Klimatiltak for bygg hva kan gjøres? Rolf Iver Mytting Hagemoen

Klimatiltak for bygg hva kan gjøres? Rolf Iver Mytting Hagemoen Kort om Bellona Hvorfor energieffektivisering og konvertering fra fossilt Rapporter om energieffektivisering og SmartCity Lønnsomme tiltak Bellonahuset

Miljøstiftelsen Bellona Internasjonal organisasjon Stiftet i 1986 Kontorer i Oslo, Brussel, Murmansk, St. Petersburg og Washington D.C 65 medarbeidere Bredt faglig sammensatt Stort nettverk www.bellona.no på norsk, engelsk og russisk Krigsgudinnen Bellona på Triumfbuen i Paris

Nullutslippssamfunnet Utslippsfri produksjon Ny næring En fremtidsrettet industri gir konkurransefortrinn i fremtiden! 2050

Hva er løsningene? Se energieffektivisering og konvertering i et større perspektiv

Veien til nullutslipp går gjennom rene energibærere Hydrogen Elektrisitet Varme CO2 CO 2 samles og deponeres!

I fremtidens nullutslippssamfunn: energimiksen må endres Fremdeles stor andel av fossil i bruken Må legge til rette for konvertering og utfasing av fossil energibruk

Hvordan kan Norge bidra til klimakutt? Ny fornybar produksjon Energieffektivisering Utfasing av fossil energi i bygg og fjernvarme Framtidsrettet industri Elektrifisering av transportsektoren Elektrifisering av norsk sokkel Overføringskabler til utlandet

Potensial for energieffektivisering 10 TWh 40 TWh Basert på Arnstadutvalget: Energieffektivisering i bygg (2010). Innebærer riving, nybygg, totalrehab og «enøk»

Arealfordeling Tall fra Arnstadrapporten: Eierstruktur på brutto bygningsareal i Norge pr. 2009, eks. fritidsbygg og landbruks og fiskeribygg (SSB og Prognosesenteret)

Arealfordeling og beslutningstakere ca. 20 000 ca. 2,2 millioner Dette gjør seg ikke selv!

Fremtidens bygg (er her allerede)

Skattedirektoratet Selmers vei 4 Rehabilitering til passivhusnivå Marienlyst skole, Drammen Norges første skole med passivhusstandard NVE bygget rehabilitert til energiklasse B NSB kompetansesenter Energiklasse A

Komplementære energibehov i nabolag

Plusshus - Danmark: Villa Alstrup. C.F. Møller Bygningsintegrerte solfangere Bygningsintegrerte solfangere + solskjerming, Kuggen, Gøteborg Mikrovindmøller

Hva finnes av lønnsomme tiltak?

2007 samarbeid mellom Bellona og Siemens: Norges første energieffektiviseringsrapport Norge kan frigjøre 20% av energiforbruket ved hjelp av moderne, lett tilgjengelig teknologi

2008: Hvorfor skjedde det ikke noe? Barrierestudien avdekker investeringsbarrierene i bygg

2009: Behov for en rollemodell Erik Solheim Miljøvernminister Vi trenger en rollemodell som viser hva som er mulig med dagens teknologi

Smart Cities

Erfaringer med lønnsomhet: Nye bygg: B lønnsomt Gamle bygg Et sted du kan finne superlønnsomme ivensteringer med inntil 50 % avkastning Lønnsom rehab Automasjon styringssystemer for varme, lys og ventilasjon Oppgrader ventilasjon og lysanlegg Isolering tak ofte lønnsomt Hvis vegg, vinduer og dører skal skifte ut oppgradering lønnsomt Oppfordring Gå gjennom alle bygg dere vil finne lønnsomme tiltak over alt Hvis du er leietaker eller eier alloker ressurser. Ikke bare utstyr Bevisst bruk og oppfølging viktig slå av unødvendige laster

Lønnsom energieffektivisering i eksisterende bygg Radisson Blu hotel Bygget 1989 EPC: Energy performance contracting Forbedret ventilation, oppvarming og kjøling Sparing av elektrisitet på 20% (=16 etasjer)

Aspelin Ramm: Toyota - Økern Merinvesteringer: 2,7 mill. kr i ENØK-tiltak. Besparelser: 560 000 kr/år Lønnsomhet ENØK: 22 % over 10 år. Ferdigstilt 2009. Hovedsakelig energiklasse B.

