Fiskesamfunnet i Åkersvika - befaringsrapport fra prøvefiske 20. 21. juni 2005 av 1) Jon Museth og 2) Atle Rustadbakken 1) Høgskolen i Hedmark, avdeling for skog- og utmarksfag, N-2480 Koppang, 2) Naturkompetanse AS, Brugata 50, 2321 Hamar
Sammendrag På oppdrag fra Fylkesmannen i Hedmark, miljøvernavdelingen, ble det foretatt en enkel inventering av fiskesamfunnet i Åkersvika den 20. - 21. juni 2005. Det ble samlet inn fisk fra nedre deler av Flagstadelva, Flagstadelvadeltaet (nord for R 25, vest for E6) og i bassenget ved Vikingskipet (nord for Stangebrua, vest for E6). Undersøkelsen er ment å gi Fylkesmannen et bedre grunnlag for vedtak om eventuell etablering av terskel (kote 121.70) ved Stangebrua. Åkersvika er i dag et dynamisk system med store vannstandsendringer gjennom året. Området er et viktig gyteområde for mange av fiskeartene i Mjøsa, og tettheten og aktiviteten til de ulike artene varierer gjennom sesongen. Denne undersøkelsen beskriver derfor kun et øyeblikksbilde. Totalt i undersøkelsen ble det registrert 10 arter av ferskvannsfisk. Det ble fanget 157 abbor, 106 brasmer, 101 mort, 19 vederbuk, 6 gjedder, 1 karuss og 1 laue fordelt på 2 dager med en standard prøvegarnserie (Jensen serie) og ved jaging / avsperring. Prøvegarnserien stod ute kun 3 timer på dagtid hver av dagene. I tillegg ble det i abbormager påvist hork, steinsmett og elveniøye. Størrelses-sammensetningen i fangstene tyder på at Åkersvika først og fremst er et viktig gyteområde for mange av Mjøsas fiskearter. Sannsynligvis er systemet i dag for ustabilt til i like stor grad å ha verdi som oppvekst- og overvintringsområde for de samme artene. Det har vært mest oppmerksomhet rettet mot eventuelle negative effekter en terskel vil ha for mjøsørreten i blant annet Flagstadelva og Svartelva. Oppvandring av gytefisk om høsten vil sannsynligvis ikke påvirkes av tiltaket fordi vannstanden i Mjøsa i det aktuelle tidsrommet vil være > 1 m over den planlagte terskelhøyden. Mer usikkerhet og bekymring har det vært knyttet til hvilken effekt en slik terskel vil ha på den utvandrende ørretsmolten. Tidspunktet for denne utvandringen er imidlertid dårlig kjent. Man frykter mer predasjon fra blant annet gjedde og abbor hvis terskelen medfører en økt tetthet av disse artene. Utvandring av ørretsmolt skjer muligens på stor vannføring om våren og kan være relativt konsentrert i tid. Det ble ikke fanget ørret i denne undersøkelsen. Ørret ble heller ikke påvist i mageprøver fra abbor og gjedde. Det er imidlertid ikke sikkert at en etablering av ny minimumsvannstand vil medføre permanent økt tetthet av disse artene. Store områder vil fortsatt være svært grunne og lite egnet som overvintringsområde. Man kan imidlertid ikke se bort fra at økte arealer med egnede gyteområder på sikt vil medføre økt rekruttering og tetthet av abbor og gjedde. I tillegg til ørretens vandringer foregår det imidlertid massive og tildels spektakulære vandringer av andre fiskearter inn Åkersvika om våren og ut igjen på sommeren og høsten. Mortens gytevandring opp i Svartelva ga tidligere opphav til sørennefisket, mens gjeddas gytevandring tidlig om våren gjør Åkersvika til en av de mest attraktive fiskeplassene for gjeddefiskere på Østlandet. Ved tidspunktet for denne undersøkelsen pågikk det omfattende gyting av brasme. Enkeltfangster på opp mot 50 brasme > 2 kg i enkelte viker tilsier at det er en enorm innvandring av brasme til Åkersvika om våren. Dette er et kjent fenomen blant meitefiskere i distriktet. Det var imidlertid mye som tydet på at både mort og vederbuk hadde avsluttet gytingen, men kanskje noe overraskende var at andelen gyteklar abbor og gjedde fortsatt var stor. I andre områder på Østlandet gyter disse artene allerede i midten av mai. Dette kan ha sammenheng med at oppfyllingen av Åkersvika i år gikk spesielt sent, og at det gikk tid før gunstige gytehabitater var tilgjengelige for disse artene. I følge Huitfeldt-Kaas (1917) var det imidlertid ikke uvanlig med abborgyting i juni.
