2.0 KONSTRUKSJONER OG ANLEGG

15 2.0 KONSTRUKSJONER OG ANLEGG 2.0 Generelt Veianlegget skal ha klare og enkle konstruksjoner bygget på en videreforedling av de prinsippene som er brukt på anlegget E18 Nord. Alle konstruksjoner skal prosjekteres og detaljeres i tilstrekkelig grad. Tekniske installasjoner som ikke skal brukes av trafikantene, bør generelt søkes integrert i konstruksjoner. Dette gjelder for eksempel skap for strøm, telefon, pumper osv. Anlegget skal være preget av riktig kvalitet og god håndverksmessig utførelse. 2.1 Tunneler Tunnelprofil T 9.5 Alle tunnelene skal utformes med samme tverrsnitt, belysning, materialbruk og fargesetting. Dette er viktig for å gi trafikantene en trygg og god opplevelse når de kjører gjennom tunneler som ligger tett. I spesielle situasjoner, for eksempel for miljøtunneler, kan tverrsnittet ha en annen form. Det bør likevel tilstrebes at belysning, materialbruk og fargesetting for disse konstruksjonene harmonerer med det som er brukt i de andre tunnelene. 2.1.1 Tverrsnitt Tunnelene skal ha sirkulært tverrsnitt med tunnelprofil T9.5. 2.1.2 Portaler Portalene skal utformes på samme måte som portalene for tunnelene som er bygget lenger nord. Her er prinsippet at : Tunnelhvelvet i betong avsluttes vertikalt og trekkes noe utenfor påslaget. Det støpes en betongmur bak tunnelåpningene som forblendes med naturstein. Jordskråning mellom muren og fjellveggen tilsåes med gress, evt plastres med naturstein. Rekkverk skal integreres i portalløsningen, og planlegges/prosjekteres sammen med tunnelene. Rekkverk skal formes som 80 cm høye betongvanger som føres mot voller/sideterreng i henhold til krav gitt i veinormalene. o

16 Teknisk utstyr skal plasseres slik at det ikke skjemmer portalområdet. Søke mest mulig rettvinklet inngang mot fjell for å redusere lengden av dagsonen. 2.1.3 Overflater Det skal benyttes prefabrikkerte glatte betongelementer med høyde 3,5 meter som veggelementer. Overflaten i taket er sprøytebetong. Veggelementene skal ha hvit sement, taket mørkere grå farge. Skillet mellom lys og mørk betong vil tydeliggjøres ytterligere ved at den valgte belysningen kaster lyset ned på de lyse veggene mens taket blir liggende i skyggen. 2.1.4 Belysning Tunnelbelysningen skal tilfredsstille kravene gitt i tunnelnormalene, håndbok 021. 2.1. 5 Tekniske installasjoner Tekniske utrustninger i tunnelene må ikke plasseres slik at det er utsatt for påkjørsler. Det skal plasseres inne i tunnelene og gjøres så diskret som mulig. Brekketunnelen, nord Utstyr som skal brukes av publikum skal være lett synlig og enkelt å bruke. Det skal innordne seg øvrig fargebruk og lakkeres i grafittgrå farge RAL 7024 eller beises/males i tilsvarende farge.

