Status i prosjektene: VeksthusDynamikk og MelduggFri; litt om CO2 og temperature, spalteåpning energirelasjoner, lys/fotosyntese, nattemperatur

Like dokumenter
VeksthusDynamikk og Plantevern

Environmentally friendly development of Norwegian. Optimal fotosyntese ved høye temperaturer. Hvordan styre klimaet i sommerhalvåret?

Fotosyntese/vekst hos potteplanter ved varierende lys-, temperatur og CO2 - nivå

en videreføring av Hans R. Gislerød

Hvordan kan spalteåpningsfunksjonen hos planter påvirkes og hvordan påvirker dette holdbarheten? Louise Arve og Sissel Torre

Vekstregulering uten kjemiske midler. Sissel Torre

Energieffektive belysningssystemer i veksthus

Ultrafiolett lys mot mjøldogg og andre soppsjukdomar

Rødt lys og UV-B til bekjempelse av meldugg i veksthuskulturer

- ledende rådgivningstjeneste for gartnere

Foto: A. Smith Eriksen og L. Knudtzon. 1

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller

- ledende rådgivningstjeneste for gartnere

KONTROLL AV PLANTEMORFOLOGI VED HJELP AV TEMPERATUR OG UV-LYS

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter

Storskala fotosyntesemålinger i veksthus Innledningen til en ny æra i reguleringen av veksthusklimaet?

Lyskvalitet og melduggbekjempelse. Mikroalger store muligheter

Limfeller med blått lys til fangst av amerikansk blomstertrips og vinkelpyralide

Bekjempelse av skadedyr

Prosjektbeskrivelse: UV-B mot soppsjukdommer i plasttunneler og veksthus (UV-Bær)

Et stort nasjonalt initiativ innen integrert plantevern (IPV) finansiert av Norges Forskningsråd ( )

LYS OG VINTEROVERLEVELSE

Veksthusklima og biologisk bekjempelse

Fra rådgivning til handling Fra kunnskap til bærekraftig produksjon 3 ÅR MED ENERGIRÅDGIVNING

Innovative metoder, teknikker og virkemidler for integrert plantevern (IPV) som kan øke bærekraftig matvareproduksjon

Nyttedyr i Bær Hva funker og hva kan kanskje funke Veksthus møter friland

Lyskvalitet, vertplantevalg og populasjonsutvikling hos veksthusmellus

NORSK JULETREMESSE 2012

Varslingsmodeller for salatbladskimmel, løkbladskimmel og selleribladflekk. Berit Nordskog

Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær

Alternative effektive metoder mot mjøldogg i jordbær

Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015.

FRISK SALAT I ROGALAND

Plantevernmidler mot bladlus i prydplanter i veksthus Annichen Smith Eriksen, NLR Viken, 12/4, 2019

LED-lyskilder, en intressant teknologi (?) Karl-Johan Bergstrand Sveriges Lantbruksuniversitet, Alnarp

Forventninger til NLR Gartneri og hagebruk «grøntproduksjon»

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland

Plantefabrikk under bakken i Oslo

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov?

Norske jordbærplanter. hva er status

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen

Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Integrert plantevern. Trond Hofsvang Bioforsk Plantehelse, Ås

Økologisk veksthusproduksjon i Norge

Integrert plantevern (IPV) er blitt obligatorisk hva så? Nina Trandem (forsker) NIBIO Bioteknologi og plantehelse

Kortreist mat. Presentasjon Avfall Innlandet, 23. januar 2009 Jan Arild Snoen, Minerva

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup

IPV-strategier mot gulrust i vårhvete 2018

Internasjonale klimaavtaler

Nettverk - omdømme. Velkommen

Integrert plantevern mot skadedyr i krydderurter Annichen Smith Eriksen, NLR Viken

KURS I SAKSBEHANLDINGSVERKTØYET StartSak MÅLGRUPPE. Sted: Husbankens lokaler i Støperigata 1, Vika Tid: 18.juni 2013

Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord. Prosjektsamling SLF august 2011

Resultater fra middelprøvingen

Skogbruk i endra klima,

Optimal høgde og plantettleik ved produksjon av bringebær i veksthus Åge Jørgensen, Bioforsk Særheim Toppe-høgde friland

Nettverk - omdømme. Velkommen

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete

Last ned Plantevern i veksthus. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Plantevern i veksthus Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Bakgrunn / krav til glassbygg

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Fra visjon til virkelighet.

Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon

Nye muligheter for tidlig vekstregulering med Moddus Start NYHET

Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent?

Håndbok WINTER STRESS MANAGEMENT

Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader

Norsk Nettverk for Industriell Bioteknologi

Integrert plantevern mot skadedyr i julestjerne Annichen Smith Eriksen, NLR Viken

1.1 Jakten på en sammenheng

Retningslinjer for fastsettelse av normerte arealdoser (NAD) for plantevernmidler

Transport- og Logistikkdagen

Hva innebærer integrert produksjon av grønnsaker

Ny plantevernforskrift Truer den småkulturene? Bærseminar Drammen 10. mars 2015 Kåre Oskar Larsen

FRØSPILL VED TRESKING AV RØDKLØVER OG TIMOTEI Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S Aamlid, NIBIO John Ingar Øverland, NLR Viken

Seminar: Hesteturisme i Nord Norge Tjøtta september Grete H.M. Jørgensen, PhD etologi og husdyrmiljø

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Cleantuesday. Hybrid Energy AS. Waste Heat Recovery: Technology and Opportunities. Hybrid Høytemperatur Varmepumpe. 11 Februar 2014.

Integrert plantevern mot skadedyr i tomat Annichen Smith Eriksen, Veksthusringen, avd. Jæren

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete

Smart belysning. Barbara Matusiak

GATELYSPLAN

Næringsforeningen den 2. oktober 2018 Bjørn Munthe, CFO

Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN

NOT-RIEN-01 DRAMMEN HELSEPARK - PLUSSHUS INNHOLDSFORTEGNELSE

Finansieringsmuligheter i EU - noen eksempler

Livssyklys spinnmidd. Bruk av rovmidd i bringebær

Invitasjon til Newton nettverksmøte

Dyrkningsveiledning økologisk agurk i veksthus

Fra visjon til virkelighet.

Biodiversitet. Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik

Bioforsk. Norsk institutt for landbruks- og miljøforskning. Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research

Energi til norsk veksthusnæring

SLUTTØRKING ENERGIFORBRUK

Informasjon om resistens hos rapsglansbiller og råd om sprøyting i vekstsesongen 2016

Overdimensjonerer vi luftmengdene i norske bygg? Dr. ing Mads Mysen

Gode hjelpere i økologisk veksthusproduksjon

Transkript:

Status i prosjektene: VeksthusDynamikk og MelduggFri; litt om CO2 og temperature, spalteåpning energirelasjoner, lys/fotosyntese, nattemperatur Meldugg Hans Ragnar Gislerød Status: VeksthusDynamikk og MelduggFri 1 16. oktober 2014

VeksthusDynamikk/MelduggFri VeksthusDynamikk: 2013-2016. Budsjett: 13.620.000, hvorav kr 2.226.800 fra veksthusnæringen og derav kr 200.000 fra Agurkklubben. I tillegg er det bl. a noen agurkgartnere som betaler ekstra. MelduggFri: 2012-2014 Budsjett: kr 5.572.000 - hvorav Oslofjordfondet betaler 50 %. Resten betaler gartnerne med egeninnsats. I dette prosjektet testes ut i praksis hva resultater en har kommet frem til i VeksthusDynamikk ang bekjempelse av meldugg. Begge prosjektene er i samarbeide med Bioforsk, A. Stensvand. NGF er sentral i VeksthusDynamikk, primært på energi, A. Sand Status: VeksthusDynamikk og MelduggFri 2

Delmål: Mål: En energieffektiv og miljøvennlig veksthusproduksjon. Plantevekst basert på dynamisk temperaturkontroll, optimal CO2-regulering og lys (L. M. Mortensen og A. Suthaparan, NMBU) Kontroll med stomata og transpirasjon for å redusere energiforbruket og forbedre plantekvaliteten (S. Torre og L. Arve, NMBU) Lys og UV-B som alternativ til kjemiske vekstregulatorer og soppmidler (A. Stensvand, Bioforsk og A. Suthaparan, NMBU) Beregning av energiforbruk og økonomi ved å ta i bruk ny teknologi (A. Sand, NGF) Status: VeksthusDynamikk og MelduggFri 3

