Notat 28-3 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll 27 Regionale og vassdragsvise utviklingstrekk
Kalking i laksevassdrag Effektkontroll 27 Regionale og vassdragsvise utviklingstrekk Notat 28-3 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Dato: Oktober 28 Antall sider: 76 Ekstrakt: I dette notatet rapporteres resultater i en kortfattet form fra vannkjemisk og biologisk effektkontroll i 21 vassdrag som kalkes. Undersøkelser og effektkontroll i de kalkede vassdragene er et viktig grunnlag for evaluering av kalkingsstrategien og gjennomføring av de store elvekalkingsprosjektene. Abstract: We here report results in a shortened version from chemical and biological monitoring in 21 limed river systems in southern Norway. The monitoring of these rivers is important for the evalu ation of the liming projects and a necessary basis for the assessment of the l iming strategies. Emneord: forsuring, kalking, effektkontroll, overvåking Keywords: asidification, liming, monitoring Bestilling: Direktoratet for naturforvaltning, 7485 Trondheim Telefon: 73 58 5 Telefaks: 73 58 5 1 www.dirnat.no/publikasjoner TE 128 Refereres som: Direktoratet for naturforvaltning, 28. Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll 27. Regionale og vassdragsvise utviklingstrekk. Notat 28-3 Forsidebilde: Ørretunger gis også gode vilkår i kalkede laksevassdrag Foto: Roar A. Lund
Forord Forsuring av vann og vassdrag er et av de alvorligste miljøproblemer i Norge. Hovedårsaken til forsuringen er langtransportert sur nedbør (svovel og nitrogen). Denne kan bare fjernes gjennom utslippsreduksjoner basert på internasjonale avtaler. Som en følge av internasjonale avtaler er svovelutslippene om lag halvert siden 199. Utslippene av nitrogenoksider har i samme periode blitt redusert med om lag 2 %. I årene etter årtusenskiftet har imidlertid den positive utviklingen flatet ut. I mange områder er det registrert en bedret vannkjemi (økt og reduksjon av giftig aluminium), og økt gytesuksess hos fisk, Det biologiske mangfoldet er likevel fortsatt lavt sammenlignet med uforsurede lokaliteter og mange forsuringsfølsomme arter er fortsatt ikke kommet tilbake. I store deler av Sør-Norge overskrides fortsatt tålegrensen for sur nedbør. Myndighetene viderefører derfor støtten til kalking i et stort antall elver og vann for å bedre forholdene for fisk og andre organismer i ferskvann. Det er et generelt krav om å kalke på en økologisk riktig måte. For å oppnå dette må kalkingsvirksomheten ta hensyn til endringer i forsuringssituasjonen og innstille kalkingsinnsatsen etter de aktuelle forsuringsforholdene. Det er tatt hensyn til alle disse faktorer i Direktoratet for naturforvaltning sin handlingsplan for kalking, som legger premissene for kalking i Norge. I dagens situasjon er det fortsatt viktig med en god effektkontroll både i kalkede lokaliteter og i ukalkede referanselokaliteter for å følge utviklingen i vannkvaliteten og de biologiske forhold. Med en god effektkontroll kan kalkingsaktiviteten reguleres i takt med endrede vannkvalitetsforhold, og dermed kan kalkingsaktiviteten optimaliseres både økologisk og økonomisk. I dette DN-notatet presenteres resultater fra prosjektene som ble gjennomført i 27 i en kortfattet form for å gjøre resultatene godt tilgjengelig for et bredt publikum. I hovedrapportene for disse prosjektene, som finnes på www.dirnat.no kan det hentes mer detaljert informasjon om prosjektene. Trondheim oktober 28 Yngve Svarte Direktør Artsforvaltningsavdelingen
Trondheim Flekke og Guddalsvassdraget Yndesdalsvassdraget Eksingedalsvassdraget Vossovassdraget Hamar Bergen Mjøsa Uskedalselva Rødneelva Vikedalselva Haugesund Jørpelandsåna Lyseelva Espedalselva Frafjordelva Ogna Bjerkreimsvassdraget Sokndalselva Kvina Lygna Audna Mandalselva Stavanger Kristiansand Vegårsvassdraget Arendalsvassdraget Tovdalsvassdraget 2
Innhold Aust-Agder og Vest-Agder status og trender... 4 Rogaland status og trender... 5 Hordaland, Sogn og Fjordane status og trender... 6 Arendalsvassdraget... 7 Vegårvassdraget... 11 Tovdalsvassdraget... 15 Mandalsvassdraget... 18 Audna... 22 Lygnavassdraget... 25 Kvinavassdraget... 28 Sokndalsvassdraget... 32 Bjerkreimsvassdraget... 35 Ogna... 38 Frafjordelva... 41 Espedalselva... 44 Lysevassdraget... 47 Jørpelandsvassdraget... 49 Vikedalselva... 51 Rødneelva... 54 Uskedalselva... 57 Vossovassdraget... 6 Eksingedalsvassdraget... 63 Yndesdalsvassdraget... 66 Flekke og Guddalsvassdraget... 69 3
Aust-Agder og Vest-Agder status og trender Kalkingsovervåkingen omfatter tre vassdrag i Aust-Agder (Arendalsvassdraget, Tovdalsvassdraget og Vegår vassdraget) og fire vassdrag i Vest-Agder (Mandalsvassdraget, Audna, Kvina og Lygna). Kalken tilføres elvene i hovedsak ved hjelp av doserer, men også ved innsjøkalking. Kalkingen har forbedret vannkvaliteten. Dette blir registrert ved høyere -verdi og kalsiumkonsentrasjon, samt lavere konsentrasjon av labilt aluminium. Deler av forbedringen av vannkvalitet er en følge av mindre sur nedbør. Dette har ført til at kalkbehovet er redusert de siste årene. Vannkvaliteten på lakseførende strekninger var i 27 i hovedsak tilfredsstillende. Unntak er Audna og Kvina hvor lå under målet i lengre perioder, og hvor kalkingen bør optimaliseres (styring av dosererne, kalking av sure sidevassdrag). Kortvarige -reduksjoner ble også registrert i flere av de øvrige vassdragene. Vannkvaliteten i de undersøkte innsjøene (Nisser, Fyresvatn, Nesvatn, Ogge og Vegår) synes fortsatt å være tilfredsstillende, men det er registrert en jevn nedgang i kalsium i Nisser, Fyresvatn og Nesvatn. Det har med noen unntak vært en positiv utvikling av fangster av laks etter kalkingen. For enkelte vassdrag har reetableringen tatt lang tid. Tettheten av ungfisk var stort sett høyere i 27 enn i 26 og om lag på samme nivå som i 25. Det har skjedd en nedgang i fangst og tetthet av aure de siste årene, muligens som følge av konkurranse fra økende laksebestand. Når det gjelder Nidelva (Arendalsvassdraget) og Storelva (Vegårvassdraget) har det ikke vært mulig å spore noen tydelige positive effekter på fiskebestandene av kalking. Undersøkelse av bunndyr ble i 27 gjort i Storelva (Vegårvassdraget), Mandalselva, Audna og Kvina. Kalkingen har hatt en positiv effekt på bunndyr i alle undersøkte elvene. Undersøkelse av vannvegetasjon (begroing og makrovegetasjon) ble gjort i Mandalselva, Lygna, Audna og Kvina. Det har ikke skjedd noen betydelig endringer i algesamfunnet de siste årene. De fleste stasjonene hadde algesamfunn typisk for sure vassdrag (forsuringstolerante blågrønnbakterier). Øverst i Lygna ble det registrert algesamfunn som indikerer næringstilførsel. Det er foreslått at kalkingen må opprettholdes eller økes for de fleste vassdragene, men det foreslås å endre kalkingsstrategien for noen av vassdragene, for eksempel ved silikatbehandling eller kalking av sure sidevassdrag. Det kan være behov for rekalking av Nisser, Fyresvatn og Nesvatn om noen år. I vassdrag som for eksempel Audna bør det vurderes å gjennomføre habitatforbedrende tiltak for å øke fiskeproduksjonen. I tillegg er det satt i gang tiltak for å redusere negative effekter av vassdragsregulering. En undersøkelse av estuariet utenfor elveløpet til Storelva for å se om det forekommer overdødelighet i sjøstadiet hos laks pågår. Det foreslås at man gjør tiltak for å forbedre den automatiske -målingen eller intensiverer manuell måling. 4
