Logg Bestigning av Mount Kilimanjaro juni 2013 Av Krister Malmin
Dag 1 (22.06.2013 21:00) 900m.o.h-3033m.o.h ->Machame Camp Første 900 høyde meterne var fra hotellet til Machame Gate. I en buss. Jeg og Kjetil satte i baksetene på en buss i barneseter. Føttene fikk allerede nå brynt seg på afrikanske forhold. I Machame gate blir vi samlet i et uthus hvor en apekatt holder til, apekatten er rask på plass når noen har glemt emballasjen til nistepakken. Vi gjør oss klar med regnklær og utstyr for å gå første etappen. Vi står alle og undres over disse bærerne og alt utstyret de skal bære med seg, der de står og venter på å bli veid. Vi begynner turen i denne skye skogen, vakker natur minner om jungel som ses i filmer. Med lianer som slynger seg opp i trærne og bregner på 3-4meters høyde. Ingenting og utsette på maten. Litt spesielt og bli vartet opp der vi sitter som sild i tønne og diskuterer dagens oppdagelser. Humøret er på topp blant gruppen. Stort sett greit vær, shortsen har vært på, anslår ca. 16 C i snitt. Mye kaldere med en gang solen forsvinner. Har gått med ca.4liter vann i dag. Hver gang vi tar en 5minutters pause rømmer alle sammen til skogs for å tømme intern vannbeholdning. Kjenner ingen symptomer på høyden. Pole, Pole = Sakte, Sakte
Dag 2 (23.06.2013 20:40) 3033m.o.h-3800m.o.h ->Shira Camp Blir vekket klokken 06.45.. Glad for jeg valgte den soveposen og liggeunderlaget når jeg snakker med andre er ikke deres nattlige opplevelse lik min. Lille vennen (Roald) sover på et liggeunderlag som kunne fått den tøffeste av cowboyer til å gråte litt. Kjenner kroppen krever unormalt mye søvn, kanskje grunnet de lange turene eller at mørket er her ca. klokken 19.00. Etter frokost med mot og humør på topp begynte vi direkte på bakkene, bratt stigning inne i skydekket men så kom solen litt etter litt. I dag trengs solhatten, solkrem og solbriller. Føler oss forfulgt av skydekket som ligger like under oss. Maten er fortsatt god, foreløpig ingen som har blitt syke. Grøten som blir tilbudt om morgenen er ingen kulinarisk eventyr, men den inneholder (etter ryktene) så mye godsaker at den blir spist med en toppings av sukker. 2x Imodium comp (generøst ofret av min fjellkone: Roald igjen) hindrer en potensiell katastrofe. Diamox og Malariamedisin er hverdagskost. I dag fikk vi møte Kibo, toppen vi skal beseire. Kibo er vakker sett fra der vi gikk i dag (langt borte). Når vi går legger vi merke til overgangen fra jungel til en merkelig steinete omgivelse. Like etter jungelen er det lavasteiner som det vokser et utall av planter og blomster på, til høyere vi kommer til mindre blir det av disse plantene. Til slutt kommer vi frem til en overraskende stor leir nemlig Shira Camp. Hvor vi kan slappe av litt før middag i flott sol og god temperatur. Etter en perfekt solnedgang og full månen kommer opp, kan vi se at noen har veltet Karlsvognen. Vi er bekymret for om Karlsvognen er blitt tømt og alt har rundet ut, og konkluderer med at det er tegn på at verden går under. Etter hvert som vi går ser vi store svarte ravner med en hvit krans bak hodet, disse følger etter gruppene opp igjennom og rydder litt ekstra i leiren etter ned pakking. Vi bekymret for neste dag da vi skal gå 3800moh til 4600moh også tilbake til 3800 for akklimatisering. Ca. 3,5liter vann i systemet i dag. Utkledning har vert fjellsko, fjellbukse, ull t-skjorte og tidvis ull undertøy på overkroppen. Kulden kommer snikende med mørket. Twende, twende = gå, gå
