Klimavennlige menyer i kommunal matservering

Like dokumenter
Klimavennlig mat i kommunens egen matservering

Redusert matsvinn og klimavennlige menyer

Redusert matsvinn i Sandefjord kommune

KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2016

Avfall fra festivaler og det offentlige rom

Trondheim Torg: fossilfri anleggsplass i midtbyen

Unge ideer for å øke bruken av kollektivtransport

Elsykkel bibliotek i Hønefoss, Ringerike

EL varebiler med tilhørende ladepunkt

Ås på 2 hjul sykkelveien videre!

Sykkelhotell med solcellelading av elsykkel Vestby

KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2017

Klimavennlig transport ladepunkter for el bil

Fyllestasjon for biogass i Drammen.

Prøvekjøre el sykkel for ungdom

Ny Alversund skule med fokus på klima

4 konkurranser om klimavennlige bygg

Labakken skole og idrettshall.

Synlige el biler i arbeid på Hvaler

Utviklingskontrakt for hurtigbåt

Elbuss pilotprosjekt i Oppland

Sikker sykkelparkering ved bilpoolknutepunkt

Klimavennlige kjøretøy til opplæringsformål

Byggematerialer i omsorgsboliger

Eilert Sundt Videregående skole avdeling Lyngdal

Fyllestasjon for biometan i Bamble kommune

Hverdagssykling i Ringerike

Bli glad i å sykle, selv med utfordrende topografi

Elektriske rydde og servicebiler i renovasjon

Fyllestasjon for biometan i Nes, Akershus

Kunnskap og nettverk for klimaløft Ålesundregionen

Redusert matsvinn i Kristiansand kommune

Offentlig fyllestasjon for biometan i Porsgrunn

Klimavennlige menyer i kommunale virksomhet

KLIMASATS SØKNAD OM STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2018

Nullutslippsbetong piloter og marked

KLIMASATS SØKNAD OM STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2018

Strategi for mobilitet og byrom i Sauda

Klimasmart landbruk i Østfold

KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2017

Omsorgsboliger i massivtre og fossilfri byggeplass

Klimavennlig transport elsykkel til ansatte.

Sykkelparkering Landmannstorget kollektivterminal

Klimatiltak på ny flerbrukshall i kommunen

KLIMASATS SØKNAD OM STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2018

Redusert matsvinn i Kristiansand kommune

Sensorer redusert transport ved avfallsinnhenting

Klimavennlige arbeidsreiser.

Sykkelparkering v/helse og beredskapshus og rådhus

Lån en elsykkel tilbud til alle i Arendal. REVID

Energistasjoner for utslippsfri transport land/sjø

KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2017

El sykkelsatsing for å utfase fossil energi

Nytt Øverhagaen bo, helse og velferdssenter

Omsorgsboliger med utstrakt bruk av tre

Mobilitetstrategi i Østfold fase 2

KLIMASATS SØKNAD OM STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2018

Støtte til merkostnader ved innkjøp av elsykler

Fossilfri elevtransport og holdningsdannelse

Utfasing av torvbruk i Stavanger

Sykle til jobben med el sykkel

Arbeidsreiser med klimakutt i Vestfold

KLIMASATS SØKNAD OM STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2018

KLIMASATS SØKNAD OM STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2018

Mobilpunkter i Bergen fase 2

Mobilitetstiltak i Alta for redusert bilbruk

Kollektive ladeløsninger

KLIMASATS SØKNAD OM STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2018

Lokal produksjon av biokull og bioenergi

Knutepunkt framtidsrettet innovativ persontransp

KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2017

Kaupanger Næringspark for mjuke trafikkantar

Mobilpunkter i Bergen fase 3

Klimasatsing i kystfiskehavner hovedprosjekt

UngtKlima Ungdom i fokus i Hurdals klimaarbeid

Høringsnotat - Forskrift om tilskudd til klimatiltak i kommunene

Klimavennlig areal og transportplanlegging

Klimagassreduserende planlegging ny vgs i Ski

ʺØkt matvinnʺ redusert matsvinn i Asker kommune

Klimavennlige menyer i kommunale virksomheter

Til fots eller på sykkel i jugendbyen

Fremtidsrettet knutepunkt og utvikling Horten vest

Mobilitetstrategi miljøvennlige reiser i Østfold

Fyllestasjon for biogass i Horten kommune

Klimasats støtte til lokale klimatiltak. Marit Hepsø, Miljødirektoratet. Klimakonferanse Rogaland 18. jan. 2017

