LANGTIDSPLAN OG BUDSJETT ; utkast pr

LANGTIDSPLAN OG BUDSJETT 2012 2014; utkast pr. 2011-09-29 Avdeling for teknologi Innhold Innledning... 2 1. Avdelingens måltavle for perioden 2012-2014... 2 2. Avdelingens resultatprognose for 2011 og budsjett for 2012 2014... 3 2.2 Kommentarer og forutsetninger for prognose 2011... 3 2.3 Kommentarer og forutsetninger for budsjett 2012 2014 (BFV og BOA)... 3 3. Planer 2012 2014... 3 3.1 Strategiområde: Utdanning... 3 3.1.1 Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene (U1)... 4 3.1.2 Utvikling av nye mastergradsutdanninger... 4 3.1.3 Utvikling av eksisterende fagportefølje og faglig profil... 5 3.1.4 Sikre at arbeidet med internasjonalisering bidrar til å videreutvikle den faglige virksomheten, samt tiltak som ivaretar studietilbudet for internasjonale studenter... 6 3.1.5 Forankring av kvalitetssystemet i fagmiljøene, og videreutvikling av kvalitetsarbeidet ved avdelingen... 6 3.1.6 Tiltak som bidrar til å øke graden av gjennomføring på normert tid... 7 3.1.7 Tiltak for å sikre god studenttilfredshet... 10 3.1.8 Videreutvikling av samarbeidet med praksisfeltet, og kvalitetssikring av praksis... 11 3.1.9 Risikovurderinger... 11 3.2 Strategiområde: Forsknings- og utviklingsarbeid... 13 3.2.1 Resultatoppnåelse på forskning i forhold til sin egenart... 13 3.2.2 Samspill mellom forskning og utdanning... 14 3.2.3 Tiltak for å utvikle og konsentrere FoU-innsatsen og utvikle fagmiljø av høy kvalitet.... 15 3.2.4 Tiltak for å øke internasjonalisering i forskning og utviklingsarbeid og hvordan dette kan bidra til å heve kvaliteten i forskerutdanningen og forskningsvirksomheten... 16 3.2.5 Tiltak for prioritering av søknadsskriving og gjennomføring av oppdrags- eller bidragsfinansierte FoUprosjekter... 16 3.2.6 Tiltak for å øke gjennomstrømningen i forskerutdanningen, og status for rekruttering på ulike fagområder 17 3.2.7 Andre prioriterte områder... 17 3.2.8 Vurdering av strategiforankring og gjennomføringsevne... 18 3.2.9 Risikovurderinger... 18 3.3 Strategiområde: Samfunnet... 19 3.3.1 Kvalitativ styringsparameter... 19 3.3.2 Inntekter fra bidrag og oppdragsfinansiert virksomhet (BOA)... 21 3.3.3 Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv.... 21 3.3.4 Internasjonale samarbeid.... 22 3.3.5 Etter- og videreutdanning (EVU)... 22 3.3.6 Entreprenørskap i utdanningen, innovasjon og nyskaping.... 23 1

3.3.7 Formidling av faglig aktivitet... 24 3.3.8 Vurdering av strategiforankring og gjennomføringsevne... 24 3.3.9 Risikovurderinger.... 24 3.4 Strategiområde: Effektiv forvaltning... 26 3.4.1 Robuste fagmiljøer... 26 3.4.2 Medarbeidertilfredshet... 26 3.4.3 Langsiktig økonomisk planlegging... 27 3.4.4 Tiltak for god økonomistyring og effektiv drift, samt planlagte tiltak for å sikre at driften gjennomføres innenfor de årlige budsjettrammer... 28 3.4.5 Tiltak for å nå mål for andel førstekompetanse... 29 3.4.6 Tiltak for å øke andel professor-/dosentstillinger... 29 3.4.7 Tiltak for å redusere sykefraværet... 30 3.4.8 Tiltak for å redusere uønsket midlertidighet (midlertidige tilsettingsforhold)... 30 3.4.9 Risikovurderinger... 30 Innledning I AFTs strategiske plan 2010-2015 presenteres AFTs visjon Teknologi for framtida, avdelingens verdier Engasjert Samarbeidsdyktig Skapende, og avdelingens virksomhetside er å utdanne teknologer med kunnskaper, ferdigheter og evne til å møte framtidas utfordringer; drive forskning og utvikling som styrker utdanningene og fremmer bærekraftig utvikling og nyskaping; bidra til nyskaping og bærekraftig utvikling i samarbeid med privat og offentlig sektor; ha et godt arbeidsmiljø som fremmer høy faglig og pedagogisk kvalitet. AFT skal i planperioden fokusere på å utdanne fremtidsrettede eminente teknologer. Våre store utfordringer vil være: Innføring av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for alle studier, og ny rammeplan for ingeniørstudiene Engasjere flere ansatte i FoU gjennom økt fokus på Utvikling Fokus på å koble FoU til undervisning Avklare rammene rundt lærekreftene for å sikre god rekruttering til alle studier Analysere fremtidig volum på utdanningene og lærekreftene Formalisere og utvikle kontakten med sentrale eksterne virksomheter Fokus på hvordan dyktiggjøre studenten Potensielle masterstudier identifiseres og avklares mhp implementering Avklare hvor strategiske virkemidler skal tas i bruk 1. Avdelingens måltavle for perioden 2012-2014 Avdelingens måltavle for perioden 2012 2014 er oppdatert med nye målsettinger; se eget vedlegg 2

2. Avdelingens resultatprognose for 2011 og budsjett for 2012 2014 Avdelingens prognose for 2011 og budsjett for 2012 2014 er oppdatert iht tentativ tildeling i perioden. 2.2 Kommentarer og forutsetninger for prognose 2011 2.3 Kommentarer og forutsetninger for budsjett 2012 2014 (BFV og BOA) 3. Planer 2012 2014 3.1 Strategiområde: Utdanning Strategiområde Utdanning Sektormål (KD) HiSTs Strategiske plan 2010-2015 Hovedmål (AFT) Delmål (AFT) Universiteter og høgskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov U.v.1 HiST skal utdanne kandidater med forskningsbasert kunnskap og profesjonsnær kompetanse. U.v.2 Fagmiljøene skal være pådrivere i fag- og profesjonsutvikling og være i forkant i forhold til samfunnets behov. HiST skal sikre god studentrekruttering gjennom kvalitet og relevans på sine studieprogram. U.v.3 HiST skal utvikle nye masterstudier gjennom målrettet FoU-satsing. Høgskolen skal være i front når det gjelder IKT, e-læring og undervisningsformer. Bredt nasjonalt og internasjonalt faglig samarbeid skal bidra til økt kvalitet i studiene. Avdelingene skal stimuleres til å videreutvikle dette samarbeidet. Utdanne teknologer med kunnskaper, ferdigheter og evne til å møte framtidas utfordringer 1. Til enhver tid gis det undervisning i oppdatert kunnskap med egnede undervisningsmetoder Strategier (AFT) AFT skal: 1a) Tilby forskningsbasert undervisning 1 1b) Innhente faglig innspill fra offentlig og privat sektor 2. Minst 2 primærsøkere pr. studieplass 2. Arbeide aktivt med omdømmebygging og rekrutteringstiltak 3. Ledende innen studiepoengproduksjon og gjennomstrømning sammenlignet med tilsvarende nasjonale utdanninger, og med fortsatt høy kvalitet 4. Økt faglig samarbeid på tvers av programmer 3. Benytte benchmarking 2 og alle studie- og emneevalueringer i forbedringsarbeidet 4a) Etablere faggrupper på tvers av programmene i tema som flere programmer underviser i. 4b) Ha minimum 5 bacheloroppgaver pr år på tvers av programmene 1 HiSTs definisjon på forskningsbasert undervisning (Strategisk plan 2010-2015): HiST skal i utdanning på alle nivå - formidle oppdatert forsknings- og erfaringsbasert kunnskap - bruke forskningskompetent personale og aktive forskere som vesentlige bidragsytere - gi studentene innsikt i, forståelse for og erfaring med vitenskapelig tenkemåte, metode og fagetikk 2 Benchmarking is a process inside an organization with the aim to improve its performance by learning about good practices for primary and/or support processes through looking at those processes in other, better-performing organizations, building on evaluation of relevant performances (if possible through measurement of Key Performance Indicators) in own and others organizations. Fra Benchmarking in European Higher Education http://www.education-benchmarking.org/. Prosjekt finansiert av EU under bl.a. European Centre for Strategic Management of Universities 3