Rogaland status og trender Totalt ni vassdrag inngår i kalkingsovervåkingen i Roga land: Sokndalselva, Bjerkreimsvassdraget, Ogna, Frafjordelva, Espedalselva, Lysevassdraget, Jørpelandsvassdraget, Vikedalsvassdraget og Rødneelva. Vassdragene kalkes primært med doserer med unntak av Jørpelandsvassdraget og Sokndalselva, hvor det utelukkende foregår innsjøkalking. Etter at kalkingen kom i gang har det vært en generell bedring i vannkvaliteten. og alkalitet har økt og mengden av giftig aluminium har avtatt. På ukalkete stasjoner har det også vært en positiv utvikling i vannkvaliteten som følge av mindre sur nedbør. Disse endringene har imidlertid ikke vært så omfattende som for kalkete deler av vassdragene, og den positive utviklingen har mange steder flatet ut etter 2. Naturlig bedring i vannkvaliteten har ført til at det totale kalkforbruket er redusert med omkring 3 % for regionen. Vannkvaliteten på lakseførende strekninger var i 27 stort sett tilfredsstillende sammenlignet med vannkvalitetsmålet. I flere av vassdragene var imidlertid vannkvaliteten mer marginal og ustabil sammenlignet med årene før. I noen vassdrag, som Vikedalsvassdraget, var avvikene hyppigere og mer alvorlige enn det som er målt tidligere. Dette tyder på at en har redusert kalkingsinnsatsen mer enn den naturlige forbedringen i vannkvaliteten i 27 ga grunnlag for. Målinger i forbindelse med vinterstormene i 25 viser at sjøsaltepisoder kan føre til gjennombrudd av surt vann i enkelte av vassdragene. Også vinteren 27 ble det registrert en eller flere sjøsaltepisoder i flere av vassdragene. Dannelse av giftige aluminiums-blandsoner, på grunn av innblanding av surt vann fra sidevassdrag, er fremdeles et problem i enkelte elver. Kalkingen har ført til en generell økt produksjon av laksunger. Tettheten av årsunger er tilfredsstillende i de fleste vassdrag. I noen elver har økningen i tetthet av eldre laksunger vært mindre enn forventet. Dette kan skyldes begrensning av oppvekstområder. Mens fangstene av laks har økt i de fleste vassdrag, er fangstene av aure nå på et lavmål. Reduksjonene i aurebestandene kan delvis forklares med konkurranse fra en økende laksebestand i de samme vassdragene. I Rødneelva og Jørpelandsvassdraget har det ikke vært entydige positive effekter av kalkingen på fiskebestandene, og behovet for kalking bør her følges nøye. Utviklingen i fangstene og ungfiskbestanden av laks i Vikedalsvassdraget gir også grunn til bekymring. Vannkvaliteten er tilfredsstillende for forsuringsfølsomme bunndyr i kalkete deler av vassdragene. Artsantallet og andelen forsuringsfølsomme arter har økt, også på ukalk ete stasjoner. For de fleste vassdrag er det imidlertid et betydelig potensial for videre økning i artsmangfoldet. Lave andeler forsuringsfølsomme bunndyr på ukalkede deler viser at videre kalking er nødvendig. Det foreslås å endre kalkingsstrategien for noen av vassdragene, enten ved økt innsjøkalking (Bjerkreimsvassdraget), utlegging av skjellsand/grovkalk (Vinddøla i Espedalselva), eller bygging av ny doserer, alternativt terrengkalking (Litleelva i Vikedalsvassdraget). I sistnevnte vassdrag kan det vurderes å dosere silikatlut som alternativ til kalk. 5
Hordaland, Sogn og Fjordane status og trender Totalt fire vassdrag inngår i kalkingsovervåkingen i Hordaland; Vossovassdraget, Eksingedalsvassdraget (Ekso), Yndesdalvassdraget og Uskedalselva, mens Flekke og Guddalsvassdraget representerer Sogn og Fjordane. Vassdragene kalkes primært med doserer, men innsjø- og bekkekalking blir også benyttet. Etter at kalkingen kom i gang har det vært en generell bedring av vannkvaliteten i disse vassdragene. På ukalkede stasjoner har redusert sur nedbør gitt en generell positiv utvikling i mens konsentrasjonene av giftig aluminium er redusert. Dette indikeres også ved at det totale kalkforbruket er redusert med ca. 33 % for regionen i perioden 22-27. Vossovassdraget synes å være minst utsatt for sur nedbør. I dette vass draget opphørte derfor kalkingen med doserer fra og med 26. Den vannkjemiske overvåkingen av resterende vassdrag, dokumenterer at behovet for kalking fortsatt er til stede. Dette gjelder særlig med sikte på å forhindre uheldige effekter av enkelte episoder. Vannkjemien i ukalkede deler i noen av vassdragene er fremdeles ustabil og kritisk i visse perioder. Kalkingen har ført til en generell økt produksjon av laks unger, mens produksjonen av aureunger i de fleste tilfeller har gått noe ned eller forblitt uforandret. Dette gjenspeiles også i sportsfiskefangster av laks som har økt, mens fangster av sjøaure ikke viser den samme økningen. Laksen er imidlertid fremdeles fredet i Vosso og Ekso, og Vossolaksen er truet med utryddelse. Bunndyrarter som er følsomme for forsuring, viser at vannkvaliteten i de kalkede deler stort sett er tilfredsstillende, men at bunndyrsamfunnet i en del referanselokaliteter fremdeles er påvirket av sur nedbør. For de fleste vassdrag er det imidlertid et betydelig potensial for videre økning i mangfoldet av arter. Det er foreslått å endre kalkingsstrategien i Espedalselva som er et sidevassdrag i Flekke- og Guddalsvassdraget. I de øvrige kalkingsprosjektene er det ikke behov for større endringer av eksisterende kalkingsstrategi. 6