Test av større fossilfrie kjøretøy og maskiner

Smartskog: klimavennlig bruk av lokal skog

Prøvekjøre el sykkel for ungdom

Sykle til jobben med el sykkel

Tildeling av tilskudd - Klimavennlig transport - El-sykler til ansatte

Forprosjekt energistasjon Trondheim

Reduserte klimautslipp fra massetransport

Sykkelhotell ved jernbanestasjonen i Spydeberg

Klimavennlig tjenestemobilitet i Bergen kommune

Skårersletta fra bilvei til bygate

KLIMASATS SØKNAD OM STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2018

Tildeling av tilskudd - Mobilitetsstrategi for Fredrikstad kommune

Garderveien fra bilvei til sentrumsgate

Parallelloppdrag i områdeplanprosess Kyrksæterøra

Etablering av hurtiglading for drosjenæringen

Transkript:

KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2016 Organisasjonsnummer: 974780887 Foretaksnavn: Fredrikstad kommune Navn: Grete Rasmussen Kontonummer: 51220577000 Adresse: Postnr.: 1600 Telefon: 69305608 Mobiltelefon: 91521279 E post: grra@fredrikstad.kommune.no Mottaker: Miljødirektoratet Kopimottaker: Fylkesmannen i Østfold SØKNAD REFERANSENR.: 16S0469C Klimavennlige menyer i kommunal matservering Type tiltak: Klimagassreduserende tiltak i andre sektorer gjennomføring Beskriv tiltaket, med vekt på hvem, hva, hvor og hvordan: Fredrikstad kommune ønsker å tilegne seg bedre kunnskap om hva som er de beste klimavalgene når organisasjonen kjøper inn matvarer. Vi ønsker også å få innblikk i hva virksomhetene i organisasjonen trenger av tilrettelegginger og kunnskap for å ta slike valg. For å skaffe oss denne kompetansen, ønsker vi å samarbeide med Asplan Viak og Østfoldforskning som har høy kompetanse innen LCA og livsløpstankegang. Prosjektet vil ha to hovedfaser som beskrives mer detaljert i vedlegget «Gjennomføringsplan»: 1. Kartlegging av klimafotavtrykk knyttet til innkjøp av mat og utvikling av verktøy For å kunne vurdere klimabidragene knyttet til matvareinnkjøp i Fredrikstad kommune skal det fremskaffes en oversikt fra kommunens matvareleverandører over mengdene av de ulike matvarekategoriene som kjøpes inn. Basert på de faktiske matinnkjøpene i Fredrikstad kommune og en litteraturgjennomgang av eksisterende livsløpsanalyser, skal klimafotavtrykket for kommunens matinnkjøp og typiske klimareduserende tiltak beregnes. Ut fra resultatene av disse analysene skal det utvikles konkrete råd om hvilke typer matvarer kommunens virksomheter bør handle for å redusere klimafotavtrykket knyttet til mat. For å kunne følge med på utviklingen skal det utvikles et beregningsverktøy slik at kommunen kan følge med på utviklingen i en driftsfase. Verktøyet skal også inneholde en funksjonalitet som estimerer effekten av et utvalg tiltak. 2. Kartlegging av praktisk virkelighet og implementere tiltak Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2016 Klimavennlige menyer i kommunal matservering Side 1 av 5