5. Økt internasjonalt samarbeid og utveksling. 10 % av studentene som uteksamineres fra bachelorstudiene skal ha hatt et utenlandsopphold og minst samme antall skal komme inn Minst 15 fagtilsatte pr. år reiser ut og 10 kommer inn 5a) Arbeide aktivt for forpliktende og funksjonelle avtaler med utenlandske universitet/høgskoler 5b) Øke antall emner (minimum 10 sp) på engelsk 3.1.1 Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene (U1) Mål: Øke kvaliteten på studiene Tiltak: Forbedre kontakten med offentlig og privat næringsliv Økt fokus på praksisperiodene mhp lengde og oppfølging Øke fokus på at bacheloroppgaver skal være fremtidsrettede Fokus på å koble FoU til undervisningen med ekstra fokus på U Utfyllende informasjon: AFT skal Utdanne teknologer med kunnskaper, ferdigheter og evne til å møte framtidas utfordringer. Utdanningene innenfor AFT er profesjonsbaserte og i fagområdet tekniske og helsetekniske. Sentralt for å oppnå læringsutbyttene vil derfor være fokus på ferdighet. AFT skal utdanne do ers. AFT skal ha et godt samarbeid med avtagerne, studentene skal i størst mulig utstrekning ha ferdighetstrening i bedrift offentlig eller private bedrifter / foretak, ferdighetstrening skal være i sammenhengende perioder (praksis, styrt praksis), og ferdighetstrening skal være integrert med teori. Ved flere av våre studier vil sjette semester med bacheloroppgaven være den kanskje viktigste faktor for å vurdere om læringsutbyttene for studiet er oppnådd, gjennom bacheloroppgaven skal studentene få hands-on erfaringer og opplevelser av arbeidslivet sett fra en teknologs ståsted, og det er gjennom hvordan studenten utøver prosessene rundt bacheloroppgaven at avdelingen bedre får innsikt i hvordan studenten har tilegnet seg det forventede læringsutbyttet. 3.1.2 Utvikling av nye mastergradsutdanninger Mål: Potensielle masterstudier identifiseres og avklares mhp implementering Tiltak: Avklare potensialet for master inne elkraft og automatisering Avklare potensialet for master innen billeddiagnostikk Avklare potensialet for master innen verdikjede mat HiSTs Strategiske Plan 2010-2015 angir i Strategiske Mål Utdanning, at HiST skal utvikle nye masterstudier gjennom målrettet FoU-satsing. Høgskolen skal være i front når det gjelder bruk av IKT og e-læring i undervisningen. Avdelingene skal stimuleres til å utvikle et bredt nasjonalt og internasjonalt faglig samarbeid som bidrar til økt kvalitet i studiene. AFT ser det som viktig at 3+2-ordninger er operative og funksjonelle. Dette gjelder særskilt innenfor ingeniørfaget. AFT har i planperioden inngått en samarbeidsavtale med Mittuniversitetet (MiUn) om å tilby en internasjonal master i industriell instrumentering. De første studentene ble tatt opp høsten 2011. For å få en mer formell forankring i det norske utdanningssystemet, er det sendt en søknad til NOKUT om akkreditering av en fellesgrad for denne masteren. Svar på søknaden forventes i løpet av 2011. Det regionale næringslivet med NCEI (Norwegian Centre of Expertise Instrumentation) i spissen, har vist stor interesse for en slik mastergrad og bidrar både faglig og økonomisk for at studietilbudet skal bli både relevant og ha høy 4

kvalitet. Det vil bli benyttet mange ulike undervisningsformer underveis i studiet, der IKT og e-læring har en sentral plass, og NCEI-bedriftene skal bl.a. bidra med relevante studentprosjekter. Vi vil videre vurdere å utvikle masterstudie innen elkraftområdet og/eller automatisering. Radiografutdanningen arbeider med å utvikle en fellesgrad innen Master i Billeddiagnostikk. Karolinska instituttet har foreløpig trukket seg ut av samarbeidet da de så langt har valgt å satse på svensk magistergrad som utgjør 90 studiepoeng i stedet for en mastergrad på 120 sp, slik NOKUTs føringer tilsier. Samarbeidet med Universitetet i Lund, Høgskolen i Oslo og andre høgskoler i Norden om å etablere en fellesgrad, har stoppet noe opp, men fortsetter. Arbeidet med å bygge opp en master innenfor Verdikjede mat i samarbeid med NTNU og HiNT har i planperioden resultert i et møte med de respektive rektorer for de tre institusjonene som konkluderer med at det bør satses på å utvikle en slik master. Det enkelte program vurderer nytteverdien av masterstudier innen sitt fagområde. 3.1.3 Utvikling av eksisterende fagportefølje og faglig profil AFT skal i planperioden jobbe med implementering av Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk i alle våre studier. Selve prosessen for å endre studieplaner og programplaner vil starte i 2011, og det meste skal stå klart i 2012, men NKR vil avkreve at vi re-tenker hva vi har gjort og reviderer læringsutbyttebeskrivelsene etter hvert som vi lærer av erfaringene og endrer syn på hva vi hadde forutsett. AFT skal ha et tett og nært forhold til avtagerne, til næringslivet. Derfor verken kan eller skal vi gi en leveranse basert på gårsdagens kravspesifikasjon. Vi skal i planperioden 2012-2014 vurdere innholdet i alle våre studier, og opprette studieretninger og legge ned andre. Det er også sentralt for å sørge for at vi leverer det produktet som avtagerne har behov for at vi ser på hvilke volum vi har, dvs antall studieplasser. AFTs fagportefølje vil i planperioden primært bestå av 3-årige teknologibaserte profesjonsutdanninger: Bioingeniør, byggingeniør, elektroingeniør, kjemiingeniør, logistikkingeniør, maskiningeniør, materialingeniør, mat-teknolog, og radiograf, i tillegg vil vi tilby bachelor i Teknisk bygningsvern og restaureringsarbeider (samlingsbasert, over 4 år), videreutdanning i magnetisk resonans (60sp, samlingsbasert, både på 1 og over 2 år) og videreutdanning i ultralyd av hjerte og kar (60sp, samlingsbasert, over 2 år). Søkermassen har holdt seg stabil gjennom de senere årene, med unntak av til mat-teknologi. De ingeniørfaglige studiene fikk ny rammeplan i februar 2011. Den nye rammeplanen krever store endringer i studienes innhold. Opptaket til studier etter ny rammeplan er studieåret 2012/2013. AFT skal tilby alle hovedretningene i ingeniørfaget, men det vil bli en diskusjon rundt hvilke spesialiseringer avdelingen skal tilby. Arbeidet med å vurdere ingeniørstudier innen fornybar energi ble startet høsten 2011. Denne satsningen kommer som en naturlig følge av avdelingens satsning på fornybar energi og miljøteknologi, men vil kreve eksterne ressurser for å bli realisert. AFT skal i planperioden utvikle videreutdanningstilbud i Helselogistikk. Dette er et samarbeid mellom Bioingeniør, Logistikkingeniør, Radiograf og ressurspersoner ved NTNU og St. Olav. AFT vil ha følgende studietilbud i fellesgrad med NTNU (treårig bachelorutdanning, samlingsbasert): Yrkesfaglærer restaurant- og matfag Yrkesfaglærer bygg og anleggsteknikk Yrkesfaglærer teknikk og industriell produksjon Yrkesfaglærer elektrofag I vedlegg X presenteres foreslått portefølje av budsjettfinansierte studier. Under punkt X.X.X presenteres avdelingens etter- og videreutdanninger. 5