Arendalsvassdraget Nidelva var ei god lakseelv, med opptil 12 tonn registrert fangst omkring 188. I tillegg til forsuring har omfattende inngrep i forbindelse med vannkraftproduksjon og industriutslipp påvirket laksens muligheter for oppvandring, gyting og oppvekst. Det er tre elvekraftverk som direkte påvirker lakseførende strekning. Kalking ble påbegynt i vassdraget i 1996/1997. Parallelt med kalking gjør kraftprodusenten i samarbeid med forvaltning og lokale interesser omfattende tiltak for å kompensere for reguleringseffekter. Fjerning av terskler er utført for å lette opp- og nedvandring over kraftverksdammer. Det er også utviklet nye manøvreringsregimer på minstevannsførings-strekningen og gjennomført habitattiltak. Vannkvaliteten på lakseførende strekning er klart forbedret etter oppstart av kalkdoseringsanlegget ved Bøylefoss i slutten av 25, men det er ikke mulig å spore noen positive effekter på fiskebestanden av kalkingen. Årsakene til dette kan være at vassdraget er sterkt regulert, har store områder som er langsomtstrømmende med bunn av sand og grus, og derfor uegnet for laks og aure. I tillegg finnes predator fisk som abbor og gjedde. FAKTA OM ARENDALSVASSDRAGET Vassdragsnr: 19 Fylke: Telemark og Aust-Agder Areal, nedbørfelt: 425 km 2 Regulering: Sterkt regulert Middelvannføring: 115 m 3 /s Lakseførende strekning: 22 km til Eivindstad kraftverk, med vandringshinder og -forsinkelse ved Helle/Rygene. mål: 15.2-31.5: 6,2 1.6-14.2: 6, Kalkingsstrategi: Innsjøkalking (1996/1997) og kalkdoserer. Doserer ved Bøylefoss er satt i drift 25. Sideelva fra Rore doseres ved Kiland. Torsdalsmag. N Borsæ Fyresvatn Nesvatn Syndle Skafså Gjøv 2 2 Kilometer Doserer v/ Kiland Fjone Vråvatn Åmli Nelaug Rore Grimstad Nisser Kjørull Arendal Doserer v/ Bøylefoss Rygene Dam Figur 1. Arendalsvassdraget med nedbørfeltet ned til Rygene. 1 Kalkforbruk og nedbørforhold i 27 Tabell 1. Kalkforbruk i tonn i Arendalsvassdraget i perioden 25 til 27. Tallene i parentes er antall innsjøer. År 25 26 27 Doserer v/ Bøylefoss -* 3867 47 Doserer v/ Kiland 287 448 15 Innsjøer Aust-Agder 177 (1) 18 (1) 53 (3) Innsjøer Telemark 799 799 74 Sum 1263 5132** 495** * doserer satt i drift høsten 25, **økningen de to siste årene skyldes oppstart av ny doserer ved Bøylefoss Det ble benyttet mindre kalk ved Kiland i 27 enn året før. Det ble høsten 25 startet opp en ny doserer ved Bøylefoss, noe som gjør at det totale kalkforbruket økte betraktelig (Tabell 1). I 27 falt det 992 mm nedbør på meteorologisk stasjon 3723 Tveitsund. Normalen er 994 mm. Nedbøren var spesielt høy i januar, juli og desember. 7
2 Vannkjemi 2.1 Innsjøene 7 6,5 Lab- -mål Kalsiumkonsentrasjonen i Nisser, Fyresvatn og Nesvatn er klart redusert etter kalking, og resultater fra 27 viser at det er fare for at reduksjonen fortsetter. ligger i underkant av de kortsiktige målene som ble satt ( 6,-6,2) (Figur 2). 6 5,5 1.jan 3.mar 3.mai 3.jul 2.sep 2.nov Ca, mg/l 2, 1,5 1,,5 Nisser Fyresv. Nesv. Figur 3. Data fra automatisk -overvåkings-stasjon i målområdet for kalkingsvirksomheten i Nidelva (Rygene). Verdiene for giftig aluminium (LAl) i 27 varierte i intervallet 4-35 µg/l. Syrenøytraliserende kapasitet (ANC) var i 27 under 2 µekv/l i kun to prøver (Figur 4)., 1996 1998 2 22 24 26 28 7, 6,5 6, 5,5 Nisser Fyresv. Nesv. Nidelva, oppstrøms og nedstrøms dosering Oppstrøms dos. Rygene 7 6,5 6 5,5 5 4,5 4 des. 6 mar. 7 jul. 7 okt. 7 Nidelva, LAl oppstrøms og nedstrøms dosering 5, 1996 1998 2 22 24 26 28 5 4 Oppstrøms dos. Rygene Figur 2. Kalsium (Ca) og på 1 meters dyp i de tre store innsjø ene Nisser, Fyresvatn og Nesvatn i perioden 1996-27. Resultatene er basert på en årlig prøveserie. Lal (µg/l) 3 2 1 2.2 Nidelva Når det gjelder hovedvassdraget har kalking og redusert forsuring bidratt til en vannkvalitets-forbedring over tid (høyere og lavere konsentrasjon av giftig aluminium), og vannkvaliteten i 26 og 27 er klart forbedret etter oppstart av kalkdoseringsanlegget ved Bøylefoss i slutten av 25. Vannkvaliteten i 27 holdt de oppsatte målene ( 6,-6,2) (figur 3). ANC (µg/l) des. 6 mar. 7 jul. 7 okt. 7 1 8 6 4 2 Nidelva, ANC nedstrøms dosering des. 6 mar. 7 jul. 7 okt. 7 Rygene Figur 4. Resultater for, giftig aluminium (LAl) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) ved Rygene dam og Bøylefoss oppstrøms kalkdosering i 27. Nedenfor kalkdosereren i sidevassdraget fra Rore var vann kvaliteteten som i tidligere år ustabil ( 5-7,5). Årsaken er sannsynligvis utilstrekkelig dosering. 8
3 Fisk 1 LAKS Det ble til sammen funnet fire fiskearter. Tettheten av laksog aureunger var svært lav, men tettheten av laksunger var høyere enn i 26, spesielt gjelder det eldre laks unger (Figur 5). Antall lokaliteter med laksunger økte også. Lave tettheter og spredt utbredelse har sannsynligvis flere årsaker. Vassdraget er sterkt regulert og Nidelva har store områder som er langsomtstrømmende med bunn av sand og grus, og derfor uegnet for laks og aure. I tillegg finnes predator fisk som abbor og gjedde. Fangstene av laks og sjøaure var minimale fram til 1986. Den største økningen i fangst skjedde imidlertid først fra 1993. Det ble altså tatt relativt store fangster av laks også før kalkingen kom i gang for fullt i 1996/97 (Figur 6). De høyeste fangstene før 26 var mellom 6 og 7 kg. Den hittil høyeste fangsten kom i 26, da det ble fanget hele 128 kg laks. Selv om fangsten i 27 var betydelig lavere enn i 26, må den i forhold til de øvrige år karakteriseres som meget god. Fangsten i 27 var 713 kg og er den nest høyeste i perioden og på samme nivå som i 23 da det ble tatt 711 kg. Fangstene av sjøaure er små, og det ble tatt mest sjøaure i perioden 1992 til 1996, altså før kalking. Fangsten av sjøaure økte imidlertid i 26 og ytterligere i 27, og er de høyeste siden 1996. Antall pr.1 m 2 Antall pr.1 m 2 8 6 4 2 1996 1998 2 22 24 26 1 8 6 4 AURE + Eldre 2 1996 1998 2 22 24 26 Figur 5. Tetthet av laks- og aureunger i Nidelva i perioden 1996-27. + og eldre betyr henholdsvis årsunger og ungfisk eldre enn årsunger. 12 1 Laks Aure Vekt i kg 8 6 4 Nidelva nedstrøms Åmli. Foto: S.J. Saltveit juni 26 2 1966 1971 1976 1981 1986 1991 1996 21 26 Figur 6. Fangst av laks- og sjøaure i Arendalsvassdraget i perioden 1966 til 27. 9
