Vegetasjon i urbane arealer: flere og større nytteverdier. Begrepet økosystemtjenester betydningen av disse for urbane mennesker.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vegetasjon i urbane arealer: flere og større nytteverdier. Begrepet økosystemtjenester betydningen av disse for urbane mennesker."

Transkript

1 Vegetasjon i urbane arealer: flere og større nytteverdier. Begrepet økosystemtjenester betydningen av disse for urbane mennesker. Arne Sæbø and Hans Martin Hanslin Bioforsk

2 Urbanisering medfører store kostnader Særlig forholdene i byer og tettsteder krever større oppmerksomhet, fordi; Økende tilvekst i den urbane befolkningen gjør at det er større behov for kvalitet og bærekraft i urbane miljø. Urbane grøntarealer kan og må bli tett i bruk for å redusere miljøproblemer og for å øke nivået av bærekraft i urbane områder. Kunnskap må utvikles for å optimalisere tiltak og kunnskapsoverføring må prioriteres til planleggere og designere

3 Hva mener vi med økosystemtjenester? NYTTEVEDIER i bred betydning -målrettet biologisk mangfold -rein jord og vann -behagelig klima (varmere eller kjøligere?) -økt luftfuktighet -bedre luftkvalitet -lokal overvannsdeponering -heve de estetiske verdiene -fremme gunstige psyko-sosiale effekter -hva med effekter vi ikke kjenner (eks NKC)?

4 Samfunnsutvikling: Vi må sørge for endringer men hvordan? Hvordan kan grønn infrastruktur bidra? til klimarobuste (bærekraftige) samfunn med lave CO 2 utslipp og grunnlag for høy livskvalitet Klimasensitive samfunn med store CO 2 utslipp Marina Bergen Jensen Københavns Universitet

5 Temaene i foredraget som eksempler 1. Lokal overvannsdeponering 2. Luftforurensing 3. Klima

6 Større og flere rør? Kople fra avløpssystemet? Sewer based adaptation (grey) Landscape based stormwater management (LSM, or green adaptation) Marina Bergen Jensen Københavns Universitet

7 Ekstrem nedbør Normal nedbør Portland, Oregon, US Marina Bergen Jensen Københavns Universitet A. Backhaus

8 Chad Staddon, 2012

9 Chad Staddon, 2012

10 Hvilke systemer passer for norske forhold?

11 Oppbygningen av vekstmedium og plantebruken må være tilpasset våre forhold. Det er også store forskjeller i forholdene fra Øst-Norge til Vest-Norge og Nord-Norge.

12 Konstruerte våtmarksområder kan rense vann til lave kostnader.

13 De STORE utfordringene: 1. Tilpasninger til norske forhold. 2. Overgangen fra enkelt-anlegg til større sammenhengende systemer. 3. Hvordan få nye løsninger implementert i kommunene og regionene?

14 Warsaw London Los Angeles Beijing sportsandliferamblings.blogspot.com/2008/08/o.

15 European Environment Agency # 2/2007: Estimert forkortet levetid på ca 9 måneder for EU borgere på grunn av for mye partikkel-forurensing (PM) i lufta vi puster inn. Noen steder kan tallet være på 36 måneder; i Benelux, Silesia i Polen og Po-sletta i Italia!

16 Er det mulig å fjerne PM fra atmosfæren og forurensing fra jord ved hjelp av plantene? Fytoremediering = miljøteknologi Kan vi redusere negativ effekt av luftforurensing på menneskers helse?

17 PM 10 konsentrasjonen i Europa i 2004 viser de 36 høyeste daglige verdiene EEA Report No 2/2007 Air pollution in Europe , 39

18 Gjennomsnittlig PM 10 konsentrasjon I noen av verdens byer Air Quality Guidelines, World Health Organization 2006, 39

19 Andel (%) av den urbane befolkningen sin potensielle eksponering for forurensing mer enn grenseverdiene tilsier: EEA Report No 2/2007 Air pollution in Europe , 28

20 Fytoremediering og luftkvalitet 1. Screening av plantearter for opptak av PM 2. PM, PAH og metaller som forurensing samlet på plantenes blader 3.Vegetasjonens responser overfor forurensing 4.Kompostering av strø fra plantene 5.Modellering av opptak og nytteverdi 6.Veiledning til brukerne

21 40 PM 0.2 PM 2.5 PM10 Norway 30 PM akkumulering (µg cm -2 ) Poland Cluster Sæbø et al., Science of the Total Environment (2012)

22 Sæbø et al., Science of the Total Environment (2012) PM akkumulering ved en motorveg i Norge, to års målinger (A and B)

23 Figure 4 Relationship between amount of waxes on foliage (μg cm 2) and (A) mass of in-wax fine particles (μg cm 2) for all eight species; and (B) inwax coarse particles (μg cm 2 ) for small-leaved lime. Dzierzanowski et a., 2011

24 Table 2. Estimated percent air quality improvement in selected US cities due to air pollution removal by urban trees City (USA) NO 2 O 3 PM 10 SO 2 Atlanta Boston Dallas Denver Milwaukee New York Portland San Diego Tampa Tucson Washington, DC David Nowak 2006

25 Relativt små effekter Men dersom en kalkulerer total mengde tatt ut fra lufta, så er det store mengder. Men er det viktig? Vi bør konsentrer oss mer om de lokale effektene; bak hekken mellom vegen og lekeplassen.