Denne fasen skal skje i samarbeid med et antall (ca. 8) virksomheter som representerer ulike virksomhetskategorier. I dialog med virksomhetene ønsker vi å: Identifisere barrierene for innføring av klimavennlig mat i virksomhetene og definere behovet for kunnskap og støtte hos innkjøperne i virksomhetene. Dette skal gjøres gjennom intervjuer med de innkjøpsansvarlige. Identifisere løsninger for å få til atferdsendring i virksomhetene som kan fungere i ulike virksomhetskategorier. Basert på resultatene fra intervjuene lages det en workshop hvor ideer og løsninger presenteres og evalueres. Basert på fase 1 og de de to punktene over skal det utarbeides materiell/verktøy/opplæringskonsept for å utløse atferdsendring/innkjøp av mindre klimabelastende matvarer. De beste ideene fra workshopen konkretiseres og opplegget testes ut i virksomhetene. Det vil kunne dreie seg om videosnutter, brosjyre, inspirasjonsbesøk/kurs for å utløse engasjement og atferdsendring. Det vil kunne være aktuelt å samarbeide med andre aktører, og bygge videre på allerede eksisterende verktøy/kursopplegg. Hvordan vil tiltaket gi reduksjon i klimagassutslippene? Klimafotavtrykket til mat som kjøpes til bruk i kommunale tjenester er estimert til 250 000 tonn CO2 ekvivalenter totalt i Norge. Estimeringen er basert på en generell antagelse av snittet av matvareproduksjon ved hjelp av klimakost/kryssløpsanalyse. En klimafotavtrykksanalyse for 2015 utført av Asplan Viak for Fredrikstad kommune viser at 5 % av kommunens klimafotavtrykk er knyttet til matinnkjøp. For enkelte tjenestefunksjoner er andelen vesentlig høyere: For tjenestefunksjonen «253 Pleie, omsorg, hjelp, rehabilitering i institusjon» var andelen hele 28 % i 2015. Disse klimafotavtrykktallene er kryssløpsbaserte og således å betrakte som estimater. I prosjekt ønsker vi å beregne klimabidrag på en mer nøyaktig og detaljert måte med bruk av fysiske matvaredata kombinert med LCA baserte klimaintensiteter. Dette er nødvendig for å kunne vurdere utslippsreduksjoner av gjennomførte tiltak. Prosjektet vil gi reduksjon i klimagassutslippene gjennom endrede vaner i virksomhetene som deltar. Denne effekten kan ikke kvantifiseres nå, men gjennom prosjektet skal det utvikles verktøy for å beregne effekter. Erfaringen fra prosjektet skal i neste omgang spres til alle virksomheter som handler matvarer gjennom en strategi for mat og miljø som skal gjelde for hele Fredrikstad kommune. (Det er politisk vedtatt å lage en slik strategi, se senere punkt.) Hvilke virkninger, i tillegg til reduksjon i klimagassutslipp, vil tiltaket ha? Vi antar at prosjektet kan ende opp med en høyere andel grønnsaker og mindre kjøtt. Dette vil kunne ha positive helseeffekter: Helsedirektoratet anbefaler å spise 5 porsjoner frukt, bær og grønnsaker daglig. Slikt inntak vil bidra med viktige næringsstoffer og er vist blant annet å redusere risikoen for hjerte og karsykdom, diabetes og ulike kreftformer. Undersøkelser viser at kun 10 20 % av voksne inntar anbefalt mengde grønnsaker. På befolkningsnivå vil man kunne oppnå helseeffekter ved å redusere inntaket av særlig rødt kjøtt og øke inntaket av grønnsaker. Det er også mulig at prosjektet ender opp med en høyere andel kortreiste innkjøp. Dette vil kunne ha positive gevinster for lokalt jordbruk og næringsutvikling. I en verden der det fortsatt finnes mennesker som sulter, har mer ressursvennlige spisevaner i vår del av verden også en etisk side. Det er et mål at tiltakene som får støtte skal ha spredningspotensial og overføringsverdi til andre fagområder eller kommuner, og være nyskapende ved å prøve ut nye løsninger. Hvordan kan tiltaket bidra til noe av dette? Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2016 Klimavennlige menyer i kommunal matservering Side 2 av 5