4 Bunndyr Det ble ikke gjennomført undersøkelser i 27. I 26 ble det funnet få arter, og kun forsuringstolerante arter og grupper ble funnet. Bunndyrsamfunnet i 26 viste at vassdraget er sterkt preget av forsuring. 5 Vannvegetasjon Det ble ikke gjennomført undersøkelser av makrovegetasjon og begroing i 27. Dette vil bli gjort i 28. I undersøkelsene i 26 ble det registrert færre arter og mindre mengder av begroingsalger enn i 25. Årsak til dette er antakelig større vannføring. Videre fant man algesamfunn typisk for sure vassdrag og færre arter og mindre mengder av alger i 26 enn 25. Årsak til dette er antakelig større slamføring. 6 Samlet vurdering av kalkingen Det ble registrert en liten nedgang i kalsiuminnholdet i innsjøene, og en mulig økning av giftig aluminium. Den årlige undersøkelsen av vannkvalitet i innsjøene må fortsette slik som i 27. Det kan være behov for å kalke på nytt om få år. -målet på lakseførende strekning ble nådd og det ser ut som om kalkdosereren ved Bøylefoss øverst på denne strekningen fungerer etter hensikten. Sommeren og høsten 27 lå godt over målet. Stabil drift av kalkdosereren vil være helt nødvendig for a) å unngå episodisk gjennombrudd av dårlig vannkvalitet i nedre del av hovedelva og b) å bygge opp vannkvaliteten på lakseførende strekning til et nivå for laks, dvs. mellom 6, og 6,4. Styringsgruppa for Arendalsvassdraget vurderer andre tiltak som kan føre Nidelva tilbake til en god lakseelv. I første omgang er det prioritert å arbeide med effekten av vassdragsregulering fra Rygene og ned til sjøen. 1
Vegårvassdraget Kalkingen av innsjøen Vegår med tilløpsbekker ble påbegynt i 1985, mens kalkingen av elvestrekningen nedstrøms Vegår (Storelva) ikke ble påbegynt før i 1996. Doseringen ved Hauglandsfossen i øvre del av lakseførende strekning ga god måloppnåelse i 27 og vannkvaliteten i de kalkede områdene for øvrig var tilfredsstillende. Det var imidlertid ingen tydelige effekter av kalking på fiskebestandene. Dette kan skyldes en begrensning i oppvekstområder for eldre laksunger og effekter av kraftregulering. Det er mye som tyder på at det forekommer en overdødelighet i både elv- eller sjøstadiet hos laks. Inntil resultatene og tilrådingene fra undersøkelse av det marine estuarieområdet utenfor elveløpet (brakkvannsprosjektet) foreligger, fortsetter likevel kalkingen som før. I tillegg til kalking er det igangsatt andre tiltak i elva slik som bygging av fisketrapp og utsetting av laksunger. Andre tiltak i vassdraget, som omfatter minstevannføring og en mer skånsom drift av kraftverket, bør også vurderes. Vestfjorden Vegårvasselva Mosbukta Nordfjorden Sørfjorden Vegår.. Hauglandsfossen Ubergsvatn Fosstveit Niksjå Nes Verk Utløp FAKTA OM VegårVASSDRAGET Øynesvatn Jostadvatn Vassdragsnr: 24 Fylke: Aust-Agder Areal, nedbørfelt: 456,5 km 2 Middelvannføring: 13,2 m 3 sek -1 Lakseførende strekning: Til Hauglandsfossen (ca. 15 km) mål: 15.2-31.3: 6,2 1.4-3.6: 6,4 1.7-14.2: 6, Kalkingsstrategi: Innsjøkalking i Vegår-Vestfjorden. Storelva er kalket med egen doserer ved Hauglandsfossen siden 1996. Dosering i Vegårvasselva øverst i vassdraget ble avsluttet ved utgangen av 1999. 5 km Vegårvassdraget Figur 1. Vegårvassdraget med nedbørfelt. Doserer 1 Kalkforbruk og nedbørforhold i 27 Tabell 1. Kalkforbruk i tonn i Vegårvassdraget i 25, 26 og 27. * og ** angir bruk av kalktypene NK3 og SK3 respektivt. År 25 26 27 Doserer Storelva v/ Nes verk 11 352* 119* Vegår Vestfjorden nord 125 1** 79* Vegår Vestfjorden sør 75 75** 79* Rosalvannet - 18** - Sum 31 545 277 * NK3, ** SK3 Storelva nedstrøms Nes verk. Foto: S.J. Saltveit I 27 falt det 189 mm nedbør på meteorologisk stasjon 352 Gjerstad, mot normalen på 129 mm. Nedbøren var spesielt høy i juli. Det ble benyttet noe mindre kalk i 27 enn tidligere (Tabell 1). 11
2 Vannkjemi 2.1 Innsjøen Vegår - data for 27 viser -verdier rundt 6,5 (Figur 2), som er tilfredsstillende for fiskebestanden. Tidligere data har imidlertid indikert at surt vann under isen kan være et problem for eggoverlevelse hos den innsjøgytende aurebestanden i innsjøen. Vegårvassdraget, oppstrøms og nedstrøms dosering Nes verk Vegårsvasselva 7 6,5 6 5,5 5 4,5 4 des. 6 mar. 7 jul. 7 okt. 7 Vegårvassdraget, LAl oppstrøms og nedstrøms dosering Nes verk Vegårsvasselva 7, 6,5 Vestfj. -S, 1 meter Nordfj. -N, 1 meter Vestfj. -N, 1 meter Lal (µg/l) 12 1 8 6 4 2 6, des. 6 mar. 7 jul. 7 okt. 7 5,5 95 97 99 1 3 5 7 Figur 2. -utvikling i innsjøen Vegår i perioden 1996-27. 2.2 Storelva Storelva er elvestrekningen fra utløpet av Sørfjorden i innsjøen Vegår og ned til utløpet i sjøen. Resultater fra den kontinuerlige -overvåkingen ved Nes Verk for 27 viser at -verdiene ved Nes Verk lå over det fastsatte målet (Figur 3). Men -målingene fra automatisk overvåking falt ut i flere perioder i året, slik at disse resultatene er usikre. Resultater fra DNs dosererkontroll viser imidlertid ingen verdier lavere enn de fastsatte -målene. Høyeste verdi for giftig aluminium (LAl) i smoltutvandringsperioden var 15 µg/l (Figur 4). ANC (µekv/l) 1 8 6 4 2 Vegårvassdraget, ANC oppstrøms og nedstrøms dosering des. 6 mar. 7 jul. 7 okt. 7 7 6,5 Nes verk Vegårsvasselva Figur 4. Utvikling av, giftig aluminium (LAl) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i 27 oppstrøms dosering og nedstrøms dosering ved Nes verk. 6 Lab- -mål 5,5 1.jan 3.mar 3.mai 3.juli 2.sep 2.nov Figur 3. Data fra automatisk -overvåking i målområdet (Nes verk). 12
3 Fisk Det er ingen tydelige effekter av kalking på fiskebestandene i Storelva. Fangstene av laks- og sjøaure har økt noe etter kalking, men denne er mindre enn forventet og viser for laks en avtagende trend etter 2 (Figur 5). Tettheten av årsunger (+) må karakteriseres som tilfredsstillende, men manglende positiv respons i form av økt tetthet av eldre laksunger (Figur 6) kan skyldes en begrensning i oppvekstområder og effekter av manøvrering. Det er mye som tyder på at det forekommer en overdødelighet i både elv- eller sjøstadiet hos laks. Denne vurderingen baseres blant annet på at de gode årsklassene med laksunger fra og med 22 ga forventninger om økt tilbakevandring av smålaks fra og med 25 (forutsatt toårig smolt). Det har snarere vært en tilbakegang i fangstene. Tettheten av + laks økte betydelig i perioden 22-25 uten synlig økning i tettheten av eldre laksunger. Tettheten av + aure var lav i forhold til de fleste tidligere år, men ikke forskjellig fra tetthetene i 21 og 23. Tettheten av eldre aureunger var lav i 27 og på samme nivå som tidligere. I tillegg til kalking er det igangsatt andre tiltak i elva som bygging av fisketrapp og utsetting av lakserogn. Det er derfor vanskelig å vurdere effekten av kalkingen, fordi fisk som stammer fra utsettingene ikke lar seg skille fra fisk som er reprodusert naturlig. En bedre måloppnåelse i form av økt smoltproduksjon kan sannsynligvis også oppnås gjennom andre tiltak i vassdraget, der minstevannføring og en mer skånsom manøvrering av vannføringen bør vurderes. Antall pr. 1 m 2 Antall pr. 1 m 2 1 75 5 25 1 75 5 25 LAKS 1995 1997 1999 21 23 25 27 AURE + Eldre + Eldre 1995 1997 1999 21 23 25 27 Vekt i kg 7 Laks 6 Aure 5 4 3 2 1 1968 1973 1978 1983 1988 1993 1998 23 Figur 6. Tetthet av laks- og aure i Storelva i perioden 1995-27. + og eldre betyr henholdsvis årsunger og ungfisk eldre enn årsunger. Figur 5. Fangst av laks og sjøaure i Storelva i perioden 1972 til 27. 13
