BYGGFAGBLADET FELLESFORBUNDETS. 5. ordinære Landsmøte 1 HISTORIEN TØMRERNE STOCKMANNS HAMMER DUGNAD. om Naturstein AS. 30-35% for lav lønn



Like dokumenter
Kapittel 11 Setninger

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Før du bestemmer deg...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Tromsø Bygningsarbeiderforening søker arbeidere i byggfagene, glassfaget og byggeindustrien i Tromsø og Nord-Troms!

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

MIN SKAL I BARNEHAGEN

Mann 21, Stian ukodet

Eventyr og fabler Æsops fabler

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

Informasjon til Enslige mindreårige flyktninger. Senter for oppvekst

EIGENGRAU av Penelope Skinner

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo

Referat styremøte kl 18:00 på styrerommet

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.

Velkommen til minikurs om selvfølelse

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

Konf Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

KVALIFISERINGSPROGRAMMET

Preken 6. april påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet!

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Et lite svev av hjernens lek

Oslo Bygningsarbeiderforening

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

Spørreskjema for elever klasse, høst 2014

I resten av skjemaet ber vi deg svare ut fra den jobben du hadde i restaurant- og serveringsbransjen

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Fremskaffe kunnskap som kan forbedre arbeidsforholdene for alle som jobber med rehabilitering, oppussing og tilbygg i Norge

MIN FAMILIE I HISTORIEN

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

Barn som pårørende fra lov til praksis

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Tømrer og Byggfagforeningen; I arbeid for medlemmene siden Velkommen som medlem - foreningen er til for deg!

ONNERVANNSPOSTEN. Hei alle medlemmer av Kristiansand dykkerklubb

Hva er dette... Har arbeidsgiver virkelig lov å spørre om...


Hvem er Den Hellige Ånd?

Hva er bærekraftig utvikling?

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Derfor er jeg medlem. Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo. 3 mennesker forteller deg hvorfor. Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig

Å få henge som en. - kreativ skriving for eldre mennesker

Sorgvers til annonse

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Lisa besøker pappa i fengsel

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Arbeidstilsynet. Nye virkemidler Tiltak og erfaringer. Berit Bøe Ørnulf Halmrast

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Emilie 7 år og er Hjerteoperert

UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Matt 16, søndag i treenighetstiden 2015

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

Medlemsmøte. Mandag 17. mars kl. 19:00 Heimen. Dagsorden:

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre -

Brev til en psykopat

Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hva er du lærer i?

Rusmidler og farer på fest

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

DIN STEMME TELLER! Velg side 10. september

Kjære unge dialektforskere,

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.

Krypende post Uke 42. Epledagen: Livet på avdelingen:

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag

Frydenlund sfo SFO- året

Transkript:

BYGGFAGBLADET 1/2007 NR.03.2007 www.byggfag.org BYGGFAGBLADET Tømrere Snekkere Taktekkere Blikkenslagere Glassmestersvenner Ventilasjon Montører HISTORIEN om Naturstein AS TØMRERNE 30-35% for lav lønn STOCKMANNS HAMMER DUGNAD på Fagerfjell FELLESFORBUNDETS 5. ordinære Landsmøte 1