Bellonas hovedkontor Offisiell åpning februar 2011 Norges mest energieffektive næringsbygg Fordeler: Bellona Aspelin Ramm Veidekke LPO

Norges mest energieffektive kontorbygg

Innhold Samarbeidsprosess og (energi)mål Arbeidsmetode og løsninger: Energikilder Bygget Materialer Inventar Energiberegninger, energimerket Klimagassregnskap Første erfaringer Økonomi

Visjoner, målsettinger og avtaler Bygge et bygg for fremtiden med dagens løsninger Benytte de mest klima- og miljøvennlige løsningene Innenfor realistiske kostnadsrammer Energiklasse A Mål om energiproduksjon basert på sol Bellona skal bidra til at faktisk bruk blir slik vi har beregnet den Vise at noe høyere husleie veies opp med lavere strøm/fellesutgifter «Grønn leiekontrakt» Vi betaler høyere leie mot lavere energikostnader Muliggjør merinvestering for eier

10 RÅD FOR DEG SOM VIL BYGGE ENERGIGJERRIG OG MILJØVENNLIG 1.Sett klare miljømål for prosjektet før dere går i gang. Skal det bli et B-bygg eller et A-bygg, eller et A+bygg? 2.Sett sammen et tverrfaglig team av dyktige rådgivere som har kompetanse på og erfaring med energibruk i bygg. 3.Start arbeidet med energiberegninger tidlig og oppdater fortløpende i prosessen. 4.Vurder alle tiltak som kommer opp. Gjør grundige analyser og kost- og nyttevurderinger. Det kan være mye å hente på områder man ikke trodde var mulig. 5.Vurder mulighetene for å utnytte overskuddsenergi fra nærliggende bygg eller virksomhet. Vurder også mulighetene for at deres bygg kan avgi overskuddsenergi til andre. 6.Ha tilstrekkelig med is i magen til å ta beslutninger sent i prosessen også. Det pågår for tiden stor teknologiutvikling innen energisparing. Nye produkter og løsninger kan hjelpe dere med å nå målene dere har. 7.Velg svanemerkede materialer der det er mulig. 8.Utfordre leverandørene til å presentere mer miljøvennlige løsninger. 9.Etterspør miljøfakta og produktdeklarasjoner. Sørg for å ha tilgjengelig kompetanse til å vurdere den informasjonen som kommer inn. Dette er særlig relevant i forhold til materialvalg. 10.Hent inspirasjon fra andre tilsvarende prosjekter. Man trenger ikke alltid å finne opp kruttet på nytt.

TILTAKENE SOM GJØR BELLONAHUSET ENERGIEFFEKTIVT Svært kompakt bygningskropp. Isolasjonsfakta: Tak: 400 mm /U-verdi 0,11, gulv: 300 mm/u-verdi 0,10, fasade: 250-300 mm/u-verdi 0,16). Tett bygningskropp, vha kvalitetssikring av materialutvelgelse for klimaskjerm og oppføring, samt trykktesting av tetthet (Tetthetsgrad: 0,4). Minimert kuldebroer, blant annet ved at bærebjelkene er trukket inn i bygget Superisolerte trelagsvinduer (U-verdi: 0,8 W/m²K). Passiv solutnytting på sydsiden; dagslys hele året og varme om vinteren. Utvendig solavskjerming for å senke kjølebehov om sommeren: Automatiske persienner på øst- og vestfasaden; skråvinklede solfangere og vinduer på sydfasaden som hindrer blending samtidig som dagslys slippes inn. Redusert behov for kunstig belysning. Termiske solfangere som varmer vann til oppvarming og tappevann. Heis som genererer strøm når den går ned. Behovsstyrt ventilasjon, lys og varme/kjøling ved hjelp av CO 2 - og bevegelsessensorer. Høy varmegjenvinningsgrad i ventilasjonsanlegget, mao varme fra luft brukes for å varme luften som dras inn (88%). Overdimensjonerte aggregater og kanaler i ventilasjonskanalen gir lavere energibruk når luft fraktes. Eksponert betong bedrer utnyttelsen av dens termiske egenskaper, slik at temperaturen utjevnes over døgnet. Åpent landskap gir god utnytting av arealer. Energieffektiv belysning, T5 lysstoffarmaturer*. Lavenergiprodukter: Kjøleskap, oppvaskmaskin, pc-er og skrivere, dvalemodus på pc-er og skrivere, slår av pc-er om natta, energieffektive servere. Materialer og produkter med miljødeklarasjonen EPD, Svanen eller EU-blomst-merker ble prioritert, samt at andel resirkulert innhold ble vurdert. Tilknytning til lokal energisentral med geobrønner, overskuddsvarme, varme fra solfangere og fjernvarme som topplast.