3.1.4 Sikre at arbeidet med internasjonalisering bidrar til å videreutvikle den faglige virksomheten, samt tiltak som ivaretar studietilbudet for internasjonale studenter Mål: Etablere flere engelskspråklige tilbud Tiltak: Økt fokus på fremtidsrettede studier fordrer oppdatering av litteratur AFT ønsker å informere om og motivere studenter til å ta et utvekslingsopphold i løpet av studietiden ved HiST. Tallet på utvekslingsstudenter har økt noe de siste studieår. Avdelingen har flest utreisende studenter. AFT ønsker å jobbe for å balansere studentutvekslingen med like mange innreisende som utreisende studenter. De fleste studenter reiser gjennom Erasmus-nettverket og Nordplusavtalene. Avdelingen har også studenter som reiser utenom utvekslingsavtalene. Disse studentene reiser i hovedsak til USA, Canada og Australia. Kontakten med inn- og utreisende studenter samt oppfølging av utvekslingsavtaler ivaretas av ansatte i avdelingens stab. Vitenskapelig ansatte ved hvert enkelt studieprogram ivaretar kontakten med fagmiljøene på utvekslingsstedene og utvikling av tilbud for innreisende studenter. AFT ønsker å arbeide for en økt mobilitet av fag- og administrativt ansatte i tillegg til studentmobilitet. AFT har som målsetting å styrke arbeidet med internasjonalisering både administrativt og faglig. Dette skal gjøres gjennom å motivere egne studenter, og å bedre tilbudet og informasjonen for innkommende studenter. Fagmiljøet ved AFT vil være sentralt i arbeidet for å øke tilbudet til innkommende studenter. Radiografutdanningen har gjennom flere år hatt tilbud om en engelsk modul på 3 måneder. Ved de andre utdanningene gjennomfører de innkommende studentene i hovedsak bachelorprosjekt. 3.1.5 Forankring av kvalitetssystemet i fagmiljøene, og videreutvikling av kvalitetsarbeidet ved avdelingen ASKU skal i planperioden: ASKU skal medvirke til at avdelingen og studieprogrammene kvalitetssikrer innhold, relevans og gjennomføring av studieevalueringer på avdelingen. På bakgrunn av resultatet fra institusjonelle evalueringer og evalueringer på avdeling, skal ASKU i samarbeid med avdelingens ledergruppe fremme forslag til tiltak for å bedre studiekvaliteten. ASKU behandler oppsummeringer/ konklusjoner fra studieleder minst én gang pr. år, og foreslår deretter tiltak. ASKU får til behandling Resultatrapport 2 (hvert semester) og Resultatrapport 3 (årlig). ASKU skal rapportere til avdelingsstyret og fremme begrunnede forslag til tiltak for å heve studiekvaliteten. Dette gjøres ordinært gjennom avdelingens årlige kvalitetsrapport til høgskolestyret. Medlemmer i AFTs ASKU for perioden 1.8.2011-31.7.2013 Enhet Medlem Varamedlem Einar Hjorthol - leder ALM Roger Bergh Ståle Fjeldstad BIO Randi Utne Holt BYG Robert Mortensen Nils Kobberstad EDT Rolf Kristian Snilsberg Knut Olsen-Solberg KMT Håvard Karoliussen Roald Lilletvedt MAL Marius Solberg MAT Merete Askim Atle Hannisdal RAD Ragna Stalsberg Studentene Marit Synnøve Moltubakk Andreas Chr Pedersen 6

Observatør fra SKB er Pål Risan. Hovedessensen i studieevalueringen er å involvere studentene på lavest mulig nivå, emnet, og å gi alle en mulighet til å bli hørt. Deretter å ansvarliggjøre tillitsmannsapparatet gjennom å utarbeide tiltaksplan i samarbeid med studieleder og faglærer. Tiltaksplanen vil gjøres kjent for studentene gjennom It s Learning. 3.1.6 Tiltak som bidrar til å øke graden av gjennomføring på normert tid AFT har i egen strategisk plan 2010-2015 vedtatt at avdelingen skal være ledende innen studiepoengproduksjon og gjennomstrømning sammenlignet med tilsvarende nasjonale utdanninger, og med fortsatt høy kvalitet. 3.1.6.1 Sikre høy produksjon av studiepoeng Målsetting for avdelingen er 53-55 nye studiepoeng pr student pr år i planperioden, noe over HiSTs mål. Tidligere år har avdelingen hatt opp under 50 nye studiepoeng pr student pr år, og vurderer derfor løpende om allerede bestemte tiltak vil bidra til at avdelingen møter sine mål. Om vi sammenligner oss ser vi: 2006 2007 2008 2009 2010 HiST (IU) 49 46 45 48 49 HiST (AFT) 49 46 44 48 47 HiB (IU) 47 45 44 47 46 HiB (Avd) 46 46 45 48 44 HiO (IU) 46 47 47 48 47 HiO (Avd) 45 47 48 48 47 Kilde: DBH Rapport 19 Studiepoeng pr student Vårt eget mål er innen rekkevidde. Viktige faktorer for å sikre høy studiepoengproduksjon er høy inntakskvalitet, høy relevanskvalitet, undervisningskvalitet (gode lærekrefter), og næringslivsfokus i undervisningen. Fra 2008 til 2009 økte avdelingens studiepoengproduksjon med 10,6 %, men den sank med 3 % fra 2009 til 2010. Så liten endring kan vanskelig behandles som noe annet enn statistiske tilfeldigheter. a. Høy inntakskvalitet Opptaket 2011 er ikke avsluttet når planen for 2012-2014 skrives (avsluttes formelt 01.10.), men her er noen foreløpige (sammenlignende) tall: Førstevalgssøkere pr 15.4. Studiekode 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Søknader førstevalg Studium 219 702 Bioingeniørutdanning 93 88 88 101 95 114 104 219 003 Ingeniør, bygg 169 206 214 235 198 184 198 219 005 Ingeniør, elektro og datateknikk 110 115 140 125 152 138 119 219 009 Ingeniør, kjemi 23 25 26 19 39 26 26 219 016 Ingeniør, logistikk 35 25 35 22 48 35 26 219 012 Ingeniør, maskin 76 79 89 125 98 106 115 219 013 Ingeniør, materialteknikk 10 7 29 44 31 28 34 219 346 Matteknologi 55 52 40 51 44 48 27 219 701 Radiografutdanning 176 124 115 124 96 91 92 Totalt 747 721 776 846 801 770 741 Søkerstatistikk, detaljer 7