BYGGFAGBLADET 3/2007 BYGGFAGBLADET 3/2007 BYGGFAGBLADET REDAKTØR: Egil Mongstad ADRESSE: Grønland 12, 0188 Oslo TELEFON: 22 99 28 70 TELEFAKS: 22 99 28 71 E-POST: post@byggfag.org WEB-ADR.: www.byggfag.no ÅPNINGSTIDER Mandag - torsdag kl. 8.00-15.30 15. mai - 15. sept. kl. 8.00-15.00 Fredag kl. 8.00-13.30 Leder RADIKAL OG UAVHENGIG ÅPENHET Hva i huleste mener jeg nå med det? REDAKSJONSKOMITÉ Per Erik Aurland Ken Gordon Solfjeld Sigurd Jensen Svein-Dagfinn Vestheim Knut Farholm Bjørn Larsen Pål Austad Solfjeld Mikal Olechnowski Egil Mongstad (ansv. red.) GRAFISK PRODUKSJON Gjerholm Design AS FORSIDEFOTO Tømrer og Byggfagforeningens Landsmøtedelegasjon FOTOGRAF Egil Mongstad ISSN 1890-3452 avleder Everybody knows the fight is fixed; The poor stay poor and the rich get rich. That s how it goes, and everybody knows. Leonard Cohen Med disse litt pompøse ord, som så lett kan oppfattes som floskler, prøver jeg å tegne opp noen uklare konturer av et samfunnsskisma. På det konkrete: For noen uker siden var Kjell Bjørndalen (og jeg) på nytt Operabygg i Bjørvika. Han skulle se på problemer angående firmaet Naturstein (se artikkel på side 5), som var mistenkt for en eller annen grad av sosial dumping. Problemet var at da han kom var hele firmaet vekk. Ledelsen og alle ansatte, - LO-koordinator Knut Farholm og Statsbyggs ansvarlige er fortvilet; De tror at det foregår ulovligheter, men ingen vil snakke. Statsbyggs HMS-sjef Morgan Stigh sukket: Vi skulle hatt flere slike som Pawel Motyka, han som avslørte dobbeltkontraktene til Inside Service. De som jobber i Naturstein AS er antakelig fornøyd med de ulovlig lave lønningene de får, og kanskje også redd for å bli sendt tilbake til Polen. På det allmenne: Gjennom Solidaritetsalternativet (for et navn!) har Fellesforbundet bundet seg til markedskreftene på godt og vondt. Ikke fordi solidaritetsalternativet ikke fungerer, - nei snarere tvert i mot. Det fungerer til det bestående samfunns fulle tilfredshet. Mange fagorganiserte støtter opp; de vil jo ikke bli arbeidsledige, og sjefene kunne jo finne på å flytte til Timbuktu hvis de ikke får det som de vil. Ser dere slavelenkene? Ikke det? Det er heller ikke så enkelt, særlig ikke for oss som tross alt har en relativt akseptabel økonomi. Men for de som befinner seg lengre nedover i systemet, er lenken tydeligere; det er umulig å forbedre forholdene for de lavtlønte. Det er umulig å skape rettferdighet. I bytte mot en relativ velstand godtar vi at dagens urettferdigheter opprettholdes. Og premissene er at de rike stadig skal bli rikere. Makta rår! Derfor trenger vi mange varslere. Derfor trenger vi mange opprørere som ikke er fornøyd med at de rødgrønne skaper relativ velstand. Derfor trenger vi mer åpenhet, demokrati og mer systemkritikk. HØSTJAKTA Bjørn Halland En gråkald, halvmørk morgenstund med drag av død og høst. Med gule osp- og bjørkeblad som slår i vind fra øst. Med kingelvev i blåbærris der dråper skinner matt. Med drypp av vann så kaldt som is fra bar og vierkratt. STYRET Leder: Egil Roald Mongstad Nestleder: Ken Gordon Solfjeld Sekretær: Jan Åke Persson Visesekretær: Svein Dagfinn Vestheim Styremedlem: Jarand Andresen Styremedlem: Bjørn Larsen Styremedlem: Bjørnar Nilsen Styremedlem: Pål-Richard Larsen Styremedlem: Thomas Rustestuen Studieleder: Roger Kristensen Målektr. rep.: Ivar Dahl Hansen 1. vararepr.: Pawel Motyka 2. vararepr.: Knut Farholm 3. vararepr.: Pål Austad Solfjeld 4. vararepr.: Mikal Olechnowicz Ideer kan fly høyt over taket. Bare på bakken kan du bygge grunnmur. (Gammelt tømrerfilosof-ord) Egil Mongstad Oddmund Fjerdingen Hvorfor jeg valgte diktet: Jeg fant dette diktet i Indre Akershus Blad. Synes det passer godt i disse elgjakttider. Jeg utfordrer Leif Nylenden i Icopaltak Øst. Med tåkedis i dal, på myr med himmel grå som bly. som drysser ned et hårfint yr Og hindrer morgengry. Du trekker luften frisk og kald, i fulle, dype drag. Det spørres sikkert elgfall før det lir langt på dag. 2 3

