Læreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål etter 7. årssteget Tal og algebra Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis tal og talbehandling inngår i system og mønster. Med tal kan ein kvantifisere mengder og storleikar. Området tal omfattar både heile tal, brøk, desimaltal og prosent. Algebra i skolen generaliserer talrekning ved at bokstavar eller andre symbol representerer tal. Det gjev høve til å beskrive og analysere mønster og samanhengar. Algebra blir òg nytta i samband med hovudområda geometri og funksjonar. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 1. beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent og plassere dei ulike storleikane på tallina 2. finne samnemnar (bm.: fellesnevner) og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøkar 3. utvikle, bruke og diskutere metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning og bruke digitale verktøy i berekningar 4. beskrive referansesystemet og notasjonen som blir nytta for formlar i eit rekneark, og bruke rekneark til å utføre og presentere berekningar 5. finne informasjon i tekstar eller praktiske samanhengar, stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar, vurdere resultatet og presentere og diskutere løysinga 6. utforske og beskrive strukturar og forandringar i geometriske mønster og talmønster med figurar, ord og formlar 7. stille opp og løyse enkle likningar og løyse opp og rekne med parentesar i addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av tal Geometri Geometri i skolen handlar mellom anna om å analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og gjere konstruksjonar og berekningar. Ein studerer dynamiske prosessar som spegling, rotasjon og forskyving. Hovudområdet omfattar òg å beskrive plassering og forflytting i rutenett, kart og koordinatsystem. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 5. TRINN 8. analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og beskrive fysiske gjenstandar innanfor daglegliv og teknologi ved hjelp av geometriske omgrep 9. byggje tredimensjonale modellar, teikne perspektiv med eitt forsvinningspunkt og diskutere prosessane og produkta 10. beskrive og gjennomføre spegling, rotasjon og parallellforskyving Songdalen for livskvalitet
11. beskrive plassering og flytting i rutenett, på kart og i koordinatsystem, med og utan digitale hjelpemiddel, og bruke koordinatar til å berekne avstandar parallelt med aksane i eit koordinatsystem Måling Måling vil seie å samanlikne og oftast knyte ein talstorleik til eit objekt eller ei mengd. Denne prosessen krev at ein brukar måleiningar og høvelege teknikkar, målereiskapar og formlar. Viktige delar av måleprosessen er å vurdere resultatet og drøfte kor usikre målingane er. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 12. velje høvelege målereiskapar og gjere praktiske målingar i samband med daglegliv og teknologi og vurdere resultata ut frå presisjon og måleusikkerheit 13. gjere overslag over og måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel og tid og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle berekningar, diskutere resultata og vurdere kor rimelege dei er 14. velje høvelege måleiningar og rekne om mellom ulike måleiningar 15. forklare oppbygginga av mål for lengd, areal og volum og berekne omkrins, areal, overflate og volum av to- og tredimensjonale figurar 16. bruke målestokk til å berekne avstandar og lage og samtale om kart og arbeidsteikningar, med og utan digitale verktøy 17. bruke forhold i praktiske samanhengar, rekne med fart og rekne om mellom valutaer Statistikk og sannsyn Statistikk omfattar å planleggje, samle inn, organisere, analysere og presentere data. I analysen av data høyrer det med å beskrive generelle trekk ved datamaterialet. Å vurdere og sjå kritisk på konklusjonar og framstilling av data er ein sentral del av denne prosessen. I sannsynsrekning talfester ein kor stor sjanse det er for at ei hending skal skje. I kombinatorikk arbeider ein med systematiske måtar for å telje opp moglege utfall for å kunne berekne sannsyn. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 18. planleggje og samle inn data i samband med observasjonar, spørjeundersøkingar og eksperiment 19. representere data i tabellar og diagram som er framstilte med og utan digitale verktøy, lese og tolke framstillingane og vurdere kor nyttige dei er 20. finne median, typetal og gjennomsnitt i enkle datasett og vurdere dei ulike sentralmåla i forhold til kvarandre 21. vurdere og samtale om sjansar i daglegdagse samanhengar, spel og eksperiment og berekne sannsyn i enkle situasjonar
