Merdmiljø. Lars H. Stien, Havforskningsinstituttet



Like dokumenter
Nye verktøy for online vurdering av fiskevelferd i laksemerder

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Avlusing i stormerd. Arve Nilsen. Veterinærinstituttet Seksjon for miljø- og smittetiltak Trondheim

Merdmiljø - prosjektoversikt. CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 2010, Clarion hotel, Flesland, Bergen

Hypoksi hos laks i sjøvann. Frode Oppedal, Færøyene

O2-data for lokalitet Rundreimstranda

Får oppdrettslaks nok oksygen? Mette Remen, Frode Oppedal, Lars H. Stien, Thomas Torgersen og Rolf Erik Olsen

Hydrografi ved Langsetvågen i Nesna kommune, februar og april 2018

Hvordan dokumentere fiskevelferd i lukkede og semi-lukkede anlegg?

Langtidsvirkning av Permaskjørt på fiskeatferd

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Effekter av avlusingsmidler på atferd, oksygenforbruk og fysiologiske parametre hos laks

Merdmiljø - uformell oppsummering av Frode Oppedal. CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 2010, Clarion hotel, Flesland, Bergen

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt

Biomasse av planteplankton i Norskehavet

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk

Toktrapport kombitokt

Vitenskapet. Av Frode Oppedal, Tone Vågseth, Tim Dempster og Lars Stien Fiskeoppdrett

Produksjon av laks i semi-lukket merd

Er teknologiutviklingen tilpasset biologien? Lars H. Stien, Havforskningsinstituttet, faggruppe Dyrevelferd. REGFISHWELH. NFR prosjektnr:

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Toktrapport kombitokt

Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet

TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER?

Oksygentilsetting i fiskemerder

Hydrografi Skråfjorden, Åfjord kommune, september NorgeSkjell AS

FHF Rensefisksamling Hell mai

Toktrapport kombitokt

Hvilke velferdsindikatorer skal brukes i ulike anleggskonsepter for lakseoppdrett? Tekmar 2017, Trondheim v. Kristoffer Vale Nielsen / Chris Noble

Resultater fra tidligere luseskjørt-prosjekt

Permaskjørt, hindrer påslag av lus.

FHF-prosjekt NFR(FHF) Prosjekt:Welfare tools. Nye redskaper for overvåking av oppdrettsmiljø og fiskevelferd

Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd. Martin Binde Nasjonalt senter for fisk og sjømat Mattilsynet RK Bergen

Premisser for merdteknologi lytter vi til "brukerens" krav til vannstrøm for god vekst og velferd på eksponerte lokaliteter?

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø,

Velferdsvurdering av ny teknologi

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk

Tubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse.

Fangstbasert akvakultur Havforskningsinstituttet

Toktrapport

Fiskevelferd og stress i ventemerd og i slakteprosessen for laks

Ny teknologi for overvåking av oppdrettsmiljø og fiskevelferd i oppdrettsmerder Sluttrapport for FHF-prosjekt

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, mars 2011.

Svømmekapasitet hos rognkjeks og berggylt dybdepreferanser i merder

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2003

Hvorfor måling av salinitet (saltholdighet) i sjø? «Nice to know» eller «Wise to know» Arild Kollevåg, Fishguard AS

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Toktrapport kombitokt

MORVEN MUILWIJK, STIPENDIAT I POLAR OSEANOGRAFI. Introduksjon til Ekte Data

Argo, fra idé til suksess? Kjell Arne Mork Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret

Toktrapport

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Teknologi og teknologibruk angår deg

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse

Rapport. Partikkelspredning fra Jelkremsneset. Forfatter Øyvind Knutsen. SINTEF Fiskeri og havbruk AS Marin Ressursteknologi

Hele eller deler av en løsning for Grønne konsesjoner

Er det mulig å ta ut potensialet i fôret?

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Levende i brønnbåt en saga blott? - om erfaringer og planer innen direkte slakting.

Gaia Salmon AS. Sondemålinger. Leines. i Leirfjord kommune, Nordland fylke. Mars LetSea AS

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Bransjeveileder lakselus

A Åpen Forfatter(e) SINTEF Fiskeri og havbruk AS

Toktrapport kombitokt

Førdefjorden. Måleprogram for tilleggsundersøkelser. Tone Nøklegaard

Toktrapport kombitokt

En ny interaktiv realfagsundervisning med bruk av ekte målinger

Fiskevelferd vs. lønnsomhet

LERØY AURORA AS BEGRUNNELSE UTVIDELSE AV MTB, LOKALITET SOLHEIM

Totalstrategier og driftserfaringer ved bruk av tubenot sammen med andre tiltak Trondheim

Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr?