4 Bunndyr I bunndyrsamfunnet er det ingen indikasjoner på forsuring i den kalkete delen av vassdraget i 27. Det samme gjelder for noen av referanse stasjonene, mens andre igjen hadde en fauna som bar sterkt preg av å være utsatt for forsuring. Dette gjør at indeksverdiene for referansestasjonene i gjennomsnitt er lave (Figur 7), men verdiene er ikke så lave i gjennomsnitt som funnet i andre elver. Det viser god effekt av kalking, men også at områder i vassdraget har naturlig god vannkvalitet. Forsuringsindeks 1,9,8,7,6,5,4,3,2,1 Indeks 2 Kalket Referanse V 99 H 99 V 1 H 1 V 3 H 3 V 5 H 5 V 7 H 7 5 Samlet vurdering av kalkingen Doseringen ved Hauglandsfossen i øvre del av lakseførende strekning ga god måloppnåelse i 27. De høye -verdiene som vanligvis registreres om sommeren og deler av høsten skyldes naturlig høye -verdier i tilrenningsvannet samt oppløsning av sedimentert kalk nedstrøms anlegget. Kalkingsstrategien kan imidlertid ikke sies å være tilfredsstillende i forhold til resultatene som er oppnådd for fisk. Det ble ikke registrert tydelige effekter av kalking på gytebestanden i Storelva. Inntil resultatene og tilrådingene fra undersøkelsen av det marine estuarieområdet utenfor elveløpet (brakkvannsprosjektet) foreligger, bør kalkingen fortsette som før. Kalkdosereren ved Hauglandsfossen bør fortsatt stoppes om sommeren. Kalkingen av innsjøen Vegår ser ut til å virke tilfredsstillende, men man bør avvente med å redusere kalkingen av innsjøen til etter at 28-dataene foreligger. Figur 7. Gjennomsnittlig forsuringsindeks for stasjonene i Vegårvassdraget vår (V) og høst (H) i perioden 1999-27. Økende indeksverdi betyr økt tilstedeværelse av forsuringsfølsomme bunndyr. 14
Tovdalsvassdraget Kalkingen av Tovdalselva ble påbegynt i 1996 For laks har kalkingen gitt gode resultater både i form av økt produksjon av ungfisk og økte fangster. Reetableringen tok imidlertid lenger tid enn forventet, da det gikk ti år etter kalking før det ble registrert betydelige økninger i fangst. Sjøaurebestanden er liten, men også denne har økt i de siste årene. Bunndyrfaunaen i de kalkede delene av vassdraget har også vist en forbedring over tid. Kalking og redusert forsuring har bidratt til en vannkvalitetsforbedring over tid. Det ble registrert fire hendelser i 27 der ble regi strert til å være lavere enn det fastsatte -målet. Kalkingen bør fortsette om lag som tidligere, men med optimalisering av kalking av Uldalsgreina (vestre del av vassdraget). FAKTA OM TOVDALSVASSDRAGET Vassdragsnr: 2 Fylke: Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 1885 km 2 Middelvannføring: 65 m 3 /s Lakseførende strekning: Ca. 35 km, til Herefossfjorden mål: 15.2-3.4: 6,2 1.5-3.6: 6,4 1.7-14.2: 6, Kalkingsstrategi: Innsjøkalking (hovedvekt på Ogge og Høvringsvatn) og dosererkalking (fem store doserere + en mindre doserer i Kateråsåna ved Ogge). Figur 1. Tovdalsvassdraget med nedbørfelt. 1 Kalkforbruk og nedbørforhold i 27 Tabell 1. Kalkforbruk i tonn i Tovdals-vassdraget i perioden 25 til 27. Det ble benyttet kalktype NK3. Tallene i parentes er antall innsjøer. År 25 26 27 Doserer v/ Bås 177 2382 1811 Doserer v/ Skjeggedal 585 632 459 Doserer v/ Vatnedal 35 22 15 Doserer v/ Skåre 536 814 756 Doserer v/ Søre Herefoss 1511 2176 1291 Doserer v/ Kateråsåna 35 7 112 Innsjøer 811 (13) 688 (6) 614 (3) Sum 5248 6964 5193 Tovdalselva ved Birkeland. Foto: S.J. Saltveit I 27 falt det 117 mm nedbør på meteorologisk stasjon 3845 Herefoss, mot normalen på 1293 mm. Nedbøren var spesielt høy i februar, juni og juli. Det ble benyttet noe mindre kalk i 27 enn året før (Tabell 1). 15
2 Vannkjemi Det foreligger relativt sparsomt analysemateriale fra sidevassdraget Ogge som renner ut i midtre del av lakse førende strekning. Kalkingsstrategi for dette området vurderes nærmere etter 28 når det foreligger nye analysedata. Vannkvaliteten i målområdet for kalkings-virksomheten i Tovdalselva (Boen beliggende nederst i vassdraget) er i hovedsak god. Konsentrasjonen av giftig aluminium (LAl) er relativt lav (mindre enn 22 µg/l) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) er høyere enn referanseverdien 2 µekv/l (Figur 3). Det ble imidlertid registrert fire hendelser i 27 der ble registrert til å være lavere enn det fastsatte målet (Figur 2). Den ene (21. mai) vedvarte i 4,5 døgn, og kan ha påvirket utvandrende smolt negativt. Lal (µg/l) Tovdalsvassdraget, oppstrøms og nedstrøms dosering Boen Tveitvatn Skjeggedalsåna 7 6,5 6 5,5 5 4,5 4 des. 6 mar. 7 jul. 7 okt. 7 Tovdalsvassdraget, LAl oppstrøms og nedstrøms dosering Boen Tveitvatn Skjeggedalsåna 1 8 6 4 2 des. 6 mar. 7 jul. 7 okt. 7 7 6,5 Lab- -mål ANC (µg/l) 12 1 8 6 4 2-2 Tovdalsvassdraget, ANC oppstrøms og nedstrøms dosering Boen Tveitvatn Skjeggedalsåna des. 6 mar. 7 jul. 7 okt. 7 6 Figur 3. Resultater for, giftig aluminium (LAl) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) ved Boen, og Tveitvatn og Skjeggedalsåna oppstrøms kalkdosering i 27. 5,5 1.jan 3.mar 3.mai 3.juli 2.sep 2.nov Figur 2. Data fra automatisk -overvåkings-stasjon i målområdet for kalkingsvirksomheten i Tovdalsvassdraget (Boen). Vannkvaliteten i Uldalsgreina i vestre del av vassdraget er etter hvert blitt bedre etter flyttingen av doserer lenger ned i vassdraget til Skåre, men data fra 27 viser at anleggene i Uldalsgreina fortsatt ikke gir akseptabel vannkvalitet fram til mai til tross for økning i kalkdosering ved Skåre og i Vatnedalsåna fra 25. I vinterhalvåret bør -verdien økes til over 6,. Det er spesielt viktig at bufferkapasiteten er god sent på vinteren og på våren fordi det da går forholdsvis mye vann gjennom Uldalsgreina på grunn av kraftproduksjon, og fordi belastningen på Herefossanlegget ellers kan bli vel stor. 3 Fisk For laks har kalkingen av Tovdalselva gitt gode resultater både i form av økt produksjon av ungfisk (Figur 4) og økte fangster (Figur 5). Reetableringen har imidlertid tatt lenger tid enn forventet, da betydelige økninger i fangst ble registrert først ti år etter at kalking ble iverksatt. Noe av dette kan skyldes problemer for laks å vandre forbi Boenfossen. Sett i forhold til de senere år, må tettheten av ungfisk i 27 karakteriseres som tilfredsstillende (Figur 4), men noe dårligere enn forventet ettersom laksen nå lett kan vandre forbi Boenfossen. Sjøaurebestanden er liten, men også for denne er det en økning i fangst. Tettheten av årsunger av aure er høyere enn størrelsen på sjøaurebestanden tilsier, men da de høyeste tetthetene finnes i tilknytning til innsjøene, er mye av dette stasjonær fisk. 16