Høyere CO 2 nivå øker fotosyntesen og optimum temperatur

ppm CO2 (2 døgn) CO 2 -kons. gjennom døgnet i agurkhus 1200 1000 800 600 Dag Dag 400 200 0 Mortensen, L.M. 5 Environmentally friendly development of Norwegian greenhouse industry

Agurk fotosyntese 150 131 100 74 200 ppm 380 ppm 800 ppm 1200 ppm Mortensen, L. M. 6 Status: VeksthusDynamikk og MelduggFri

Agurk 300 ppm CO 2 500 ppm 25 30 35 C 25 30 35 C 120 100 F o t o s y n t e s e 80 60 40 20 7 0 Mortensen, L.M. Environmentally friendly development of Norwegian greenhouse industry

Agurk 131 100 25 C/370 ppm 30-35 C/800 ppm Gjelder ved HPS-lys > ca. 20000 lux eller globalstråling > 400 Wm -2 NB! Ved lite lys og/eller lav CO 2 må temperaturen holdes nede Mortensen, L. M. 8 Environmentally friendly development of Norwegian greenhouse industry

CER (mmol m -2 h -1 ) 30 25 20 Low 15 night temperatures had 10 5 0-5 10.8 C night temperature 15.0 C night temperature 18.1 C night temperature Tomat Dagtemp 20-23 oc CO2 naturlig A. Hückstädt, 2013-10 30-15 25 00:00 04:00 08:00 12:00 16:00 20:00 00:00 20 Time The carbon exchange rate under artificial light conditions of 200 μmol m -2 s - 1 PFD (HPS lamps). CER (mmol m -2 h -1 ) 15 10 5 0 The carbon exchange rate (CER) under natural daylight conditions with a daylight extension of HPS lamps. -5-10 -15 00:00 04:00 08:00 12:00 16:00 20:00 00:00 Time 10.0 C night temperature 13.3 C night temperature 18.3 C night temperature

50 CER (mmol m -2 h -1 ) 45 High day temperature had no negative effect on the CER 40 35 30 25 20 15 10 5 0-5 -10 45 0 200 400 600 800 40 1000 1200 PFD (µmol m -2 s -1 ) Light response curve under midsummer conditions at ambient CO 2 (, R 2 = 0.931) and at elevated CO 2 (Δ, R 2 = 0.881). Light response curve under early autumn conditions at ambient CO 2 (, R 2 = 0.886) and elevated CO 2 (Δ, R 2 = 0.914). CER (mmol m -2 h -1 ) 50 35 30 25 20 15 10 5 0-5 -10 1000 ppm CO2 Normal CO2 0 200 400 600 800 1000 1200 PFD (µmol m -2 s -1 ) A. Hückstädt, 2013 1000 ppm CO2 Normal CO2

Environmentally friendly development For veksthuskulturer er det svært viktig å opprettholde et høyt CO 2 -nivå og la temperaturen stige til 30-35 C noen timer framfor lufting. Redusert natt-temperatur sørger for en fornuftig døgnmiddel -temperatur For å få full effekt av dette vil sannsynligvis en kjøling av veksthuset med kjøleenheter i taket være svært aktuelt Gjennestad gartnerskole (semi-lukket veksthus) 11 Mortensen, L.M.

Energi Overskuddsvarme og for høy luftfuktighet Dyrkes uten lys, noe lys (80-100 W/m2) eller 200-250 W/m2? Hvor godt er veksthuset isolert? Enkelt eller dobbelt tekkemateriale? Skyggegardiner en eller to? Er det mest økonomisk å lufte ut overskuddsvarmen og høy luftfuktighet eller har vi gode nok systemer for å ta vare på denne energien, bruke den på en annen kultur, eller lagre den og ta den i bruk ved behov? Status: VeksthusDynamikk og MelduggFri 12

Energi Gjennestad. Investering kr 500.000/daa Høster 200.000 kwh/daa/år Hvis alt benyttes, sparer en kr 100.000/daa/år. Økt utnytelse av CO2 da luftelukene er lengre igjen; vil utgjøre 2-3 % bedre vekst/større avling. Verdi ca. kr 20-30.000/år avhengig av kultur. Kan vi regne med å kunne bruke 50 % av spart energi og 10 % avskrivning av investering. Da har vi kr 20-30.00 til ekstra driftsomkostninger + +. Det gis tilskudd til investeringen Status: VeksthusDynamikk og MelduggFri 13

