslåing. Fagforeningenes uttalelse: Fagforeningen har fått en orientering og gjennomgang av intensjonsavtalen og den videre prosessen i kommunen.
Nytt inntektssystem konsekvenser for Lurøy kommune Regjeringens forslag til nytt inntektssystem ble lagt ut til høring med frist 1. mars 2016. Lurøy kommune har sendt et omfattende høringssvar i formannsskapssak 1/16 ligger på nettsiden Ordfører og Rådmann har deltatt på en rekke konferanser med sentrale politikere, og derigjennom forsøkt å ivareta Lurøy kommune sine interesser på best mulig måte. Ordfører og Rådmann hadde møte på Stortinget i slutten av april for å presentere de økonomiske utslagene for Lurøy kommune representantene viste tverrpolitisk stor forståelse for Lurøy kommune sin utfordringer med nytt inntektssystem. Regjeringspartiene og Venstre inngikk avtale om nytt inntektssystem i slutten av april 2016. Kommuneproposisjonen 2017 ble fremlagt 11. mai 2016.
Nytt inntektssystem konsekvenser for Lurøy kommune Konsekvensene fra forslag til nytt inntektssystem/høringen er godt beskrevet i nevnte formannsskapssak (1/16): Endring av kostnadsnøklene medførte en inntektsreduksjon for Lurøy kommune med hele 11,8,- mill. kroner per år. Forslag til basistilskudd med høyest grenseverdi (25,4 km) ville gitt en inntektsøkning med ca. 1,0 mill. kroner. Endringer av de regionalpolitiske tilskuddene var ikke kvantifisert Skatt og skatteutjevning var heller ikke kvantifisert. Lurøy kommune ville være den kommunen i landet som fikk desidert størst inntektsreduksjon som følge av endringen av kostnadsnøklene, over 6 000 kr per innbygger. Hovedårsaken er nedvekting av avstandskriteriene og PU kriteriet i inntektssystemet.
Nytt inntektssystem konsekvenser for Lurøy kommune, avtale mellom regjeringspartiene og venstre Rammetilskudd 2016: Budsjett 2016 Rammetilskudd Andel (%) Innbyggertilskudd 43 705 000 25,2 % Utgjør kr 22 668,- per innbygger 1/7-2015 Utgiftsutjevning 70 524 000 40,7 % Utgjør kr 48 097,- per innbygger. Omfordelingsindeks 74,94 % Overgangsordning -110 000-0,1 % Utgjør kr - 57,- per innbygger Saker til særskilt fordeling 313 000 0,2 % Utgjør kr 132,- per innb, Hovedsakelig helsestasjonssatsing som intas i innbygertilsk Nord-Norgetilskudd 3 238 000 1,9 % Utgjør kr 1 689,- per innbygger 1/1-2015 Småkommunetilskudd 5 475 000 3,2 % Utgjør kr 2 856,- per innbygger 1/1-2015 (Kun for kommuner under 3 200 innbyggere) Ordinært skjønn 738 000 0,4 % Basert på særskilte kostander, øremerket Endringer saldert budsjett 383 000 0,2 % Utgjør kr 199,- per innbygger 1/7-2015, inntas i innbyggertilskuddet Sum rammetilskudd 124 266 000 71,7 % Skatteanslag 43 370 000 25,0 % Samlet ca 94,6 % av landsgjennomsnittet Inntektsutjevning 5 596 000 3,2 % Samlet ca 94,6 % av landsgjennomsnittet Sum skatteinntekter Inntekt og formue 48 966 000 28,3 % Sum frie inntekter via inntektssystemet 173 232 000 100,0 % Antall innbyggere per 1/7-2015 1 928 Antall innbyggere per 1/1-2015 1 917
Nytt inntektssystem konsekvenser for Lurøy kommune, avtale mellom regjeringspartiene og venstre Hovedkostnadsnøkkel - nytt inntektssystem Delkostnadsnøkkel Pleie og omsorg 34,84 % Delkostnadsnøkkel Grunnskole 25,88 % Delkostnadsnøkkel Barnehage 16,97 % Delkostnadsnøkkel Administrasjon og miljø 8,14 % Delkostnadsnøkkel Sosialhjelp 5,18 % Delkostnadsnøkkel Kommunehelse 4,9 3% Delkostnadsnøkkel Barnevern 3,86 % Delkostnadsnøkkel Landbruk 0,22 %
Nytt inntektssystem konsekvenser for Lurøy kommune, avtale mellom regjeringspartiene og venstre Vekt i dagens kostnadsnøkkel Vekt i ny kostnadsnøkkel Barnehage 16,42 % 16,97 % Administrasjon 9,34 % 8,36 % Grunnskole 28,82 % 25,88 % Pleie- og omsorg 33,03 % 34,84 % Kommunehelsetjenester 4,20 % 4,90 % Barnevern 3,21 % 3,86 % Sosialtjenester 4,96 % 5,18 % Endring
Høring forslag til nytt inntektssystem Innenfor Nabokriteriet har Lurøy kommune landets (428 kommuner) høyeste indeks med 18,8. Den neste kommunen er Rødøy med 9,67. Nabokriteriet måler innbyggernes reiseavstand fra sentret i egen grunnkrets til sentret i nærmeste nabokrets, for alle kommunens innbyggere.