Transkript:

Merdmiljø Lars H. Stien, Havforskningsinstituttet

Tre hovedparametre Oksygen Temperatur Saltholdighet Som ofte henger sammen med hverandre

Dybde(m) Tre hovedparametre Oksygen(%) Temperatur( C) Saltholdighet( ) Kl 00:00, 21 oktober 2010

Dybde(m) Fisken opplever tre-fire miljøforhold i dette tilfellet Oksygen(%) Temperatur( C) Saltholdighet( ) 86% 10 C 0 Kl 00:00, 21 oktober 2010

Dybde(m) Fisken opplever tre-fire miljøforhold i dette tilfellet Oksygen(%) Temperatur( C) Saltholdighet( ) 86% 10 C 0 100% 14 C 27 Kl 00:00, 21 oktober 2010

Dybde(m) Fisken opplever tre-fire miljøforhold i dette tilfellet Oksygen(%) Temperatur( C) Saltholdighet( ) 86% 10 C 0 100% 14 C 27 Skiktning Skiktning Skiktning Kl 00:00, 21 oktober 2010

Dybde(m) Fisken opplever tre-fire miljøforhold i dette tilfellet Oksygen(%) Temperatur( C) Saltholdighet( ) 86% 10 C 0 100% 14 C 27 Skiktning Skiktning Skiktning 90% 15-13 C 31-33 C Kl 00:00, 21 oktober 2010

Dybde(m) Fisken opplever tre-fire miljøforhold i dette tilfellet 86% Oksygen(%) Turbiditet(FTU) Fluorescens(µg/l) 100% Skiktning Partikler Planteplankton 90% Kl 00:00, 21 oktober 2010

Effekt på vekst 10 C, 86%, 0 14 C, 100%, 27 Vekstmodell for en 4000 g fisk (24t). Thomas Torgersen 4025 g 4031 g 15 C, 90%, 33 4030 g

Effekt på vekst 10 C, 86%, 0 14 C, 100%, 27 Vekstmodell for en 4000 g fisk (30 d). Thomas Torgersen 4988 g 15 C, 90%, 33 4977 g

Temperatur og fiskeadferd

Temperatur og fiskeadferd

Temperatur og fiskeadferd I dette tilfellet fører antikjønnsmodningslysene til at laksen går i varmere vann enn før. Den går fra å være på snitt 8 C til ca 9 C Noe som fører til økt vekst

Temperatur og fiskeadferd I dette tilfellet fører antikjønnsmodningslysene til at laksen går i kaldere vann om natten. Noe som fører til redusert vekst.

Eksempler på variasjon i oksygen Tidvis overmetning om våren. Tidvis alvorlig oksygenmangel om høsten (hypoksi).

Eksempler på variasjon i oksygen

Dybde(m) Eksempler på variasjon i oksygen Målinger utenfor merd Målinger i merd Tid (timer) Tidevannslokalitet (fra Vigen, 2008). Merdstørrelsen var 24 24 15 m dyp og de fleste av de ca 110 000 postsmolt laksene (ca 700 g, 77 tonn totalt) svømte i de øverste 10 meterne, tetthet: 7 to 15 kg m -3

Mangler ordentlige gode tidsserier De hvite feltene er data som mangler.

Et eksempel på system for overvåking og analyse av forholdene i en oppdrettsmerd som vi skal bruke i forskningen vår fremover er Velferdsmeterteknologien.

Database Sikker lagring Ekspert system Velferds- og vekstmodeller Internet (GPRS) Internet Bøye(APB 505) Internettapplikasjon Enkel kommunikasjon med bruker Andre sensorer Profilerende CTD (SD204) CTD/STD med tilleggs sensorer for oksygen, turbiditet og fluorescens. Ekkolodd Overvåker fiskens adferd

Fargekodene angir hva som er ideelt for laks

Fargekodene angir hva som er ideelt for laks Evaluering av nåværende miljø i forhold til fiskevelferd Evaluering av nåværende miljø, inkludert effekter fra tidligere variasjoner i miljø i forhold til velferd.

Kunnskap om merdmiljø Gode tidsserier