Ved etablering av en terskel ved Stangebrua må det tilstrebes at også vandringene til de tidligste gyterne opprettholdes, også i år hvor fyllingen av Mjøsa går sent. Ved etablering av en terskel på kote 121.70, vil Mjøsa i normalår passere terskelhøyden i midten av mai. Oppvandring av fisk på gytevandring etter dette tidspunktet vil derfor normalt sett kunne foregå upåvirket av terskelen. De tidligste gytevandrerne som gjedde, vederbuk og harr vil imidlertid påvirkes av et fall som dannes ved terskelen før Mjøsa når terskelhøyden. I 2005 gikk oppfyllingen av Mjøsa svært sent, og vannstanden passerte terskelhøyden den 14.juni. I slike år vil en terskel også påvirke vandringene til andre vårgytere som mort, laue, brasme, hork og abbor som normalt gyter i mai / juni. Det er særdeles viktig at en fisketrapp / fiskeveg i forbindelse med terskelen fungerer tilfredsstillende, også for store individer av f. eks brasme og gjedde. Sett i lys av Åkersvikas artsrikhet, fisketetthet og betydning som gyteområde for mange av Mjøsas fiskearter er dagens kunnskap om dette systemet svært dårlig.
Bakgrunn Åkersvika med elvedeltaområdene til Flagstadelva og Svartelva i Hamar og Stange kommuner er et av de viktigste rasteområder for våtmarksfugl under trekket vår og høst her på Østlandet. Området er sterkt påvirket av bebyggelse, jernbane, veier, industri og utfyllinger. Området er imidlertid også resipient for overvannsutløp og avløp fra spredt bebyggelse samt fra en del industri og to store avfallsplasser. Åkersvika inklusive deltaområdene for Flagstadelva og Svartelva ble fredet som naturreservat i 1974. Et par utvidelser av reservatet er foretatt etter dette. Da Norge tiltrådte Ramsarkonvensjonen om vern av internasjonalt viktige våtmarksområder i 1974, var Åkersvika det eneste norske området som ble omfattet av konvensjonen. Naturreservatet har stor naturfaglig verdi, særlig for fuglelivet (Solheim 1992). Vannstandsvariasjonene som følge av reguleringen av Mjøsa fører imidlertid til tørrlegging av store arealer i deler av året med påfølgende erosjon, støvflukt og mineralisering av sedimenter. Arbeidet med en forvaltningsplan for Åkersvika naturreservat har pågått siden begynnelsen av 90-tallet. Det foreligger derfor god kunnskap om fugl, botanikk og bunndyr i området. Det er foreslått å opprettholde en minimumsvannstand i naturreservatet ved etablering av en bueterskel på kote 121.7 ved Stangebrua (Kjellberg m.fl. 1994, 2004, Hammarsland 2003). Fylkesmannen har imidlertid etterlyst en bedre vurdering av konsekvensene for fisken i Åkersvika ved etablering av terskel her. For å gi fylkesmannen et bedre beslutningsgrunnlag, ble Høgskolen i Hedmark og Naturkompetanse AS bedt om å gjennomføre et enkelt prøvefiske i juni for å kartlegge hvilke fiskearter som bruker Åkersvika på denne tiden av året. Denne rapporten oppsummer resultatene fra dette arbeidet som ble gjennomført den 20. og 21. juni 2005.