ARTIKKEL Historien om NATURSTEIN AS Tekst: Knut Farholm, LO-koordinator ved Nytt operabygg i Bjørvika Den nye operaen i Oslo har hatt ett firma som har hatt ansvar for legging av all marmor og granittstein. Og det er Naturstein AS, enten ved en direkte entreprise med Statsbygg eller som underentreprenør. Naturstein har benyttet seg av 4 norske u.e. De har ikke hatt egne steinleggere på Operaen. De to største leverandørene av arbeidskraft har vært Jessheim Steinmontasje & Flisservice AS og JMJ Gulv og Fasadestein AS. Det har vært pluss minus 10 steinleggere som har jobbet her. Historien starter i hovedsak sommeren 2006. De ansatte kommer stort sett fra Polen og snakker ikke engelsk eller norsk. Jeg fikk signaler fra en om at det ikke var samsvar mellom faktisk lønn og avtalt lønn. Dermed ble det bedt om dokumentasjon av lønns- og arbeidsvilkår. Dette ble kontrollert av arbeidstilsynet i Oslo i august i fjor. I følge dokumentasjonen ble det ikke funnet avvik da. Tidlig på vinteren 2007 ble det gjennomgått kontroll av samtlige lønns- og arbeidsavtaler på prosjekt nytt Operahus. Av ca. 30 bedrifter var det kun 3 som tilfredsstilte minimumskravene til AML 14-6, derav Naturstein AS med sine u.e. Avvikene dreide seg i hovedtrekk om brudd på arbeidstidsbestemmelsene, kravene til lønnsog arbeidsavtaler og avvik på timer og lønnsutbetalinger. Arbeidsavtalene var kun på norsk og det ble jobbet lange dager uten avtalt og godkjent innarbeidingsavtale eller overtidsbetaling. For enkelte ble det jobbet opptil 65 timer i uka og 275 timer i måneden. Det ble i flere tilfeller arbeidet uten overtidsbetaling på hverdager, lørdager og søndager. Det var også store avvik på faktiske arbeidet timer og utbetalingene. Dvs. de ikke fikk betalt for mange timer og mangel på overtidsgodtgjørelse. Dette ble til dels rettet opp etter en ny gjennomgang av lønns- og arbeidsvilkår. Det ble etterbetalt mellom 30 og 35 tusen kroner pr. person og fikk på plass en lønns- og arbeidsavtale som tilfredsstilte minimumskravene til arbeidsmiljøloven. Under hele denne prosessen var det ikke mulig å få informasjon fra de polske arbeiderne. De var engstelige for å prate om forholdene i egen bedrift. I begynnelsen av august kom det ny informasjon om at alt ikke var som det skulle. Flere av gutta begynte å fortelle om forholdene under Naturstein og de firmaene de jobbet i. Det ble bedt om ny dokumentasjon om lønns- og arbeidsvilkår. Her viste det seg at de ikke hadde en innarbeidingsavtale eller søkt om det. Fortsatt var en 40 timers arbeidsuke det som gjaldt. Det ble jobbet inntil 72 timer pr. uke og inntil 296 timer pr. måned. Det ble bare betalt for 151 timer med ordinær timelønn á kr 135,-. Det ble laget en liste for avspasering som skulle gjennomføres etter de var ferdig på Operaen. Et eksempel var en arbeider som hadde 145 timer til avspasering + 50% og 100%. Da ble det 233 timer til avspasering bare for juni. Dette for å slippe overtidsbetaling. Skulle han få utbetalt med overtidsbetaling for 296 timer ville det brutto bli ca. kr 55 000,-. I stedet fikk han brutto kr 20 385.- for juni måned. De fleste har jobbet i disse firmaene i nesten 3 år. De har jobbet lange dager med årsverk på ca. 2500 timer. Det ble sagt fra flere av gutta i et firma, de hadde fått feriepenger kun en gang, og det var i år. Da fikk de utbetalt ca. kr 4500,-. En person fikk riktignok feriepenger som var et sted mellom det de andre fikk og det som burde vært en mer reell sum (han fikk kr 26 000,-). Et annet firma ble det sagt de kun fikk kr 12 000,- i feriepenger i 2007. Naturstein og Jessheim Steinmontasje & Flisservice har vært flinke til å rette opp flere brudd på lover og forskrifter. Dette ble gitt som pålegg av Statsbygg ved flere anledninger, men det kom ikke av seg selv. De måtte bli tatt med buksa nede før noe skjedde. Eierskapet i disse firmaene er gamle kjenninger av Fellesforbundet og skatteetaten. Om dette er en del av årsaken til de har klart å vri seg unna uten å følge regelverket skal være usagt. Men at firmaer klarer å sno seg selv innenfor de kontrollrutinene som er her på operaen er skremmende. Hvordan det er ellers fatt i byggebransjen har vel de fleste fått med seg etter storaksjonen til skatteetaten og arbeidstilsynet. Historien er nok ikke slutt enda. Nå er offentlige myndigheter igjen blitt satt på saken for å vurdere eventuelle straffbare forhold i Naturstein og dets underentreprenører BAS forum En sterk påstand ja, - men undertegnede begrunner dette med blant annet følgende to forhold: For det første at kronefaktoren ikke blir forhandlet i forhold til det stedlige lønnsnivået, - noe som ble resultatet etter tariffforhandlingene på slutten av 1900-tallet. Dette var kravet fra arbeidsgiversiden den gang. Klubber og tillitsvalgte bør stille som krav ved de lokale forhandlingen i 2007-2008 at dette blir gjort. Hvordan kan vi så regne ut det stedlige lønnsnivået? Eneste sammenlignbare tall er minstelønnen i tariffen som alle bedrifter i Oslo/Akershus ligger langt over. Det vi gjør da er å regne ut forskjellen på dette i vår bedrift, det gjør vi i % og legger samme % forskjell på minste kronefaktor. Her er et eksempel: Tariffens minstelønn i 2006, kr 132,35, minstelønn i min bedrift (AF Skandinavia) kr 165,-. Forskjellen er ca. 24%. Minste kronefaktor 2007 = ca. kr 144,25 + 24% = ca. kr 178,-. Dette betyr at minstekronefaktoren i Oslo/Akershus bør ligge på rundt kr 178,-. Mitt andre argument i forhold til påstanden i overskriften er som følger: Når akkordlagene settes opp ved byggestart bemannes lagene med opptil dobbelt så mange personer sammenlignet med samme arbeidsmengde som for 30-40 år siden tilbake. (det må nevnes at det er noen hederlige unntak, hvor man også har kunnet vise til fortjenester langt over gjennomsnittet). BYGGFAGBLADET 3/2007 TØMRERNE 30-35% FOR LAV LØNN? FEIL I FORRIGE NUMMER! På grunn av ukjent teknisk feil ble Kens artikkel i forrige nummer ufullstendig. Vi trykker derfor en revidert utgave av samme artikkel. Red. Økt utdanning = økt lønn (Gammelt tømrerord) TEKST: Ken Gordon Solfjeld Gjentakelseseffekten blir betydelig svekket, - noe som igjen gir grunnlag for å heve kronefaktoren ytterligere ut fra de tekniske forutsetninger. Dette er noe som i liten grad blir gjort. Det er også flere momenter som påvirker framdriften og dermed også lønna vi sitter igjen med på byggeplassene. Et viktig poeng er at arbeidene ikke må påbegynnes før en vellykket prosjektering er gjennomført. Ofte gjøres dette dessverre, - og da dukker et annet problem opp, nemlig logistikken. Hvor mange akkordlag har ikke opplevd å få materialer kjørt inn før dekket over er støpt og taket på plass? Eller at vegger ikke kan tettes fordi tekniske fag ikke vet hva som skal komme inni veggen? At åpne grøfter ikke kan graves igjen av samme årsak? En kan undres om det snart bare er økonomene som regjerer på byggeplassene. Det må også poengteres at disse tingene omtrent bare skjer der hvor det ikke måles etter akkordtariffen. Lagene vil ofte resignere og slutte å presse på for at måling skal foretas. Og hva kan så vi vanlige dødelige gjøre i forhold til dette? Undertegnede kan bare oppfordre til å jobbe for å øke forståelsen for og bruken av akkordtariffene. Meld dere på foreningens tariffkurs, og ta gjerne også interne kurs i bedriften (foreningen har tilbud på dette, blant annet basskolen)! Vel overstått sommer! 4 5