26 Why study Volatile Organic Compounds? VOC affects the chemical and physical properties of the atmosphere In the atmosphere BVOC perform a dual action, depending on the level of anthropogenic pollutants (NOx) When NOx concentration is low as in forested and rural areas, ozone formation is low Urban Environment BVOC decrease ozone in the atmosphere Natural Environment When NOx concentrations increase in urban areas, ozone formation is instead high

27 Plant species Monoterpene Net assimilation % C emitted as (nmolm -2 s -1 ) (µmolm -2 s -1 ) monoterpene Acer platanoides 0.32 ± ± 0.9 0,03 Alnus glutinosa 0.19 ± ± 1.7 0,02 Carpinus betulus 0.61 ± ± 0.2 0,08 Fraxinus excelsior 0.40 ± ± 0.2 0,04 Fraxinus ornus 0.01 ± ± 0.1 0,00 Koelreuteria paniculata 0.11 ± ± 0.6 0,02 Liquidambar styraciflua 1.99 ± ± 1.0 0,21 Malus domestica Evereste 0.28 ± ± 1.3 0,02 Prunus cerasifera Pissardi 0.05 ± ± 0.8 0,00 Quercus cerris 0.07 ± ± 0.3 0,01 Ulmus campestris 0.08 ± ± 0.8 0,01 Morus alba Pendula 0.24 ± ± 0.7 0,03 Sambucus nigra 0.12 ± ± ,02 Ginkgo biloba 0.03± ± ,00 Average standard monoterpene emission and photosynthetic net assimilation Vi bør legge vekt of 14 på ornamental å bruke arter broadleaf som ikke species slipper and ut percentage mye av uheldige of photosynthetic stoffer til lufta, carbon fordi slike lost stoffer as isoprenoids. kan ha samspill Means med ± standard forurensing error (n=3) og således forverre situasjonen. Sæbø et al., submitted

28 Seleksjonskriterier Gatetrær Parktrær Skogstrær - landskap Klimatilpasning Klimatilpasning Klimatilpasning Sykdomsresistens Sykdomsresistens Sykdomsresistens Stor plastisitet Stor plastisitet Stor plastisitet Estetikk Estetikk Tømmerkvalitet Sosiale faktorer Sosiale faktorer Vekstkraft Rotkvalitet Rotkvalitet Vekst; kraft og form Vekst; kraft og form Vindtoleranse Vindtoleranse Tørkesterke Brekkasje-svakheter Brekkasje-svakheter Toleranse for forurensing Toleranse for forurensing Rense-egenskaper Rense-egenskaper Sæbø et al., 2003

29 KLIMA: 1. Flatene i byene absorberer mer varme enn landskapet utenfor Globalt er denne effekten svært viktig og vil kreve tiltak for bedre miljø og trivsel i de store byene.

30 2. Vi har behov for klimaforbedring Planter, dyr og mennesker trives best i livd. Vi bruker mer tid utendørs i et godt klima! Lévirkning er mer viktig enn kjøling i Norge!

31 Konklusjoner: En rekke nye nytteverdier dokumenteres: Opptak av forurensing Toleranse av forurensing Effekter på klima: direkte og indirekte Psyko-sosiale og fysiologiske effekter Framtidens forskning: «Multi-tilnærming» - økosystemverdier: effekter - de beste plantene: effekter og toleranse - de mest effektive design - knytte sammen til helhetlige systemer

Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling

Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling Arne Sæbø, Bioforsk Vest Særheim Anleggsgartnerdagene 2012 Ulvik 15. og 16. februar Problemstillingen Urbanisering og fortetting har en

Detaljer

GRØNNE TAK I VEST ERFARINGER FRA TESTANLEGG I ROGALAND. Hans Martin Hanslin, Arne Sæbø

GRØNNE TAK I VEST ERFARINGER FRA TESTANLEGG I ROGALAND. Hans Martin Hanslin, Arne Sæbø GRØNNE TAK I VEST ERFARINGER FRA TESTANLEGG I ROGALAND Hans Martin Hanslin, Arne Sæbø Presentere prosjekter Infrastruktur for forskning Foreløpige resultater 23.09.2015 2 BAKTEPPET Våtmarksanlegg, renseparker

Detaljer

Husholdningsenergi den glemte kilden til luftforurensning og sykdomsbyrde i Kina. CIENS Seminar 31 januar 2019 Kristin Aunan (CICERO)

Husholdningsenergi den glemte kilden til luftforurensning og sykdomsbyrde i Kina. CIENS Seminar 31 januar 2019 Kristin Aunan (CICERO) Husholdningsenergi den glemte kilden til luftforurensning og sykdomsbyrde i Kina CIENS Seminar 31 januar 2019 Kristin Aunan (CICERO) Tradisjonelle husholdningsovner og «household air pollution» (HAP) ~10%