17 2.2 Bruer Der offentlige veier krysser under ny 4-felts motorvei, skal motorveien legges i bru over den kryssende veien. Kulvert skal kun brukes unntaksvis. 2.2.1 Langsgående veibruer Alle nye langsgående bruer skal utformes etter samme prinsipp og med samme form. Bruene skal være lette og enkle konstruksjoner med avrundede, myke kanter på betongoverflatene. Alle bruer skal ha samme type rekkverk og samme kantavslutninger. Konstruksjonsprinsipp Alle bruer skal utføres som platebruer eller kassebruer i betong. Bruene forsøkes i størst mulig grad å utformes uten landkar. Der landkar benyttes skal disse være av betong og bruplate og landkar skal ha avrundede hjørner. Synlig forskaling bør ha bordstruktur. Kassebruene bør ha enkle rektangulære søyler som utvides til kassebredde i toppen, og hvor hjørnene avrundes. Søylene på platebruene bør være rektangulære søyler som kan være enkle eller doble. Det skal tilstrebes å ha færrest mulig fuger i bruene. På betongbruene legges membran og to lag asfalt, til sammen 100mm. Bruene skal ha 80 cm høye betongvanger som utformes med godkjent CEN-profil.. På disse festes støyskjerm eller 2 rekker med rekkverksrør som lakkeres i grafitt grå farge. Der det er behov for støyskjermer skal disse utføres i herdet glass. Vanger og rekkverk i forbindelse med bruene skal planlegges og prosjekteres sammen med bruene. Vangene skal føres fra brua og ut i voll/skjæring i henhold til kravene gitt i normalene. Rekkverksrør skal avsluttes der brua slutter dersom det er mulig. Det er et mål å unngå å bruke tradisjonelle guardrail-rekkverk. 2.2.2 Overgangsbru Overgangsbruene skal estetisk sett virke lette og det skal tilstrebes at de skal være enkle konstruksjonsmessig. De bør bygges som platebruer og spenne fritt over 4 felts motorvei uten søyle i midtdeleren. De skal ha 80 cm høye betongvanger som utformes med godkjent CEN- profil. Bruene skal ha samme rekkverk som de langsgående bruene. Bruvangene skal avsluttes forskriftsmessig mot terreng som beskrevet i kapitlet foran. Brua bør være mest mulig tverrstilt. Arealene under bruer skal dekkes med sprengstein. Der slike steinfyllinger er synlige fra vei, gang- og sykkelvei eller mye brukt tursti, skal de ha en pen og jevnest mulig overflate. Overgangsbru som spenner fritt over 4 felts motorvei uten søyle i midtdeleren

18 2.2.3. Underganger/kulverter Kulvertene skal bygges i betong og utformes slik at de oppleves som åpne og luftige og gir trafikantene en god opplevelse. Kulverter for gang / sykkelkryssinger skal ha bredde 3 eller 4 meter, høyde 3 meter, buet tak og innlagt belysning. Kulverter for jordbruk skal dimensjoneres med bredde 5m og høyde 4,75m. Dette tilfredstiller skurtresker og tømmertransport. Der kulvertene kun skal benyttes av traktor skal bredde og høyde være 4m. Det skal monteres snøbeskyttelsesgjerder ved alle typer kulverter. Det bør ikke støpes på snøbeskyttelsesplater i betong, men settes opp gitterristrekkverk så nær kulvertendene som mulig, for å samle opp snøen. Lages denne så lang at høyden fra veien til terrenget nedenfor er mindre enn 2m vil den i tillegg fungere som sikringsgjerde. Vingemurene ved kulvertene skal føres parallelt med veien over. Der dette er vanskelig, kan de legges med vinkel 45 grader. Prinsipp for areal under bruer Kulvert for gang- og sykkelkryssing ( Her er det bare montert snøfangere, rekkverket er ikke ferdig.)

19 2.3 Bygninger 2.3.1 Bygg på rasteplasser og veiserviceanlegg Bygninger på rasteplasser og veiserviceanlegg skal utformes med omtanke for estetikk og design og harmonere med rasteanlegget og veianlegget for øvrig. Naturstein, glass og treverk er aktuelle fasadematerialer. Det skal stilles krav til eventuelle eksterne utbyggere om estetikk og landskapstilpasning. Eksempel på toalettanlegg 2.3.2 Bygg for tekniske installasjoner Dette omfatter bygninger som trafoer, målestasjoner, tavlerom, pumpestasjoner, bygg for telefoni osv. Denne typen bygg skal plasseres slik at de ikke virker negativt inn på trafikksikkerheten. Byggene skal heller ikke komme fysisk eller visuelt i konflikt med andre elementer og konstruksjoner. Ved prosjektering av bygg skal disse gis en gjennomtenkt utforming og underlegges de samme designkriteriene som øvrige større bygg og konstruksjoner. Konstruksjonene skal bygges i betong og fremstå som betongbygg. Naturstein og treverk kan brukes som supplement, men kun i mindre grad. Atkomstvei skal som hovedregel skje via lokalt veinett. 2.4 Rasteanlegg Naturlig veietasjon og topografi er retningsgivende med hensyn på plassering og utforming av rasteanleggene. Naturlig veietasjon og markdekke skal bevares i størst mulig grad. Rasteplassene bør legges der det er gode solforhold og god utsikt. Veietasjon bør raskt etableres for å skjerme rasteplassen mot forbipasserende vei, både visuelt og med hensyn på sikkerhet og støy. Kiosk, toalett og lekeareal bør plasseres sentralt i anlegget. Anleggene må ha god dekning for søppelhåndtering. Bruk av kunst som en del av rasteanleggene skal vurderes 2.5 Støttemurer Eksempel på veikro Støttemurer skal stedstilpasses. Materialbruken i murene skal være betong eller naturstein. Der det benyttes naturstein skal det, der det er mulig, bygges tørrsteinsmurer framfor forblendede murer. Ved bygging av betongmurer skal det brukes stående bordforskalling. Gabioner kan brukes i begrenset grad på tilfartsveier, men skal ha en underordnet plassering i veibildet.