Beregning av A. Sand Sesong 80-100 W/m2 240 W/m2 Overskudd / daa /år Kr 123.000 Kr 105.000 Kr 83.000 Investering på 5,5 daa Beregnet støtte på 35 % - førstemann ut; trulig 50 % Er dette interessant? Hva mangler vi av kunnskap? Status: VeksthusDynamikk og MelduggFri 14

Forsøk med ulike lyskilder Forsøk på Gjennestad med ulike lyskilder. Start ca 1. november i år og skal gå til ut i februar. Ønsker å teste virkningen på mange planteslag, deriblant agurk. 150 µmol/m2/s i 18 h / døgn, 22 C, CO2? SON/T, Gavita SON/T + ekstra blått, Gavita LED Fionia lighting LED EVOLYS AS LED Hantula, Finland. LED Valoya, Finland? Registrering på vekst, spalteåpningsfunksjon og fotosyntese. Status: VeksthusDynamikk og MelduggFri 15

Luftfuktighetsresponser hos agurk Agurk reagerer som tomat når det gjelder spalteåpningsresponser under høy luftfuktighet Stomata lukker dårligere i mørke Stomata mister evne til å reagere på andre stimuli som normalt fører til lukking Agurk viser større vekstpotensial under høy RF enn moderat RF. Denne responsen ser vi mindre tydelig hos tomat RF = Relativ luftfuktighet 60% RF 90% RF Normal CO 2 og 22 C S. Torre

Samspill mellom RF og lyskvalitet: Undersøkelser tyder på at vekstresponsen ved høy RF øker når plantene også får mørkerødt lys(mr) (eks tett plantebestand) Samme tendens når det gjelder spalteåpningsfunksjon: høy RF + MR = dårlig spalteåpningsfunksjon. Men dette må undersøkes nærmere.. 90% RF + MR 60% RF + MR RF = Relativ luftfuktighet S. Torre

Forsøksplaner 2015 Planlegger forsøk hvor vi undersøker samspillet mellom RF og CO 2 Hypoteser: Er spalteåpningene mer følsomme for CO 2 når luftfuktigheten er høy? Vil mørkelukkingen bli bedre ved høy RF om plantene blir gitt CO 2 i forkant av mørkeperioden? Ønsker å undersøke nærmere samspillet mellom RF og lyskvalitet på spalteåpningsfunksjon hos agurk? Er dette interessant? Annet ang spaltåpningsfunksjonen både relatert til vekst og agurk fruktene? Ønsker tilbakemeldinger fra agurkprodusentene! Opplegg for å se dette direkte sammen med Status: VeksthusDynamikk og MelduggFri energisparing? 18 S. Torre

A. Stensvand Har arbeidet med med effekt effekt av UV-B av og UV-B ulike og lyskvaliteter ulike lyskvaliteter på meldugg på i agurk, meldugg tomat, i agurk, rose, tomat, asters, rose, rosmarin, asters, jordbær; rosmarin, finansiering jordbær; de siste finansiering årene fra prosjektene de VeksthusDynamikk siste årene fra prosjektene og MelduggFri VeksthusDynamikk og MelduggFri.

A. Stensvand Viktigste konklusjoner fra forsøkene Mer enn 90 % reduksjon i meldugg med UV-B i forhold til ubehandlet, rødt lys forsterker effekten Direkte effekt på melduggsoppen av UV-B, ingen indusering av resistens i plantene Det er gener hos soppen som aktiviseres av UV og lys: UV-B skader gener hos soppen, mens UV-A og blått lys reparerer skaden Derfor må behandling med UV-B foregå i nattfasen, uten UV-A og blått lys som «bakgrunnsstøy» Rødt lys reduserer mens mørkerødt lys stimulerer sporedanning hos soppen UV-B en gang hver tredje dag like effektivt som hver dag, forutsatt at total dose UV-B er den samme

Behandling med UV-B i nattfasen, bildet tatt ut på utsiden av vekstrommet viktig å unngå direkte eksponering på mennesker og dyr A. Stensvand