REPORTASJE BYGGFAGBLADET 3/2007 Styrke og troverdighet Fellesforbundets 5. ordinære Landsmøte Fellesforbundets Landsmøte 2007 er historie. 6 dager med intens møtevirksomhet ble avsluttet 11. oktober, kl.14.30. Å gi noe fullstendig referat fra Landsmøtet er umulig. Det får holde å trekke frem noen av de sakene jeg synes var viktig. Folkets Hus 6. - 11. oktober 2007 Tømrer og Byggfagforeningen var representert på Landsmøtet av: Przemyslaw Derenda (første polske delegat), Roger Kristensen, Thomas Rustestuen, Svein Dagfinn Vestheim, Olav Garseg Julia Malisewska (polsk oversettelse) Dessuten møtte Egil Mongstad fra FF s representantskap. TEKST/FOTO: Egil Mongstad AFP Landsmøtet ble preget av AFP, og hvordan vi skal forsvare retten til å gå av ved 62 år, med full opptjening. Pressa været konflikt, og kanonene var oppstilt på lange talerlister i Kongressenteret. Etter mye tautrekking var det mulig å komme frem til et bra kompromiss, som kan være et godt forhandlingsutgangspunkt. KLAR FOR TØFFE TAK WWW.SYNFIBER.NO Det er bare det at først så skal vi forhandle med våre venner i NHO, og deretter skal Stortinget si sitt. Det er derfor ikke godt å si hvor denne saken ender til slutt, men noen prinsipper synes å være klarlagt: Regjeringen vil bidra med (minst) like mye som før. Det skal lønne seg å stå i arbeid lengre (opparbeide mer pensjon). Tidligpensjon vil bli etablert for de 40% av arbeidstakerne som ikke får AFP, og denne vil ligge i bånn for AFP. Fellesforbundet og regjeringen synes enige om at nivået på AFP skal beholdes. Utgangspunktet for forhandlingene er derfor ikke ille, - men som sagt; Herrene i NHO har nok et og annet de skulle ha sagt om utgiftene til AFP(!). EUs Tjenestedirektiv Fellesforbundets ANNONSE ledelse hadde innstilt på å godkjenne det etter hvert noe reviderte Tjenestedirektivet, - der lønnsvilkårene fra opprinnelseslandet skal legges til grunn. Her gikk ledelsen på en smell. Med solid flertall vedtok Landsmøtet å be regjeringen om å legge ned veto mot EUs Tjenestedirektiv. Dette er et klart uttrykk for at Landsmøtet var opptatt av sosial dumping! Valgene Det er stor utskifting i FFs ledelse, - to nye forbund er tilsluttet FF, og begge er representert i den daglige ledelsen; Grafisk og Hotell- og Restaurant, ved 1. nestleder Anders Skattkjær og Eli Ljunggren. I forbundsstyret var det og stor utskifting, med mange nye. Roy Pedersen fra Oslo Bygningsarbeiderforening var en av de mange som trakk seg, etter mange år i mindretall, og Oslo er nå representert ved Kristian Kristiansen fra avd. 001, og Terje Fjellum fra Oslo Grafiske fagforening. Arve Bakke ble valgt til ny forbundsleder. Forslag 5090 og dets skjebne (konkurranse) Til Landsmøtets uttalelse om den Faglige situasjonen, fremmet Rep. nr. 514 - Egil Mongstad fra Representantskapet følgende forslag til Tariffpolitiske prinsipper : 1. Fellesforbundet skal ha en lønns- og prispolitikk som vurderes atskilt fra tariffpolitikken. 2. Fellesforbundet skal ha en tariffpolitikk for hvert enkelt overenskomst/seksjonsområde. Disse skal ha høy prioritet i tariffoppgjørene, og oppsummeres i beretningene. 3. Frontfagspolitikken skal ikke praktiseres slik at enkeltoverenskomstområder kommer dårlig ut. Slike tilfeller skal behandles særskilt i forbundsstyret og i beretning. 4. Resultatet av tariffoppgjøret skal vurderes opp i mot innsendte forslag i beretningen. Resultat: Enstemmig avvist i redaksjonskomiteen for Tariffpolitikk og arbeidsliv, der Kristian Kristiansen var representant fra Oslo. Fremmet igjen i Landsmøtesalen, under vedtakene. Resultat: Avvist mot et lite mindretall. Konkurranse: De som klarer å finne frem til ett holdbart argument mot dette forslaget, blir med i en konkurranse om en premie som Byggfagbladet vil offentliggjøre senere. Eli Ljunggren (Hotell og Restaurant) og Anders Skattkjær (Grafisk) ble valgt inn i forbundets ledelse. 6 7