Detaljer

ASAK ClearNOx - HELLER SOM RENSER LUFTEN I URBANE OMRÅDER

ASAK ClearNOx - HELLER SOM RENSER LUFTEN I URBANE OMRÅDER ASAK ClearNOx - HELLER SOM RENSER LUFTEN I URBANE OMRÅDER Hva er NOx? NOx er giftig gass som dannes ved forbrenning av fossilt brensel (kjøretøy, skip, vedfyring m.m.) Effekten av langvarig eksponering

Detaljer

Trær i Kulturlandskapet. Arne Sæbø

Trær i Kulturlandskapet. Arne Sæbø Trær i Kulturlandskapet Arne Sæbø Trærne i kulturlandskapet; Problem, utfordring eller mulighet? Globalisering Nasjonal politikk NO x og Klima Privatøkonomiske valg og prioriteringer Gjengroing i norske

Detaljer

SMART CITIES I ET BYPERSPEKTIV FROKOSTMØTE 29.01.2015 HELGE JENSEN

SMART CITIES I ET BYPERSPEKTIV FROKOSTMØTE 29.01.2015 HELGE JENSEN SMART CITIES I ET BYPERSPEKTIV FROKOSTMØTE 29.01.2015 HELGE JENSEN Oslo en smart by i endring Mål: 2030-50 % utslippskutt 2050 - klimanøytralitet 2 Targets - reduction in net GHG emissions (mill. tonns

Detaljer

Verdien av parker og grøntanlegg. Helene Bugge Drammen 20 mars 2009

Verdien av parker og grøntanlegg. Helene Bugge Drammen 20 mars 2009 Verdien av parker og grøntanlegg. Helene Bugge Drammen 20 mars 2009 Grønne områder er en del av vår kulturarv Hage og parkkulturen har sin røtter dypt forankret i vår kultur. Hagen er gro - og voksestedet

Detaljer

Effektstudien Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ,

Effektstudien Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ, Effektstudien 1990-94 Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ, 2008-10-14 Mål: Effektstudien ble gjennomført for å bestemme virkningen av utslipp på omgivelsene rundt smelteverkene i Norge. Hovedmål

Detaljer

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region?

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region? Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region? EYSTEIN JANSEN EYSTEIN.JANSEN@BJERKNES.UIB.NO HFK PLANKONFERANSEN 28.10.14 Yann Arthus-Bertrand / Altitude Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet

Detaljer

Effekten av grønne tak for reduksjon av overvannsavrenning i kaldt klima Et doktorgradsarbeid

Effekten av grønne tak for reduksjon av overvannsavrenning i kaldt klima Et doktorgradsarbeid Effekten av grønne tak for reduksjon av overvannsavrenning i kaldt klima Et doktorgradsarbeid Birgitte Gisvold Johannessen, NTNU/ Trondheim kommune Klima 2050 Lunsjpresentasjon 10 Mars 2016 Kunnskap for

Detaljer

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN

Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN Økosystempåvirkning Økosystem - et dynamisk kompleks av planter, dyr og mikroorganismer som i samspill med det ikke-levende miljø utgjør

Detaljer

Disponering av overvann i fremtidens byer

Disponering av overvann i fremtidens byer Disponering av overvann i fremtidens byer 13.Okt 2017 Seminar Norsk Vannforening Blågrønn infrastruktur mer enn bare overvann? dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Avløpssystemet Separatsystem SEPARATSYSTEM

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census

Detaljer

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 Klimaendringer og klimarisiko Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 FNs bærekraftsmål Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet 2.Klimaeffekter,

Detaljer

Varslingsklasser for luftkvalitet

Varslingsklasser for luftkvalitet Varslingsklasser for luftkvalitet Et voksent menneske puster inn 11 000 liter luft hver eneste dag. Det sier seg selv at kvaliteten på luften vi puster inn kan påvirke helsa vår. Det er derfor viktig å

Detaljer

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide Gi bilen en pause Ren luft for alle Foto: Knut Opeide Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Luftforurensning i norske byer

Luftforurensning i norske byer Gi bilen en pause Ren luft for alle Forurensning av luften Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Aktuelle utfordringer i miljørettet helsevern: Lokal luftforurensing. Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet

Aktuelle utfordringer i miljørettet helsevern: Lokal luftforurensing. Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet Aktuelle utfordringer i miljørettet helsevern: Lokal luftforurensing Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet Sykdomsbyrde i Norge, 2015 FHI rapport 2017: http s : //www.fhi.no/publ/2017/sykdomsbyrd

Detaljer

CE Flensborg FP 625 P 204 1Å ,90

CE Flensborg FP 625 P 204 1Å ,90 PRISLISTE 2018 REIERSØL PLANTESKOLE REIERSØLVEIEN 400 4820 FROLAND telefon : 37 03 84 00 planteskole@reiersol.no www.reiersol.no ------------------------------------------------------------ PRIS I KR EKS.