Prototype for horisontal bom for behandling i agurk hos Kristian Guren Bommen skal kunne gå i radene og fra rad til rad

First Hotell Ambassadeur, Drammen Mandag 10 november: - 10.30 Velkommen til kurs, Åpning Bjørnar Bjelland (GNK) - 11.35 Oppsummering Plantevernprosjektet, «Rådgivning innen integrert plantevern i veksthus 2006 2014» Åpning v Jon Mjærum, direktør Norsk Landbruksrådgivning (NLR) og Sidsel Bøckman, seniorrådgiver Norsk Gartnerforbund (NGF) - 10.45 Informasjon om «Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler» - Landbruks og Matdepartementet (LMD) - 10.55 Hva har vi lært på disse ni årene med prosjektarbeid? Annichen Smith Eriksen (NLR Veksthus) - 11.30 pause - 11.40 Slik har jeg tatt i bruk integrert plantevern i mitt veksthus Intervju og samtale med veksthusprodusenter om deres erfaringer Annichen Smith Eriksen (NLR Veksthus) - 12.30 Lunsj - 14.00 Start VeskthusDynamikk Velkommen v Hans Ragnar Gislerød (NMBU) - 14.10 Sesjon 1: Plantevern: Sesjonsleder Arne Stensvand (Bioforsk) o 14.15 Bekjempelse av skadegjørere. Dagens situasjon, og behov for nye bekjempelsesmetoder Nina Svae Johansen (Bioforsk) o 14.30 Bruk av lys i skadedyrbekjempelse i veksthus - Irene Vänninen (MTT, Finland) o 15.10 Pause o 15.25 UV-lys - fotosyntese, morfologi og skader Sissel Torre (NMBU) o 15.50 Bruk av UV-B lys i soppbekjempelse i veksthus Aruppillai Suthaparan (NMBU)) o 16.10 Oppsummering og diskusjon: Praktisk nytteverdi - - 16.25 Sesjon 2: Plantevekst. Sesjonsleder: Leiv M Mortensen (NMBU) o 16.25 Hvordan kan spalteåpningsfunksjonen hos planter påvirkes og hvordan påvirker dette holdbarheten? Louise E. Arve og Sissel Torre o 17.10 Pause o 17.25 LEDs: spectral qualities to improve plant morphology, development and flowering. Tom Dueck (WUR, Nederland). o 18.10 LED lys - plantemorfologi og fotosyntese Karl-Johan Bergstrøm (SLU, Alnarp) o 18.40 Oppsummering og diskusjon: Praktisk nytteverdi - 19.30 Middag og sosialt samvær Status: VeksthusDynamikk og MelduggFri 23

Tirsdag 11 november: - 08.30 Sesjon 3: Energi. Sesjonsleder: Anders Sand 08.35 Lav nattemperatur for energisparing versus plantevekst/fotosyntese. Leiv M Mortensen o 09.05 Kjøling, avfukting og energihøsting. Hva er potensialet i praksis. Harald Pettersen o 09.25 Cooling and dehumidifying in vegetable crops grown with high light intensities. Jouke Campen WUR (Nederland) o 10.00 Oppsummering og diskusjon: Praktisk nytteverdi o 10.10 Pause - 10.25 Sesjon 4: Teknologisk utvikling. Sesjonsleder: Sissel Torre (incl. oppsummert av kurset) o 10.25 Utprøving av UV-B i agurk og potteplanter: Kristian Guren, Liv Knudtzon og Silje Stenstad Nilsen. o 10.45 Praktisk erfaring og synspunkter på klimastyring og behov for avfukting. Jens Rystedt. o 11.20 Innovasjon i finsk Gartnerinæring: Irene Vänninen (MTT, Finland) o 11.35 Pause o 11.45 LED technology, current and near future possibilities Mark Rea (Rensselaer Polytechnic Institute, Lighting Research Center, New York, USA): LED technology, current and near future possibilities o 12.15 Oppsummering og diskusjon: Praktisk nytteverdi - 12.30 Lunsj og kursavslutning - 14.00 Oppsummering av VeksthusDynamikk. Lukket sesjon for bidragsyterne Hva er de største utfordringene for norsk veksthusnæring og hva kan/bør gjøres? Status: VeksthusDynamikk og MelduggFri 24