Gjennomføring Det ble satt 2 serier med vanlige bunngarn (1.5 25 m) hvor en serie var sammensatt av følgende maskevidder: 21 mm (2 stk.), 26 mm (1 stk.), 29 mm (1 stk.), 35 mm (1 stk.), 39 mm (1 stk.), 45 mm (1 stk.) og 52 mm (1 stk.). En serie ble satt i deltaområdet til Flagstadelva (nord for Midtstranda og vest for E6) den 20. juni 2005. Den andre serien ble satt i bassenget ved Vikingskipet (nord for Stangebrua og vest for E6) den 21. juni 2005. Garn ble satt på dagtid og stod ute i 3 timer fra klokka 1300 1600. Av hensyn til fugl i området ble det ført oppsyn med garna. I tillegg ble enkelte områder avfisket ved bruk av trollgarn kombinert med jaging / bruk av elektrisk fiskeapparat. Mageinnholdet til potensielle fiskespisere ble undersøkt i felt, dvs. gjedde og abbor > 25 cm. Resultater Totalt i undersøkelsen ble det registrert 10 arter av ferskvannsfisk. Det ble fanget 157 abbor, 106 brasmer, 101 mort, 19 vederbuk, 6 gjedder, 1 karuss og 1 laue på prøvegarnserien og ved jaging. I tillegg ble det i abbormager påvist hork, steinsmett og elveniøye. Prøvegarnserie Selv om hver garnserie stod ute i kun 3 timer, var fangsten svært høy. Totalt ble det fanget 121 abbor, 63 mort, 34 brasmer, 4 gjedder, 1 vederbuk og 1 laue i prøvegarnfisket. Det ble fanget abbor i lengdeintervallet 15.5 41.5 cm, brasme i lengdeintervallet 21.5 60.0 cm og mort i lengdeintervallet 16.0 27.5 cm. Fangsten av gjedde var relativt beskjeden med 3 individer. Disse varierte fra 69.0 86.0 cm (Fig. 1). Den største gjedda veide 4220 gram. Tabell 1. Oversikt over fangsten av ulike fiskearter på 2 garnserier bestående av maskeviddene 21 (2 garn), 26, 29, 35, 39, 45 og 52 mm, Åkersvika 20.-21. juni 2005. Art N Lengde (cm) Vekt (g) Σ Vekt (g) min maks / gj.snitt min maks / gj.snitt Abbor 121 15.5 41.5 / 25.4 35 1005 / 204 24648 Brasme 34 21.5 60.0 / 39.9 103 2790 / 1135 38597 Mort 63 16.0 27.5 / 20.2 34 213 / 83 5228 Gjedde 4 69.0 86.0 / 75.3 2055 4220 / 2858 8575 Laue 1 20 62 62 Vederbuk 1 17 50 50 Avsperring av viker med trollgarn Brasme dominerte i grunne viker i Åkersvika ved fangsttidspunktet. Det ble fanget gytemodne hanner og hunner, og det ble observert gyteaktivitet. I alt ble det fanget 72 brasmer ved denne metoden, og dette var i all hovedsak gytefisk. Gjennomsnittslengden var på 53 cm. I tillegg ble det fanget 36 abbor, 38 mort, 18 vederbuk, 2 gjedder og 1 karuss på 1.4 kg.