Detaljer

- Effekter på naturlige habitater og klimatilpasning

- Effekter på naturlige habitater og klimatilpasning - Effekter på naturlige habitater og klimatilpasning Prosjekt Dette studiet er en del av det nasjonale prosjektet Klimatilpasning i natur- og miljøsektoren. Prosjektet har tre delprosjekter; Fylkesmannen

Detaljer

CE Flensborg FP 625 P 204 1Å 15+ 3,20. SERBERGRAN PICEA OMORICA RyeNørskov F477 BP 2/ ,50 Ringsaker E PM60 2Å ,50

CE Flensborg FP 625 P 204 1Å 15+ 3,20. SERBERGRAN PICEA OMORICA RyeNørskov F477 BP 2/ ,50 Ringsaker E PM60 2Å ,50 PRISLISTE 2017 REIERSØL PLANTESKOLE REIERSØLVEIEN 400 4820 FROLAND telefon : 37 03 84 00 planteskole@reiersol.no www.reiersol.no ------------------------------------------------------------ PRIS I KR EKS.

Detaljer

Medvirkningsuka klima og energi: Klimatilpasning Indikatorer for bærekraftig samfunnsutvikling 11.11.15. Helene Irgens Hov, Victoria Stokke

Medvirkningsuka klima og energi: Klimatilpasning Indikatorer for bærekraftig samfunnsutvikling 11.11.15. Helene Irgens Hov, Victoria Stokke Medvirkningsuka klima og energi: Klimatilpasning Indikatorer for bærekraftig samfunnsutvikling 11.11.15. Helene Irgens Hov, Victoria Stokke Navn på foredragsholder Kunnskap for en bedre verden 1 Bærekraftig

Detaljer

Smartere sammen! Smartbyen Stavanger. Gunnar Edwin Crawford Leder av Smartbyen Stavanger SMARTBYEN STAVANGER

Smartere sammen! Smartbyen Stavanger. Gunnar Edwin Crawford Leder av Smartbyen Stavanger SMARTBYEN STAVANGER Smartere sammen! Smartbyen Stavanger Gunnar Edwin Crawford Leder av Smartbyen Stavanger Behovet for smartere løsninger Flere sammenfallende faktorer utfordrer byer over hele verden til å finne smartere

Detaljer

Green Corridors - EUs arbeid for bærekraftig godstransport

Green Corridors - EUs arbeid for bærekraftig godstransport Green Corridors - EUs arbeid for bærekraftig godstransport Hva er det og hvilke muligheter og utfordringer gir det for Norge? Transport- og Logistikkdagen 2010 Bergen, 20. september 2010 Atle Minsaas,

Detaljer

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. 47467582 gry.backe@dsb.no. Horniman museum London

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. 47467582 gry.backe@dsb.no. Horniman museum London Et endret klima fører til mer nedbør og mer intense regnskyll med mer styrtregn. Kan grønne tak og økt bruk av permeable flater avlaste avløpsnettet og hindre oversvømmelse? Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket

Detaljer

Grønn Ledelse og Klimakommunikasjon

Grønn Ledelse og Klimakommunikasjon Senter for Grønn Vekst Grønn Ledelse og Klimakommunikasjon Per Espen Stoknes, twitter: @estoknes Grønn Vekst Grønt skifte - men hvordan vet vi om vi har det? 2 5 Barrierer 5 Løsninger Fem nye løsninger

Detaljer

Kan vi forutsi metallers giftighet i ulike vanntyper?

Kan vi forutsi metallers giftighet i ulike vanntyper? Kan vi forutsi metallers giftighet i ulike vanntyper? Vanndirektivets miljøkvalitetsstandarder for metaller i ferskvann Øyvind Garmo 1 Metallforurensning ved bygging og drift av vei Erosjon i forbindelse

Detaljer

Hva er grønn overflatefaktor?

Hva er grønn overflatefaktor? NOTAT Hva er grønn overflatefaktor? Trondheim kommune, byplankontoret februar 2010 Hva er grønn overflatefaktor? (Grön ytefaktor / Biotope Area Factor) Planleggingsmodellen Grønn overflatefaktor er utviklet

Detaljer

Utslipp fra krematorier fra forurensningsmyndighetens ståsted Sten D. Bruaas

Utslipp fra krematorier fra forurensningsmyndighetens ståsted Sten D. Bruaas Utslipp fra krematorier fra forurensningsmyndighetens ståsted 14.11.2017 Sten D. Bruaas Forurensningsloven Vedtatt i 1981 trådte i kraft i 1983 Forbudt å forurense ( 7) med noen unntak -Tilllatelse etter

Detaljer

Hvor står vi hvor går vi?

Hvor står vi hvor går vi? - Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,

Detaljer

Blågrønn byplanlegging: Til beste for innbyggere og næringsliv

Blågrønn byplanlegging: Til beste for innbyggere og næringsliv Blågrønn byplanlegging: Til beste for innbyggere og næringsliv Innhold i kommuneplanens arealdel 2017-2035 i Bærum kommune: Det blågrønne grepet (BGG) Miljøledelseskonferansen 2018 Pedro-Emilio Ardila,

Detaljer

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Teknakonferanse: En blågrønn fremtid Clarion Hotel Gardermoen 15.-16. oktober 2013 Pedro Ardila Samarbeid

Detaljer

Luftforurensning - bakgrunn. Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014

Luftforurensning - bakgrunn. Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014 Luftforurensning - bakgrunn Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014 Innhold Komponenter Kilder Helseeffekter Regelverk Luftforurensningen i norske byer Tiltak Viktige forurensninger

Detaljer

Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen).

Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen). Skisseforslag fra Bergen kommune/va-etaten (IDK/GEB): Justert 12.august -14 Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen). På og ved Nygårdstangen pumpestasjon skal det informeres:

Detaljer

SYNERGIES BETWEEN MEASURES FOR ADAPTATION, EMISSIONS TO AIR AND WATER QUALITY IN AGRICULTURE

SYNERGIES BETWEEN MEASURES FOR ADAPTATION, EMISSIONS TO AIR AND WATER QUALITY IN AGRICULTURE SYNERGIES BETWEEN MEASURES FOR ADAPTATION, EMISSIONS TO AIR AND WATER QUALITY IN AGRICULTURE Marianne Bechmann and Lillian Øygarden NIBIO Trondheim, EVALUATION OF SYNERGIES AND CONFLICTS Environmental

Detaljer

Om økosystemer og økosystemtjenester

Om økosystemer og økosystemtjenester Om økosystemer og økosystemtjenester Signe Nybø Utvalgsmedlem Norsk institutt for naturforskning Innhold Påvirkninger på naturen Tilstanden for biologisk mangfold i norsk natur Sammenhengen biologisk mangfold

Detaljer

Plantematerialer til blågrønne løsninger for overvannshåndtering. Arne Sæbø og Hans Martin Hanslin NIBIO Særheim

Plantematerialer til blågrønne løsninger for overvannshåndtering. Arne Sæbø og Hans Martin Hanslin NIBIO Særheim Plantematerialer til blågrønne løsninger for overvannshåndtering Arne Sæbø og Hans Martin Hanslin NIBIO Særheim Kombinasjonen av grønt, blått og grått! Hvorfor bry seg med plantene? Fokus på grønne løsninger

Detaljer

Oslo kommune Bymiljøetaten. Grønne tak. Grønn infrastruktur i byer. Bergen, Framtidens byer David Brasfield seniorkonsulent

Oslo kommune Bymiljøetaten. Grønne tak. Grønn infrastruktur i byer. Bergen, Framtidens byer David Brasfield seniorkonsulent Oslo kommune Bymiljøetaten Grønne tak Grønn infrastruktur i byer Bergen, Framtidens byer 19.10.2011 David Brasfield seniorkonsulent Oslo kommune Bymiljøetaten Observation: Roofs want to be green Foto:

Detaljer

IPCC, From emissions to climate change

IPCC, From emissions to climate change IPCC, 2007 From emissions to climate change Increased greenhouse effect Global temperature change Warming during the period 1880-2012 is 0.85 C The first decade this century is the warmest in the period

Detaljer

Kommunes rolle i et klimaperspektiv. Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen

Kommunes rolle i et klimaperspektiv. Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen Kommunes rolle i et klimaperspektiv Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen Utfordringen: Vi har forpliktet oss sammen med EU etter

Detaljer

Løvtrær Sort Norsk navn Størrelse Pris

Løvtrær Sort Norsk navn Størrelse Pris ACER PLATANOIDES 'KORSA' E Spisslønn 6 8 SH 300-350 550 ACER PLATANOIDES 'KORSA' E Spisslønn 8 10 SH 350-400 750 ACER PLATANOIDES 'KORSA' E Spisslønn 10 12 SH 400-450 950 ACER RUBRUM Rødlønn 6 8 SH 200-250

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.) Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder

Detaljer

Om bruk av europeiske klima- og miljøindikatorer EUROPEAN GREEN CAPITAL AWARD

Om bruk av europeiske klima- og miljøindikatorer EUROPEAN GREEN CAPITAL AWARD Om bruk av europeiske klima- og miljøindikatorer i konkurransen om EUROPEAN GREEN CAPITAL AWARD Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for samferdsel, miljø og næring MILJØSTYRINGSSYSTEM STATEN/

Detaljer

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs organisasjon Ca 600

Detaljer

Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter

Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter Havdagen oktober 2011 Peter M. Haugan, Professor i oseanografi ved Geofysisk Institutt, UiB, også tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning og Nansen

Detaljer

Photo: Øyvind Knoph Askeland/Norsk Olje og Gass (CC BY-SA)

Photo: Øyvind Knoph Askeland/Norsk Olje og Gass (CC BY-SA) Photo: Øyvind Knoph Askeland/Norsk Olje og Gass (CC BY-SA) Klimapolitikk på tilbudssiden? Bård Lahn 09.02.2017 Karbonbudsjett og fossile energireserver 2500 2000 1500 Gass (ukonv.) Gass (konv.) Olje (ukonv.)

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

SJEKKLISTE /KONTROLLSPØRSMÅL FOR MILJØKONSEKVENSANALYSE OG ROS-ANALYSE. Nei

SJEKKLISTE /KONTROLLSPØRSMÅL FOR MILJØKONSEKVENSANALYSE OG ROS-ANALYSE. Nei SJEKKLISTE /KONTROLLSPØRSMÅL FOR MILJØKONSEKVENSANALYSE OG ROS-ANALYSE Goavika båtforening / Merknad: Naturgrunnlag og biologisk mangfold Vil tiltaket ha konsekvenser for geologiske, botaniske eller zoologiske

Detaljer

Kan Statens vegvesen bidra til effektiv og miljøvennlig bylogistikk? Toril Presttun, Vegdirektoratet

Kan Statens vegvesen bidra til effektiv og miljøvennlig bylogistikk? Toril Presttun, Vegdirektoratet Kan Statens vegvesen bidra til effektiv og miljøvennlig bylogistikk? Toril Presttun, Vegdirektoratet Overordende dokumenter Statens vegvesens instruks Statens vegvesen har et samlet ansvar for å følge

Detaljer

Helsekonsekvenser av klimaendringer

Helsekonsekvenser av klimaendringer Helsekonsekvenser av klimaendringer 3 gode og 3 dårlige nyheter Lars T. Fadnes Norsk nettverk for klima og helse Centre for International Health, UoB De dårlige nyhetene: Hva skjer når vi endrer på balansen?

