Arbeidsplan for Nei til EU 2013 Vedtatt på Nei til EUs landsmøte Molde 11. 13. november 2011 Med oppdateringer og nye satsingsområder for 2013 fra landsmøtet på Hamar 9. 11. november 2012 1
Innholdsliste 1. Grunnlag... 2 2. Folkebevegelsen... 3 3. Kommunikasjon... 6 4. Prioriterte områder for kunnskapsutvikling og beredskap i 2013... 7 5. Satsingsområder 2013... 15 2
1. Grunnlag Nei til EU kjemper mot at Norge skal bli innlemmet i EU og mot at det norske samfunnet skal tilpasses den samfunnsformen EU-systemet innebærer. Nei til EU kjemper for at Norge fortsatt skal kunne ha en fri og selvstendig rolle i internasjonal politikk utenfor EU. Nei til EU kjemper for at grunnleggende demokratiske verdier blir ivaretatt og at våre naturressurser blir forvaltet og utviklet av norske myndigheter og institusjoner. Nei til EU kjemper for et rettferdig og likeverdig internasjonalt samarbeid, hvor Norge har en aktiv rolle. Organisasjonen Nei til EU har to viktige roller i det norske samfunnet. På den ene siden er vi en selvstendig medlemsorganisasjon, med personlig medlemskap og eget organisasjonsdemokrati. På den andre siden er vi en møteplass, kunnskapsbank og koordinator for alle organisasjonene og partiene på nei-siden. Siden 1991 har organisasjonen hatt fungerende fylkeslag over hele landet med et godt utbygd nettverk i kommunene. De siste årene har Nei til EU hatt et høyt medlemstall. Nei til EU er større enn de fleste politiske partier i Norge. Grunnlaget for det norske samfunnet er folkestyret. Vi har erfart at vi klarer oss best når vi styrer oss selv og kan samarbeide nært med andre land som en selvstendig nasjon. Vi vil sikre et folkestyre der alle har en reell innflytelse på sin egen situasjon, og vi vil hindre at viktige avgjørelser blir truffet uten demokratisk kontroll. Kjerneargumentasjonen skal knyttes til folkestyre, miljøvern, forsvarlig forvaltning av naturressurser, internasjonal solidaritet, selvstendig utenrikspolitikk og arbeid og velferd. Hvilke saksfelt som er mest aktuelle vil variere over tid. Det er viktig at arbeidsutvalget og styret gjennomfører strategiske debatter og gjør fortløpende vurderinger av hvilke saker organisasjonen trenger mer kunnskap om eller argumentasjonsutvikling på. Nei til EU samler EU-motstanden og holder Norge utenfor EU. Den politiske situasjonen Det har vært over syv års sammenhengende nei-flertall i Norge. Nei-flertallet har nådd et nytt rekordnivå med over 70 % som avviser norsk innlemmelse i Den europeiske union. Dette er gledelig for norsk nei-side. Samtidig representerer det en paradoksal utfordring for Nei til EU når det gjelder medlemsverving og muligheten for å skape en samfunnsdebatt om EU og EUs utvikling. Nesten ingen stiller opp og forsvarer EU-medlemskapet. EU opplever en økonomisk krise med omdiskuterte krisepakker til de hardest rammede medlemslandene. Krisen har ført til arbeidsløshet samt kutt i velferdsordninger og lønn med påfølgende sosial nød. Samholdet mellom EUs medlemsland har blitt satt på en hard prøve, og støtten til EU-samarbeidet, og ikke minst eurosamarbeidet, har dalt. Kontrasten til den relativt gode økonomiske situasjonen i Norge har blitt større, og EU- og eurotilhengerne i Norge har dempet sitt engasjement. Men samtidig med at EU-debatten har vært svært begrenset har debatten rundt EØS-avtalen tiltatt. Dette skyldes både diskusjonen om innlemmelse av EØS-direktiver som datalagringsdirektivet, postdirektivet og vikarbyrådirektivet i norsk lov, og Europautredningens gjennomgang av Norges forhold til EU. Regjeringspartienes vedtak om å gå inn for veto mot postdirektivet var en historisk hendelse, og vekket en bredere EØS-debatt om mulighetene som ligger i EØS-avtalen. Europautredningen (NOU 2012:2 Innenfor og utenfor) vakte stor interesse og åpnet rommet for en legitim EØS-debatt. Prosjektet Alternativer til dagens EØS-avtale, som 15 organisasjoner sto bak, oppnådde bred anerkjennelse på kort tid, og er blitt den viktigste 3
premissleverandøren for den nye EØS-debatten i fagbevegelsen. Kommunenes forhold til EØS har også blitt løftet fram gjennom Nei til EUs arrangementer rundt temaet. EØS-inngripen i kommunenes hverdag har vært mindre dominerende i mediebildet. Fram mot stortingsvalget i 2013 vil imidlertid EØS kunne bli satt på dagsordenen, blant annet som følge av Europautredningen og Alternativrapporten. Regjeringens stortingsmelding om EØS bygger på begge disse utredningene, men avgrenser seg til å drøfte det såkalte «handlingsrommet» innenfor EØS-avtalen. Det vil derfor være naturlig for Nei til EU å ha fokus på EØS fram mot stortingsvalget i 2013. 2. Folkebevegelsen Det var som resultat av en folkebevegelse avstemningene 25. september 1972 og 28. november 1994 ble vunnet for nei-siden. Fylkes- og lokallagene må spille hovedrollen i å skape aktivitet og debatt på grasrota. De må derfor sikres økonomiske midler til å drive en aktiv og synlig EU-motstand gjennom informasjonsarbeid, kunnskapsbygging, organisasjonsbygging og medlemsrekruttering. Et godt utbygd lokalt nettverk gir mulighet til å nå og verve folk over hele landet og til å skape og spre kunnskap til flest mulig. Dette arbeidet er grunnlaget for at Nei til EU kan fortsette å være en bred og mangfoldig folkebevegelse. Vi vil at man skal møte en organisasjon med spennvidde og takhøyde. Målet er at alle tillitsvalgte skal få ny kunnskap og god organisasjonserfaring og derfor få lyst til å gjøre en viktig innsats for nei-saken. Nei til EU skal arbeide aktivt overfor minoritetsmiljøer for å spre informasjon om EUspørsmålet og rekruttere medlemmer og tillitsvalgte til Nei til EU. Et høyt medlemstall i Nei til EU gir både politisk og økonomisk styrke til organisasjonen. Både lokallagene, fylkeslagene og sentralleddet har ansvar for å rekruttere nye medlemmer i Nei til EU. Å få eksisterende medlemmer til å betale kontingenten er viktig arbeid. Medlemmene må gjøres oppmerksomme på at det høye medlemstallet bidrar til et sterkt Nei til EU som er avgjørende for å holde Norge utenfor EU. Samtidig er det ikke bærekraftig å kun basere seg på medlemmer man allerede har, og verving av helt nye medlemmer er derfor høyt prioritert i perioden. Sammensetningen av medlemsmassen er også svært viktig. Nei til EU har som målsetting at kjønnsbalansen i