Løsninger: Energikilder Energisentralen: kjøling og varme 14 geobrønner, 300 meter Overskuddsvarme fra kjøling Solvarme Fjernvarme

Vulkan sør : varmebehov og -produksjon Årlig beregnet varmebehov: Fabrikken Scene 7% Søndre kvartal 73% (2 hoteller og boliger) Bellonahuset 4% Mathall 16% Totalt: 2 057 000 kwh Årlig beregnet varmeproduksjon/kjøp /kwh: Produsert Solvarme 59 000 3 % Produsert Varmepumpevarme 1 318 000 63 % Fjernvarmevarme 701 000 34 % Sum varmeproduksjon/kjøp 2 078 000 Kilde: Norconsult

En smartere måte å bygge by på Illustrasjon: Aspelin Ramm

Energimål Original: hambra, Veidekke

De viktigste tiltakene for å komme ned i energiforbruk: 1. Belysning 2. Ventilasjonsaggregat 3. Solavskjerming 4. Vinduer Prosjektering 5. Økt isolasjon i vegger, tak og gulv 6. Tetthet Utførelse Original: hambra, Veidekke

Belysning Konkurranse mellom leverandører! Etterspurte belysning med lavt energiforbruk LED Tradisjonell belysning Energiberegning sammen med tilbud Forskjellige tolkninger Tradisjonell moderne belysning Resultat: Vi har halvert energiforbruket for belysningen! Original: hambra, Veidekke

Ventilasjon Konkurranse mellom leverandører Overdimensjonert dimensjoner på ventilasjonskanaler Høy varmegjenvinningsgrad 88% Aggregater dimensjonert etter godtatt høyere temperatur en liten periode om sommeren Planlegging av ventilasjonskanalføringer og plassering av ventilasjonsaggregater Original: hambra, Veidekke

Solskjerming Naturlig solskjerming Utvendig solskjerming Persienner Markiser i 1. etasjen Screenduk i 1. etasjen Original: hambra, Veidekke 41

Sensitivitetsanalyse bygningskropp Forprosjekt 100,1 kwh/m2 TEK07 Bellonahuset Takisolasjon Ca. Isolasjonstykkelse U-verdi Energiramme Differens 300 mm 350 mm 375 mm 400 mm 450 mm 0,14 W/m2,K 0,13 W/m2,K 0,12 W/m2,K 0,11 W/m2,K 0,10 W/m2,K 100,6 kwh/m2 100,4 kwh/m2 100,3 kwh/m2 100,1 kwh/m2 100,0 kwh/m2 0,2 kwh/m2 0,1 kwh/m2 0,2 kwh/m2 0,1 kwh/m2 Gulvisolasjon Ca. Isolasjonstykkelse U-verdi Energiramme Differens Fasadeisolasjon Ca. Isolasjonstykkelse U-verdi Energiramme Differens Glass U-verdi Energiramme Differens Infiltrasjon n 50 Luftskifte Energiramme Differens Kvalitetsplan 165 mm 200 mm 250 mm 300 mm 0,16 W/m2,K 0,14 W/m2,K 0,12 W/m2,K 0,10 W/m2,K 100,2 kwh/m2 100,1 kwh/m2 99,9 kwh/m2 99,7 kwh/m2 0,1 kwh/m2 0,2 kwh/m2 0,2 kwh/m2 200 mm 225 mm 250 mm 300 mm 315 mm 350 mm 0,21 W/m2,K 0,19 W/m2,K 0,17 W/m2,K 0,15 W/m2,K 0,13 W/m2,K 0,12 W/m2,K 100,9 kwh/m2 100,4 kwh/m2 99,9 kwh/m2 99,4 kwh/m2 98,9 kwh/m2 98,7 kwh/m2 0,5 kwh/m2 0,5 kwh/m2 0,5 kwh/m2 0,5 kwh/m2 0,2 kwh/m2 1,20 W/m2,K 1,10 W/m2,K 1,00 W/m2,K 0,90 W/m2,K 0,80 W/m2,K 0,70 W/m2,K 106,5 kwh/m2 104,8 kwh/m2 103,2 kwh/m2 101,6 kwh/m2 100,1 kwh/m2 98,6 kwh/m2 1,7 kwh/m2 1,6 kwh/m2 1,6 kwh/m2 1,5 kwh/m2 1,5 kwh/m2 97,7 kwh/m2 1,5 /h 1,0 /h 0,5 /h 0,0 /h 0,11 oms/h 0,07 oms/h 0,04 oms/h 0,00 oms/h 102,8 kwh/m2 100,1 kwh/m2 97,6 kwh/m2 95,2 kwh/m2 2,7 kwh/m2 2,5 kwh/m2 2,4 kwh/m2 42