Detaljer

CO oxidation mechanism (low NO x ) CO oxidation mechanism (high NO x )

CO oxidation mechanism (low NO x ) CO oxidation mechanism (high NO x ) Repetisjon kap 11 CO oxidation mechanism (low NO x ) Reaction chain CO + OH (+O 2 ) -> CO 2 + HO 2 R4+R6 HO 2 + O 3 -> OH + 2O 2 R13 Hvilke komponenter er katalysatorer her? Net: CO + O 3 -> CO 2 + O

Detaljer

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping 1 Betydningen av forskning for bærekraftig Møteleder Avdelingsdirektør Christina Abildgaard, Dr. Scient 25.04.2018 3 25.04.2018 HAVBRUK2018 agenda siste plenumssesjon FNs bærekraftsmål det er ikke lenge

Detaljer

Peter Shahres minnefond

Peter Shahres minnefond JULETREFF 2011 Onsdag 7. desember Svartediket vannbehandlingsanlegg i Bergen Peter Shahres minnefond Sveinn T. Thorolfsson Institutt for vann og miljøteknikk 1 Remembering Dr. Peter Stahre Peter Stahre,

Detaljer

Kartlegging av lokal luftforurensning. Dag Tønnesen

Kartlegging av lokal luftforurensning. Dag Tønnesen Kartlegging av lokal luftforurensning Dag Tønnesen Kort om Målemetoder Spredningsmodeller Framstilling på kart Litt om VLUFT Near Real Time (NRT) Monitor Sampler Masse (mg - µg - ng) analyse Passiv (diffusjonshastighet)

Detaljer

Avrenning i Norge. NVEs satsning på urbane og kystnære felt. Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit. Vannforeningsmøte 14. des.

Avrenning i Norge. NVEs satsning på urbane og kystnære felt. Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit. Vannforeningsmøte 14. des. Avrenning i Norge NVEs satsning på urbane og kystnære felt Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit Vannforeningsmøte 14. des. 2006 Når helvete er løs! Urbane skadeflommer Kjennetegnes ved: Intensiv nedbør

Detaljer

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender

Detaljer

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF Perspektivet Et nytt, tilgjengelig hav Enorme regionale og globale miljøkonsekvenser Mulig omfattende

Detaljer

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i Kort om teoridelen Kjemi Kjemi er læren om alle stoffers oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i vann, jord og luft planter dyr og mennesker tekniske anvendelser Eksempler på kjemisk kunnskap

Detaljer

Miljøpåvirkning og legemiddelgodkjenning Hva sier regelverket? Steinar Madsen Statens legemiddelverk

Miljøpåvirkning og legemiddelgodkjenning Hva sier regelverket? Steinar Madsen Statens legemiddelverk Miljøpåvirkning og legemiddelgodkjenning Hva sier regelverket? Steinar Madsen Statens legemiddelverk Klasser av medisiner Substitusjon og tilskudd Vitaminer, mineraler, hormoner Medisiner som påvirker

Detaljer

Hva kan vedfyringsutslipp gjøre med helsa vår? Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet

Hva kan vedfyringsutslipp gjøre med helsa vår? Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet Hva kan vedfyringsutslipp gjøre med helsa vår? Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet Hvilke komponenter fra vedfyring kan gi helseeffekter? Svevestøv (PM 10, PM 2,5, PM 0,1 ) Forbrenningspartikler,

Detaljer

Our Trees. Our Roots. Our Future.

Our Trees. Our Roots. Our Future. Our Trees. Our Roots. Our Future. Photo: Svein Grønvold/NN Photo: Shutterstock Forests for a healthy climate Forests have great potential to reduce the impacts of climate change, because trees absorb carbon

Detaljer

Å modellere fremtidens klima

Å modellere fremtidens klima Å modellere fremtidens klima Maria Sand, forsker ved CICERO Senter for klimaforskning Illustrasjon: climate-dynamics.org 14 størrelsesordener som må modelleres 10 11 s Sub-grid-prosesser Værvarslingsmodell

Detaljer

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Fra temperert....til kaldt klima Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Møte i nettverk for blågrønne byer 8. november 2011 Urbant overvann

Detaljer

Bryggen i solskinn! Vi liker det best slik!