Høring forslag til nytt inntektssystem Innenfor Sonekriteriet har Lurøy kommune landets (428 kommuner) høyeste indeks med 23,8. Den neste kommunen er Rødøy med 12,28. Sonekriteriet fanger opp reiseavstander innad i en sone. En sone er et geografisk sammenhengende område av grunnkretser, som opprinnelig dannet geografiske enheter som tilsvarer en naturlig organisering av grunnskoletilbudet i en kommune. I sonekriteriet er kommunen inndelt i soner med om lag 2 000 innbyggere, for å fange opp gjennomsnittlig skolekrets.
Nytt inntektssystem konsekvenser for Lurøy kommune, avtale mellom regjeringspartiene og venstre
Nytt inntektssystem konsekvenser for Lurøy kommune, avtale mellom regjeringspartiene og venstre Forskjellen mellom høringen og avtalen vedrørende kostnadsnøklene er at PU (psykisk utviklingshemmede) kriteriet opprettholdes som i 2016, i sum gir dette en styrking av PU fra 2016. Kostnadsnøklene har historisk sett blitt revidert ca. hvert 4 år. Det foreslås nå at en skal revidere nøklene hvert år. Revisjonen skal da i hovedsak baseres på endring i utgiftsfordelingen i delkostnadsnøklene (matematikk) basert på oppdaterte KOSTRA-tall. Basiskriteriet er i avtalen endret til 50 % fast og 50 % gradert: Lurøy kommune vil med sin distriktsindeks få full uttelling, som vil si 1,0 mill. kroner mer enn i 2016 Småkommunetilskuddet og Nord-Norgetilskuddet slås sammen til ett tilskudd: Nord-Norgetilskuddet skal ha samme nivå som i 2016 Småkommunetilskuddet graderes. For Lurøy kommune innebærer dette ikke endringer med bakgrunn i lav distriktsindeks. Samlet virkning sammenlignet med 2016 vil utgjøre en inntektsreduksjon på 8,383 mill. kroner (2016 kroner)
Nytt inntektssystem konsekvenser for Lurøy kommune, avtale mellom regjeringspartiene og venstre Beregninger basert på 2016 tall, som betyr at en sammenligner endringseffektene med 2016 budsjett:
Nytt inntektssystem konsekvenser for Lurøy kommune, avtale mellom regjeringspartiene og venstre
Nytt inntektssystem konsekvenser for Lurøy kommune, avtale mellom regjeringspartiene og venstre Betyr dette at redusert rammeoverføring med 8,383 mill. kroner må budsjetteres i 2017? NEI! INGAR (Inntektsgarantiordningen) vil bidra til at Lurøy kommune sikres en vekst som maksimalt utgjør kr 300,- per innbygger lavere enn veksten på landsbasis for kommunesektoren. Dette betyr at Lurøy kommune vil få en reduksjon i rammeoverføringene med ca. 0,6 mill. kroner hvert år sammenlignet med den årlige veksten i overføringene til kommunesektoren. Matematisk vil INGAR avhjelpe Lurøy kommune i ca. 14 år. Lar en 2016 nivået ligge fast i 14 år fremover vil Lurøy kommune for disse årene få redusert overføring med samlet ca. 60 mill. kroner, deretter 8,383 mill. kroner per år i redusert overføring. Forenklet kan en si en reduksjon på 0,6 mill. kroner i 2017, 1,2 mill. kroner i 2018, 1,8 mill. kr i 2019 osv. Viktig å ha med seg at INGAR ikke kompenserer for redusert skatt og tilskudd av begrenset varighet.