REPORTASJE BYGGFAGBLADET 3/2007 HVEM FÅR VARSLINGS- OG YTRINGSFRIHETSPRISEN STOCKMANNS HAMMER 2007 Kom med forslag! Kjenner du noen som har avslørt ulovligheter? Eller noen som har ryddet opp i sosial dumping? Eller kanskje noen som har vært modig i den offentlige debatt? Vær med og foreslå årets prisvinner. Forslag må sendes til: Stockmanns Hammer Stiftelsen Byggfag Grønland 12, 0188 Oslo post@byggfag.org Med hilsen, Egil Mongstad, sekretær STOCKMANNS HAMMER F.v.: Ignacy Nieznaj (med sin datter), Helge Larsen, Kjell Bjørndalen og Egil Mongstad Tale ved overrekkelse av varslings- og ytringsfrihetsprisen Stockmanns Hammer Goethe Institut Oslo, 13. september 2007 Det er en stor glede og ære for meg å få lov å dele ut årets varslings- og ytringsfrihetspris. Jeg er inderlig glad for at juryen har kommet fram til at det er nettopp dere to som får prisen. Innenfor Fellesforbundets rekker kan jeg ikke komme på noen andre enn nettopp dere to som burde få denne prisen. Og det er så riktig at dere får prisen sammen, fordi dere nettopp har jobbet i lag for å forebygge og avdekke sosial dumping. Vi er på langt nær kommet langt nok i arbeidet mot sosial dumping i Norge, sjøl om mye er gjort og de fleste får den lønn og de arbeidsvilkår de har krav på. Nesten daglig avdekkes uverdige forhold. Arbeidstilsynet er blitt flinkere og de ulike offentlige instansene jobber bedre sammen. Men de sier sjøl at de er helt avhengig av de tillitsvalgte i sitt arbeid. Det er ofte ubehagelig å begynne å grave i slike saker. Helge Larsen tok ubehaget. Du tok ikke lønns- og arbeidskontraktene for god fisk. Du fikk mistanke om at det var stor forskjell på det som sto i papiret og det som arbeidskameratene fra Polen faktisk fikk. Du kom i kontakt med Ignacy Nieznaj. Det var ikke enklet for Ignacy, fordi han visste at han kunne få økonomiske straffetiltak mot seg dersom han hadde kontakt med de tillitsvalgte. Men, Ignacy, du gjorde de likevel og det fikk store konsekvenser for deg, både personlige og økonomiske. Heldigvis gikk det bra til slutt du fikk hjelp av Helge Larsen og kom deg over i nytt arbeid. En skulle tru at det i Norge i 2007 med våre tradisjoner med bedriftsdemokrati og kontakt mellom partene, og med et lovvern overfor varslere, at det var helt unødvendig med en slik pris som vi deler ut i dag. Men det er nødvendig. Det er mange som ikke tør gjøre som Helge Larsen og Ignacy Nieznaj. De tør ikke ta det ubehaget som det medfører. Det har alltid vært slik at det er noen som må gå foran. Noen som må være Av: Kjell Bjørndalen, nå avgått leder av Fellesforbundet dristigere og djervere enn andre. Dere to er nettopp slike. Vi i Fellesforbundet slåss for tillitsvalgtes innsynsrett i lønns- og arbeidsvilkår. Et godt stykke på vei har vi oppnådd det både i avtaleverket og i lovverket. En slik rett skal sjølsagt brukes med vett og forstand. Personvernet må overholdes og bedriftshemmeligheter skal ikke avsløres. Men uverdige lønns- og arbeidsvilkår er etter mitt syn ingen bedriftshemmelighet. Ofte er det en ulovlighet. Tillitsvalgte som klarer å skaffe informasjon om slike ting og gjør noe med det bør hedres - ikke straffes! Med disse ordene vil jeg få overrekke årets Stockmanns Hammer-pris til Helge Larsen og Ignacy Nieznaj for deres arbeid med å avdekke og bekjempe sosial dumping. Og jeg ønsker dere lykke til videre i arbeidet. Ignacy takker for prisen. ANNONSE Sopran Nini Ritzau sang Din tanke er fri (trad. tysk) og Solidaritetsang (Brecht). GODT FORBEREDT? WWW.SYNFIBER.NO 8 9

