Øyeblikkelig hjelp - definisjoner hva sier jussen? Samhandlingsmøte i regi av PKO Tønsberg19. mars 2014 Svein Lie

Øyeblikkelig hjelp - definisjoner hva sier jussen? Samhandlingsmøte i regi av PKO Tønsberg19. mars 2014 Svein Lie 1

Spørsmålene: Hva er øyeblikkelig hjelp på de ulike nivåer både i somatikk og psykiatri i og utenfor sykehus. Hvordan er hverdagen hvordan skjer overføringen mellom nivåene hvilke forventninger har vi til hverandre? Hvordan sikre et trygt og god pasientforløp? 2

Helsepersonelloven 7.Øyeblikkelig hjelp Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Med de begrensninger som følger av pasient- og brukerrettighetsloven 4-9, skal nødvendig helsehjelp gis selv om pasienten ikke er i stand til å samtykke, og selv om pasienten motsetter seg helsehjelpen. Ved tvil om helsehjelpen er påtrengende nødvendig, skal helsepersonell foreta nødvendige undersøkelser. Plikten gjelder ikke i den grad annet kvalifisert helsepersonell påtar seg ansvaret for å gi helsehjelpen. 3

Spesialisthelsetjenesteloven 3-1.Øyeblikkelig hjelp Sykehus og fødestuer skal straks motta pasienter som trenger somatisk helsehjelp, når det etter de foreliggende opplysninger må antas at den hjelp institusjonen eller avdelingen kan gi er påtrengende nødvendig. Institusjonen eller avdelingen skal motta pasientene for undersøkelse og om nødvendig behandling. Regionale helseforetak skal utpeke det nødvendige antall helseinstitusjoner eller avdelinger i slike institusjoner innen helseregionen med tilsvarende plikt overfor pasienter som trenger psykiatrisk helsehjelp, og pasienter som trenger tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk. Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp etter denne bestemmelsen inntrer ikke dersom institusjonen eller avdelingen vet at nødvendig hjelp vil bli ytet av andre som etter forholdene er nærmere til å yte den i tide. Arbeidsgiver kan pålegge helsepersonell ansatt i institusjoner nevnt i første og annet ledd, å rykke ut til person som trenger øyeblikkelig hjelp. 4

Pasient og brukerrettighetsloven I 2-1 a. Rett til nødvendig hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste Pasient og bruker har rett til øyeblikkelig hjelp fra kommunen, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-5. Pasient og bruker har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Pasient og bruker har rett til et verdig tjenestetilbud i samsvar med helse- og omsorgstjenesteloven 4-1 første ledd, bokstav b. Kommunen skal gi den som søker eller trenger helse- og omsorgstjenester, de helseog behandlingsmessige opplysninger vedkommende trenger for å ivareta sin rett. Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om hva som skal anses som helse- og omsorgstjenester som pasient og bruker kan ha rett til. 5

Pasient og brukerrettighetsloven II 2-1 b. Rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten Pasienten har rett til øyeblikkelig helsehjelp, jf. spesialisthelsetjenesteloven 3-1. Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Retten gjelder bare dersom pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen, og kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt. Spesialisthelsetjenesten skal fastsette en frist for når en pasient som har en slik rettighet, senest skal få nødvendig helsehjelp. Fristen skal fastsettes i samsvar med det faglig forsvarlighet krever. 6

Helse- og omsorgstjenesteloven 3-5.Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp Kommunen skal straks tilby eller yte helse- og omsorgstjenester til den enkelte når det må antas at den hjelp kommunen kan gi er påtrengende nødvendig. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp etter første punktum gjelder undersøkelse, behandling eller annen hjelp som det er forsvarlig at kommunen yter. Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp etter første ledd inntrer ikke dersom kommunen vet at nødvendig hjelp vil bli gitt av andre som etter forholdene er nærmere til å gi den i tide. [Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til.] 7

Helse- og omsorgstjenesteloven 6-2.Krav til avtalens innhold Avtalen skal som et minimum omfatte: 1. enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre, 4. beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter 3-5 tredje ledd,. 11. omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. 8