Nytt inntektssystem konsekvenser for Lurøy kommune, avtale mellom regjeringspartiene og venstre Andre forhold som en bør merke seg ved nytt inntektssystem: Skatteandel på 40 % videreføres i 2017, som betyr at skatteinntektene skal finansiere om lag 40 % av kommunens samlede utgifter (videreføring). Skjønnstilskuddet reduseres med 100 mill. kroner sammenlignet med 2016. Samlet ramme utgjør dermed 1 191 mill. kroner i 2017 Regjeringen har lagt inn et effektiviseringskrav for kommunesektoren med 1,2 mrd. kroner i 2017. Dette omtales som avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE). Svak vekst for kommunesektoren, som utgjør 3,5 mrd. (2,1 i rammeoverføring og 1,4 i økt skatteanslag) Tilbakeføring av selskapsskatten utsettes. Iverksettelse av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år fra 1. januar 2017 Det innføres øyeblikkelig hjelp døgnopphold for mennesker med psykiske helse- og/ eller rusproblemer fra 1. januar 2017. Årlig revisjon av kostnadsnøklene basert på KOSTRA Innstramming av kostnadsindeksen for 2017 (64,87 %), som utgjør en reduksjon fra 2016 på hele 10,07 %, som er en ytterligere reduksjon på 1,03 % sammenlignet med 2016 beregningene av nytt inntektssystem.
Sammenslåing med Rana økonomiske konsekvenser Ny kommune innrømmes fullt inndelingstilskudd i 15 år, som deretter trappes ned over 5 år. Basis for inndelingstilskuddet vil være kommunenes inntektssystemet i 2016, som vil si at differansen mellom de to kommunene ville fått hver for seg og den nye kommunen ville fått i basistilskudd og regionalpolitiske tilskudd i 2016 vil utgjøre inndelingstilskuddet til den sammenslåtte kommunen. Den nye kommunen vil få en engangsstøtte på 25 mill. kroner Den nye kommunen vil få en engangsutbetaling på 20 mill. kroner.
Kan Lurøy kommune bestå som egen kommune JA! Men det er noen utfordringer på sikt, bla følgende: Reduserte økonomiske rammer, spesielt innenfor grunnskole (ca. -9,3 mill. kroner.) Struktur, herunder vri midler fra skole til omsorg Demografi aldrende befolkning Sentralisering av mindre NAV kontor (Meld.St.33 NAV i en ny tid for arbeid og aktivitet) Økt behov for fagstillinger utover dagens stillingshjemler økt faglig krav til forvaltningen Rekrutteringsutfordringer fagstillinger Legevakt Ny akuttmedisinforskrift, bla krav/intensjon om 4 delt vakt og økt kompetansekrav (1.5.2018) mao økte kostnader Omdømme Demokratiske utfordringer, nærhet/habilitet kan gi lavere effektivitet Redusert investeringstakt, reduksjon av lån Økning av inntekter, eksempelvis eiendomsskatt (ca. 6 mill. kr) Viktig at Lurøy kommune i fremtiden kan stimulere til utvikling i alle kretser
Lurøy kommune, struktur 2014 Lovund 462 innb. Sørnesøy 41 innb. Onøy/Lurøy 413 innb. Indre Kvarøy 75 innb. Hestmona 8 innb. Sleneset 303 innb. Aldra/Stuvland 22 innb. Nord-Solvær 8 innb. Fastlandet 585 innb.