Matematikk mellomtrinn Tall og algebra 1 X X X 2 X X X 3 X X X 4 X X 5 X X X 6 X X 7 X X X Geometri 8 X X X 9 X X 10 X X 11 X X
Måling 12 X X 13 X X X 14 X X 15 X X X 16 X X X 17 X X Statistikk og sannsynlighet 18 X X 19 X X 20 X X 21 X X Årstimetallet i faget: _114_
Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen Periode Delmål Sep. 1, 3 - forklare posisjonssystemet og forskjellen mellom tideler, enere, tiere, hundrere og tusenere i et tall - addere og subtrahere med negative tall - plassere desimaltall på tallinja - gjøre overslag og runde av et tall til nærmeste ener, tier, hundrer eller tusener Begreper: siffer, tall, posisjonssystem, negative tall, desimaltall Okt 3, - addere og subtrahere med nærmeste enkle tall - bruke ulike regnemåter for å addere og subtrahere, både hele tall og desimaltall Begreper: omgruppering, oppstilling Læremidler og læringsarena Kap. 1: Tall Kap. 2: Addisjon og subtraksjon Metoder og læringsstrategier Vurderingsformer Kartleggeren Lærers erfaring Nasjonal prøve Nov 1, 2 - regne ut hvor stor hele er når jeg vet hvor stor en del er - regne ut hvor mange det er totalt når jeg vet hvor stor en del er - sortere brøker etter størrelse - gi eksempler på hva likeverdige brøker er Kap. 3: Brøk
- addere og subtrahere brøker som har samme nevner - gjøre om uekte brøk til et blandet tall Begreper: nevner, teller, likeverdige brøker, uekte brøk, blandet tall 1-4 12, 13, - lese av tid på analog og digital klokke - gjøre utregninger for å finne forskjell i tid - bruke ulike tidsuttrykk for å beskrive tid - regne med tidsforskjell ut fra jordas 24 tidssoner Begreper: døgn, kvartal, tidssoner 5-7 7, - forklare hva en ukjent er - gi eksempler på når vi kan bruke bokstaver for tall - se likheten mellom regnestykker som 5 + _ = 7 og 5 + x = 7 - finne x i enkle regnestykker på flere ulike måter - bytte ut bokstaver med tall i uttrykk Begreper: siffer, heltall, partall, ukjent, uttrykk, linjestykke 9-12 18, 19, 20 - lese, tolke og lage søylediagrammer og ulike tabeller - lese og tolke undersøkelser - lage tabeller og søylediagrammer i regneark Kap. 4: Tid Kap. 5: Algebra Kap. 1: Statistikk Konkretisering.
- planlegge og gjennomføre undersøkelser - finne typetall og median og regne ut gjennomsnitt Begreper: tabell, søylediagram, regneark, rad, kolonne, celle, typetall, median, gjennomsnitt 5-10 3, 5, - multiplisere med 10, 100 og 1000 - multiplisere flersifrede tall også med rutenett og omgruppering - kjenne igjen når multiplikasjon er effektivt å bruke i en praktisk sammenheng Begreper: multiplikasjon, faktor, produkt 11-15 3, 5, - se sammenhengen mellom multiplikasjon og divisjon - dividere med 10, 100 og 1000 - dividere flersifrede tall med åpent rutenett - kjenne igjen divisjon i praktiske sammenhenger Begreper: dividend, divisor, kvotient 16-19 8, 13, - navngi og kjenne egenskapene til ulike trekanter og firkanter - vite hva parallelle linjer er, og gjenkjenne dem - dele opp sammensatte figurer - kjenne igjen stumpe, rette og Kap. 2: Multiplikasjon Kap. 3: Divisjon Kap. 4: Geometriske figurer Kartleggeren
spisse vinkler - måle, tegne og regne med vinkler - vinkelsum i trekant og firkant Begreper: todimensjonale figurer, parallelle linjer, sammensatte figurer, vinkel, vinkelsum 20-21 8, 12, 13, 15, 16 - forskjell på linje og linjestykke - måle og regne omkrets av todimensjonale figurer og rette kanter - forklare hva areal er - regne ut arealet av rektangel, kvadrat og trekant - si noe om sammenhengen mellom areal og omkrets - hva målestokk er, og bruke det til forstørring og forminskning Begreper: linje, linjestykke, omkrets, areal, kvadratcentimeter, kvadratmeter, kvadratkilometer, målestokk, forstørring, forminskning Vi er innom følgende kompetansemål i 5. klasse: 1, 2, 3, 5, 7, 8, 12, 13, 15, 16, 18, 19 og 20 Kap. 5: Lengde, omkrets og areal