medlemsmassen skal reflektere EU-motstanden i befolkningen, og arbeider derfor aktivt for å rekruttere kvinner til organisasjonen. I en situasjon hvor nei-flertallet er stort, er det utfordrende å verve medlemmer. Målet for arbeidsplanperioden er å opprettholde antall medlemmer på samme nivå, om lag 27.000 medlemmer. En viktig måte å verve medlemmer på framover vil være å bruke den voksende EØS-motstanden. Kultur har vært, og vil alltid være, en viktig faktor i en folkebevegelse som Nei til EU. Den fungerer som identitetsskaper for nei-folk, den kan knytte nye grupper til organisasjonen og den formidler nei-budskapet på en annen måte enn politisk sakprosa evner. Det er derfor viktig at det settes av tilstrekkelige midler, både sentralt og lokalt, slik at kultur kan synliggjøre nei-siden på en aktiv, slagkraftig og nyskapende måte. Følgende arbeidsområder skal prioriteres: Ha utvalg, nettverk og arbeidsgrupper tilpasset både det langsiktige arbeidet og den aktuelle situasjonen. Dette er styrets ansvar. Tilby organisasjonskurs for tillitsvalgte i fylkes- og lokallag, for å styrke og danne nye lag. Skape og videreføre en vervekultur i hele organisasjonen og utarbeide verveplaner 4
både på sentralt og fylkesnivå. Tilby aktuelt materiell, skape treffpunkt og dermed rekruttere flere aktive i lag og grupper i samfunnet som i dag er dårlig representert i Nei til EU. Dette gjelder kvinner, folk mellom 25 og 40 år og nasjonale og etniske minoritetsmiljøer. Legge til rette for at aktive i Studenter mot EU og Ungdom mot EU kan fortsette sitt engasjement i Nei til EU. Vurdere å legge sentrale arrangementer til ulike deler av landet. Gjennomføre flere landsomfattende konferanser. Bruke messer og markeder rundt i landet til å profilere Nei til EU og verve nye medlemmer. Spesielt oppsøke arenaer der man kan rekruttere medlemmer og profilere organisasjonen for grupper i samfunnet som er dårlig representert i Nei til EU. Videreføre arbeidet med å verve nei-folk på valglistene, særlig kvinner og personer med minoritetsbakgrunn. Legge til rette for barnepass på heldagsmøter og konferanser. Nei til EU skal i alle ledd jobbe for å knytte til seg kulturkrefter. 2.1 Alliansearbeid Nei til EU ville ikke hatt den samme styrken og gjennomslagskraften om vi ikke hadde gode alliansepartnere. Nei til EU samarbeider med de politiske partiene om strategi og kunnskapsutveksling i EU- og EØS-arbeidet. På samme måte har Nei til EU samarbeid med faglagene og samvirkeorganisasjonene i landbruket og i fiskerinæringen. Samarbeidet med fagbevegelsen har blitt styrket de senere årene, og Nei til EU har et etablert prosjektsamarbeid med flere aktører i fagbevegelsen. Blant organisasjoner som jobber med miljøvern, internasjonal solidaritet og handels- og bistandspolitikk har Nei til EU kontakt gjennom sakssamarbeid og gjennom at vi er medlemmer i Handelskampanjen og Norges Sosiale Forum. I vårt schengenarbeid søker Nei til EU også samarbeid med organisasjoner som jobber med menneskerettigheter. Følgende arbeidsområder skal prioriteres: Opprettholde og styrke samarbeidet med EU-skeptiske partier og organisasjoner (nei-alliansen) sentralt og lokalt. Jobbe for å ha god kontakt med organisasjoner som jobber med de ulike saksfeltene vi bygger vår argumentasjon på. Videreføre satsingen på alliansearbeid i fagbevegelsen. 2.2 Studentarbeid Det er helt sentralt for Nei til EU å rekruttere flere unge medlemmer. Både fordi de er underrepresentert i medlemsmassen, og fordi de er fremtiden for organisasjonen. Studentarbeidet står derfor sentralt. Målet med arbeidet er å utvikle nye måter å arbeide på som sikrer ettervekst og nyrekruttering av medlemmer og tillitsvalgte. Følgende arbeidsområder skal prioriteres: Bidra økonomisk til utgivelse av det EU-kritiske studenttidsskriftet Premiss. Videreføre studentsekretærstillingen. Følge opp eksisterende og etablere nye Studenter mot EU-lag ved universiteter og høgskoler. Fylkeslagene skal ha en rolle i dette arbeidet. Avholde studentarrangementer i samarbeid med Ungdom mot EU, som studentkonferanse, debatter og andre typer møter. Videreføre ordningen med felles studentutvalg for Nei til EU og Ungdom mot EU Produsere materiell til bruk i studentarbeidet. 5
Arrangere studierelevante gjesteforelesninger på EU-relaterte fagområder. 2.3 Kvinnepolitisk arbeid Nei til EU skal arbeide for å synliggjøre og styrke EU-motstanden blant kvinner. Målet med arbeidet er å spre informasjon for å synliggjøre konsekvensene EU har for kvinner spesielt, og for å rekruttere flere kvinner til organisasjonen. Følgende arbeidsområder skal prioriteres: Øke kvinneandelen blant medlemmene og å rekruttere flere kvinnelige tillitsvalgte. Synliggjøre kvinneperspektivet i alle relevante saker. Arrangere kvinnekonferansen. Ha et kvinneperspektiv på større konferanser. Bygge kvinnepolitiske nettverk gjennom å fortsette arbeidet med å sikre kvinnepolitiske kontakter i alle fylker. Legge til rette for møtepunkter og tilby skoleringsopplegg for tillitsvalgte kvinner, blant annet gjennom å arrangere årlige samlinger. Tilby studiesirkel og foredrag for fylkeslag og lokallag basert på Vett-heftet om EU og likestillingspolitikk. Søke samarbeid med aktuelle kvinneorganisasjoner og fagforeninger sentralt og lokalt. Bevisst oppsøke arenaer der kvinner møtes, for å profilere organisasjonen og rekruttere flere kvinnelige medlemmer. Drive folkeopplysningsarbeid gjennom å utgi kvinnepolitiske nyhetsbrev og informasjonsarbeid. Markere 100-årsjubileet for kvinners stemmerett i 2013 2.4 Internasjonalt samarbeid og europeiske allianser Nei til EU skal synliggjøres som en organisasjon som prioriterer bredt internasjonalt samarbeid. Nei til EU skal gjennom kontakter og samarbeid med organisasjoner og enkeltpersoner i andre land arbeide for felles internasjonale mål og verdier. Dette gjelder blant annet globaliserings- og miljøbevegelsen, kvinnebevegelser og kvinnenettverk, ungdomsorganisasjoner, menneskerettighetsorganisasjoner og fagbevegelsen. For den norske EU-motstanden er det en styrke å vise til at det ikke er bare i Norge det er EU-motstandere. I alle EU-landene prøver regjeringene å framstille de lokale EUskeptikerne som spesielle. Imidlertid er det EU-skeptikere over hele Europa. Nei til EU ønsker å prioritere arbeidet og kontakten med europeiske og nordiske EU-motstandere. Følgende arbeidsområder skal prioriteres: Ha god kontakt med EU-motstandere i og utenfor EU. Aktivt støtte motstanden mot EU-medlemskap på Island. Jobbe for at det blir avholdt et seminar om nordområdene og vestnordisk samarbeid sammen med islandske EU-motstandere og spre informasjon om Islands alternative vei ut av finanskrisen. Videreføre samarbeidet i TEAM (The European Alliance of EU-critical Movements). Styrke kontaktene til bevegelser i land der krisa har utløst store sosiale protester. Synliggjøre at det er forskjell på EU og Europa og at det eksisterer viktige institusjoner i Europa utenfor EU. Støtte opp om Ungdom mot EUs internasjonale arbeid. Styrke det nordiske nei-samarbeidet. 6