De ulike artene ABBOR Abbor var den antallsmessig dominerende arten i fangsten. Lengdene til abbor fanget på prøvegarnserien varierte fra 15.5 41.5 cm (Fig. 1). Største abbor var på 1005 gram og ytterligere 6 individer > 500 gram ble fanget. Det ble også fanget 34 abbor på trollgarn i nedre deler av Flagstadelva og 2 abbor på trollgarn i Åkersvika. Det ble fanget 89 hannfisk (16.5-35.5 cm), 27 hunnfisk (15.5 41.5 cm) og 5 stk med ubestemt kjønn (16-19 cm) på prøvegarnserien. Av hannene ble det observert 84 kjønnsmodne individer (16.5 35.5 cm) med rennende melke og 5 umodne individer(18.5-28.0 cm). Det var noe usikkert om disse hadde gytt tidligere på sesongen. Av hunnfisken ble det registrert 14 gytemodne individer (19.0-41.4 cm) og 12 umodne individer (15.5-35 cm). I tillegg ble en utgytt hunnfisk på 32 cm registrert. Det var tydeligvis pågående gyting og nært forestående gyting ved fangsttidspunktet. Mageinnholdet til 66 abbor > 25 cm ble undersøkt, og så mange som 50 (76 %) av disse hadde ikke byttedyrrester i magen. Den store andelen abbor uten byttedyrrester i magen hadde sannsynligvis sammenheng med den pågående gytingen. Det ble funnet fiskerester i 7 mager. Disse inneholdt henholdsvis: 1 abbor, 1 mort, 1 abbor, 1 hork, 1 steinsmett, 2 abbor og 1 fordøyd fisk (ikke bestemt til art). I tillegg ble det registrert 6 abbor med rester av ulike bunndyr og overflateinsekter i magen. BRASME Det var store mengder brasme i Åkersvika ved fangsttidspunktet og vektmessig var det den dominerende arten. På prøvegarnserien ble det fanget 34 brasmer med en samlet vekt på 38.6 kg og med lengder fra 21.5 60 cm (Fig. 1). Den største brasma veide 3.2 kg. I tillegg ble det observert store mengder brasme i grunne viker. Enkelte av disse ble sperret og ga enkeltfangster på opp mot 50 brasmer > 2 kg. Totalt ble det fanget 72 brasmer på denne måten. Dette var i all hovedsak gytefisk. Det ble registrert 54 gytemodne hanner med lengder fra 42 60 cm og 30 gytemodne hunner i lengdeintervallet 42 60 cm. MORT Det ble fanget totalt 101 mort. Av disse ble 63 fanget på prøvegarnserien og 38 ble fanget på trollgarn. Fangsten på trollgarna var særlig høy i nedre deler av Flagstadelva med 31 individer. Lengdene varierte fra 16 27.5 cm. Det ble ikke observert gytemodne individer, og gytingen var sannsynligvis over for denne arten. GJEDDE Det ble fanget 5 gjedder fra 69 86 cm. Av disse var 4 gyteklare hanner (69, 71, 72 og 86 cm) med rennende melke og 1 hunn (84 cm) med rennende rogn. Det er mulig mange av gjeddene i Åkersvika hadde gytt tidligere, men gytingen kan også ha vært noe forsinket pga. sen oppfylling av Åkersvika og dermed lite tilgjengelige gytehabitater (oversvømt gress). Ingen av gjeddene hadde byttedyrrester i magen.
Antall 30 25 20 15 10 5 0 25 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 20 Brasme (n = 106) 15 10 5 0 15 10 5 0 25 20 15 10 5 0 25 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 20 15 10 5 0 25 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 20 15 10 5 0 Prøvegarnserie Trollgarn / jaging 2D Graph 12 Abbor (n = 157) 25 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 20 Mort (n = 101) 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 Laue Karuss Gjedde (n = 5) Vederbuk (n = 19) Andre (n = 2) 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 Lengdeklasse (cm) Fig. 1. Lengdefordeling til ulike fiskearter fanget i Åkersvika den 20.- 21. juni 2005.