2011 Studium Studieplasser 1. prisøkere (pr. 15. april) 1.prisøkere pr st-plass Tilbud Ja-svar Møtt Bioingeniør 61 104 1,5 109 83 82 Byggingeniør 95 198 2,1 133 108 99 Elektroingeniør 130 119 0,9 168 135 132 Kjemiingeniør 23 26 1,1 46 27 26 Logistikkingeniør 28 26 0,9 35 24 23 Maskiningeniør 63 115 1,8 102 87 84 Materialteknolog 20 34 1,7 42 33 31 Mat-teknolog 50 27 0,5 75 43 42 Radiograf 40 92 2,3 89 59 54 Sum 510 741 1,5 799 599 573 2010 Studium SP 1. pri 1.pri/sp Tilbud Ja-svar Møtt Bioingeniør 61 114 1,9 98 83 86 Byggingeniør 88 184 2,1 120 106 93 Elektroingeniør 130 138 1,1 177 152 138 Kjemiingeniør 23 26 1,1 32 25 29 Logistikkingeniør 28 35 1,3 37 32 30 Maskiningeniør 63 106 1,7 90 85 85 Materialteknolog 20 28 1,4 32 26 26 Mat-teknolog 50 48 1,0 78 55 49 Radiograf 40 91 2,3 76 55 48 Sum 503 770 1,5 740 619 584 2009 Studium SP 1. pri 1.pri/sp Tilbud Ja-svar Møtt Bioingeniør 61 95 1,56 104 86 81 Byggingeniør 89 198 2,22 111 96 89 Elektroingeniør 120 152 1,27 152 148 148 Elektro 2-årig Ingeniør 15 9 0,60 20 3 3 Kjemiingeniør 23 39 1,70 29 26 23 Logistikkingeniør 28 48 1,71 36 34 30 Maskiningeniør 53 98 1,85 68 71 71 Maskin 2-årig Ingeniør 15 16 1,07 20 5 5 Materialteknolog 20 31 1,55 26 24 23 Mat-teknolog 50 44 0,88 åpent 51 45 Radiograf 40 96 2,40 90 56 48 Sum 514 826 1,61 745 600 566 Foreløpige data kan leses til at AFT har hatt en stabilisering i søkermassen samt oppmøte av studentene fra 2010 til 2011. Det er små endringer i søkermassene, med unntak av matteknologi, som har hatt en litt nedadgående kurve de senere årene. Det har vært gjennomført tiltak ved Mat-teknologisk studium for å øke tilgangen av studenter, og i 2011 lå det ute på restetorget, noe som førte til at med 27 førsteprioritetssøkere 15.4. så var oppmøtetallet 42. 8

Utfordring Tiltak Mål Framdriftsplan Ansvarlig rolle Dimensjonering av ingeniørutdanningene Øke inntak fra Forkurs (FK) og Realfagskurs (RK) Vurdere å kutte måltall 2 søkere pr måltallsplass V2011 D Øke opptak til FK og RK 250 FK, 150 RK H2011 SL ALM Øke andel søkere fra HiSTs FK og RK til IU Realfagsprosjekt på FK i samarbeid med IU 10 prosentpoeng H2015 D / SL ALM Alle forkursstudentene har realfagsprosjekt fra IU H2010 SL b. Undervisningskvalitet Evalueringene av undervisningskvaliteten blir fulgt opp av tiltak. AFT legger til rette for at fagtilsatte kan gjennomgå både pedagogisk og faglig kompetanseutvikling. Utfordring Tiltak Mål Framdriftsplan Ansvarlig rolle Avsette tid for vitenskapelig tilsatte til pedagogisk og vitenskapelig utviklingsarbeid Kompetanseutviklingsplan for hvert program Deltagelse på kurs i ingeniørdidaktikk Ta i bruk nye pedagogiske metoder for å frigjøre tid til pedagogisk og vitenskapelig utviklingsarbeid Bedre kobling mellom FoU og undervisning Minimum 85 % av vitenskapelig tilsatte skal ha formell pedagogisk kompetanse 25 % FoU-tid i snitt for IU Juni 2011 V2014 Juni 2011 SL SL SL c. Relevans og næringslivsfokus i undervisningen. AFTs ansatte vil i kommende planperiode fortsette å utvikle samarbeidet med privat og offentlig næringsliv. Nær kontakt med yrkesfeltet er vesentlig for å sikre relevans i undervisning og oppbygging av studiene. Kontakt med yrkesfeltet øker trivselen blant studentene og ansporer dem til å gjøre seg ferdig med studiene i løpet av normert tid. Emnet Styrt praksis på byggingeniør og maskiningeniør videreføres. For ingeniørutdanningene: Sterkere integrering av tekniske emner i matematikk, fysikk, kjemi, statistikk og samfunnsfag. 3.1.6.2 Sikre høy kandidatproduksjon Høy kandidatproduksjon henger uløselig sammen med økt gjennomstrømning, og høy eller lav produksjon av studiepoeng gir en indikasjon på kandidatproduksjonen. I løpet av inneværende planperiode vil AFT se det som et mål å øke kandidatproduksjonen fra dagens gjennomstrømning på ca 70 % (uteksaminerte kandidater delt på opptakstall 3 år før), det vil si å hindre frafallet. Studium 2007 2008 2009 2010 O04 F % O05 F % O06 F % O07 F % Bioingeniør 69 48 70 65 43 66 71 56 79 63 48 76 Byggingeniør 72 60 83 85 63 74 93 71 76 93 86 92 Elektroingeniør 121 79 65 96 65 68 72 60 83 122 77 63 Kjemiingeniør 23 13 57 22 10 45 22 8 36 32 15 47 Logistikkingeniør 31 21 68 36 21 58 21 19 90 26 22 85 Maskiningeniør 62 31 50 57 43 75 57 51 89 69 58 84 Materialteknolog 10 9 90 13 9 69 26 12 46 25 25 100 Mat-teknolog 97 47 48 61 34 56 54 28 52 60 29 48 Radiograf 41 28 68 41 34 83 40 31 78 39 26 67 Sum 526 336 64 476 322 68 456 336 74 529 386 73 Kilde: DBH rapporter nr 13 Opptakstall, nr 7 Fullførte studieprogrammer og nr 5 Ferdige kandidater O = Opptak F = Fullført 9