Øke kompetansen om EU som internasjonal aktør. Følge prosessen rundt European Social Forum (ESF) og andre europeiske initiativer som ligger i forlengelsen av Nei til EUs arbeidsplan. Følge situasjonen om en eventuell folkeavstemming om de danske unntakene i EU. 3. Kommunikasjon God kommunikasjon er viktig både internt og eksternt. Internt er det avgjørende for å bygge en velfungerende organisasjon, eksternt like viktig for at en meningsbærende organisasjon skal nå ut med sine standpunkter og kunne drive aktivt påvirkningsarbeid. Det er viktig å få fram kvinneperspektivet i arbeidet med medie-, informasjons- og kunnskapsformidling. 3.1 Mediearbeid Nei til EU skal være synlig i media for å påvirke den politiske dagsordenen, for å vinne oppslutning for våre standpunkt, anerkjennelse for vårt arbeid og for å trekke til oss nye medlemmer. Nei til EU får oppmerksomhet fra media når vi har redaksjonelt gode nyhetssaker. Utfordringene er å skape disse sakene og sørge for at Nei til EU når ut med dem. På den måten setter vi dagsorden. Samtidig er det viktig at Nei til EU er kjent som en kunnskapsbase for media og andre når de trenger oppdatert informasjon om EU, EØS og saker relatert til disse. Vi skal være en kunnskapskilde og en aktiv kommentator. Tiltak skolere alle organisasjonsledd i mediearbeid arbeide systematisk med debattinnlegg, kronikker og presseutspill både i lokal- og riksaviser tilby pressepakker og oppfølging i forbindelse med kampanjer forbedre medieovervåkingstjenesten 3.2 Informasjons- og kunnskapsformidling Nei til EU har i stor grad holdt seg oppdatert på den løpende utviklingen i EU siden 1991. Det ligger mye kunnskap i organisasjonen, både sentralt og lokalt. Det er likevel et mindretall av EU-motstandere som har fulgt EU-saken tett i perioden etter folkeavstemningen. I tillegg har det kommet til mange nye EU-motstandere, særlig ungdom. Det er altså behov for mye opplæring og diskusjon for å sikre en oppdatert og kunnskapsbevisst nei-side. Tiltak sikre høy kvalitet og jevnlige utgivelser av medlemsavisen Standpunkt opprettholde og videreutvikle Nei til EUs skriftserie Vett og Årboka som basis for kunnskapsutvikling og kunnskapsspredning i organisasjonen. Det blir ikke gitt ut årbok i 2013 fordi Nei til EU utgir historiebok gjennom sentralleddet lage grundig og faktaorientert informasjonsmateriell, og til enhver tid tilby trykt verve- og informasjonsmateriell på bokmål og nynorsk. Det skal også utgis informasjonsmateriell på samisk ha gode og oppdaterte nettsider med økt bruk av lydspor og video og øke antall lesere satse på sosiale medier gjennomgå nyhetsbrevene med sikte på økt kvalitet og flere lesere 7
satse på markedsføring og spredning av Vett og Premiss i samarbeid med Studenter mot EU og Ungdom mot EU tilby skolering for å bygge en sterkere ung nei-side lage enkel informasjon på de viktigste minoritetsspråkene og videreutvikle informasjonen som er tilgjengelig på engelsk gjennomføre en helhetlig profilering med logo- og symbolbruk på sentralt, regionalt og lokalt nivå tilby innledere, bistå innledere og utvikle en bedre bestillertjeneste for folk som ønsker innledere fra neisiden 4. Prioriterte områder for kunnskapsutvikling og beredskap i 2013 Satsingsområdene i 2013 EØS og stortingsvalget er også prioriterte områder i arbeidsplanperioden, men områdene er beskrevet under kapittel 5 Satsingsområder. Øvrige områder er beskrevet under. 4.1 Helse og velferd Kampen mot EU er en kamp for velferdsmodeller hvor folk sikres nødvendige helse- og sosialtjenester der en bor, uavhengig av funksjonsevne eller økonomi. Helsetjenester er primært et nasjonalt anliggende, men gjennom en rekke dommer har EU lagt grunnlaget for et felles regelverk. Et eget pasientrettighetsdirektiv, også kalt helsedirektivet, med formål om å liberalisere helsetjenester, er blitt vedtatt i EU, og Norge vil komme til å måtte ta stilling til dette. Nei til EU vil gjennom samarbeid med helse- og sosialpolitiske aktører sette fokus på virkningene av et slikt direktiv. Aktuelle EØS-saker knyttet til alkoholreklame og tobakk utfordrer vår nasjonale helsepolitikk. Tiltak samarbeide og holde tett kontakt med helse- og sosialpolitiske miljøer nasjonalt og internasjonalt utfordre norske helsepolitikere på hva som vil skje med norsk helsesektor dersom pasientrettighetsdirektivet implementeres i Norge løfte opp temaet gjennom spredning av materiell og artikler i fag-relevante media stimulere til en kritisk debatt om pasientrettighetsdirektivet sentralt og lokalt og om nødvendig reise kravet om et veto mot pasientrettighetsdirektivet 4.2 Forsvar av faglige rettigheter EUs rolle vedrørende sosial dumping blir for lite diskutert. Nei til EU vil synliggjøre sammenhengen mellom EUs politikk og det presset mot arbeidstakerrettigheter som vi ser i Norge og EU. EU arbeider på basis av Lisboa-strategien for å bli verdens ledende økonomi. En sterk fagbevegelse oppfattes som et hinder for et fleksibelt og konkurransedyktig marked. Angrepet på fagbevegelsen har først og fremst kommet til uttrykk via dommer i den sterkt politiserte EU-domstolen. Dommer som setter fri flyt av tjenester, fri flyt av arbeidskraft og fri etableringsrett framfor fagbevegelsens rett til kampmidler og staters rett til å hindre sosial dumping. Dette har ført til sterke reaksjoner fra europeisk fagbevegelse, som ser at resultatet av domsavsigelsene vil åpne for storstilt sosial dumping. Med dommene som våpen går nå arbeidsgiverorganisasjonene til angrep på norsk håndhevelse av allmenngjøring og ILO 94. Overfor Norge krever ESA at innføringen av krav om lønns- og arbeidsvilkår i tråd med tariff ved offentlige anbud og oppdrag (ILO 94) fjernes. EU- 8