5 4 LAKS + Eldre 4 Bunndyr Det ble ikke gjennomført bunndyrundersøkelser i 27. Dette vil bli gjort i 28. Antall pr. 1 m 2 3 2 Undersøkelsen i 26 konkluderte med at faunaen i de kalkede delene viste en forbedring over tid. I Vatnedalsåna var det liten effekt av kalkingen. Bunndyr indikerte her et sterkt til moderat forsuringsskadet samfunn, både ovenfor og nedenfor kalkdoserer. Antall pr. 1 m 2 1 1995 1997 1999 21 23 25 27 5 4 3 2 1 AURE + Eldre 5 Vannvegetasjon Det ble ikke gjennomført undersøkelser av makrovegetasjon og begroing i 27. Dette vil bli gjort i 28. I undersøkelsene i 26 ble det konkludert med at færre arter ble registrert og mindre mengder av makrovegetasjon i 26 sammenliknet med 25, og at årsaken til dette er antagelig en tørr forsommer etterfulgt av en relativt nedbørrik ettersommer. Man konkluderte også med at sammensetningen antyder at det ikke har vært noen betydelig utvikling i algesamfunnet de siste årene (etter 2). De fleste stasjonene hadde et algesamfunn som er typisk for litt sure vassdrag med stort innslag av forsuringstolerante blågrønnbakterier. Det ble i liten grad funnet forsuringsintolerante arter. 1995 1997 1999 21 23 25 27 Figur 4. Tetthet av laks- og aureunger i Tovdalselva i perioden 1995 til 27. + og eldre betyr henholdsvis årsunger og ungfisk eldre enn årsunger. Vekt i kg 2 15 1 5 199 Laks Aure 1995 2 25 Figur 5. Fangst av laks- og sjøaure i Tovdalsvassdraget i perioden 1972 til 27. 6 Samlet vurdering av kalkingen Kalkingsstrategien er tilfredsstillende og bør fortsette om lag som tidligere. Kalkdosene i Uldalsgreina må økes på vinteren og våren. Kalkingsstrategi for sidevassdraget fra Ogge vurderes nærmere etter 28 når det foreligger nye analysedata. Til tross for økt dosering i Uldalsgreina er vannkvaliteten fortsatt ikke akseptabel fram til mai, men forholdene har blitt mer stabile etter flytting av dosereren i Hovlandsåna lenger ned i vassdraget til Skåre. Dosereren på Skåre har blitt forbedret høsten 26 slik at den kan dosere ut større kalkmengder. Andre mulige årsaker til lavere forekomst av fisk enn forventet, for eksempel problemer med giftig Al i brakkvann, bør utredes. 17
Mandalsvassdraget Kalkingen av Mandalsvassdraget ble påbegynt i 1997. Det er dokumentert tydelige effekter av kalking på fiskebestandene. Fangsten av laks viser en sterkt økende trend etter kalking, men tettheten av eldre laksunger har sannsynligvis et potensial til å økes. Da naturlig rekruttering synes høy, bør behovet for videre utsetting av laksunger vurderes. Vannkvaliteten er noe forverret i perioden 21-27 på overvåkningsstasjonene i hovedelva, mens den i samme periode er noe forbedret ved utløpet av sidelvene Kosåna og Høyåna nederst i vassdraget. Elva ved Marnardal holdt stort sett -målet, men med noen kortvarige reduksjoner. Monn Logna FAKTA OM Mandalsvassdraget Skjerka Smeland Vassdragsnr: 22 Fylke: Aust- og Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 189 km 2 Regulering: Omfattende reguleringer og interne overføringer, spesielt i øvre del. Middelvannføring: 85,5 m 3 sek -1 Lakseførende strekning: 48 km, til Kavfossen oppstrøms Bjelland mål: 15.2-14.4: 6,2 15.4-31.5: 6,4 1.6-14.2: 6, Kalkingsstrategi: Tre store doserere i hovedelva og seks mindre doserere i sure sidevassdrag. I tillegg kalkes flere innsjøer i nedbørfeltet. Skjerka kr. st. Kosåna Håverstad Bjørndalsvatn Kavfoss Bjelland Hesså Mannflåvatn Finsåna Logåna Songåna Høyeåna Kjølemo Kalkdoserer 1 km Mandalsvassdraget Figur 1.1. Mandalsvassdraget med nedbørfelt. Mandalsvassdraget ved Kjølemo. Foto: H. Pavels 18
1 Kalkforbruk og nedbørforhold i 27 7 6,5 Lab- -mål Tabell 1. Kalkforbruk i tonn i Mandals-vassdraget i perioden 25 til 27. Tallene i parentes viser antall innsjøer. *, ** og *** angir bruk av NK3, silikatlut og SK3 respektivt. År 25 26 27 Doserer v/bjelland: 812 837 541 Doserer v/håverstad 2575 2617 2755 Doserer v/smeland 124 1171 133 Doserer v/egså 16 123 151 Doserer v/bjørndalen 883 149 831 Doserer Hesså 42 14 25 Doserer Høyeåna (Brandsvoll) 69 35 4 Doserer Høye (Høyeåna) 174 422 221 Sum kalksteinsmel 5685* 6269* 5597* Doserer Logåna 54** 11** 78** Innsjøer 112 (13) *** 112 (13) *** 124 (18)* I 27 falt det 1362 mm nedbør på meteorologisk stasjon 4137 Bjelland, mot normalen på 1485 mm. Nedbøren var spesielt høy i januar, mars og juli. I 27 ble det benyttet ca. 11% mindre kalk ved dosererne enn i 26, men omtrentlig samme mengde som i 25 (Tabell 1). Dette er en følge av mindre nedbør i 27 enn året før (16 % mindre). 2 Vannkjemi Langtidsutviklingen i vannkvaliteten på de kalkede stasjonene antyder at det har skjedd en svak forverring av vannkvaliteten, ved lavere fra 21 til 27 på de tre overvåkingsstasjonene i hovedelva (Sveindal, Bjelland og Marnardal), mens det synes å ha skjedd en forbedring av vannkvaliteten ved utløpet av sideelvene Kosåna og Høyåna nederst i vassdraget. 6 5,5 1.jan 3.mar 3.mai 3.juli 2.sep 2.nov Figur 2. Data fra automatisk -overvåking i målområdet (Marnardal). Konsentrasjonene av giftig aluminium (LAl) lå i området 3-21 µg/l, med gjennomsnitt 12 µg/l (Figur 3). Den høyeste verdien ble målt i januar. Verdiene for syrenøytraliserende kapasitet (ANC) ved Marnardal lå høyere enn 2 µekv/l under hele 27 (Figur 3) noe som kan anses for å være relativt tilfredsstillende. Lal (µg/l) 7 6,5 6 5,5 5 4,5 4 1 8 6 4 2 Mandalsvassdraget, oppstrøms og nedstrøms dosering Marnardal des. 6 mar. 7 jul. 7 okt. 7 Marnardal Skjerka Mandalsvassdraget, LAl oppstrøms og nedstrøms dosering Skjerka des. 6 mar. 7 jul. 7 okt. 7 Vannkvaliteten av elvevannet ved Marnardal/Kjølemo (målområdet) holdt stort sett de fastsatte -mål (Figur 2). Den automatiske -målingen har tidvis falt ut og gitt noe usikkerhet med henhold til måloppnåelsen. Det oppstod kortvarige episoder med noe surere vann i forbindelse med begynnende flommer. ANC (µg/l) 1 5-5 Mandalsvassdraget, ANC oppstrøms og nedstrøms dosering Marnardal Skjerka -1 des. 6 mar. 7 jul. 7 okt. 7 Figur 3. Utvikling av, giftig aluminium (LAl) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i 27 i Skjerka oppstrøms dosering og ved Marnardal. 19