20 2.6 Kryssområder Ved utforming av kryss er det et mål å skape en god romfølelse ved bruk av terrengform og vegetasjon, naturlig eller konstruert. I en del tilfeller kan dette medføre at store terrengforandringer vil være nødvendige i kryssområdene. Alle kryss skal ha en gjennomgående materialbruk som binder de ulike delene sammen og skaper et rolig veibilde. Det skal taes miljøhensyn til nærliggende bebyggelse ved å skjerme disse på best mulig måte. Av sikkerhetsmessige årsaker er det best å legge sekundærveiene over motorveiene. Fotgjengerkryssinger skal unngås i forbindelse med ramper og i umiddelbar nærhet til sekundærveiene. Kurvene i avkjøringsrampene bør ha tilstrekkelig stor radius. Rutekryss med rundkjøringer anbefales av trafikksikkerhetsmessige årsaker i alle toplanskryss Rampene og veiene inn mot og gjennom rundkjøringene må gis god avbøyning fra alle retninger. X og T kryss i forbindelse med toplanskryss bør unngås og erstattes av rundkjøringer.

21 2.7 Rabatter og trafikkøyer, rundkjøringer, fortau Rabatter og trafikkøyer Rabatter som er bredere enn 2 meter og lengre enn 10 meter skal være grønne. De skal planeres med overhøyde og tilsåes med gras. Rabatter som er smalere enn 2 meter settes med brustein. Det skal benyttes kantstein av granitt i alle fysiske rabatter. Midtrabatten på E18 er 7 meter bred og skal utformes som en voll med sider med skråning 1:1,5, flat topp og avrundede former. Vollen tilsåes med gras og vil i sikkerhetsmessig sammenheng erstatte rekkverk. Eksempel på utforming av rundkjøring. Kantstein og belegningsstein av betong bør skiftes ut med granitt stein. Rundkjøringer, sentraløyer Rundkjøringene vil ligge i toplans - kryssene. De vil ikke oppleves som en del av E18, men som en del av de kryssende riksveiene. Av trafikksikkerhetsmessige årsaker bør følgende forhold vurderes i forbindelse med rundkjøringer. - rundkjøringene legges noen cm. høyere enn terrenget rundt, dette skaper bedre optisk ledning. Derfor bør også tilfartene gis god avbøyning før de ledes inn i rundkjøringene. Der fartsnivået er høyt, er det positivt med stor diameter på rundkjøringene. Rundkjøringene skal utformes slik at hovedform og materialbruk er gjennomgående på hele strekningen. De skal generelt ha en ytre diameter på 40 meter. Det skal benyttes kantstein i granitt. Belegg på overkjørbart areal skal være brustein. Det skal plasseres en lysmast med tre armaturer i hver sentraløy. Utformingen av området inne i selve sentraløya kan variere. Den enkleste utformingen er å gi området en overhøyde og så det til med gras. Rundkjøringer som ligger i et jordbrukslandskap dominert av åkrer og gårdsbebyggelse bør generelt være enkle. Ved større avkjøringer kan det forsvares å gi rundkjøringene en mer bearbeidet og urban form. Dette må sees i sammenheng med hele kryssområdenes utforming. Rundkjøringene bør ligge horisontalt i terrenget Fortau Fortau skal asfalteres med en minimumsbredde på 2,5m.

2.8 Vedlikeholdslommer Det skal anlegges vedlikeholdslommer ved alle bruer, tunneler, trafokiosker og lignende. Disse skal trekkes noe vekk for å gi en bedre avslutning av rekkverk foran bruene / tunnelene. Vedlikeholdsommene skal tilpasses landskapet og etableres på en slik måte at de er underordnet i veibildet 22 2.9 Kontrollommer På utvalgte steder kan det anlegges kontrollommer for å lette muligheten for å observere og kontrollere trafikken. Lommene skal ligge ca. 50 cm høyere enn kjørebanen og plasseres med god sikt bakover. Lommene skal tilpasses landskapet og etableres på en slik måte at de er underordnet i veibildet. Oppstillingsplass for vedlikehold av E18 ved bruer, tunneler, trafoer, etc. Eksempel på politilomme.