kommisjonen har også nå tatt initiativ for å innskjerpe og øke virkningen av det tidligere vedtatte tjenestedirektivet i EU og EØS-området. Gjennom EØS-avtalen kommer det stadig nye direktiver som kan forverre arbeidsmiljø og lønnsforhold, også i Norge. Innføringen av EUs tjenestedirektiv og vikarbyrådirektivet gjennom EØS, har lagt press på norske reguleringer mot bruk av innleid arbeidskraft. Flere i fagbevegelsen frykter at arbeidstakernes rettigheter som er opparbeidet i Arbeidsmiljøloven og gjennom tariffavtaler kan bli svekket. Sosial dumping og en svekkelse av arbeidslovgivning gjør det dessuten vanskelig for seriøse arbeidsgivere og selvstendig næringsdrivende. Diskusjonene og vedtakene om EØS-spørsmål på LOkongressen 2013 vil bli retningsgivende for kampen til forsvar for faglige rettigheter i Norge i mange år framover. Tiltak støtte kampen mot sosial dumping i Norge og internasjonalt øke forståelsen for at EØS-avtalen skaper grunnlag for og hindrer kampen mot sosial dumping informere om konsekvensene av tjenestedirektivet og vikarbyrådirektivet for norsk arbeidsliv styrke vårt samarbeid med fagbevegelsen i Norge og Europa videreføre prosjektsamarbeidet med Fagforbundet om temaer som opptar begge organisasjoner støtte opp om den europeiske fagbevegelsens kamp for å sikre faglige rettigheter i EU-systemet informere om hva de fire EU-dommene vil bety for norsk fagbevegelse og den nordiske modell synliggjøre vedtak i EU som på ulike måter prøver å sette til side FNs ILOkonvensjon og vår egen arbeidsmiljølov 4.3. Faghistorisk bok om EU-kampen og kampanje i 2014 Nei til EUs faghistoriske bok skal komme ut i oktober 2013. Store deler av kalenderåret 2013 vil boka være under produksjon hos forlaget, og organisasjonen må bruke tida til å forbedre kampanjen i 2014. Den skal markere at det er 20 år siden 1994-avstemninga og 200-år siden Grunnlova ble underskrevet. Boka vil ta for seg hele perioden fra 1960-tallet til våre dager, men det er perioden fra 1988 1994 som vil få hovedfokus. Det politiske hovedbidraget i boka vil være å fortelle nei-bevegelsens historie og vår kamp for folkestyre. Demokrati, mangfold og grasrotarbeid vil være noen hovedstikkord i denne fortellinga. I 2013 skal det utarbeides en politisk og organisatorisk kampanje rundt boka. Kampanjen skal gjennomføres i 2014. Kampanjen må ha som målsetning at hele organisasjonen skal engasjeres i arbeidet, og at det skal være en kampanje på alle nivå i organisasjonen. En annen målsetning er å utfordre diskusjonene i grunnlovsjubileumsåret: Det er ingen andre enn Nei til EU som kommer til å bringe EU-perspektivet inn i disse diskusjonene. En tredje målsetning må være at vi kan vise at vi kan bruke vår egen historie i politisk argumentasjon uten å være tilbakeskuende. Tiltak: 9
diskutere og vedta det politiske innholdet i 2014-kampanjen og svare på hvordan de to jubileene kan forenes i en politisk budskap, og hvordan denne kampanjen samsvarer med EØS-fokuset i organisasjonen vedta hovedinnholdet i kampanjen på rådsmøtet i mars 2013 og senere finjusteringer på rådsmøtet i oktober lage markedsføringsplaner for salg av boka, både sentralt og for fylkene sikre et opplegg for distribusjon av boka lage et lanseringsopplegg med blant annet reiseturneer og møter om boka forberede debatter og lignende om dagsaktuelle tema ut fra boka lage studiesirkler ut fra boka stimulere til lokal historieskriving om nei-kampen stimulere til samarbeid mellom Nei til EU lokalt, historielag, museum og bibliotek, for eksempel om utstillinger om den lokale EU-striden. jobbe for at vi kan bruke det materiellet som har blitt samlet inn til boka til formidling, for eksempel gjennom Digitaltfortalt.no 4.4 Kommunalpolitisk arbeid Den norske kommunesektoren blir i stor grad påvirket av EU gjennom EØS-avtalen. Nei til EU setter søkelyset på dette for å vise de uakseptable virkningene ved dagens EØSavtale og for å stimulere kommunepolitikere til å ta i bruk handlingsrommet som finnes i EØS-avtalen. I perioden blir kampen for fortsatt differensiert arbeidsgiveravgift spesielt viktig. Kommunalpolitisk nyhetsbrev er stammen i det kommunalpolitiske arbeidet. I tillegg må arbeidet med å styrke kunnskapsbasen og videreutvikle rollen som kunnskapsleverandør for kommunesektoren videreføres. Samarbeid med andre aktører på feltet blir viktig. Tiltak videreføre det elektroniske nyhetsbrevet Kommunalpolitikk tilby skolering av egen medlemsmasse, organisasjoner/partier i nei-alliansen og andre interesserte bidra til at det blir fremmet interpellasjoner om EØS-relevante saker i norske kommunestyrer og fylkesting videreutvikle arbeidet med å nå kommunesektoren gjennom å tilby foredrag lokalt for folkevalgte utfordre KS og kommunesektoren til å gi et mer balansert bilde av EU og EØSavtalens virkninger for Norge samle lokale utslag av EØS-avtalen og legge til rette for bruk av disse 4.5 Nordområdene, energipolitikk og miljøvern Nordområdene vil være et kritisk område for det energi- og sikkerhetspolitiske forholdet mellom Norge og EU. EU ønsker å bli permanent observatør i Arktisk Råd. Nei til EU ønsker ikke en slik utvikling. Norge kan samarbeide med og dra nytte av EUs kompetanse på nord-områdene uten at EU blir observatør i Arktisk Råd. Vi mener de gode erfaringene med grenselinjeforhandlingene med Russland viser at Norge i motsetning til hva ja-siden alltid har sagt godt kan hevde sine nasjonale interesser uten å måtte basere seg på EU. Norges posisjon som energieksportør til EU, og EUs rolle som energiimportør, gjør energi til en svært viktig del av EU-debatten. 10