3 Fisk 75 LAKS + Eldre Det dokumenteres tydelige effekter av kalking på fiskebestandene i Mandalselva. Fangsten av laks viser en sterkt økende trend etter kalking. Tilvarende fangster kunne oppvises på slutten av 18- og begynnelsen av 19-tallet. Fangstene av sjøaure har også økt, men viser en svakt avtagende tendens de siste årene (Figur 4). Tettheten av årsunger (+) karakteriseres som tilfredsstillende, mens tettheten av eldre laksunger med fordel kunne vært høyere (Figur 5). Tiltak som kan bidra til økt overlevelse fra + til eldre bør derfor vektlegges. I forhold til antallet fisk som stammer fra naturlig gyting, utgjør utsatt fisk en ubetydelig andel av laksungene i elva. Antall pr. 1 m 2 5 25 1995 1997 1999 21 23 25 27 75 AURE + Eldre 15 Laks Aure Vekt i kg 1 5 1968 1973 1978 1983 1988 1993 1998 23 Antall pr. 1 m 2 5 25 Figur 4. Fangst av laks- og sjøaure i Mandalsvassdraget i perioden 197 til 27. 1995 1997 1999 21 23 25 27 Figur 5. Tetthet av laks- og aureunger i Mandalselva i perioden 1995 til 27. + og eldre betyr henholdsvis årsunger og ungfisk eldre enn årsunger. 2
4 Bunndyr 5 Vannvegetasjon Mandalselva bærer fremdeles preg av å være forsuret. Den kalkete nedre delen av vassdraget viser betydelig bedring i mangfold, utbredelse og mengde av forsuringssensitive bunndyr, sammenlignet med situasjonen like etter at kalkingen ble startet (Figur 6). Logåna nedstrøms kalkdoserer bærer fortsatt preg av forsuring. Sammensetningen av bunndyr på de ukalkete referansestasjonene viser til dels store skader både vår og høst. Skadene var generelt størst øverst i vassdraget. Kalkingen forventes på sikt å gi Mandalsvassdraget økt artsmangfold med hensyn på bunndyr. Indeks 1 Indeks 2 1,9,8,7,6,5,4,3,2,1 Kalket Referanse 1995 1998 21 24 27 Figur 6. Gjennomsnittlig forsuringsindeks for bunndyrstasjonene i Mandalsvassdraget i perioden 1995 til 27. Økende indeksverdi betyr økt tilstedeværelse av forsurings-følsomme bunndyr. Tidligere undersøkelser har vist en jevnt økende forekomst av forsuringsfølsomme arter av makrovegetasjon i perioden 1996-25, noe som indikerer en begynnende reetablering. Prosessen går imidlertid langsomt og det dreier seg foreløpig om små og noe ustabile bestander. Denne forbedringen ser ut til å fortsette. Vannføringa i elva varierer imidlertid mye fra år til år, og vil innvirke på resultatene fra vegetasjonsundersøkelsene. Sommeren 27 har vært usedvanlig regnfull, noe som trolig har redusert mengden av krypsiv i elva. Dette påvirker trolig også mengden og forekomster av blærerotartene, Utricularia sp, og tusenblad, Myriophyllum alterniflorum ved at disse lettere skylles bort. De svakt forsuringsfølsomme artene sylblad, Subularia aquatica og tjørnaks Potamogeton natans har økt i mengde siden undersøkelsen i 25. Forsuringstolerante arter som brasmegras, Isoetes sp. har avtatt i mengde. Tidligere undersøkelser har vist at det i de senere år har vært små forandringer i begroingssamfunnet i Mandalsvassdraget. Sammensetningen av algesamfunnet i 27 antyder at det ikke har vært noen betydelig utvikling i algesamfunnet. De fleste stasjonene hadde et algesamfunn som er typisk for litt sure vassdrag, med stort innslag av forsuringstolerante blågrønnbakterier. Det ble i liten grad funnet forsuringsintolerante arter. Kiselalgesamfunnet antyder at alle lokalitetene er relativt næringsfattige. 6 Samlet vurdering av kalkingen Doseringen fra de store anleggene i hovedelva ser ikke ut til å fungere optimalt ettersom det har skjedd en signifikant forverring av vannkvaliteten fra 21 til 27 på de tre overvåkingsstasjonene i hovedelva. I denne perioden synes det imidlertid å ha skjedd en forbedring av vannkvaliteten ved utløp av sideelvene Kosåna og Høyåna nederst i vassdraget. Logna oppstrøms kalkdoserer. Foto: S.J. Saltveit Det nye anlegget i Høyeåna ser ut til å virke etter hensikten, dvs. gitt stabil vannkvalitet ved innløpet til Mandalselva. Høye -verdier fra april til september tyder på en viss overdosering av kalk, men dette er i stor grad gjort bevisst for å kompensere for sur avrenning fra ukalkede eller ufullstendig kalkede sidevassdrag på den lakseførende strekningen. Basert på kontinuerlige -data fra Kjølemo ser det ut som om en har en lykkes med denne strategien også i 27. 21
Audna Kalkingen av Audna ble påbegynt i 1985. For laks har kalkingen gitt gode resultater både i form av økt produksjon av ungfisk og økte laksefangster. Sjøaurebestanden er liten og fangstene er kraftig redusert etter kalking. målet er ikke nådd da det fortsatt forekommer perioder med gjennombrudd av surt vann fra sure sideelver (Våråna øverst i vassdraget og Trylandsvassdraget i midtre del) i den kalkede delen av vassdraget. Man bør ta hånd om sure sidevassdrag ved for eksempel terrengkalking, silikatdosering, og kalking av innsjøer i Trylandsvassdraget. Kalkmengden utdosert ved Stedjan bør ikke reduseres ytterligere. FAKTA OM Audna Vassdragsnr: 23.Z Fylke: Vest-Agder Kommuner: Audnedal og Lindesnes Areal, nedbørfelt: 45 km 2 Middelvannføring: Ca 2 m 3 sek -1 Anadrom strekning: Ca 3 km fra brakkvannssonen ved Bustad til utløpet av Ytre Øydnavatn. mål: 15.2-31.3: 6,2 1.4-31.5: 6,4 1.6-14.2: 6, Kalkingsstrategi: To doseringsanlegg i hovedelva (Stedjan og Tryland) siden 1985. Ytre Øydnavatn ble kalket med 89 tonn kalksteinsmel i 1985. Siden 1994 har det hvert år blitt kalket i ulike innsjøer og bekker i vassdraget. Figur 1. Audna med nedbørfelt. Audna ved Melhusfossen. Foto: S.J. Saltveit 22
1 Kalkforbruk og nedbørforhold i 27 Tabell 1. Kalkforbruk i tonn i Audna i årene 1994 og 25-27. Det ble benyttet kalktype NK3 ved dosererne. Tallene i parentes angir antall kalkede innsjøer. høyere enn i 26. Vannet i Trylandsvassdraget er meget surt. I 27 varierte mellom 4,7 og 5,6 med et årsgjennomsnitt på 5,1. Årsgjennomsnitt for LAl i 27 var 66 mg/l og varierte mellom 33 og 18 mg/l. LAl- konsentrasjonene var noe høyere enn året før. Resultatene over tid indikerer imidlertid en naturlig bedring i vannkvaliteten siden tidlig på 199-tallet. År 1994 25 26 27 Doserer v/ Tryland 2 256 63 679 Doserer v/ Stedjan 17 93 126 41 Innsjøer - 125 211 (19) 272 (25) Sum 37 1186 1867 189 7.5 7. 6.5 - Audna 27 -mål Tryland nedstr. dos. Stedjan oppstr. dos. Melhusfossen 6. I 27 falt det 1936 mm nedbør på meteorologisk stasjon 4164 Vigmostad, mot normalen på 182 mm. Nedbøren var spesielt høy i januar og juli. 5.5 5. 4.5 jan. 7 mar. 7 mai. 7 jul. 7 sep. 7 nov. 7 jan. 8 Det ble benyttet mindre kalk i 27 enn i tidligere år (Tabell 1). 