Delavtale om plasser til døgnopphold for øyeblikkelig hjelp i kommunene (Lov om helse- og omsorgstjenester 6.2- pkt 4) Sykehuset Telemark Helseforetak og kommunene i Telemark 3.2 Virkeområde og definisjoner En pasient trenger øyeblikkelig hjelp dersom vedkommende er i en tilstand eller situasjon der utredning og behandling er påtrengende nødvendig. Øyeblikkelig hjelp behøver ikke å bety at tilstanden er kritisk eller livstruende, men at pasienten har behov for utredning og behandling uten unødvendig venting. Plikten til å tilby døgnopphold skal kun gjelde de pasientgruppene som kommunen selv har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg. Pasientene skal henvises til spesialisthelsetjenesten om de ikke kan behandles forsvarlig på kommunalt nivå. 9

Om øyeblikkelig hjelp, Prop 91 L (2010-2011) Det fremgår av pasientrettighetsloven 2-1 første ledd, første punktum, at «pasienten har rett til øyeblikkelig hjelp». Hva som regnes som øyeblikkelig hjelp må avgjøres ut fra forsvarlig medisinsk skjønn i hvert enkelt tilfelle. Som et alminnelig utgangspunkt omfatter øyeblikkelig hjelp situasjoner der det oppstår akutt behov for undersøkelse og behandling blant annet for å gjenopprette eller vedlikeholde vitale funksjoner, for å forhindre eller begrense alvorlig funksjonsnedsettelse som følge av skade eller sykdom, eller for å gi adekvat smertebehandling ved smerter av kortvarig art. En pasient trenger øyeblikkelig hjelp dersom vedkommende er i en tilstand eller situasjon der utredning eller behandling er påtrengende nødvendig. Øyeblikkelig hjelp behøver ikke å bety at tilstanden er kritisk eller livstruende, men at pasienten må ha behov for utredning eller behandling uten unødvendig venting 10

Øyeblikkelig hjelp vs akutt hjelp Er øyeblikkelig hjelp det samme som akutt hjelp? Har AMK og hva KAD (kommunal akutt døgnenhet) samme bilde av hvilke tilstander som skal defineres om berettiget til øyeblikkelig hjelp? 11

Ansvar for øyeblikkelig hjelp Fastlege LV Kad Spesialisthelsetjeneste 12

Helsepersonelloven helsepersonell 7 - kommunene 7 3.5 og 6.1 Spesialisthelsetjenesteloven spesialisthelsetjenesten 7-3-1 helse- og omsorgstjenesteloven 13

Samtykke hovedregel Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke (pasrl. 4-1) 14

Samtykke og øyeblikkelig hjelp når nøden er størst: Akutte nødssituasjoner: Øyeblikkelig hjelp plikten (hlspl. 7) og nødrett går foran uavhengig av om pasienten har samtykkekompetanse eller motsetter seg helsehjelpen. 15

Opplysningsplikt til barnevernet Opplysningsplikten utløses ved at man har grunn til å tro at visse alvorlige forhold foreligger Lovgiver har valgt å begrense opplysningsplikten til de mer alvorlige tilfellene Helsepersonelloven 33 Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt etter 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester 4-10, 4-11 og 4-12. Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker, jf. nevnte lov 4-24. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, skal helsepersonell gi slike opplysninger. I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha ansvaret for utleveringen av slike opplysninger. 16

TAKK 17

Opplysnings- og meldingsplikt Nødetater (politi og brannvesen) Når nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom helsepersonelloven 31 Straffeloven 139 Personer som får pålitelig kunnskap om en alvorlig forbrytelse er utført, og at det er fare for gjentagelse, har plikt til å anmelde Plikt til å gi opplysninger til barnevernet Helsepersonelloven 33 Barnevernloven 6-4 andre og tredje ledd at 18