Energipolitikk er også et nøkkelområde med tanke på klimapolitikk og for vilkårene for nærings- og industripolitikken i Norge. Nei til EU vil være oppdatert på EUs politikk på området og peke på muligheter for Norge til å drive egen politikk til beste for en bærekraftig ressursforvaltning og levedyktige lokalsamfunn. Nei til EU vil nøye følge EUs politikk på klima, transport, energi og biologisk mangfold. Like viktig er det å følge konsekvensene av EUs økonomiske politikk på miljøet. Nei til EU vil vise Norges handlefrihet til å spille en positiv rolle for miljøet i vårt eget land og i internasjonale sammenhenger utenfor EU. Tiltak styrke kunnskapen om bredden i det energipolitiske saksfeltet arbeide for at Norge opptrer uavhengig av EU i nordområdepolitikken og ikke bidrar til EUs inntreden i Arktisk Råd spre kunnskap om energiforvaltning og energipolitiske muligheter gjennom møter, spredning av materiell og bruk av media følge de internasjonale klimaforhandlingene og framheve Norges uavhengige rolle i disse følge tett og skape debatt om EUs klima- og miljøpolitikk arbeide for at Norge i sterkere grad søker allianser blant de nordiske og vestnordiske land i nordområdepolitikken 4.6 Solidaritet Norge kan tale med en uavhengig stemme i internasjonale fora og føre en selvstendig handelspolitikk overfor fattige land. EUs handelspolitikk overfor disse landene er preget av at EU tar del i et ressurskappløp for å gjøre seg ledende i verdensøkonomien. Land i sør gis ikke mulighet til demokratisk forankret utvikling med sikte på å bygge egen industri og institusjoner, men formes i asymmetriske forhandlinger etter markedsliberalistiske prinsipper. EUs eksportsubsidierte landbruk og fiskeriavtaler med utviklingsland bidrar til å svekke ressursgrunnlaget, utviklingsmuligheter og matsikkerheten for mennesker og land i sør. Nei til EU vil peke på hvordan EU ikke bidrar til en rettferdig utvikling for disse landene. Nei til EU vil bidra til at FNs arbeid for menneskerettigheter, miljø og helse gis større tyngde enn internasjonale organisasjoner som fremmer samme ideologiske budskap som EØS-avtalen blant annet WTO, IMF og Verdensbanken. Som en politisk og økonomisk stormakt vil EU også vise militære muskler. EU har lagt grunnlaget for en militær oppbygging med egne institusjoner som er uavhengig av NATO. EUs militære innsats er bygd opp som offensive kampstyrker, ikke som en «fredsbevarende» styrke. EUs egne retningslinjer for bruk av hæren sier at den skal kunne settes inn hvor som helst i verden. Det åpnes også for at styrkene kan brukes uten at det foreligger mandat fra FN. Nei til EU mener at norske soldater og materiell ikke skal inngå i EUs militære innsats, og at deltakelse i fredsbevarende operasjoner skal skje i henhold til FN-mandat. Tiltak videreføre samarbeidet med miljøbevegelsen, solidaritetsorganisasjoner og globaliseringsbevegelsen gjennom blant annet Norges Sosiale Forum og Handelskampanjen 11
synliggjøre EUs manglende solidaritet med verdens fattige, blant annet gjennom å skape debatt om EUs frihandelsavtaler, investeringsavtaler og ressursavtaler med land og organisasjoner i sør, som for eksempel partnerskapsavtaler med tidligere koloniland (EPA) samarbeide med og støtte internasjonale miljøer og organisasjoner som er kritiske til EUs rolle i det globale ressurskappløpet lage studieopplegg for å skolere medlemmer på internasjonal solidaritet tilby informasjonsmateriell og løpesedler om internasjonal solidaritet kreve at Norge trekker sitt bidrag til EUs innsatsstyrker og går ut av EUs felles innkjøpsordning for militærmateriell 4.7 Distriktspolitikk og primærnæringer Landbruks- fiskeri- og distriktspolitikken står sentralt hos mange av Nei til EUs medlemmer og allierte, og er blant annet derfor viktige tema å fokusere på for organisasjonen. Mat, dyrehelse og dyrevelferd utgjør også over halvparten av Norges EØS-saker. Norge har en selvstendig landbrukspolitikk, og kan derfor skreddersy politikken til norske forhold. Det er svært viktig å beholde denne selvstendigheten. Likevel er landbruket berørt av EUs politikk gjennom EØS-avtalens artikkel 19 om handel med landbruksvarer, protokoll 3 om handel med bearbeidede landbruksvarer og regulering av mat, dyrehelse og dyrevelferd. Norske myndigheter har gitt store konsesjoner til EU gjennom artikkel 19 og protokoll 3, noe som har ført til stort press på den norske landbruksnæringen. EU og EØS sin innvirkning på landbrukspolitikken har ført til store, negative strukturendringer i Danmark og Sverige. Eksempelvis gjelder det eierskap, tilgang på jord og jordbruksproduksjonen samt inntekts- og gjeldssituasjonen for gjennomsnittsbonden i Norden, slik Nei til EU blant annet har vist i VETT 2-2012. EØS-regelverket på mat, dyrehelse og dyrevelferd har også stor betydning for norsk landbruk og norske forbrukere. Norges selvstendige fiskeripolitikk har ført til at vi i dag har verdens best forvaltede fiskebestander, blant annet gjennom samarbeid med Russland. Dette gir oss et fortrinn også på markedet, så lenge forbrukerne i større og større grad etterspør bærekraftige produkter. Dette står i skarp kontrast til EUs fiskeriforvaltning som bygger på et miljøkriminelt og ressurssløsende utkastpåbud. Selv etter gjentatte revideringer av fiskeripolitikken og lovnader om at denne ressurssløsingen skal opphøre, har EU definitivt ikke klart å stable på beina en bærekraftig forvaltning. Norske myndigheter må fortsette å legge press på EU for å endre på dette. Nei til EU må bidra til å spre kunnskap om dette, både til opinionen, politikere og media. Samtidig må organisasjonen holde seg oppdatert på ny fiskeripolitikk i EU. Nei til EU vil bidra til oppdatert kunnskap om mulighetene for å selge fiskeprodukter med et alternativ til dagens EØS-avtale. Tiltak: utfordre ja-siden på at rundt halvparten av EØS-forpliktelsene (direktiver og forordninger) omhandler mat. Utarbeide tiltak og aktiviteter som synliggjør dette utfordre regjeringen på å innføre bedre nasjonale prosesser når det gjelder høringer osv på mat- og veterinærområdet kreve at det etableres et nytt samarbeidsorgan mellom norske myndigheter og matindustrien når det gjelder regelverksutforming. Dagens høringsinstitutt er uten praktisk verdi fordi høringsprosessene skjer på et tidspunkt da alt er avtalt og hvor 12
