LEGEMIDDELINDUSTRIENS SYN PÅ HELSEØKONOMI Petter Foss, Leder av helseøkonomiske utvalg i LMI og Head of Market Access Oncology, Norvatis Oslo, 3 mai 2016
Interesse(konflikter) & Disclaimer Leder for LMI sitt utvalg for helseøkonomi Ansvarlig for markedstilgang for Novartis onkologi i Norge Presentasjonen gir uttrykk for min personlige mening om helseøkonomi
Agenda Innledning Bruk av helseøkonomi i Norge Viktige vurderinger ved helseøkonomiske analyser Betalingsvillighet Oppsummering
Bidrar helseøkonomiske analyser til å skape uenighet mellom legemiddelmyndigheter og industri?
Eller er helseøkonomiske analyser et viktig verktøy for å bli enige om verdien av et nytt legemiddel?
Helseøkonomiske analyser benyttes primært for legemidler Legemidler utgjorde 4,5 % av sykehusenes utgifter i 2014 og 3 % av Folketrygdens utgifter i 2015 Sykehusenes utgifter 2014 Folketrygdens utgifter 2015
Helseøkonomiske analyser: En av flere mekanismer for prisfastsettelse av legemidler i Norge MT Maksimalpris Mulig å oppnå rask maksimalpris (maks) 90 dager HTA vurdering Refusjonspris Anbudspris HTA versus standardbehandling: Blåresept Nytt system for metodevurdering på sykehus LIS - Anbud Prisrevisjoner Årlige prisrevisjoner av de 200-250 mest solgte virkestoff. Generisk konkurranse Trinnpris Effektiv GX konkurranse, etter patentutløp, bytteliste Biosimilars
Verdivurderinger av legemidler Basert på legemiddeløkonomiske retningslinjer: Inkrementell kostnadseffektivitetsratio (IKER) Merkostnad per vunnet kvalitetsjusterte leveår Andre aspekter som kan inngå i en verdivurdering Alvorlighet Rettferdighet tilgang til alternative behandlinger Sjeldenhet Alder Innovasjon
Viktige vurderinger ved legemiddeløkonomiske analyser Perspektiv Helsetjeneste perspektiv Utvidet helsetjeneste perspektiv Samfunnsperspektiv Tidspunkt for analysen Er alle kliniske data tilgjengelige? Usikkerhet?
Kostnadseffektivt med vaksine mot rotavirus? Ut fra helsetjenesteperspektivet konkluderte Kunnskapssenteret med at det er lite trolig at vaksinasjon mot rotavirusinfeksjon vil være kostnadseffektivt Ved å gjøre analysen fra et samfunnsperspektiv, der indirekte kostnader relatert til produktivitetstap ved foreldres sykdomsfravær ble inkludert, endret konklusjonen seg til at vaksinering med stor sannsynlighet vil være kostnadseffektivt for samfunnet. Fra dette perspektivet viste resultatene at slik vaksinering også kan være kostnadsbesparende for samfunnet Dette eksempelet belyser viktigheten av valg av perspektiv http://www.kunnskapssenteret.no/nyheter/kostnadseffektivt-med-vaksine-mot-rotavirus
Legemidler i et livssyklus perspektiv Alle de 25 mest omsatte (i volum, DDD) legemidlene i Norge er legemidler som ikke lenger er patentbeskyttet og selges til en lav pris. Nye patent beskyttede legemidler selges hovedsakelig til mindre pasientpopulasjoner Når legemidler går av patent blir de tilgjengelig til en svært lav pris og over et livssyklus perspektiv er de gjerne en god investering for samfunnet
Betalingsvillighet Hva er kostnadseffektiv behandling? Beslutningsforum: Ingen bestemt grense for betalingsvillighet. Grad av alvorlighet kan spille inn i vurderingen. Praksis viser at legemidler med en merkostnad per vunnet kvalitetsjustert leveår under 700 000 kr godkjennes. Legemiddelverket (saker for generell refusjon): Ingen bestemt grense. Utfordrende å få igjennom saker med en merkostnad per vunnet kvalitetsjustert leveår over 600 000-700 000 kr.
«Helsegapet» Legemiddelmeldingen mars 2005
Legemidler utgjør en stabil andel av offentlige utgifter til helse
Offentlige helseutgifter, kr per innbygger
Forbruk per husholdning (2012) vs samfunnets totale legemiddelkostnader fordelt per husholdning (2013) 160000 140000 120000 100000 80000 60000 40000 20000 0
Er den norske befolkningen villig til å betale mer for å sikre rask tilgang til de nye legemidler? Tv2.no. 26.04.2016
Oppsummering Bruk av mer helseøkonomiske analyser også på andre områder enn legemidler kan bidra til en mer effektiv bruk av helseressurser. Det er viktig å ikke kun se saken fra et helsetjeneste perspektiv helsevesenet i Norge er offentlig finansiert. Tapt produksjon på grunn av sykdom bør regnes med. Helseøkonomiske analyser for legemidler gjøres ofte når usikkerheten er størst og prisen høyest. Det offentlige bruker totalt sett ca 3000 kroner per innbygger på legemidler. Er det rom for å bruke mer penger på legemidler for å sikre rask tilgang til ny behandling?