Vi vil anta at Fredrikstad kommunes virksomheter ikke skiller seg vesentlig fra tilsvarende virksomheter i andre kommuner. Dermed vil kunnskapen om innkjøpsprofilen knyttet til de ulike virksomhetenes matvarevalg, barrierer/hindringer, behov for støtte og hva skal til for å få til atferdsendring i virksomhetene være elementer som kan gjøre det enklere for andre kommuner å starte en tilsvarende prosess. Spredningen kan skje gjennom å dele materiell, kursopplegg og beregningsverktøyet som skal utvikles, samt dele fremgangsmåten vi planlegger å bruke. Tiltaket vil medføre endringer i aktivitet eller utslipp. I den grad det er mulig å tallfeste effekten av tiltaket bør det foretas registreringer eller tellinger før og etter tiltaket er gjennomført. Hvilke registreringer eller tellinger kan gjennomføres for å fange opp effekten av tiltaket? Et av hovedelementene i prosjektet er å kvantifisere klimaeffekter: Kartlegging av nå situasjon og beregne klimafotavtrykk Det skal fremskaffes en oversikt på virksomhetsnivå fra kommunens matvareleverandører over mengdene av de ulike matvarekategoriene som kjøpes inn. Basert på disse faktiske matinnkjøpene og en litteraturgjennomgang av eksisterende livsløpsanalyser, med eventuelle tilpasninger for Fredrikstad, skal klimafotavtrykket for kommunens matinnkjøp og typiske problemstillinger beregnes. Utvikle et enkelt beregningsverktøy For å kunne følge med på utviklingen skal det lages et enkelt beregningsverktøy slik at kommunen kan følge med på utviklingen i en driftsfase, både på virksomhets og aggregert nivå. Verktøyet skal også inneholde en funksjonalitet som estimerer effekten av et utvalg tiltak, som for eksempel effekten av «Kjøttfri mandag» og liknende. Verktøyet skal ikke gi virksomhetene merarbeid, og skal brukes på et overordnet administrativt nivå for å følge med på utviklingen over tid og danne grunnlaget for å iverksette målrettede tiltak. Resultatene skal kommuniseres til virksomhetene slik at også disse får mulighet for å følge med på egen utvikling. Hvordan er tiltaket politisk forankret? 14.04.2916 vedtok formannskapet i Fredrikstad kommune å lage en strategi for mat og miljø som tar et helhetlig perspektiv på kommunens matinnkjøp, se vedlagt protokoll fra møtet. 23.06.2016 Behandler Formannskapet en sak om bevilgning av deler av Fredrikstad kommunes egenandel til prosjekt "Klimavennlige menyer i kommunal matservering". Vedlagt ligger rådmannens forslag med ordførers innstilling. Endelig protokoll ettersendes. Utover dette vedtaket er organisasjonen i gang med konkrete prosjekter knyttet til mat og klima: Fredrikstad kommune har innført Kjøttfri mandag i kantiner, barnehager, fritidsklubber og i faget Mat og helse, og starter opp et arbeid sammen med Østfoldforskning for å registrere matsvinn i 6 virksomheter. Begge tiltakene starter opp i juni 2016. Gjennomføring Hvem skal eie og vedlikeholde tiltaket når tiltaket er gjennomført? Fredrikstad kommune skal eie og vedlikeholde tiltaket. Hva er forventede driftsoppgaver og årlige driftsutgifter? Når prosjektet avsluttes vil oppgavene primært dreie seg om å: Videreføre og implementere erfaringene fra prosjektet til resten av kommunens virksomheter. Dette Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2016 Klimavennlige menyer i kommunal matservering Side 3 av 5