det ikke lenger finnes gjennomslag for særlige norske behov. kjempe for at Norge får beholde sin rett til å hindre import og produksjon av genmodifisert mat følge utviklingen og effekter på medlemsland av EUs felles landbrukspolitikk (CAP), med særlig vekt på effekter for våre naboland synliggjøre konsekvensene av CAP for nordiske lands landbrukspolitikk bidra til å spre kunnskap om den norske landbruksmodellen som alternativ til CAP og nyliberal deregulering følge EUs arbeid med revidering av sin fiskeripolitikk følge EUs distriktspolitiske satsinger og virkemidler blant annet Interreg og reforhandlingene om den differensierte arbeidsgiveravgiften utvikle en ny kunnskapsbase for de distriktspolitiske konsekvensene av EUpolitikken og EØS-avtalen 4.8 Utdanning og forskning Norge deltar i EUs utdannings- og forskningsprogram for perioden 2007 2013. Slikt samarbeid er både nødvendig og positivt, men det er viktig at vi ikke mister muligheten til selv å styre vår nasjonale utdannings- og forskningspolitikk i samsvar med egne behov nå og i fremtiden. Innen norsk og nordisk tradisjon har utdanning i all hovedsak vært en kulturbærende faktor med sterk vekt på dannelsesaspektet og det at den enkelte elev skal bli et gagns menneske. Utdannings- og forskningspolitikken skal utvikle og styrke demokratiet, slik at alle får mulighet til å delta i den politiske prosessen. EUs forhold til utdanning er i all hovedsak instrumentelt og teknokratisk, og resultatet er en utdanningspolitikk som reduserer utdanning til et virkemiddel for økonomisk vekst. Norge bidrar med betydelige økonomiske midler hvert år til EUs forskningsprogram. Dette er midler vi kun delvis får tilbake via søknader til forskningsprosjekter. På denne måten blir en uforholdsmessig stor del av våre forskningsmidler sluset inn i EU-styrte programmer, og nasjonale forskningsbehov og den frie forskningen blir tilsidesatt. Tiltak sette søkelys på EUs strategier og politiske utspill innen utdannings- og forskningspolitikk, fra grunnskolen og opp til universitetsnivå være årvåkne og kritiske med hensyn til det tilpasningspresset norske myndigheter utsettes for fra EU-kommisjonen, og sette søkelyset på hvordan EUs utdanningspolitikk rent konkret gjennomføres i Norge, samt hvilke motsetninger denne tilpasningen skaper i utdanningssystemet samarbeide med student- og utdanningsorganisasjoner og fagforeninger om utdanningspolitiske saker som er EU-relevante følge med på departementets forskningspolitiske aktivitet og diskutere i hvilken grad finansieringen av norsk forskning via EU-midler svekker prinsippet om fri og uavhengig forskning opprette et nettverk av EU-kritiske akademikere som kan fronte kritikk av EU-styrt forskningspolitikk i det offentlige rom bidra til å nyansere synet på EØS i akademia og skoleverket arbeide aktivt opp mot norske myndigheter for å gi dem verktøy til en kritisk behandling av regelverk fra EU på utdanningsområdet 4.9 Konsekvenser av EUs håndtering av finanskrisen EU er, som store deler av den globale økonomien, hardt rammet av en gjelds- og 13
finanskrise. I et forsøk på å berge pengeunionen og euroen har EU pålagt medlemslandene velferdskutt, lønnskutt og privatisering. Toneangivende krefter i EU søker å bruke den økonomiske krisen til å fremme enda mer overnasjonal styring av medlemslandene. Pengeunionen øker de økonomiske spenningene mellom landene som inngår i unionen og legger begrensninger på landenes budsjettpolitikk. Vekst i offentlige utgifter skal ikke være høyere enn veksten i økonomien. Slik er motkonjunkturpolitikk forbudt. Medlemslandene forplikter seg til strenge regler for budsjettkontroll, og med den utvidete Europakten skal EU godkjenne statsbudsjettene før behandling i nasjonalforsamlingene. Det innføres automatiske straffetiltak som ender med bøter for å håndheve budsjettkutt. Rentenivået bestemmes ikke nasjonalt, men av en felles sentralbank (ESB) som er uavhengig av politiske styringssignaler, og som primært styrer etter inflasjonsmål, ikke for å redusere arbeidsløsheten. EU utvikler stadig nye overnasjonale styrings- og kontrollsystemer som peker i retning av en europeisk statsdannelse. Nei til EU vil informere om og stimulere til debatt om konsekvensene av EUs politikk på disse områdene for folk i EU. Dette gjelder både de økonomiske og sosiale konsekvensene av kuttpolitikken og effektene på demokratiet i EU. Nei til EU skal delta i diskusjoner om et mer sosialt og demokratisk Europa og peke på alternative utviklingsformer og samarbeid utenom EU. Tiltak: dokumentere EUs økte makt på bekostning av nasjonalstatene utgi materiell som viser hvilke konsekvenser EUs svar på eurokrisen fører til for folk i EU vise hvordan Norge ville blitt rammet av denne politikken om vi hadde vært medlem, og på hvilke måter EUs krisepolitikk også påvirker Norge stimulere til debatt om solidaritet med folk i EU synliggjøre hvordan pengeunionen øker forskjellene mellom regioner og folkegrupper, skaper sosiale og politiske konflikter i EU, i EUs medlemsland og mellom ulike land i EU vise hvordan eurokrisen øker det demokratiske underskuddet i EU synliggjøre hvordan den økonomiske utviklingen i EU, blant annet ved nedbygging og privatisering av velferdsordninger, i særlig grad påvirker ungdom og kvinners situasjon 4.10 Schengen Gjennom Schengen-avtalen blir medlemslandene knyttet til fellesordninger for å ta hånd om flyktninger og asylsøkere som kommer til Europa, blant annet Frontex. Det uttalte målet med Frontex er å beskytte EUs yttergrenser mot for eksempel ulovlig innvandring og terrorister. EUs yttergrensekontroll blir mer og mer effektiv og fungerer som en mur mot omverdenen. Slik Frontex fungerer i dag, kan det være til hinder for asylretten og dermed i strid med menneskerettighetene. Blant annet grunnet uro i Midtøsten og Nord-Afrika har en økt flyktningstrøm til Europa skapt en anspent situasjon. Hellas og Italia, som grenser til disse områdene, får mesteparten av flyktningtrafikken. På grunn av førstelandsprinsippet i Dublin 2- forordningen må asylsøknader behandles i første landet de kommer til, som gjør at disse landene settes under press fra mange hold. Landene opplever ghetto-liknende tilstander i parker hvor hjemløse asylsøkere bor, og mange av problemene med dette systemet 14