I tabellen er det indikert med rød trykk hvilke studier som ligger under avdelingens gjennomsnitt. Det er selvsagt ingen enkel forklaring på lav kandidatproduksjon. For kjemiingeniør henger det en del sammen med at studenter går over fra kjemiingeniør til materialteknikk etter første år i studiene, dette gir da ingen forklaring på 2009 der begge studier lå under avdelingens gjennomsnitt. Mat-teknolog har hatt et bevisst forhold til lav kandidatproduksjon jf opptakstall, men likevel er dette studiet hvert år under gjennomsnittet for avdelingens studier. Frafall i første årskull henger sammen med en lang rekke faktorer. Den nasjonale undersøkelsen Vilje-con-Valg vil i planperioden kunne gi indikasjon på hvorfor studentene slutter. Ved AFT har frafallet vært tatt tak i med økning av relevansen allerede i første studieår. AFT har tro på at når vi tar konsekvensen av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, vil vi få se økning i gjennomføringen for studentene, uansett hvilke måleparametre vi velger. Det er tilnærmet et paradigmeskifte å endre utdanningene fra input-oriented og til outcomeoriented. Dette vil gi resultat. Endringen av logistikkstudiet og innføring av styrt praksis i maskinstudiet er andre tiltak vi mener vil gi resultat for 2011-tallene. I planperioden skal alle ingeniørstudiene legges om, AFT mener at vi i løpet av planperioden+3 år vil få se klare resultat av ny rammeplan. Tiltak for å redusere frafallet: fokus førsteårsstudent; faglig og sosialt vurdere støtteundervisning i emner med særskilt stor strykprosent fokus på at studentene skal ha tekniske emner i første studieår forbedret integrering lab og teoriundervisning 3.1.7 Tiltak for å sikre god studenttilfredshet AFT har ikke definert verdier for studenttilfredshet per se i egen Strategisk plan 2010-2015, men avdelingens delmål 3, 4 og 5 (AFTs utdanninger skal være av høy kvalitet, det skal være økning i det faglige samarbeidet på tvers av programmene, og økt internasjonalisering) vil gi forbedret studenttilfredshet. Særskilte tiltak for avdelingens delmål er beskrevet andre steder i plandokumentet. Studiekvalitetsundersøkelsen ved HiST 2011 brytes ned på avdelingene med ca 280 respondenter på AFT. Dette er 26-28 % av studentene i 2. og 3. årskull. Helthetlig studiekvalitet måles av HiST etter følgende parametere (skala 1=svært misfornøyd, 5=svært fornøyd): Parameter Score Parameter Score Internett og datatjenester 3,5 Bibliotek 3,4 Studentdemokratiet 3,2 Praksis 3,4 Undervisning og læring 3,3 Administrasjon 3,2 Arbeidsmengde og arbeidsvaner 3,1 Fysisk læringsmiljø 3,1 Forskningsbasert utdanning 2,5 Internasjonalisering 2,4 AFTs totalscore er 3,4 I AFTs Strategiske plan har avdelingen identifisert som strategi 1.1 at det skal tilbys forskningsbasert utdanning, samt som delmål 5 at vi skal arbeide for økt internasjonalt samarbeid og utveksling. Våre studenter mener vi har et stykke igjen å gå. Tiltak for forskningsbaserte utdanninger henger sammen med innsatsen under strategiområde forskning, samt med strategier for å forbedre andelen med førstestillinger og professorer / dosenter ved AFT, se hhv kap 3.2. og avsnitt 3.4.5 og 3.4.6. Punktet som gis lavest score under forskningsbasert utdanning er Kjennskap til HiSTs egen forskning (2,2), og den enkleste å gjøre noe med i undervisningssituasjonen. Det er viktig å gjøre resultatene fra undersøkelsen kjent for de vitenskapelig tilsatte ved AFT. 10

Score for internasjonalisering ved studiene er basert på spørsmålene Informasjon om studieopphold i utlandet (2,5), Tilbudet om studieopphold i utlandet (2,4) og Tilrettelegging for studieopphold i utlandet (2,4). AFT får lavest score fra Logistikkstudiet på Informasjon om studieopphold i utlandet; dette studiet er relativt unikt i norsk sammenheng og derfor vanskelig å finne utvekslingsmuligheter for. Studentene på Radiografi og Bioingeniør er mest fornøyd med informasjonen. Det gis lavest score fra Logistikk og Kjemiingeniør på Tilbudet om studieopphold. Dette spørsmålet er litt komplisert å forholde seg til; studenter har selv et ansvar for å identifisere studiesteder de ønsker utveksling til, avdelingen har samarbeidsavtaler innenfor ERASMUS-området, men ingen med institusjoner utenfor Europa. Av erfaring betyr ikke samarbeidsavtaler særlig mye, det lar seg alltids gjøre med studentutveksling så lenge studenten er tydelig på hvor hun/han vil dra. Bioingeniørstudentene er godt fornøyd med tilbudet. 33 % svarer ikke relevant på spørsmål Tilrettelegging av studieopphold i utlandet. Det er ikke lett å skjønne svaret. AFT har praksistunge studier (Bioingeniør og Radiografi) der studentene ikke las velge fritt hvilket semester de ønsker utveksling i. For ingeniørstudiene og mat-teknologi er dette helt åpent. Begrensningen er ved ERASMUS-reglementet krav om at studenten skal gjøre ferdig førsteåret ved HiST. AFT vurderer å tolke studentenes svar til at de som svarer selv ikke har erfaring med tilrettelegging av studieopphold i utlandet. Gjennom Studiekvalitetsundersøkelsen får AFT svar på strategiområde Utdanning, med score på 3,3. Her ser vi at spørsmålet om faglærers pedagogiske evner gis lavest score (2,8). AFT har satt inn tiltak for å forbedre pedagogisk kunnskap blant fagansatte, blant annet gjennom NRTs kurs i ingeniørpedagogikk. Det er gledelig å notere seg at faglærers faglige dyktighet får score 3,6 selv om dette ikke er høyt i HiST-sammenheng skal vi like fullt være fornøyd med denne scoren. Det er interessant med sammenheng mellom hvilke score program får på faglig dyktighet og pedagogiske evner. Lavest score er Logistikkstudiet og høyest score får Elektroingeniør. Det er ellers interessant å lese at studentene opplever det å være samsvar mellom det studenten lærer og det man blir testet på under eksamen (score 3,4). Dette er et godt utgangspunkt for arbeidet med utvikling av læringsutbyttebeskrivelser under Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. 3.1.8 Videreutvikling av samarbeidet med praksisfeltet, og kvalitetssikring av praksis Praksisstudier er viktig for studiekvaliteten i profesjonsutdanningene. AFT vil fortsette arbeidet med å videreutvikle og styrke kvaliteten i praksisstudiene. Dette innebærer å styrke kvaliteten på veiledning internt, være støttefunksjon for veiledere på praksisfeltet, samt å kvalitetssikre tilgangen på praksisplasser. For studiene ved AFT som har praksis i sin rammeplan (radiograf og bioingeniør), foreligger det per i dag en avtale der sykehusene innen Helse Midt-Norge RHF forplikter seg til å skaffe et visst antall praksisplasser i henhold til utdanningens måltall. 3.1.9 Risikovurderinger Sektormål Universiteter og høgskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov HiSTs Strategiske plan 2010-2015 U.v.1 HiST skal utdanne kandidater med forskningsbasert kunnskap og profesjonsnær kompetanse. U.v.2 Fagmiljøene skal være pådrivere i fag- og profesjonsutvikling og være i forkant i forhold til samfunnets behov. HiST skal sikre god studentrekruttering gjennom kvalitet og relevans på sine studieprogram. U.v.3 HiST skal utvikle nye masterstudier gjennom målrettet FoU-satsing. Høgskolen skal være i front når det gjelder IKT, e-læring og undervisningsformer. Bredt nasjonalt og internasjonalt faglig samarbeid skal bidra til økt kvalitet i studiene. Avdelingene skal stimuleres til å videreutvikle dette samarbeidet. 11