Dag 3 (24.06.2013 20:37) 3800m.o.h-4600m.o.h-4000m.o.h ->Barranco Camp Blir vekket klokken 06.45 lettet av å kjenne at Imodiumen har fungert som reklamert. Etter frokost begynte vi å gå 08.15 Til min store forundring starter vi med å gå oppover i dag også Sol, sol og atter sol i hele dag. Vi startet i bun/røde omgivelser og ved 4600moh er det ingen planter bare svart/grått støv og stein. 4600m.o.h merker nesten alle høyden og denne tynne luften, vi pådrar oss hodepine, svimmelhet og litt kvalme. Arild «mannen av stål» merker ingenting. Den mannen kunne sikkert stått på Everest og fundert over hvorfor flykabiner er trykk-satt. 2stk i gruppen har kastet opp, men det ser ikke ut som det legger noen demper på gruppen. Vi nyter lunch der ved Lava Tower, der hvor de fleste av oss kjenner kvalmen. Jeg kjenner at dette måltidet er det første av måltider i fjellet der maten absolutt ikke frister. Appetitten har gått ned igjen fra fjellet. Etter hvert som vi begynner å gå ned mot leiren, kommer det tilbake noe vegetasjon. Spesielle palmer (Senecio Kilimanjari) som vokser seg opp til 5meter. Hele turen går vi og kikker ned på skydekket. Den utsikten som er her går det ikke an å forklare med bilder engang. Kibo har vist seg på hele ruten i dag, ligger som en faretruende kjempe, en påminner om hvor vi skal og hva vi må gjøre. Etter en lang gå-tur på 8,5 timer, vi er fremme på Barranco Camp klokken 16.45. Barranco Camp ligger like under Barranco Wall, også kalt Breakfast Wall da dette er den vanligste plassen på hele ruten å bli kvitt frokosten grunnet kvalme. Ved stjerneklar himmel kan vi bekrefte at ingen har snudd Karlsvognen tilbake enda. 5,5 liter vann, fjellsko, fjellbukse, ullundertøy på overkropp og tynn ull trøye. Ved start brukte jeg tykk ulltrøye og vindjakke i tillegg da det var en kald morgen. Rafiki = Kompis Asanti Sana = Tusen takk
Dag 4 (25.06.2013 19:30) 4000m.o.h-4600m.o.h ->Barafou Camp (base camp) Blir vekket klokken 05.30 av te og kaffe på sengen. Etter frokost, beveger vi oss mot frokostveggen alle ser litt lettere forskrekket ut. Men det skal vise seg og være en lek for vår gruppe. Ingen problem. Mens vi går på denne lange turen (9,5t) husker jeg at jeg tenkte på at hver dag har gått overaskende bra, men hver kveld gruer jeg meg litt til neste dags utfordringer. Jeg har rett og slett overvurdert dette. Men jeg skal ikke undervurdere kommende natt, da skal vi på toppen! Sondre fikk det travelt i dag, hvert femte minutt var en i gruppen etter Sondre eller Martin og ville vite hvor høyt vi var nå. Ser at flere begynner å kjenne det fysiske. Men det er ingenting å si på verken pågangsmot eller humør. Det er så bra som anledningen tillater. Alt blir morsommere når en er litt slitt. Hygienen begynner å visne som en lotusblomst i et grisehus. Klokken er nå halv 8 og vi blir vekket om 3timer for å beseire summit. Vil ikke bruke tid på å skrive. Musuri Sana = Veldig vakker Harakki = Fort
Natt 4 (25-26.06.2013) 4600m.o.h-5895m.o.h-4600m.o.h ->Kibo Summit Ble vekket i 23.00 tiden etter 1,5 time med søvn, tok på alt jeg hadde av ull klær i bagen (7lag) på overkropp. Uten frokost begynte vi Pole Pole. Og vi gikk sakte, så veldig sakte. Høyden gjør alt så ekstremt vanskelig, 2 ganger sovnet eller svimte jeg av. Er ikke sikker hva som skjedde men en av guidene måtte støtte meg en liten stund. Virkelig en prøvelse. Mange i reisefølget kastet opp. Noen fikk katatoniske øyne og gikk i en slags transe. Folk fikk hjelp til å bære ryggsekker samt å holde balansen. Jeg var heldig og slapp forholdsvis billig unna. Camelback frøs (selv om det var den isolerte typen), hadde kun energi-drikken min igjen. Selv om den smakte forferdelig var det kanskje en større fordel en planlagt. Men jeg har aldri kjent en slik form for utmattelse før. I skrivende stund er jeg tilbake i leiren og kjenner at