skyldes på disse grenselandene. I disse statene er det blitt dokumentert at rettsikkerheten til asylantene er under press og at retten til asylbehandling etter menneskerettighetene brytes. I senere tid har de økonomiske problemene i Europa ført til at innvandrerkritiske og nynazistiske partier over hele Europa har fått økt støtte gjennom en retorikk hvor alle de økonomiske problemene skyldes på asylsøkere og innvandrere. En annen konsekvens av Schengen-systemet, som en rekke humanitære organisasjoner har satt fingeren på, er økt bruk av fangenskap for å kontrollere asylsøkere. Da asylsøkere som faller innenfor Schengen-regelverket ikke får realitetsbehandlet søknaden sin i det landet de oppholder seg i, er det vanlig praksis i stadig flere land at de blir fengslet både i påvente av retur, og etter overføring til et annet Schengen-land. Det fins nå over 250 interneringsleirer og lukkede asylmottak i Schengen-området. Norge har ingen mulighet til å si nei til nye tillegg til avtaleverket. Endringer i dette systemet vil dermed påvirke Norge uavhengig av våre demokratiske prosesser. Når utviklingen går i retning av økt skepsis mot asylsøkere, enda strengere rutiner for kontroll og høyere terskel for å komme over Europas mur, mener Nei til EU at det trengs en skikkelig debatt rundt Schengen-avtalen i Norge. Europautredningen bidro til å sette lys på deler av problemene med denne avtalen, blant annet ved å dokumentere at Norge bidrar med væpnet personell på grensen mellom Hellas og Tyrkia, et område hvor mange dør hvert år. I tillegg bidrar Norge med flere hundretalls millioner kroner hvert år både til opprustning av Frontex og EUs yttergrense, samt en videreføring av de svært kritiske forholdene. I en forlengelse av dette støtter også Norge aktivt opp om et mislykket og sterkt kritisert system. Dette sett i sammenheng med de demokratiske problemene avtaleverket har, gjør at Norge må ta en aktiv stiling til om dette er noe vi ønsker å ta del i. Tiltak: skolere flere som kan holde foredrag om Schengen og EUs politi- og justissamarbeid, blant annet gjennom bruk av Nei til EUs rapport "Grenseløs kontroll: Justissamarbeid og utviklingen av felles asylpolitikk i EU" sette fokus på EUs asylpolitikk og Frontex sette fokus på hvordan Norge, både gjennom mannskap og økonomisk støtte, bidrar til opprettholdelsen og forsterkningen av muren rundt Europa søke samarbeid med organisasjoner som arbeider for menneskerettigheter og mennesker på flukt med sikte på å utvikle alternativer til dagens Schengen-avtale sette fokus på det demokratiske underskuddet i Norges tilknytning til EUs justis- og politisamarbeid og Schengen sette fokus på de konsekvensene helt åpne grenser har for Norge, med tanke på fri flyt av kriminalitet, ulovlige dyr, smitte m.v. være en pådriver for debatt om alternativer til dagens Schengen-avtale og tilknytningen til Frontex og Dublin II kreve en offentlig utredning av Schengen-avtalen 5. Satsingsområder 2013 Nei til EUs landsmøte november 2012 vedtar at organisasjonen skal ha følgende to satsingsområder i 2013. Organisasjonens satsningsområder tas opp til ny vurdering på landsmøtet høsten 2013 når hele arbeidsplanen også skal opp til ny landsmøtebehandling. 15
5.1 Ja til handelsavtale med EU. Ut av EØS Nei til EU ønsker å dreie debatten om EØS til en debatt om hva slags alternativer som finnes til dagens EØS-avtale, og vil også bruke debatten rundt den kommende stortingsmeldingen om EØS til dette. En debatt om hvordan man kan utnytte handlingsrommet bedre innen dagens EØS-avtale er et skritt i riktig retning. Da må også reservasjonsretten i EØS-avtalen benyttes i større grad. Nei til EU skal ikke bli en kamporganisasjon mot EØS, selv om Nei til EU har som mål at EØS-avtalen skal sies opp. Arbeidet mot EØS må organiseres slik at bredden i Nei til EU holdes. Nei til EU vil bygge allianser og opinion for kravet om en annen samarbeidsform med EU enn dagens EØS-avtale. Nei til EU vil følge vetosaken mot postdirektivet tett og bidra til å sikre at veto blir gjennomført. Nei til EU vil informere om konsekvensene for faglige rettigheter av EUs tjenestedirektiv og vikarbyrådirektivet. Nei til EU vil bidra til at resultatene fra samarbeidsprosjektet Alternativer til dagens EØS-avtale får bred plass i debatten. EØS-avtalen er dynamisk, noe som gjør at den er mer omfattende og mindre forutsigbar enn de fleste hadde oversikt over da avtalen ble inngått. Folket har heller ikke fått anledning til å ta stilling til den svært inngripende avtalen gjennom folkeavstemning. Det må være både riktig og mulig å finne fram til avtaler med EU som er i samsvar med det som flertallet i det norske folk har gitt uttrykk for, gjennom sitt nei til norsk medlemskap. EØS-avtalen omfatter med unntak av landbruks- og fiskeripolitikken hele EUs regelverk for det indre markedet, også reglene for konkurransepolitikken og for nærings- og regionalstøtte. EØS bygger derfor på de samme markedsfrihetene som EU: den frie flyten av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. EØS-avtalen legger EUs regler til grunn på alle områder som omfattes av avtalen. Disse EØS-reglene går foran enhver norsk lov som måtte være i strid med dem. Dette skaper trangere kår både for et reelt folkestyre og for fagbevegelsens kamp for sterke faglige rettigheter i arbeidslivet. Nei til EU stiller spørsmål ved om offentlighetsprinsippene blir ivaretatt, all den tid at høringer på norske forskrifter skjer etter at Norge har forpliktet seg til å innføre regelendringene EU har vedtatt. Nei til EU arbeider for at EØS-avtalen skal erstattes av en tosidig handels- og samarbeidsavtale. I fagbevegelsen reises nå kravet om en reforhandlet EØS-avtale som unntar lov- og avtaleverket i arbeidslivet fra EØS-avtalen. Den sterke oppslutningen om kravet viser at store deler av fagbevegelsen mener at EUs inngripen i faglige rettigheter og svekkelse av kampen mot sosial dumping er utålelig. Kravet utfordrer sentrale deler av EUs indre marked, og er derfor svært utfordrende for både EU og de som sterkest forsvarer EØS-avtalen i Norge. Kravet utvider rommet for en kritisk EØS-debatt. Nei til EU støtter den kampen fagbevegelsen fører for økt nasjonal selvstendighet fra EU på arbeidslivets område, samtidig som vi vil påpeke at også andre viktige samfunnsområder burde vært forhandlet ut av avtalen. Nei til EU vil hevde at full selvstendighet og et likeverdig forhold til EU kun kan oppnås utenfor EØS. Nei til EU vil stimulere alternativdebatten i nei-alliansen og i flest mulig miljøer i Norge, og spesielt vil vi samarbeide med fagbevegelsen fordi LO-kongressens diskusjoner og vedtak angående EØS-relaterte spørsmål vil få avgjørende betydning for styrken i kampen for å erstatte dagens EØS avtale. 16