Ref. mål Risiko: Forhold/ situasjoner som kan oppstå Sannsynlighet 1-5 Konsekvens 1-5 Samlet risiko S x K = R Tiltak/Oppfølging (forebyggende) U3_2012 og U5_2012 Lav studiepoengsprod. 3 3 9 Markedsføring av studier overfor forkurs Arrangere rådgiverseminar Arrangere Åpen Dag Kvinnelige studenter som ambassadører til videregående skoler Opprette nye og mer markedsorienterte studier, så som fornybar energi Ingen (Master) U8_2012 Ikke akkreditering Lav kandidatprod 2 5 10 3 4 12 Tilby videreutdanning innenfor samme fagområde som planlagt master Bruke planperioden for å bygge opp fagkompetansen Øke pedagogisk kompetanse blant faglærere Øke inntakskvaliteten (målrettet markedsføring) Kutte måltall Øke opptak fra forkurs og realfagskurs (markedsføring) Samarbeid med næringsliv om utforming av studiet (relevans) Evaluere læringsutbyttebeskrivelsene på emnene årlig 12

3.2 Strategiområde: Forsknings- og utviklingsarbeid Strategiområde FoU Sektormål (KD) HiSTs Strategiske plan 2010-2015 Hovedmål (AFT) Delmål (AFT) Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet FoU.v.1 HiST skal prioritere forsknings- og utviklingsarbeid som styrker yrkesutøvelsen, medvirker til nyskaping i privat og offentlig sektor, og som utvikler forskningskompetanse hos medarbeiderne. FoU.v.2 HiST skal øke FoU-aktiviteten ved å delta aktivt i regionale, nasjonale og internasjonale prosjekter. FoU-resultatene skal markere høgskolen blant fagfeller nasjonalt og internasjonalt. FoU-virksomheten skal øke kvaliteten på utdanningene og kandidatens læringsutbytte. Drive forskning og utvikling som styrker utdanningene og fremmer bærekraftig utvikling og nyskaping Strategier (AFT) AFT skal: 1. FoU skal i snitt utgjøre 25 % av tidsressursen til alle faglig ansatte 1a) Ha flere bacheloroppgaver som inngår i FoUprosjekt 1b) Legge til rette for perioder med sammenhengende FoU-tid 2. 3-5 satsningsområder på avdelingsnivå 2a) Prioritere satsningsområdene ved fordeling av ressurser 2b) Ha satsningsområder som skal søke prosjekter som gir økonomisk uttelling 3. Totalt 20 publikasjonspoeng 3 i 2015 3a) Ha forsknings- og utviklingsaktivitet som alle skal resultere i publisering 3b) Legge vekt på publisering og planer om publisering ved tildeling av interne FoU-ressurser Hovedmålsettingen i planperioden vil være å involvere flere ansatte i FoUvirksomhet. Tiden brukt til FoU ved AFT er alt for lav og den har ikke økt de siste årene, men den har blitt mer produktiv slik at vi har fått en vesentlig økning i FoU-resultat. Flere ansatte må bidra med FoU og/eller mer FoU, og vi må ansette faglærere med kompetanse og motivasjon til å drive med FoU. Alle program må bidra. Økt FoU-aktivitet vil også bidra til et bedre grunnlag for FoU-basert utdanning. Ut fra avdelingens egenart, vil økt aktivitet i stor grad være knyttet til utviklingsprosjekt. Avdelingen må klargjøre hva som ligger i U-begrepet. Økonomiske konsekvenser av en vesentlig økning i FoU-aktiviteten og dreining mot mer utviklingsprosjekt må vurderes. 3.2.1 Resultatoppnåelse på forskning i forhold til sin egenart Mål Initiere og videreutvikle FoU-virksomhet med forskjellig egenart og som styrker utdanningene og bidrar til å fremme utvikling og innovasjon i de delene av privat og offentlig sektor som vi utdanner kandidater til. Tiltak 2012: Hvert program gjennomfører en prosess for å - identifisere programmets muligheter for og utfordringer ved økt FoU-aktivitet 3 KDs kategorier for Nivå 1 og Nivå 2. Registreres i ForskDok Tidsskriftpublikasjon Fagfellevurdert artikkel i vitenskapelig tidsskrift + Internasjonal (A11), Tidsskriftpublikasjon Fagfellevurdert artikkel i vitenskapelig tidsskrift + Nasjonalt (A15), Del av bok/rapport Artikkel i vitenskapelig antologi (A22), Del av bok/rapport Artikkel i vitenskapelig serie (A25), eller Bok Vitenskapelig monografi (B11). 13

- legge planer for å oppnå økt FoU-aktivitet. Utfyllende kommentarer FoU-virksomheten ved AFT skal støtte opp under utdanningene og bidra til å fremme utvikling og innovasjon i de delene av privat og offentlig sektor som vi utdanner kandidater til. AFT har en stor bredde på den faglige aktiviteten, og egenarten til FoU-aktivitetene må derfor være forskjellig. For mange av fagområdene, og da spesielt ingeniørutdanningene, vil utviklingsprosjekt være sentrale, og totalt vil det bety en større fokus på utviklingsprosjekt ved avdelingen. Her vil nært samarbeid med næringslivet om aktuelle problemstillinger være viktig. Satsning på prosjekter og for og i samarbeid med næringslivet vil også bidra til å utvikle regionen. Innen de helserettede utdanningene ved AFT er samarbeid med medisinske fagmiljø aktuelt og selv om FoU-aktiviteten har en anvendt hensikt, vil den også ha elementer av grunnforskning som vil bidra til å løse aktuelle problemstillinger. Nok en vinkling som er aktuell for avdelingen er FoU-aktivitet rettet mot pedagogikk og undervisningsmetoder som er relevante for våre utdanninger og som dermed vil bidra til å godt kvalifisert arbeidskraft. Det blir vesentlig at vilje og retning for FoU forankres i de ulike programmene samtidig som avdelingens føringer for FoU må være tydelige. Alle de nevnte vinklingene på FoU gjenspeiles i avdelingens satsningsområder for FoU og områder som prioriteres for å bygge opp FoU-aktivitet. 3.2.2 Samspill mellom forskning og utdanning Mål I alle studier skal studentene få del i den internasjonale kunnskapsfronten, få kjennskap til og, i den grad det er mulig, delta i lærernes FoU-virksomhet. Tiltak 2012: Utlyse undervisningsstillingerpå førstenivå og vektlegge FoU-erfaring og motivasjon ved ansettelser. Ved innføring av kvalifikasjonsrammeverket og for ingeniørstudiene også nye rammeplaner, ta hensyn til at utdanningene skal være FoU-baserte. I planperioden: Legge rutiner for årlig gjennomgang av pensum med tanke på ajourføring. HiSTs strategiske plan (IV Utdanning): HiST skal utdanne kandidater med forskningsbasert kunnskap og profesjonsnær kompetanse. HiST skal i utdanning på alle nivå: formidle oppdatert forsknings- og erfaringsbasert kunnskap bruke forskningskompetent personale og aktive forskere som vesentlige bidragsytere gi studentene innsikt i, forståelse for og erfaring med vitenskapelig tenkemåte, metode og forskningsetikk. Status for avdelingen i forhold til de definerte kravene For få ansatte er engasjert i FoU til å danne et godt grunnlag for FoU-basert utdanning, og til dels er det for få med førstekompetanse. Utvikling av studieopplegg i forbindelse med innføring av kvalifikasjonsrammeverket og nye rammeplaner for ingeniørutdanningene gir en mulighet til å oppdatere med relevante fagplaner og pensum som også inkluderer internasjonal kunnskap. AFT velger å benytte begrepet FoU-basert utdanning fordi svært mye av kunnskapsutviklingen som skjer innen teknologi baserer seg på teknologisk utvikling, gjerne på svært høyt nivå, i tillegg til forskning. Det er viktig at den teknologiske utviklingen som skjer innen de ulike fagområdene så vel som nye forskningsresultat ligger til grunn for utdanningene. Tilsvarende er kunnskap og ferdigheter som gjelder metoder for utvikling like viktige innen ingeniørfag som kjennskap til forskningsmetoder. Ofte er også forskning og utvikling nært knyttet sammen i et og samme prosjekt. 14