BYGGFAGBLADET 3/2007 Kapittel 12 DUGNAD PÅ FAGERFJELL Hytte 3 og 5B,15. - 17. august 2007 FAGFORENINGSKAMERATER NB! Vi beklager de vesentlige trykkfeil som har oppstått i den polske versjonen av artikkelen Norsk for polskspråklige medlemmer av Fellesforbundet - hybridkurs (nr. 2 2007). TEKST: Eva Wapinska Redaksjonen Vi beklager de vesentlige trykkfeil som har oppstått i den polske versjonen av artikkelen Norsk for polskspråklige medlemmer av Fellesforbundet - hybridkurs (nr. 2 2007). Redaksjonen Hvordan ser ut livet i gjennomsnittlig polsk familie som har flyttet til Norge? Dette spørsmålet stiller vi til familien Zarosa og de prøver å svare. Familien er Jan Zarosa, kona Jadwiga og to barn; Bartek 11 år og Klaudia 9 år. Det er en høstlig ettermiddag. Vi sitter og drikker kaffe og spiser hjemmebakt kake. Når har du kommet til Norge? Jan: Det var for 3 år siden. Jeg fikk jobb i Adecco som mange av kollegene mine fra Polen. Jeg jobber som tømrer. Det var nytt for meg; Ny kultur, nye mennesker og mest av alt, nytt språk. Det var en vanskelig avgjørelse å etterlate familien min i Polen. Likevel tvang mulighetene til a forbedre livet vårt meg til a gå videre. Det var en vanskelig situasjon. I Polen er det vanskelig å få jobb og det et veldig lave lønninger. Etter et og et halvt år besluttet jeg og kona mi å prøve å leve sammen i Norge. Det var også vanskelig for hele familien men vi går videre og stabiliserer vår situasjon. Første problem var det å finne skole til barna. I dag går Bartek og Klaudia pa Bjølsen Skole i Oslo hvor de fikk hjertelig og åpen mottakelse fra lærere og elever. De knytter nye bekjentskaper med norske ungdommer. De har ikke problemer med å lære norsk, de er veldig flinke i språk. I fritida er de veldig aktive. Bartek liker a spille fotball. Klaudia lærer seg å synge, men de bruker også mye tid til å lese og lære norsk. For ett år siden har Jan bestemt a bytte firma til Peab. For han betyr dette bedre lønn, sosiale betningelser og mer fritid til familien. Hva slags problemer har du i Norge? Ja for meg som utlending var det grunnleggende problemer å forstå norsk. Det er en lettelse å kunne komunisere med andre i dagliglivet. Neste problem var det a finne et godt sted til å bo for familien. Vi tenker å kjøpe et hus, men der kommer neste problem; Det er vanskelig å få lån fra banken, særlig når det bare er jeg som tjener penger.det er sånn at man kaster penger ut av vinduet når man leier leilighet. Det siste store problemet for de fleste polakker som kommer til Norge er å holde bil. Etter et og et halvt år måtte jeg kjøpe en bil her i Norge pga forskrifter som sier at man bare kan bruke bil fra utlandet i inntil 2 år. Det er vanskelig å kunne kjøpe hus, bil og ha livsopphold til familien på så kort tid,- likevel bestreber vi oss på det. Vi er veldig fornøyd med at vi lever og jobber et sted som Norge. Jeg tenker at vi ikke vil tilbake til Polen. Hvordan tilbringer dere fritida? Hver søndag går vi sammen med barna til St.Olavs kirke i Oslo. Det gjør de fleste av Polakkene som bor i Oslo. Vi prøver å holde ved like den polske kultur og tradisjon. Ofte går vi på tur og prøver å gjøre mye i fritida. Tre damer; Erna Haakstad, Irene Røyshagen og Aase Sandaker. Seks herrer; Reidar Mørkhagen (bas), Ole Røyshagen, Erling Aspmo, Thorleif Bjerke, Per Johannessen og Odd Sandaker. Dette var pensjonistforeningens dugnadslag på Fagerfjell. Reidar hadde en lang liste over arbeider som skulle utføres, blant annet: Paneling av innbod i hytte 3, uttak til lufteventiler i begge hytters soverom, maling av vinduer utvendig og beising av begge hyttene. Dugnadsgjengen ankom Fagerfjell i øsende regnvær, men det hindret ikke arbeidslysten. Etter et godt måltid mat, som damene hadde stelt i stand, var arbeidet i gang! Neste dag var det opphold og noe sol, slik at vi kom i gang med utearbeidet også. Basen ble fornøyd med arbeidets gang. Tømrer og Byggfagforeningens Pensjonistforening sto for arbeidet. De to kveldene vi var der, hadde vi hyggelig samvær med kaffe og hjemmebakte kaker. Noe senere kom det spekemat på bordet. Praten gikk med skrøner og skryt, og vi fikk solosang av Reidar! Arbeidet ble avsluttet fredag 17. august og vi var enige om at vi fortsatt duger! TEKST: Odd Sandaker 10 11