Nei til EU avviser EU-kommisjonens forslag om en enda mer omfattende EØS-avtale og er fornøyd med at regjeringen i St.meld. 5 (EØS-meldingen) avviser en slik utvidelse av EØS, under henvisning til at dette ikke vil være i Norges interesse. Nei til EU mener imidlertid at EU-medlemskap er langt verre enn EØS-avtalen. Forskjellen på EU-medlemskap og EØS-avtalen er klar. EØS-avtalen innebærer ingen felles handelspolitikk overfor tredjeland, ingen tollunion, ingen felles landbruks- og fiskeripolitikk, ikke medlemskap i ØMU, ingen samordnet skatte- og avgiftspolitikk og ingen felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. Reservasjonsretten er også viktig, og kan få enda mer reelt innhold etter at regjeringspartiene gikk inn for veto mot postdirektivet i 2011. Nei til EU ønsker en mer aktiv politikk fra myndighetene for å ivareta norske interesser overfor EU. Vi ønsker større åpenhet om behandling av EU/EØS-saker i Stortinget og regjeringen, økt offentlig debatt og sterkere fokus på konsekvensene av EØS-avtalen for det norske demokratiet og det norske folk. Nei til EU vil satse på flere strategier og tiltak på kort sikt for å nå vårt langsiktige mål om å en annen samarbeidsform med EU enn dagens EØS-avtale. Strategier og tiltak Det er viktig å få fram i EØS-kampanjen at vi har et alternativ. Materiell og informasjon som skal produseres skal derfor framføre budskapet: Ja til en handelsog samarbeidsavtale med EU. Ut av EØS. Kampanjen må også sette sitt preg på stortingsvalgarbeidet som skal gjennomføres. lage kampanjemateriell med budskapet Ja til handelsavtale, ut av EØS. oppdatere og skolere organisasjonen og nei-alliansen på Europautredningens rapport, rapporten fra Alternativer til EØS-utredningen, samt regjeringens stortingsmelding og EØS-kritisk argumentasjon med fokus på alternativer til dagens EØS-avtale som Nei til EU støtter. Det skal særlig legges vekt på å utvikle materiell og spre kunnskap som viser at Norge vil ha markedsadgang til EU (og vice versa) også med en handelsavtale konkretisere hva som bør være rammer og sentrale elementer i en annen samarbeidsform med EU enn dagens EØS-avtale, herunder spesielt hva som kan omfattes av en tosidig handels- og samarbeidsavtale mellom Norge og EU, som er Nei til EUs alternativ til EØS arbeide for å gjøre temaet om alternativer til dagens EØS-avtale til en viktig sak i den offentlige debatten. Herunder hører aktuelle EØS-saker som helsedirektivet, mediedirektivet, bankinnskuddsgarantidirektivet, anbudsforskriften i offentlig sektor, EU-kommisjonens initiativ for å øke effektene av tjenestedirektivet, samt sakene om differensiert arbeidsgiveravgift, HMS-forordningen i offshorevirksomhet, nasjonale tiltak mot sosial dumping og andre relevante saker samarbeide med fagbevegelsen for faglige rettigheter og kamp mot sosial dumping, og synliggjøre de negative konsekvenser som vedtakene av blant annet tjenestedirektivet og vikarbyrådirektivet har medført styrke faglig utvalgs arbeid ytterligere, bruke det faglige nettverket mer aktivt og bidra til sterke faglige EU- og EØS-kritiske markeringer 1. mai 2013 følge debatten om revidering av datalagringsdirektivet i EU rette et kritisk søkelys på ESA for å avdekke om ESA går lengre i sin overvåkning enn det er dekning for i EØS-avtalen 17
synliggjøre at bruk av reservasjonsretten gir avgrensede negative konsekvenser og bidra til å sikre at regjeringens reservasjon mot postdirektivet blir realisert imøtegå ja-sidens retorikk om at «EØS er medlemskap uten innflytelse», blant annet ved å vise at mange politiske områder ikke dekkes av EØS, ved å fremheve at de aller fleste rettsaktene fra EU ikke angår Norge, fremheve at Norge har en større utenrikspolitisk handlefrihet utenfor EU og vise til norske internasjonale saksmessige seire utfordre våre myndigheter til aktivt å være med når utformingen av nye direktiver er på trappene og få dette ut i offentlig debatt, for å øke fokuset på hvordan det norske samfunnet påvirkes av EU- og EØS-vedtak. Vi må skjerpe bevisstheten om hvordan Norge både kan påvirke utformingen av nye direktiv, men også hvordan Norge kan bruke handlingsrommene bedre innenfor allerede vedtatte avtaler bidra til at det gjennomføres meningsmålinger om folkets syn på EØS-avtalen arrangere regionale/lokale debattmøter og en større konferanse på landsplan om EØS, spesielt hva som kan omfattes av en ny tosidig handels- og samarbeidsavtale mellom Norge og EU arrangere studiesirkler om alternativer til EØS-avtalen stimulere alternativdebatten i nei-alliansen og i flest mulig miljøer i Norge, spesielt i fagbevegelsen videreføre den interne debatten om Nei til EU skal starte en kampanje for folkeavstemning om EØS-avtalen og når dette i så fall er riktig 5.2 Nei til EUs arbeid med stortingsvalget 2013 Nei til EU vil arbeide for at Stortinget skal sammensettes mest mulig representativt hva gjelder den EU-kritiske holdningen som er så solid forankret i det norske folk. Nei til EUs medlemmer og tillitsvalgte vil påvirke nominasjonsprosessen i sine respektive partier i tråd med dette. Nei til EU vil påvirke partienes programprosesser og bruke valgkampen til å spre informasjon om partienes og kandidatenes standpunkter i aktuelle EU- og EØSrelaterte spørsmål. Nei til EU vil også bruke valgkampen til å spre informasjon om aktuelle EU- og EØSspørsmål, og arbeide for at alternativdebatten skal prege valgkampen. Strategier og tiltak påvirke de politiske partienes programprosesser i aktuelle EU- og EØS-spørsmål slik at partienes programmer skal gjenspeile det EU-kritiske standpunktet som er solid forankret i det norske folk kartlegge stortingskandidatenes syn på aktuelle EU- og EØS-spørsmål og spre informasjon om disse arbeide for å gjøre temaet alternativer til EØS til en viktig sak foran stortingsvalget 2013, sammen med aktuelle EØS-direktiver og annet EU-lovverk. Det blir også viktig å synliggjøre hvordan EU-lovgivning virker inn på aktuelle valgkampsaker, for eksempel innen helse og omsorg, boligpolitikk og annet samarbeide med fagbevegelsen for at fokus på faglige rettigheter og kamp mot sosial dumping skal bli et sentralt tema foran stortingsvalget 2013, og synliggjøre de negative konsekvenser som vedtakene av blant annet tjenestedirektivet og vikarbyrådirektivet har medført lage en valgguide med informasjon om partiers standpunkt i EU-saker opprette leserinnleggsbank 18