Fokus på tetthet! Ekstrem fokus på tetthet fra de prosjekterende til tømrer, rørlegger, elektriker m.m. Tegningsgranskning med SINTEF/Byggforsk Møter med produktleverandører Motivasjonsmøter Oppfølgingsmøter under byggetiden Original: hambra, Veidekke 43

Trykktesting av prøverom Original: hambra, Veidekke 44

Resultater: Termografi Temperaturskala Indikerer carmetap Open dør + person TV2 21.12.10

Resultater: Termografi PWC bygget i Bjørvika

Fordeling av energibehovet Bellonahuset Romoppvarming 4 % Ventilasjonsvarme 3 % Tappevannsoppvarming 2 % Ventilasjonskjøling 7 % Teknisk utstyr 50 % Vifter 15 % Belysning 17 % Pumper 2 % «Levert energi»

Arealeffektivitet!

Hvor finner dere hjelp? 49

Eie-leie problematikken er en kjent barriere for å investere i energieffektive tiltak Grønne leieavtaler - verktøy for å høyne miljøstandarden i bygg i et løpende leieforhold

Det offentlige som foregangsbestiller Omlag 40 % av det byggenæringen produserer kjøpes av det offentlige. Offentlige byggherrer bør ligge foran gjeldende energikrav (TEK) og fastsette mål for energieffektivitet ved rehabiliteringer Som leietaker bør det offentlige ta i bruk grønne leiekontrakter og stille energieffektivitetskrav etter energimerkekrav-skala.

The best way to predict the future is to invent it Foto: Finn Ståle Felberg

Energiberegninger Netto energibehov TEK 07 kontor: oppnådd kontordel: TEK 07 forretningsdelen: oppnådd forretningsdel: 165 kwh/m 2, år (TEK 10: 155 kwh/m2, år) 82,7 kwh/m2 år 235 kwh/m2 år 137,5 kwh/m2 år Energikilde med virkningsgrad Levert energi Energiklasse A kontor: oppnådd kontordel: 84 kwh/m 2, år 67 kwh/m2 år Energiklasse A forretning: 129 kwh/m2, år oppnådd forretning: 104 kwh/m2 år Original: hambra, Veidekke 53

Klimagassregnskap Klimagassrapport for Bellonahuset: via Futurebuilt/Ecobox sine websider

Kostnader Merkostnad for Bellonahuset i A-klasse ca. 2500,- pr. m2, sammenliknet med C-klasse bygg. Vesentlig del av merkostnaden består av økt ressursbruk innenfor prosjektering og planlegging. Software 750 kr/m2 hardware 1750 kr/m2 mer komplisert å bygge Kilde: Aspelin Ramm

Utleier investerer. Leietaker profitterer. Spart energi bør gi tilsvarende igjen i økt husleie 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % Direkteavkastning på energisparetiltak 0,0 % Bellonahuset Gang 2 Gang 3 Vi måler oss mot nybygg ikke snittet hvor energiforbruket er 4 ganger så stort Kilde: Aspelin Ramm