1 LAl - Audna 27 Oppstrøms Stedjan (L1) Melhusfossen (L6) 2 Vannkjemi Vannkvaliteten på den lakseførende strekningen av Audna var i deler av 27 utilfredsstillende sammenlignet med de vannkvalitetsmål som er satt (Figur 2). lå i perioder i løpet av vinter og vår under vannkvalitetsmålet, men giftig aluminium lå i området 4-2 µg/l (LAl) og syre-nøytraliserende kapasitet (ANC) var høyere enn 2 µekv/l (Figur 2). Samme tilstand ble registrert i 26. Utover sommeren og høsten lå de fleste målingene over -målet med unntak av en prøve tatt i midten av september. Årsaken kan være at dosererne i perioder med mye nedbør ikke klarer å kompensere raskt nok. På referansestasjonen, oppstrøms kalkdoserer ved Stedjan øverst i vassdraget, har det i de senere år skjedd en bedring i vannkvaliteten. Fra 1996 fram til og med 21 lå årsgjennomsnittet for omkring 5,5, og har de siste årene økt ytterligere til omkring 5,7. Giftig aluminium (LAl) lå imidlertid i 27 i området 11-89 µg/l (Figur 2), hvilket var høyere enn forrige år. Audna tilføres surt vann fra to sidevassdrag: Våråna og Trylandsvassdraget. I store deler av året er vannkvaliteten i Våråna lite tilfredsstillende for overlevelse av fisk. Årsgjennomsnittet for i 27 var 5,5 og varierte mellom 4,8 6,5. Innholdet av giftig aluminium (LAl) varierte fra 12 til 124 mg/l med et årsgjennomsnitt på 55 µg/l, hvilket var LAl (µg/l) ANC (µekv/l) 75 5 25 des. 6 feb. 7 mar. 7 mai. 7 jul. 7 aug. 7 okt. 7 des. 7 15 11 7 3 Oppstrøms Stedjan (L1) ANC - Audna 27 Melhusfossen (L6) -1 okt. 6 jan. 7 apr. 7 aug. 7 nov. 7 feb. 8 Figur 2. Utvikling av, giftig aluminium og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i 27 ved referansestasjon (Stedjan) og kalkede stasjoner i Audna. 3 Fisk Kalkingen av Audna har gitt gode resultater for laks både i form av økt produksjon av ungfisk (Figur 3) og økte fangster (Figur 4). Laksefisket i elva har blitt langt bedre og stabilisert seg på fangster på rundt to tonn. Tettheten av årsunger (+) av laks karakteriseres som tilfredsstillende. Lavere tetthet av eldre ungfisk enn forventet kan skyldes begrensninger i oppvekstområdene. Økt konkurranse fra laks er en sannsynlig forklaring til redusert sjøaurebestand. 23
Antall pr.1 m 2 Antall pr.1 m 2 75 5 25 75 5 25 LAKS 1991 1993 1995 1997 1999 21 23 25 27 AURE + Eldre + Eldre 1991 1993 1995 1997 1999 21 23 25 27 Figur 3. Tetthet av laks- og aureunger i Audna i perioden 1991 til 27. + og eldre betyr henholdsvis årsunger og ungfisk eldre enn årsunger. Audna 1, 4 Bunndyr Referanse,9,8 Kalket Bunndyrsamfunnet,7 i den kalkete delen indikerer betydelig,6 mindre forsuringsskader etter at kalkingen startet i 1985,5 (Figur,45). I den delen av vassdraget som ikke kalkes, viser bunndyrene,3 forsuringsskader. Flere av lokalitetene som,2 ikke er kalket har overraskende høye indeksverdier, som,1 gir inntrykk, av god vannkvalitet. Det er imidlertid indikasjoner på at vannkvaliteten er blitt noe dårligere både i kalket 84 85 86 87 88 89 9 91 92 93 94 95 96 97 98 99 1 2 3 4 6 og ukalket del etter 24. Indeks 1 Indeks 2 Audna 1, Referanse,9 Kalket,8,7,6,5,4,3,2,1, 84 85 86 87 88 89 9 91 92 93 94 95 96 97 98 99 1 2 3 4 6 Figur 5. Gjennomsnittlig forsuringsindeks for de kalkete stasjonene og for referanse-stasjonene i Audna fra 1985 til 27. Verdien går fra til 1 og øker når tilstanden bedres. 5 Vannvegetasjon Krypsiv ble ikke registrert som dominerende på noen av prøvelokalitetene i 27. Dette kan skyldes store nedbørsmengder i juli måned. Det ble ikke funnet noen store endringer i surhetstolerante og svakt forsuringsfølsomme vannplantesamfunn i forhold til tidligere undersøkelser. Algesammensetningen er typisk for litt sure vassdrag, med stort innslag av forsuringstolerante blågrønnbakterier. Det ble i liten grad funnet forsuringsintolerante arter. Kiselalgesamfunnet antyder at alle lokalitetene er relativt næringsfattige. Vekt i kg 3 25 2 15 1 5 Laks Aure 1968 1973 1978 1983 1988 1993 1998 23 Figur 4. Fangst av laks- og sjøaure i Audna i perioden 1968 til 27. 6 Samlet vurdering av kalkingen Kalkingsstrategien gir ikke helt tilfredsstillende vannkvalitet da det fortsatt forekommer perioder med gjennombrudd av surt vann i den kalkede delen av vassdraget. Dette gir for høye verdier av giftig aluminium på utsatte strekninger i hovedelva, noe som igjen kan medføre ugunstige forhold for fisk og andre forsuringsfølsomme arter. Kalking av sure sidevassdrag bør vurderes (for eksempel terrengkalking, silikatdosering, og kalking av innsjøer i Trylandsvassdraget). Kalkmengdene ved Stedjan bør ikke reduseres mer enn det som allerede er gjort. 24
Lygnavassdraget Kalkingen av Lygnavassdraget ble påbegynt i 1991. For laks har kalkingen gitt gode resultater både i form av økt rekruttering av ungfisk og økte laksefangster. Tettheten av + laksunger er tilfredsstillende, mens manglende tetthetsøkning for eldre laksunger kan skyldes begrensninger i oppvekstområder. Sjøaurebestanden er liten og fangstene er redusert. Fram til 22 dominerte sjøaure fangsten av anadrom fisk, men utgjør nå mindre enn 3 %. Vannkvaliteten har vært relativt stabil over flere år, men har vært preget av påvirkning av stormaktivitet og sjøsaltepisoder de siste årene. Elva holdt stort sett -målet i 27, men med noen korte perioder med for dårlig vannkvalitet. Kalkdoseringen bør optimaliseres. FAKTA OM Lygnavassdraget Vassdragsnr: 24 Fylke: Aust-Agder Areal, nedbørfelt: 663,5 km 2 (nnkl Møska, 124,6 km 2 ) Middelvannføring: 3 m 3 sek -1 Lakseførende strekning: Til Kvåsfossen (ca. 2 km). mål: 15.2-31.3: 6,2 1.4-3.6: 6,4 1.7-14.2: 6, Kalkingsstrategi: Vassdraget kalkes ved hjelp av kalkdoserer plassert ved innløpet til Rossevatn, oppstrøms innsjøen Lygne. I tillegg kalkes flere innsjøer i nedbørfeltet. Doserer ved Gysland, rett oppstrøms den lakseførende strekningen, ble satt i drift i mars 2. Litlåna kalkes med grovdolomitt 1 Kalkforbruk og nedbørforhold i 27 Tabell 1. Kalkforbruk i tonn i Lygnavassdraget i perioden 25 til 27. *, ** og *** viser bruk av kalktypene NK3, SK3 og grovdolomitt. Tallene i parentes viser antall innsjøer. Figur 1. Lygnavassdraget med nedbørfelt. 2 2 Kilometer I 27 falt det 1493 mm nedbør på meteorologisk stasjon 4148 Åseral, mot normalen på 1726 mm. Nedbøren var spesielt høy i januar. Det ble benyttet omtrent 3% mindre kalk til dosering i 27 enn forrige år (Tabell 1). Men ettersom det i 27 var ca. 3% mindre nedbør enn forrige år og lavere vannføring, forventes ikke at en minsking i kalkmengder vil føre til tilsvarende avtak av konsentrasjon av kalsium i vannet. År 25 26 27 Doserer v/ Rossevatn: 1143* 1385* 919* Doserer v/ Gysland: 1453* 2119* 1391* Doserer i Litleåna: 12*** 95*** Innsjøer 127 (8)** 72 (7)** 59 (7)* Sum 2843 3576 2464 25