Pasientbehandling Når kan man eller skal man gi helsehjelp? Plikt til å hjelpe? Rett til å hjelpe? Hvem bestemmer? 19

definisjon av øyeblikkelig hjelp Urgent omsorg er definert av Urgent Care Association of America, og i helse-bransjen feltet som «medisinsk nødvendige tjenester som kreves for at en sykdom eller skade som ikke ville resultere i ytterligere uførhet eller død hvis den ikke behandles umiddelbart, men krever profesjonell oppmerksomhet og har potensial til å utvikle en slik trussel hvis behandling blir forsinket mer enn 24 timer 20

Hvem har samtykkekompetanse Hovedregel for helsehjelp: Alle over 16 år pasrl 4-3 Kompetansen kan falle bort på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming 21

Hvem samtykker for de uten samtykkekompetanse? Foreldre eller andre med foreldreansvar samtykker på vegne av barn under 16 år pasrl 4-4 Barn mellom 12 og 16 år skal høres For ungdom mellom 16 og 18 år uten samtykkekompetanse er det foreldre eller andre med foreldreansvar som samtykker pasrl 4-5 (Gjelder ikke der ungdommen motsetter seg helsehjelpen) 22

Hvem samtykker for de uten samtykkekompetanse forts.? For myndige pasienter uten samtykkekompetanse avgjøres helsehjelpen av helsepersonellet pasrl 4-6 Gjelder særlige regler der pasienten motsetter seg helsehjelpen 23

Vurdering av samtykkekompetanse Forståelsen av hvorfor helsehjelpen skal gis og konsekvenser at den ikke gis Ikke krav om fullstendig forståelse Ikke krav om fullstendig mental kapasitet Ikke krav om objektivt rasjonelt valg eksempel Huleboerdommen 24

Lov om barneverntjenester 4-12. Vedtak om å overta omsorgen for et barn. Vedtak om å overta omsorgen for et barn kan treffes a)dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling, b)dersom foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring, c)dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, eller d)dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet 25

NOU 1998:9 Hvis det haster Medisinsk forståelse av «akutt-begrepet» Det er ulike definisjoner som karakteriserer den medisinske forståelsen av akutt-begrepet. I «Definisjonskatalog for AMK-/LV-sentraler 1» er det gitt følgende definisjon av akuttmedisin: «Akuttmedisin omhandler diagnostiske og terapeutiske overveielser og tiltak ved akutt oppstått sykdom eller skade». Den nasjonale ekspertkonferansen «Akutt-medisinsk beredskap ved lokalsykehus» 2 ga følgende definisjon av akutte somatiske tilstander: «Med akutte somatiske tilstander menes tilstander hvor det kreves uoppholdelig diagnostikk og eventuell terapi for å: gjenopprette og/eller vedlikeholde de vitale funksjoner respirasjon og sirkulasjon, forhindre og/eller begrense funksjonsnedsettelse som følge av skade eller sykdom, gi adekvat smertebehandling ved svære smertetilstander.» Begrepet «uoppholdelig» fortolkes her som en tidsramme fra minutter til timer, men ikke tilstander som kan vente til neste dag. Tidsaspektet gjenspeiles i hastegradene «Akutt», «Haster» og «Vanlig», brukt i «Norsk indeks for medisinsk nødhjelp» 3 : Hastegrad akutt; antatt alvorlig tilstand der de vitale funksjoner kan være truet eller manifest forstyrret og der ambulanse skal rykke ut og lege alarmeres. Hastegrad haster; antatt alvorlig tilstand der de vitale funksjonene kan bli truet og der det er behov for umiddelbar situasjonsvurdering av lege. Hastegrad vanlig; tilstand som skal forelegges lege til vurdering ved første passende anledning. Definisjonene innebærer alle en avgrensning av hva som benevnes som akuttsituasjoner, versus det generelle øyeblikkelig-hjelp-begrepet. 26

Samtykke - oversikt Akutte nødssituasjoner: Øyeblikkelig hjelp plikten (hlspl. 7) og nødrett går foran uavhengig av om pasienten har samtykkekompetanse eller motsetter seg helsehjelpen. 27