jeg er lei. Jeg vil tilbake til hotell. Savner alt: vann, dusj, basseng, øl og moro. Men det er ikke derfor jeg kom til Afrika, det er heller ikke derfor jeg har trent så lenge. Alle i reisefølget mestret det jeg opplevde som mitt livs største styrke test. Alle ble tatt bilde av på toppen. Solen som kom litt før vi nådde Uhuru Peak var ubeskrivelig, og når vi tilslutt nådde summit og jeg kunne legge ned mine 2 steiner (fra mine barn) fikk jeg en fantastisk mestringsfølelse: Jeg trosset alt det elendige og bekjempet fjellet, jeg ga meg ikke. Føret ned igjen var i løs grus og vi kunne benytte oss av teknikker fra skiverdenen. Det var fantastisk å begynne nedturen. Det gikk fort, nå var det gjort. Vel nede igjen ble pulsen målt til 133 av landsbylegen. Jeg la meg til å sove, en god følelse Nattens Swahili: Hakuna Matata = Ingen problem, ingen bekymring
Dag 5 (26.06.2013 20:25) 4600m.o.h-31000m.o.h ->Mweka Camp Blir vekket etter 1,5timers hvile/søvn. Jeg og Roald fikk servert frokost/lunch/middag av Maria ved teltet. En mus har tatt solhatten min og nyter deler av den til middag. Alt blir presset ned i duffel-bagen og vi beveger oss nedover igjen. Det tar ikke lang tid før vi er ute av månelandskapet. Etter hvert som vi går lavere på den steinete stien begynner vegetasjonen å bli høyere. Alle bærer preg av turen (utenom supermannen Arild), det vises når jeg ønsker at alle signerer og skriver navnet med blokkbokstaver på et ark, mange skriver inn e-mail adresser, forkortelser eller andre morsomme kallenavn. Se siste side. Vel nede i jungelen igjen kommer vi til nattens camp. Her kan vi kjøpe en cola eller en øl. Jeg tar en av hver. Fikk frysninger når første slurk med øl blir slukt. Etter en litt anstrengt natt gleder jeg meg til å legge meg. Kjenner jeg er litt i manko hva søvn gjelder. Merkelig og ikke drikke mer en 1liter vann på en dag. Tommy gjør oss alle oppmerksom på at nå skal ikke vann drikkes mer. Aldri mer vann. Jeg kjenner at appetitten som gikk end fra fjellet ved Lava Tower, den har heldigvis ventet her på meg. Rundt middagsbordet diskuteres det over hva vi har vert igjennom. Det kommer frem at flere har tenkt «jeg skal i alle fall ikke gi meg først» og dermed kom alle til topps. Selv om jeg er sliten er jeg glad jeg tok denne turen. Kjenner jeg har presset meg til en grense for deretter og presse litt til. Hørte engang at enkelt personer blir definerte i slike situasjoner, det tror jeg er riktig. Vi kom alle til topps med hvert vårt utgangspunkt og hvert vårt å slite med. Angelia = se Angelia musuri sana = Se så vakkert.
Dag 6 (27.06.2013 20:25) 3100m.o.h-estimert 18000m.o.h ->Mweka Village Begynner dagen i dag likt alle andre dager. Våkner, pakker alt i duffelbagen, går til frokost, gjør klart det som trengs den dagen. Begynner å gå. I dag går vi utelukket i sky-skog. Det er musuri sana, kanskje ikke så overaskende så er føret veldig likt dag 1. Men jeg kjenner plutselig at luktesansen kommer tilbake. Det føles også at varmen og fuktigheten kommer tilbake i luften. Når vi kommer ned til der hvor vi blir skrevet ut, tilbys det sko-vask, øl og nok turist suvenirer til å bidra i samtlige norske hjem. Når vi er skrevet ut av nasjonalparken og skoene er nyvasket går vi videre i gjørme til bussene. Sittende i bussen blir vi overrumplet av lokale personer som vil selge alt fra cder til hasj. Jeg kjøper en cd, en cd med sanger fra Kilimanjaro. Sittende i bussen går det opp for meg hvordan jeg ser ut og hvordan jeg lukter. Ikke minst hvor lite jeg bryr meg om det. Vel fremme på hotellet blir det først en rask dusj og deretter umiddelbart i bassenget. Turen er over, i morgen reiser vi hjem.