OPPSLAGSTAVLA BYGGFAGBLADET 3/2007 RUNDE ÅR 4. KVARTAL 2007 90 ÅR Sverre Isaksen 20.12.1917 Ole Gulbrandsen 26.12.1917 80 ÅR Reidar Enge 11.11.1927 John Andersen 11.11.1927 Harry Bjørsland 20.11.1927 75 ÅR Erling Simensen 11.10.1032 Enok Andersen 14.10.1932 Harald Hjelseng 31.10.1932 Ole Røisehagen 18.11.1932 70 ÅR Ragnar Støtterud 30.11.1937 Willy Martinsen 14.12.1937 65 ÅR Hassan Isbilen 15.11.1942 60 ÅR Frank Jensen 08.10.1947 Gunnar Næstby 22.11.1947 Kjell Gunnar Sveen 22.11.1947 Tom Ole Olsen 29.11.1947 50 ÅR Arne Hertaas 04.12.1957 Rolf Mathisen 18.12.1957 MEDLEMMER SOM HAR GÅTT BORT født død Bjarne Larsen 14.05.1920 02.03.2005 Eugen Sigvartsen 13.01.1938 01.04.2007 Bjarne Emil Sandberg 05.03.1913 20.05.2007 Erling Jorde 08.12.1915 02.06.2007 Ivar K. Pettersen 29.09.1915 15.07.2007 Kjell Johannessen 11.01.1928 06.09.2007 STYREMØTER UT ÅRET 2007 Følgende torsdager: 1. november, 15. november, 29. november, 13. desember Leder og en representant fra Målekontoret treffes på disse dagene mellom kl. 15.30-16.30. Styret HUSK Å MELDE ADRESSEENDRING TIL FORENINGENS KONTOR NÅR DU FLYTTER Vi får stadig blader i retur med feil adresse. Ring 22 99 28 70 eller send e-post til: post@byggfag.org Administrasjonen VI ØNSKER DERE EN LUN HØST! Visste du at... Hovedlønnssystemet skal være et rent akkordbasert, på de til enhver tid gjeldene, akkordtariffer. Kapittel 4 i fellesoverenskomsten for byggfag gir retningslinjer for akkordarbeid. Kronefaktor Kronefaktoren skal kunne avtales fritt på den enkelte arbeidsplass. Ved fastsettelse av kronefaktorens størrelse skal det legges vekt på de tekniske forutsetninger, det stedlige lønnsnivå samt andre forhold av betydning for arbeidsplassen. Ved arbeider som faller utenom akkordtariffen forhandles det om rundsum eller et prosentpåslag. Akkordlaget Laget ledes av en lag-bas, som i samråd med laget fører forhandlinger med arbeidsgiveren eller dennes representant om akkordavtalen. Når laget ønsker det føres forhandlingene av basen og en representant for laget. Akkordseddel En underskrevet akkordseddel er en kontrakt om ett stykke arbeid som skal utføres i henhold til akkordtariffene og fellesoverenskomsten for byggfag. Dersom du føler deg usikker når det gjelder å skrive akkordseddel så kan du rådføre deg med målekontoret. Det anbefales på det sterkeste og delta på tariffkurs og baskurs i regi av foreningen. Jeg har gjort det igjen, jeg lærer aldri! Legge fra seg lommeboka når jeg handler, og si bare forsyn dere, ta det som passer. Det må jo gå galt. Ja det er jo ikke på super n akkurat, nei det er leiebil det handler om. Det var ikke hele lommeboka heller det var bare et skarve kredittkort. Så kommer det store spørsmålet, er jeg dum eller bare uheldig? Ja, ja, stopp nå litt, det var ikke meningen at du skulle svare. Jeg bare tenker høyt. Fire ganger har jeg leid bil på samme sted, og tre ganger er jeg blitt lurt. Leier en dag, betaler for to. Leier en ny dag, betaler for tre. Sånn holder de på, og så ser jeg det ikke før om en måneds tid da regninga dukker opp. Og de fordømte regningene dukker jo opp i postkassa på fredag, så kan en gå hele helga og irritere seg før en får tak i noen som beklager, og lover å sette de penga inn på kontoen igjen. Ja der får du ikke kontanter, så er det å vente og håpe, vente og se. SIGURD ANNONSE NB! Vil du ha informasjon fra Tømrer og Byggfagforeningen på e-post eller sms? Send en e-post til post@byggfag.org, med navn, firma, fag og mobilnr., eller en sms til 922 08 202, med samme opplysninger + e-post. Foreningen vil i fremtiden sende mer informasjon, digitalt, direkte til våre medlemmer. Hilsen styret og administrasjonen ANNONSE FINNES DET ET INKLUDERENDE BYGGEFIRMA? Tømrer og Byggfagforeningen har fått en henvendelse fra en vordende lærling i tømrerfaget. Han virker som en flink og motivert ungdom. Hans handikapp er at han har en hørselssvekkelse. Byggfagbladet kan formidle kontakt, og vil og utdele en blomst til den modige og inkluderende lærlingeansvarlige. Red. Kapittel 4 Ovenstående er kun en liten del av kapittelet. Av andre ting som omhandles kan nevnes akkordforskudd, utarifferte arbeider, heft og forsering pluss mye mer. Opplæring Jeg mener at alle som deltar i ett akkordlag skal gjennomgå tariffkurset til foreningen, fordi det vil bidra til at alle i laget får en større forståelse av hva som er viktig for å tjene penger på akkordarbeid. Til alle baser; meld laget ditt på kurs, er det saker du ønsker at det skal fokuseres mer på, ta kontakt med foreningen eller målekontoret. Og det går akkurat som det pleier, de kan jo ikke sende alt de har juksa til seg i retur. Må jo ha noe for jobben også. Er det gebyr det kalles? Hoteller driver jo også med det kort trikset, men de har nå aldri lurt meg, heldigvis. Jeg kan ikke ha så uflaks, tre av fire ganger? Nei jeg må nok innrømme at jeg driver å handler med kjeltringer, og jeg vet det. Er det lovlig det da, å handle med noen som jeg vet er kjeltringer? Jeg får håpe jeg slipper unna denne gangen, for nå har jeg leiebil igjen! 12 13