I studiekvalitetsundersøkelsen i 2011, viser resultatene at AFT får vesentlig lavere skår på studentenes vurdering av forskningsbasert utdanning enn på alle andre områder som ble vurdert, med ett unntak. AFT er blant de to avdelingene med lavest skår. Spesielt dårlig ble avdelingen vurdert når det gjelder kjennskapet til høgskolens egen forskning. Det kan skyldes to forhold, at den FoU-aktiviteten vi har, formidles i liten grad eller at vi har for lite FoU-aktivitet å formidle. I all vesentlig grad er FoU-virksomheten ved AFT relevant i forhold til utdanningene og bachelorstudenter deltar på de fleste områdene. Likevel kan det hende at de som er aktive innen FoU formidler for lite fra sin FoU-virksomhet eller formidler på en slik måte at studentene ikke oppfatter at det gjelder egen FoU. Av større betydning er sannsynligvis at andelen av lærere som er FoU-aktive er for lav (se 3.2.1). Innen de fleste studieretningene deltar en eller flere lærere i FoU-virksomhet og kan på den måten bidra med oppdatert kunnskap til studentene så vel som å inkludere studenter i egen FoU-aktivitet gjennom bacheloroppgaver eller masteroppgaver. For å oppnå en mer gjennomgående FoU-basert utdanning vil det i alle fall innen de fleste, kanskje alle, fagområder være nødvendig at flere tar del i FoU-aktiviteter. Her vil en prosess ved programmene for å oppnå dette være sentral (se tiltak under 3.2.1). Det formelle kravet om å bruke forskningskompetent personale i utdanningene (minst 20 % førstestillinger) er tilfredsstilt av 5 av de åtte programmene. Blant de tre programmene som ikke tilfredsstiller kravet er flere fast ansatte snart ferdig med som ph.d. I snitt hadde avdelingen 34 % førstestillinger i 2010, mens målet er 50%. Både økt kompetanse blant ansatte og et fokus på kompetanse ved tilsettinger vil være vesentlig. Jevnlig gjennomgang og fornyelse av pensum for å inkludere oppdatert og internasjonal kunnskap er også gjort i varierende grad. Med innføring av det nye kvalifikasjonsrammeverket må alle studiene gjennomgås, og den nye rammeplanen for ingeniørutdanninger legger ytterligere føringer på fornyelse. Det gir en spesiell mulighet til å oppdatere utdanningene med relevante fagplaner og pensum som også inkluderer internasjonal kunnskap. 3.2.3 Tiltak for å utvikle og konsentrere FoU-innsatsen og utvikle fagmiljø av høy kvalitet. Utfordringer: - AFT bruker alt for liten del av tiden til FoU. Den må økes vesentlig. - Prioriterte områder som er i startgropen trenger å definere mål og legge planer for å bidra effektivt til økt FoU-virksomhet i ønsket retning. - AFT trenger å avklare hvordan resultat fra utviklingsprosjekt som ikke bidrar til publisering, skal måles. - AFT må sikre en videre positiv utvikling av publiseringsgraden slik at AFT kommer på med nivå med utdanninger som vi skal sammenligne oss med. Her er ph.d-stipendiater viktige. Tiltak 2012: Ha sterkere fokus på å ansette fagpersoner med motivasjon og kompetanse til å drive med FoU. De prioriterte områdene som er under oppbygging skal utarbeide mål og planer for utvikling av området. Vurdere hvordan resultat fra utviklingsprosjekt kan måles. Satsningsområdene skal i større grad søke om eksterne midler til ph.d-stipendiater. Systematisk kompetanseoppbygging av ansatte mot professor. I planperioden: Gjennomføre opplæringstiltak og/eller ha mentorordninger for å øke den faktiske FoUkompetansen til flere ansatte. Evaluere satsningsområdene i 2013. Det skal skje på grunnlag av resultater og utvikling i forhold til mål som de selv har spesifisert, forklaringer på avvik og videre tiltak for å nå ønskede mål. Evalueringen kan resultere i at områder mister status som satsningsområde. 15

Se også tiltak under 3.2.1, 3.4.5 og. 3.4.6. Utfyllende info I 2010 ble 11 % av tiden til ansatte i undervisningsstillinger benyttet til FoU, og de siste årene har det knapt vært økning i tid som brukes til FoU. Avdelingen må gjøre en vesentlig innsats for å øke aktiviteten, og det er avgjørende at alle program bidrar til det. Programmene skal gjennomføre prosesser med tanke på å øke FoU-aktiviteten (se tiltak under 3.2.1). Vi vil fortsette å konsentrere FoU-aktivitet om de prioriterte FoU-områdene blant annet ved at flere blir tilknyttet aktiviteten her og ved at vi ansetter ph.d-stipendiater på disse. Ved søknad om å bli satsningsområde ved AFT utarbeidet søkerne bl.a. planer for å videreutvikle FoU-aktiviteten. Konkrete planer mangler imidlertid foreløpig for områdene som ble prioritert å skulle bygges opp. Avdelingen krever allerede at tildeling av FoU-tid skal gi målbare resultat, men det er ikke fullstendig avklart hvordan resultat fra utviklingsprosjekt som ikke bidrar til publisering, skal måles. Publiseringsgraden har økt vesentlig de siste årene og ligger foran egne mål. Når vi sammenligner oss med lignende utdanninger ved andre høgskoler, ligger AFT imidlertid ikke godt an. En fortsatt bruk av ph.d-stipendiater er vesentlig. For at publiseringsgraden skal øke videre, må vi balansere mellom økt fokus på mindre utviklingsprosjekt som gir andre former for resultat og oppbygging av virksomhet som gir grunnlag for publisering. 3.2.4 Tiltak for å øke internasjonalisering i forskning og utviklingsarbeid og hvordan dette kan bidra til å heve kvaliteten i forskerutdanningen og forskningsvirksomheten Som en del av oppbyggingen/videreutviklingen av de prioriterte FoU-områdene inngår internasjonalisering. Det er stor forskjell på hvor langt de ulike områdene er kommet samtidig som betydningen av internasjonalisering er forskjellig. På områder hvor vi har ph.d-stipendiater, er det spesielt viktig at vi har et internasjonalt nivå på FoU-virksomheten. De ulike områdene må gjennomføre tiltak som er tilpasset deres behov og muligheter. Tiltak 2012: Vurdere kostnader, muligheter for støtte og gevinst av å implementere ordning med forskningssemestre, gjerne med utenlandsopphold, for fast ansatte som er aktive i forskning. I planperioden, i den grad AFT vil innføre en slik ordning: Prioritere at personer innen de prioriterte FoU-områdene kan ha forskningssemestre med utenlandsopphold. Benytte det internasjonale nettverket fagpersonene har til å finne aktuelle utstasjoneringssteder. Benytte eksterne støtteordninger for å få dekket reise- og opphold. (Dette ansvaret må ligge på den enkelte som skal ut.) 3.2.5 Tiltak for prioritering av søknadsskriving og gjennomføring av oppdrags- eller bidragsfinansierte FoU-prosjekter På noen områder trenger fagmiljøene å komme i posisjon for å søke om eksterne midler og for disse må fokus i første omgang ligge her. Tiltak er allerede i gang for å rydde tid for å gjennomføre prosjekter. Tiltak 2012: Fagmiljø legger planer for å komme i posisjon til å søke om FoU-midler, evt. søke om mer midler. 16