ANDRE ARTER Det ble fanget 19 vederbuk med lengder fra 17 43 cm. Kun én av disse ble fanget på den ordinære prøvegarnserien. Ingen av disse hadde rennende rogn eller melke og vi antar at gytingen var over for denne arten. I tillegg ble det fanget én laue på 20 cm og én karuss på 38 cm og 1.4 kg. Foto: Karuss på 38 cm og 1.4 kg fanget i Åkersvika den 21. juni 2005. Karussen til venstre (Foto: Atle Rustadbakken). Forslag til undersøkelser / momenter til vurdering Utvandringstidspunkt for ørretsmolt fra Flagstadelva Utvandringstidspunkt for ørretsmolt fra bl.a. Flagstadelva vil være av betydning for om en evt. terskel vil ha negativ innvirkning på produksjon av mjøsørret. Dersom utvandringen foregår på et tidspunkt når vannstanden i Mjøsa ligger under den planlagte terskelhøyden på 121.70, kan smolten bruke lengre tid på å nå Mjøsa. Dette innebærer at den kan bli mer utsatt for predasjon fra abbor og gjedde inne i terskelbassenget til Åkersvika naturreservat. Det vil også være av betydning om utvandringen av smolt skjer på et tidspunkt man kan forvente store tettheter av abbor og gjedde innenfor Stangebrua. Kartlegging av dynamikken i fiskesamfunnet i Åkersvika gjennom året Åkersvika, Flagstadelva og Svartelva er viktige gyteområder for mange av fiskeartene i Mjøsa. Det er derfor en omfattende innvandring av gytefisk til Åkersvika om våren. Dagens kunnskap bygger i stor grad på undersøkelsene til Huitfeldt-Kaas (1917). Her beskrives gytevandringene til gjedde, vederbuk, harr (de tidligste gytevandrerne) og mort, laue, brasme, abbor, hork, niøyer og nipigget stingsild. Muligheten for en overvåking av inn- og utvandring av fisk ved Stangebrua bør vurderes. Med hydroakustisk utstyr vil det være mulig med en kontinuerlig registrering av fisk under Stangebrua. Dette kombinert med innsamling av fisk ved f. eks bruk av not ville vært en unik mulighet til å gi økt kunnskapen om fiskesamfunnet i Åkersvika.
Referanser Hammarsland, Arne T. 2003. Åkersvika naturreservat etablering av ny minimumsvannstand. Detaljplan for tiltak i vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat. Inngrepsnr. VV 10036. Huitfeldt-Kaas, H. 1917. Mjøsas fisker og fiskerier. Det Kgl. Norske Videnskabers Selskabs Skrifter 1916 nr. 2. Aktietrykkeriet i Trondhjem. Kjellberg, G., R. Solheim, O. Wold. 1994. Forslag til kompensasjonstiltak i Åkersvika. Konsekvensutredning. Norsk institutt for vannforskning. Rapport 3140. 45 s. Kjellberg, G., R. Solheim, O. Wold, J. E. Løvik. 2004. Åkersvika naturreservat vurdering av konsekvenser ved etablering av minimumsvannstand. Norsk institutt for vannforskning. Rapport 4834. 21 s. Solheim, R. 1992. Sammenstilling av ornitologisk registreringsmateriale for Åkersvika naturreservat. Fylkesmannen i Hedmark, miljøvernavdelingen, rapport nr 2/92, 23 s + vedlegg.
Fotovedlegg: Foto: Fangst på trollgarn i vik nedenfor Sælid gård den 20. juni 2005. Bildet viser gjedde, brasme og vederbuk. Foto: Rogn fra sannsynligvis abbor i nedre deler av Flagstadelva den 20. juni
Foto: Fra fugletårn ved Vikingskipet den 12. mai 2005, vannstand: 120.34 Foto: Fra fugletårn ved Vikingskipet den 13. juni 2005, vannstand: 121.62
Flyfoto: Deltaområde til Svartelva den 01.06.2005. Kote 121.34. Flyfoto: Deltaområde Flagstadelva den 01.06.2005. Kote 121.34.
Flyfoto: Området mellom E6 og Stangebrua den 01.06.2005. Kote 121.34.