Plantematerialer til blågrønne løsninger for overvannshåndtering Arne Sæbø og Hans Martin Hanslin NIBIO Særheim
Kombinasjonen av grønt, blått og grått! Hvorfor bry seg med plantene? Fokus på grønne løsninger og tilpasninger til klimaendringene! Fokus på å nytte økosystemtjenester i utviklingen av urbane miljøer Menneskene trenger de grønne elementene for å ha et godt liv. Ved god tilrettelegging kan en oppnå store (samfunns) økonomiske effekter av de grønne elementene: Vannhåndtering, biologisk mangfold, utsikten til gøntmiljø, luftkvalitet, trivelige bo-, arbeids- og lekeområder for innbyggerne. Storm Aqua 25. August 2016 2
Sæbø et al., Science of the Total Environment 427 428 (2012) 347 354 PM målt to år (A and B) i Norge, nær sterkt trafikkert veg.
PM deponering på trafikk-siden og beskyttet side Fortau - side 14,01 µg cm -2 Veg-side 20,75 µg cm -2-32.5 %
Synergier / nytenking? Binning et al., 2006
Marina Bergen Jensen Større rør? Afkoblinger? Kloakbaseret tilpasning Landskabsbaseret tilpasning (LAR)
Grønne vegger i fortettet by?
Innovasjon i København Marina Bergen Jensen
Lokal Overvannsdisponering (LOD) 1. Infiltrasjon på stedet (gjenbruk?) 2. Fordrøyning 3. Åpne flomveier, kanalisering langs akser hvor en unngår skader
Prosjektstruktur: Lokal overvannshåndtering ved Særheim. SIS - NIBIO ROBÆR Regionalt FF Innovasjon Norge Prosjektledelse ved Hans Martin Hanslin og Arne Sæbø EXXON Mobil Miljø Miljødirektoratet: Fremtidens byer
Robær-prosjektet omfatter stor innsats fra flere partnere: Regionalt forskningsfond Vestlandet Stavanger kommune (prosjekteier) Bergen kommune Randaberg kommune Sola kommune Sandnes kommune ExxonMobil Skjævelandgruppen NIBIO Særheim har prosjektledelsen. 11
Stovin et al., 2012. Forfatterne peker på at det er vanskelig å modellere effekten og at en må gjøre lokale studier: For den aktuelle takkonstruksjonen og evapotranspirasjon på stedet.
Figur av Stovin et al., (2012). Forfatterne advarer mot å hevde at vekstmediet har særlig betydning for fordrøyningseffekt og at en må studere det enkelte tak under ulike episoder med større eller mindre nedbørsmengder.
Materialer - konstruksjon Plantematerialet Substrat NYTTEVERDIEN
Forsøksanlegget hos NIBIO består av 10 målestasjoner for grønne tak. I sommer ble det etablert en grønn vegg i samarbeid med Skjæveland og Storm Aqua. Et regnbed knyttet til en P-plass hos Exxon Mobil på Forus er etablert med to jordarter og et spekter av plantearter. Resultatene vil omfatte tall for avrenning og egnethet hos de ulike plantene.
29.08.2016 16
17
Grønn mur satt opp av Skjæveland sementstøperi: Målet med muren: Vannfordrøyning, sikring mot masseutglidning, estetikk, vannforbruk, stort bladareal for samling av støv, biologisk mangfold. Muren bør raskt bli grønn og bør kunne fungere godt uten, eller med lite skjøtsel. 18
Bergknapp er planten foretrukket til ekstensive tak, siden den er svært tørkesterk og kan dyrkes i et tynt lag vekstmedium
Planter vi tester for egnethet på tak Botanisk navn Norsk navn Botanisk navn Norsk navn Allium schoenoprasum grasløk Galium verum Gulmaure Anthoxanthum odoratum Gulaks Hieracium pilosella Hårsveve Armeria maritima Strandnellik Leontodon autumnalis Følblom Festuca ovina Sauesvingel Plantago lanceolata Smalkjempe Carex panicea Kornstarr Plantago maritima Strandkjempe Dianthus deltiodes Engnellik Silene uniflora Strandsmelle Draba incana Lodnerublom Thymus puleigoides Bakketimian Fragaria vesca Markjordbær Viscaria vulgaris Engtjæreblom 21
Vi har ikke undersøkt hvordan taka bidrar til biologisk mangfold, men grønne tak har en viktig rolle også i denne sammenheng.
Ulike typer infiltrasjonssoner: bruk mulighetene lag design som virker Konstruerte anlegg og natur-arealer kan og bør brukes til infiltrasjon og fordrøyning av overvann. 23
Ulike brønnstørrelser Tabell. Vannlagring (liters per m 2 ) I to dreneringsplater fra Isola, malt ved fire takvinkler. Dette kan gi store forskjeller I vannlagring, men mest ved laveste takvinkel. Takvinkel Små brønner Store brønner Forskjell 0 7.4 11.5 55 % 8 6.1 8.3 36 %* 16 5.0 7.1 42 % 32 3.8 4.9 29 %
Table 2. Karakteristikk for to vekstmedier, ett fra Simacek og ett av våre egne (NIBIO). Parametre Romania NIBIO Egenvekt (ts kg/l) 1.11 ± 0.01 0.71 ± 0.03 Organisk materiale (%) 2.15 ± 0.11 5.33 ± 1.49 Totalt porevolum (%) 34.5 ± 0.3 27.2 ± 0.2 Maksimum vannlagring (kg/l) 0.32 ± 0.001 0.53 ± 0.007 Et ekstensivt tak, med 4 cm tykt lag av vekstlaget = 40 liter vekstmedium per m2
Sedum spurium Sedum rupestre Sedum hispanicum Sedum ochroleucum Sedum anglicum Figur 2. Visuell sammenlikning av biomassen produsert for fem Sedum arter. De to øverste pottene i hvert blide er med NIBIOmedium, mens det rødlige mediet er fra Simacek.
Invitasjon til fagdag «Robuste og bærekraftige lokalsamfunn i Norge» Bryne Kro og Hotell, fredag 16. September Prioriteringer av grønne løsninger for framtidens norske lokalsamfunn, Miljødirektoratet ROBÆR-prosjektet, Samarbeid mellom kommuner og FoU, Hugo Kind (Stavanger kommune) Utvikling av grønne LOD-løsninger i Danmark, Marina Bergen Jensen (Københavns universitet) Development of LOD in UK in a treatment train of different measures to increase water retention i urban areas, Virginia Stovin (Sheffield University) Matching green roof structure characteristics and plant species, selection for extensive green roofs, Martin Hermy (Kuleuven University, Belgium) Utvikling av lokale løsninger for overvannshåndtering i Sverige. Standardisering og kvalitetssikring, Tobias Emilsson (Sveriges Landbruksuniversitet, Alnarp) Resultater fra ROBÆR-prosjektet, Hans Martin Hanslin og Arne Sæbø, (NIBIO) Installasjon av grønne tak som holder på vann og er av høy kvalitet under forskjellige norske forhold, Bengt Tovslid (Bergknapp) Sandra Cederholm, Beredskapsrådgiver; Sandra.cederholm@stavanger.kommune.no Telefon: 47 30 55 00. Påmeldingsfrist 1. september