Ta initiativ til og/eller delta på konsortier med ambisjon om FoU på områder som er relevante for og strategisk prioritert av avdelingen og hvor hensikten er å søke midler fra NFR, andre nasjonale kilder eller EU. Ut over dette videreføres eksisterende tiltak. Utfyllende info For å øke FoU-aktiviteten må avdelingen sørge for økt bidrags- og oppdragsfinansiering, og det forventes at alle prioriterte FoU-områder bidrar med ekstern finansiering. Det er avgjørende å være i posisjon for å utarbeide vellykkede søknader. På noen områder, og da spesielt satsningsområdene, er AFT i god posisjon, men på flere områder er det her vi må legge tyngden av arbeidet videre. Dessuten vil alltid være behov for å posisjonere seg for nye finansieringsmuligheter. Det kan blant annet dreie seg om motivasjon, kunnskap om relevante problemstillinger, metodekompetanse og strategiske samarbeidspartnere. Utfordringer og muligheter for å komme i posisjon for å søke om midler vil være aktuelt tema når programmene gjennomfører en prosess med tanke på å øke FoU-aktiviteten (se 3.2.1, tiltak 2). I tillegg til arbeidet som må gjøres i fagmiljøene støtter også avdelingsstaben opp ved å informerer om aktuelle finansieringsmuligheter, bl.a. fra Regionalt forskningsfond og Forskningsrådet og på forespørsel gis veiledning og hjelp til søknadsskriving. Støtte fra EU/EØS er en aktuell finansiering på noen flere av avdelingens prioriterte FoUområder på kortere eller lengre sikt. Siden internasjonale (europeiske) forskningsnettverk er svært viktige for å komme i posisjon til EU-midler, må dette ses i sammenheng med områdenes strategi for internasjonalisering. Avdelingen har allerede hatt fokus på å legge timeplaner slik at det gis sammenhengende tid for å kunne gjennomføre innvilgede FoU-prosjekt. 3.2.6 Tiltak for å øke gjennomstrømningen i forskerutdanningen, og status for rekruttering på ulike fagområder Snittet for gjennomføringstid i 2010 var 3.1 år og dermed nært målet. Likevel trenger vi fortsatt å ha fokus på gjennomføringstiden. Vi vil blant annet fortsette å fordele belastning med fag og pliktarbeid slik at siste del av studiet primært benyttes til forskningsarbeidet og publisering. Andre tiltak: 2012: Utarbeide rutiner for regelmessig oppfølging av stipendiatenes progresjon. I den grad det er mulig, gi pliktarbeid som også er relevant for stipendiatens forskeropplæring. 3.2.7 Andre prioriterte områder AFT planlegger å øke FoU-virksomheten ved i stor grad øke omfanget av utviklingsprosjekt. Det er viktig å få avklart hva som legges i det brede U-begrepet og konsekvenser av omfanget. Tiltak: 2012: Vurdere innholdet i U-begrepet. Vurdere økonomiske konsekvenser av økt U-aktivitet. Se også tiltak under 3.2.5. Vurdere hvordan resultat fra utviklingsprosjekt kan måles. 17

3.2.8 Vurdering av strategiforankring og gjennomføringsevne Generelt er FoU-aktiviteten ved avdelingen godt forankret i de strategiske føringene fra KD, HiST og AFT. Den er i stor grad knyttet opp mot avdelingens satsningsområder og på disse områdene skjer publisering internasjonalt og FoU-virksomheten er til dels av høy internasjonal kvalitet. FoU-virksomheten er i hovedsak rettet mot fagområder som vi utdanner kandidater, men studentevaluering indikerer at AFT ikke har tilstrekkelig forskningsbasert utdanning. Gjennomgående bidrar den til å styrke utdanningene. Avdelingen har hatt en vesentlig økning i resultater i form av publikasjoner, men ligger fortsatt lavt i forhold til andre lignende utdanninger. Totalt omfang av FoU-virksomhet har ikke økt og er langt lavere enn ambisjonene. Innretningen på FoU-virksomheten synes å være relevant, mens utfordringen ligger hovedsakelig i å øke den totale aktiviteten. 3.2.9 Risikovurderinger Sektormål HiSTs Strategiske plan 2010-2015 Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet FoU.v.1 HiST skal prioritere forsknings- og utviklingsarbeid som styrker yrkesutøvelsen, medvirker til nyskaping i privat og offentlig sektor, og som utvikler forskningskompetanse hos medarbeiderne. FoU.v.2 HiST skal øke FoU-aktiviteten ved å delta aktivt i regionale, nasjonale og internasjonale prosjekter. FoU-resultatene skal markere høgskolen blant fagfeller nasjonalt og internasjonalt. FoU-virksomheten skal øke kvaliteten på utdanningene og kandidatens læringsutbytte. Ref. mål Risiko: Forhold/ situasjoner som kan oppstå Sannsynlighet 1-5 Konsekvens 1-5 Samlet risiko S x K = R Tiltak/Oppfølging (forebyggende) FoU4_2012 For lav publiseri ngsgrad 5 2 10 Ha sterkere fokus på å ansette fagfolk med motivasjon og kompetanse til å drive med FoU. Øke forskerkompetansen til egen ansatte Satsningsområdene skal i større grad søke om eksterne midler til ph.d-stipendiater. FoU7_2012 For lang gjennomføringstid 4 2 8 Utarbeide rutiner for regelmessig oppfølging av stipendiatenes progresjon. I den grad det er mulig, gi pliktarbeid som også er relevant for stipendiatens forskeropplæring. FoU5_2012 For lav NFRfinansieri ng 3 3 9 På programnivå kartlegge utfordringer og muligheter for å komme i posisjon for å søke om midler til bl.a. bidragsprosjekt. Alle prioriterte FoU-områder skal vektlegge å søke om bidragsfinansiering. 18