Pensjonistenes lille hjørne I HISTORIENS LYS INFO BYGGFAGBLADET 3/2007 FREKKHET OG UFORSTAND Vi møter det overalt, de spisse albuene, sneikjøringen av fotgjengere av uforstandige syklister på fortau og gangveier, slalomkjøringen en del bilister bedriver i den alt økende trafikken og pådyttet reklame langt inn i de annonserte TV-programmene. Bare for å ta et knippe med overtramp. Men er det kanskje slik at huden ikke er tykk nok? Nei, jeg tror ikke det! Mangfoldet av forseelser har etter hvert blitt så omfattende at motkreftene er i ferd med å komme på hæla. Midt oppe i mye positivt i hverdagen må vi også leve med mye frekkhet, uforstand og endog kynisme. Dette kan være varemerke på så mange holdninger som blir presset på oss på en rekke områder. Og som kommer mer og mer fram i dagen i tiden vi er midt inne i. Mellom annet slår dette ut i handlinger fra selvsentrerte personer, uten at de viser skam eller beskjemmelse. Nå tenker jeg ikke bare på konsernsjefer og direktører, for de er i en klasse for seg, nei men også hvordan dette smitter nedover i rekkene til miljøer der en ikke skulle tro at det var grobunn for slikt. Innimellom alt rår grådigheten paret med en stadig økende aggressivitet. For å starte nedenfra med oss pensjonister og ikke minst funksjonshemmede hvor motorikken og sansene kan være på variert nivå, så har vel også vi livets rett? Lover og forskrifter som er ment å beskytte den svake trafikant blir alt for dårlig håndhevet. Vi frister ofte enlivsfarlig skjebne ved å ferdes på fortau, gang- og sykkelveier, særlig utsatt er en når de store skoleungdommene raser fra skolene på sykkel. Flere med meg har opplevd å bli sneikjørt der det bare har vært centimetere som har reddet en fra å havne i sykesenga. Jeg nevnte at det er mye positivt også, og da ligger det nær for meg som mangeårig tillitsvalgt å ta med noe fra fagbevegelsen. Jeg dveler ofte ved tanken på hvordan verden hadde vært uten fagbevegelsen og en sterk og sannhetssøkende presse. En kjent og godt voksen journalist, Ole Kristen Harborg, tok nylig opp at det i år er 100 år siden Verkstedsoverenskomsten ble inngått, i en fyldig artikkel i Romerikes Blad. Han peker på den store betydning den har hatt for utviklingen av det norske velferdssamfunnet, noe som knapt er nevnt i historiebøkene. HUMOR GAP S K R A TT EN Han peker på at denne avtalen som ble undertegnet av begge parter i arbeidslivet i 1907, ga så vel arbeidstakere som arbeidsgivere rett til å organisere seg, og formidlet grunnleggende bestemmelser og plikter som skulle gjelde i arbeidslivet. Alle senere Hovedavtaler bygger nettopp på dette. Harborg peker videre på at det nesten er utrolig at partene på denne tiden lyktes med å etablere en slik avtale, men det var pragmatiske menn på begge sider av bordet, som satset sterkt på at det måtte være mulig å forhandle seg fram til avtaler som begge parter og samfunnet kunne være tjent med. La meg føye til: Grunnleggende er det da at de som blir betrodd oppgaven å forhandle på vegne av våre medlemmer, besitter gode nok kunnskaper. TEKST: Johan Østberg RETTFERDIG STRAFF? Lille Ole står på gangen utenfor klasserommet og krøker seg av latter. Rektor kommer forbi, stopper og spør: - Hva er det du ler sånn av, gutt? - Jeg feis i klassen. - Er det så morsomt da? - Jada, jeg ble kastet på gangen, mens alle de andre måtte sitte inne i skittlukta! STABILISERINGS- POLITIKK; hets mot bygningsarbeiderne og faglig misnøye Krigen var en stor økonomisk belastning på Norge. Sjøl om det sjølsagt var deler av næringslivet som kunne sko seg på krigskonjunkturene, måtte den tyske okkupasjonen og innlemminga av den norske økonomien i den tyske bli en tung byrde å ta med seg inn i etterkrigstida. TEKST: Hallvard Tjelmeland Man regner med at industriproduksjonen gikk ned med 36% fra 1938 til 1844, og utenrikshandelen gikk under krigen ned til en femtedel. Det samlede tap i nasjonalinntekt har blitt anslått til 4,6 milliarder, og levestandarden gikk i gjennomsnitt ned med 20-30%. Til dette kom de svære gjenreisingsoppgavene, de store omstillingene (140 000 personer måtte omstilles til mer fredelig produksjon) og den akutte faren for en kjempeinflasjon som lå i den pengerikeligheten som fulgte av tyskernes politikk med å la seddelpressa gå for å betale for seg. Særlig var det mye å ta igjen på boligsektoren, da all byggog anleggsvirksomhet til sivile formål opphørte under krigen. Samtidig ble 22 000 boliger ødelagt og det ble inngått 72 000 nye ekteskap. Regjeringa Gerhardsen hadde derfor nok å ta fatt i, og de to første åra fikk regjeringa også arbeidsro. Det var allment akseptert at det var nødvendig med en stram økonomisk poliltikk for å hindre et sammenbrudd, slik som etter den første verdenskrigen. Perioden fra 1945 til 1950 stod i reguleringas tegn, med streng kontroll av pris- og lønnsutviklinga. Det som kanskje står lettest fram i minnet for de som har opplevd etterkrigstida, er rasjoneringa. I 7 år etter krigen var dagligvarer rasjonert. Men også innsatsvarer i industrien var rasjonert - i bygningsindustrien måtte man blant annet sikre en rimelig fordeling av bygningsmateriell til de krigsherjede områda, særlig i Nord-Troms og Finnmark. Her trengtes også arbeidskraft, og mange tømrere fra Oslo tok turen dit opp for å ta et tak. Det tok et par år før boligbygginga i Oslo ble prioritert. Fra 1942 til krigens slutt ble det bare bygd 241 nye leiligheter i Oslo. De første etterkrigsåra ble det ikke bygd mer enn 398 leiligheter. Bygningsarbeiderne gikk likevel stort sett ikke ledige - bortsett fra de første månedene etter krigens slutt - da det var mye reparasjons- og vedlikeholdsarbeid å gjøre etter 5 års vanskjøtsel. I 1947 ble det mer fart i bygginga - det året ble det reis om lag 1500 nye leiligheter i Oslo. Det var likevel fortsatt store leveranseproblem. Alt i mai 1945 pekte Tømrernes fagforening i en uttalelse på nødvendigheten av å løse det store problem med hensyn til tilgang på materialer og transportmidler. Rasjoneringa viste seg ikke bare i at Oslo ikke ble prioritert med hensyn på nybygging den første tida, men også på det mer hverdagslige planet. I september 1946 ser vi av styreprotokollen at det ble sendt et krav til ordføreren om å få utlevert arbeidsklær. Svaret fra Forsyningsdepartementet var negativt. Foreninga fikk også avslag på en søknad om å få gardiner til kontoret, så her var det regulering i stort og smått. Da det ble fart i boligbygginga igjen fra 1947 var nettopp materialtilgangen den store flaskehalsen. Men det var også skort på faglært arbeidskraft, særlig murere og malere. Et problem som blant annet OBOS klagde over, var at mange arbeidere foretrakk å gjøre reparasjons- og vedlikeholdsarbeid framfor nybygging fordi det her var mulig å omgå lønnsbestemmelsene og få gunstige slumpakkorder. Det ble derfor sommeren 1947 vedtatt en lov som krevde løyve for bruk av arbeidskraft. FAGFORENING I OVER Klipp fra Tømrer og Snekkernes fagforenings 100-årsberetning, utgitt i 1985. 120 JURIDISK FØRSTEHJELP Alle medlemmer av Tømrer og Byggfagforeningen kan motta gratis juridisk førstehjelp ved Advokat Rune Berg Ta kontakt med foreningen på telefon 22 99 28 70 eller e-post: post@byggfag.org SAMARBEID MED FONUS BEGRAVELSESBYRÅ Tømrer og Byggfagforeningen har inngått avtale med Fonus begravelsesbyrå. Besøk Fonus webside: www.fonus.no TIL FJELLS I HØST? HUSK FAGERFJELL-HYTTENE! Kontakt oss på post@byggfag.org eller på telefon 22 99 28 70 Hilsen Stiftelsen Byggfag www.byggfag.org 14 15

Returadresse: Stiftelsen Byggfag Grønland 12 0188 Oslo BLAD B ANNONSE