arbeidet vil forankres gjennom utarbeidelsen av Strategi for mat og miljø som er politisk bestilt. Årlig følge med på matinnkjøpene som foretas ved å få oversikter fra våre leverandører og benytte verktøyet som skal utvikles i prosjektet til å estimere klimagassfotavtrykket til de ulike virksomhetskategoriene. Når planlegges arbeidet startet og avsluttet? Prosjektets fase 1 starter så raskt som mulig etter at tilsagn eventuelt blir gitt, ca. 1. oktober 2016 og ferdigstilles innen 1. februar 2017 slik at resultatene kan brukes i fase 2. Fase 2 vil gjennomføres ut kalenderåret 2017. Gjennomføringsplanen kan lastes opp som vedlegg eller beskrives nedenfor: Se vedlegg. Annen finansiering Beskriv hvorfor økonomisk støtte vil være utløsende for at tiltaket blir gjennomført: Fredrikstad kommune vil uavhengig av økonomisk støtte jobbe for å redusere sitt klimafotavtrykk knyttet til mat. Men en støtte til dette prosjektet vil bidra til at vi kan gjøre dette på en bedre måte: Et samarbeid med kunnskapsmiljøene vil gjøre det mulig for oss å øke kvaliteten, bedre treffsikkerheten og definere de beste praktiske tiltakene. Det er ikke realistisk at et slikt samarbeid kan bli en del av kommunens budsjett dersom prosjektet ikke innvilges støtte. Økonomisk støtte gir kommunen mulighet til å utvikle materiell/kursopplegg og liknende for virksomhetene på et kvalitativt bedre nivå enn tilfellet ville vært uten støtte. Har tiltaket mottatt annen statlig støtte? Nei Har tiltaket søkt annen statlig støtte, men ikke fått svar enda? Nei Har tiltaket søkt annen statlig støtte, men ikke fått slik støtte? Nei Kostnadsoverslag / Budsjett Utgifter til gjennomføring av tiltaket Beløp uten mva Beregne klimafotavtrykket for kommunens matinnkjøp og utvikle konkrete råd 300 000 Utvikle beregningsverktøy 200 000 Kartlegging hos virksomhetene: Barrierer/behov for kunnskap/støtte. Utvikling av materiell og kurs 400 000 Kommunal egeninnstas arbeidstid (Se vedlagte økonomioversikt ) 500 000 Kommunal egenfinansiering (Se vedlagte økonomioversikt) 400 000 Total sum 1 800 000 Finansiering Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2016 Klimavennlige menyer i kommunal matservering Side 4 av 5

Finansiering av tiltak Beløp uten mva Samlet kostnad ved tiltak(ene) 1 800 000 Andre offentlige tilskudd 0 Annen finansiering 0 Egne midler 900 000 = Omsøkt tilskudd fra miljøforvaltningen 900 000 Kan tiltaket/deler av tiltaket gjennomføres med mindre tilskudd enn omsøkt? Ja Det vil være vanskelig å nedskalere prosjektet ettersom det består av to faser som supplerer hverandre: Fase 1 utvikler kunnskapsgrunnlag, konkrete råd og beregningsverktøy, mens fase 2 skal sørge for implementeringen i virksomhetene slik at atferdsendring skjer. Dersom prosjektet tildeles mindre tilskudd enn omsøkt, vil Fredrikstad kommune måtte vurdere i fellesskap med samarbeidspartnerne Asplan Viak og Østfoldforskning om en av fasene kan kuttes ut. I hvert av de to scenariene vil vi miste en verdifull pilar for prosjektet. Vedlegg Politisk sak med ordførers innstilling.docx (Annet) Politisk vedtak Strategi for mat og miljø.docx (Annet) Larsen_Hogne_Nersund_CV.pdf (Annet) CV_Håvard Bergsdal.pdf (Annet) CV Hanne Møller eng 2015.pdf (Annet) Gjennomføringsplan.pdf (Gjennomføringsplan) Økonomioversikt.pdf (Økonomi/Finansiering) Merknad: Vedtaket etter formannskapets møte 23. juni ettersendes. (Se vedlegget "Politisk sak med ordførers innstilling") [sign] Grete Rasmussen for Fredrikstad kommune Levert 20.06.2016 Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2016 Klimavennlige menyer i kommunal matservering Side 5 av 5