Bryggen i solskinn! Vi liker det best slik! Bryggen i solskinn! Vi liker det best slik! 1 Tilpasning til klimaendringer Definisjon: "Den evnen et system har til å tilpasse seg klimaendringer (inkl. klimavariasjoner og ekstremer) for å begrense potensielle

Detaljer

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup Skog som biomasseressurs: skog modeller Rasmus Astrup Innhold > Bakkgrunn: Karbon dynamikk i skog > Modellering av skog i Skog som biomassressurs > Levende biomasse > Dødt organisk materiale og jord >

Detaljer

Sli.do Kode#: Censes

Sli.do Kode#: Censes Sli.do Kode#: Censes Er vi i rute for å nå 1.5 C målet? Hva innebærer 1.5 C målet og hva trengs av utslippsreduksjoner? Jan Fuglestvedt Vice Chair IPCC Working Group I CenSES årskonferanse, 21 Nov 2018

Detaljer

Datainnsamling og overvåking i det urbane vannkretsløpet

Datainnsamling og overvåking i det urbane vannkretsløpet Datainnsamling og overvåking i det urbane vannkretsløpet Hans de Beer Norges geologiske undersøkelse ism. Bent Braskerud, NVE og Sveinn Thorolfsson, NTNU Fagseminar Urbanhydrologi NTNU, Trondheim, 29.

Detaljer

Avrenning fra smelteverkstomter

Avrenning fra smelteverkstomter Avrenning fra smelteverkstomter Eksempler fra Porsgrunn og Kvinesdal Elke Kummer, Eramet Norway Porsgrunn Leif Hunsbedt, Eramet Norway Kvinesdal Miljødirektoratet, 16.11.2016 DES ALLIAGES, DES MINERAIS

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Kvalitet i bygde omgivelser

Kvalitet i bygde omgivelser Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kvalitet i bygde omgivelser Berit Skarholt Planavdelingen Forum for stedsutvikling 07.12.2017 4. Bærekraftig arealbruk og transportsystem Fortetting i knutepunkt,

Detaljer

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ØKT DRIVHUSEFFEKT OG EKSTREMVÆR OBSERVERTE FORANDRINGER I EKSTREMVÆR FREMTIDIGE SCENARIER USIKKERHETER HVOR MYE HAR

Detaljer

Glencore Manganese Norway Arctic Cluster Team 2018 Bjørn Ugedal

Glencore Manganese Norway Arctic Cluster Team 2018 Bjørn Ugedal Glencore Manganese Norway Arctic Cluster Team 2018 Bjørn Ugedal Unparalleled Global Operations and Diversified Product Offering Global Footprint Spanning Five Continents Legend: Ferroglobe Corporate

Detaljer

Luftsensorer til folket. Erfaringer fra Oslo (og andre Europeiske byer) Alena Bartonova, NILU - Norsk institutt for luftforsking

Luftsensorer til folket. Erfaringer fra Oslo (og andre Europeiske byer) Alena Bartonova, NILU - Norsk institutt for luftforsking Luftsensorer til folket Erfaringer fra Oslo (og andre Europeiske byer) Alena Bartonova, NILU - Norsk institutt for luftforsking Sammendrag Kort om NILU Luftforurensning fortsatt viktig for folkehelse Offentlige

Detaljer

Kjemikunnskap Middelet for å løse verdens miljøproblemer

Kjemikunnskap Middelet for å løse verdens miljøproblemer Kjemikunnskap Middelet for å løse verdens miljøproblemer Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO Miljøkjemikerens verdensbilde Meterologi/Klima Biologi/ Fysiologi Hydrologi/Limnologi Geologi Forvaltning/ Tiltak

Detaljer

Samspill overvann - grunnvann Utnytte potensialet for lokal overvannsdisponering gjennom bedre kunnskap om undergrunnen

Samspill overvann - grunnvann Utnytte potensialet for lokal overvannsdisponering gjennom bedre kunnskap om undergrunnen Bilde: Colourbox Samspill overvann - grunnvann Utnytte potensialet for lokal overvannsdisponering gjennom bedre kunnskap om undergrunnen Hans de Beer Laget for Grunnvann og urbangeologi Fagtreff Vannforeningen,

Detaljer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill

Detaljer

SITKAGRAN PICEA SITCHENSIS Bæremoseskov FP256 BP 2/ ,60

SITKAGRAN PICEA SITCHENSIS Bæremoseskov FP256 BP 2/ ,60 PRISLISTE 2019 REIERSØL PLANTESKOLE REIERSØLVEIEN 400 4820 FROLAND telefon : 37 03 84 00 planteskole@reiersol.no www.reiersol.no ------------------------------------------------------------ PRIS I KR EKS.

Detaljer

Framtidige klimaendringer

Framtidige klimaendringer Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik tore@gfi.uib.no Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens

Detaljer

Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging?

Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging? Hva nytt skjer i Bergen. Vann, Avløp og Overvann. Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging? MARE-prosjektet EU-

Detaljer

Blågrønn byutvikling og Breeam Communities

Blågrønn byutvikling og Breeam Communities Blågrønn byutvikling og Breeam Communities Kathrine Strøm landskapsarkitekt i COWI president i Norske landskapsarkitekters forening 1 Hvordan gjør vi det? Hva skal til for å utvikle bærekraftige, robuste

Detaljer

Overvannshåndtering. og tettsteder. Fagsamling NVE. 19.September Stjørdal. dr.ing, Kim H. Paus

Overvannshåndtering. og tettsteder. Fagsamling NVE. 19.September Stjørdal. dr.ing, Kim H. Paus Overvannshåndtering i byer og tettsteder Fagsamling NVE 19.September 2018 Stjørdal dr.ing, Kim H. Paus (kimh.paus@asplanviak.no) Fremtidens by (1900)? Fremtidens by (2018)? Oslo 2018 Bergen 2018 Trondheim

Detaljer

EUs arbeid med Urban Agenda Anne Beate Tangen, KMD. Nettverkssamling 22. november 2016

EUs arbeid med Urban Agenda Anne Beate Tangen, KMD. Nettverkssamling 22. november 2016 EUs arbeid med Urban Agenda Anne Beate Tangen, KMD Nettverkssamling 22. november 2016 Formål Få byrettede spørsmål på den politiske dagsordenen og bidra til mer og bedre koordinering mellom forvaltningsnivåer

Detaljer

Veitrafikk og luftforurensning

Veitrafikk og luftforurensning Veitrafikk og luftforurensning Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/luftforurensning/utslipp-fra-veitrafikk/ Side 1 / 5 Veitrafikk og luftforurensning Publisert 3.5.216 av Miljødirektoratet

Detaljer

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Befolkningsstudier viser sammenheng

Detaljer

Grunnvann i by. en fundamental bærekraftig ressurs. Hans de Beer (NGU) Tone Muthanna (NIVA) NTNU

Grunnvann i by. en fundamental bærekraftig ressurs. Hans de Beer (NGU) Tone Muthanna (NIVA) NTNU Grunnvann i by en fundamental bærekraftig ressurs Hans de Beer (NGU) Tone Muthanna (NIVA) 20. seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14-15. februar 2011 NTNU Innhold Hva er egentlig bærekraftig utvikling?

Detaljer

Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU

Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vedlegg 5 Ørskog kommune Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vurdering av lokal luftkvalitet 2015-01-29 Revisjon: J01 J01 2015-01-29 Til bruk ThSol KJB ATFot Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate

Detaljer

Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha

Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha Thomas Cottis Høgskolelektor, bonde og klimaekspert Rapporten En framtid du ikke vil ha Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer

Detaljer

Klima 2050: En storstilt satsing på klimatilpasning. Hva blir nytteverdien for vannbransjen?

Klima 2050: En storstilt satsing på klimatilpasning. Hva blir nytteverdien for vannbransjen? Klima 2050: En storstilt satsing på klimatilpasning. Hva blir nytteverdien for vannbransjen? Norsk Vanns Årskonferanse 2016 Trondheim, 6 7 september Senterleder Berit Time, SINTEF Byggforsk Hva vil jeg

Detaljer

Rullemotstand og tekstur. Jostein Aksnes Statens vegvesen

Rullemotstand og tekstur. Jostein Aksnes Statens vegvesen Rullemotstand og tekstur Jostein Aksnes Statens vegvesen Bakgrunn Vegtransport er en av hovedkildene til klimagassutslipp, og utslippene er stadig økende I Europa står biltrafikk for 12% av de totale utslipp

Detaljer

Miljøbioteknologi. Olav Vadstein og Kjetill Østgaard Institutt for Bioteknologi, NTNU. Foredrag TEKNA Bioteknologiseminar, Trondheim, 8.

Miljøbioteknologi. Olav Vadstein og Kjetill Østgaard Institutt for Bioteknologi, NTNU. Foredrag TEKNA Bioteknologiseminar, Trondheim, 8. Miljøbioteknologi Olav Vadstein og Kjetill Østgaard Institutt for Bioteknologi, NTNU Foredrag TEKNA Bioteknologiseminar, Trondheim, 8. april 2008 Miljøbioteknologi: Definisjoner Miljø: de biologiske og

Detaljer

Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU

Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU 1 Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU Med bidrag fra Francesco Cherubini, Glen Peters*, Terje Berntsen* Edgar Hertwich og Ryan Bright * CICERO E-mail: anders.hammer.stromman@ntnu.no; Phone: +477359894

Detaljer

VEDTAK I SAK 2013/3. Norsk Gjenvinning Metall AS Postboks 63 Sentrum 0214 Oslo. Saken gjelder

VEDTAK I SAK 2013/3. Norsk Gjenvinning Metall AS Postboks 63 Sentrum 0214 Oslo. Saken gjelder VEDTAK I SAK 2013/3 Klager: Thomas Frigård Innklaget: Norsk Gjenvinning Metall AS Postboks 63 Sentrum 0214 Oslo Saken gjelder krav om å få informasjon om hvilken helsemessig påvirkning utslippene av støv

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 11. desember 2012 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på 2 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Innlegg. Vedfyring, Silje Bratland. Hva kan vedfyringsutslipp gjøre med helsa vår? Marit Låg, Folkehelseinstituttet

Innlegg. Vedfyring, Silje Bratland. Hva kan vedfyringsutslipp gjøre med helsa vår? Marit Låg, Folkehelseinstituttet Innlegg Vedfyring, Silje Bratland Hva kan vedfyringsutslipp gjøre med helsa vår? Marit Låg, Folkehelseinstituttet Tiltak mot vedfyring lønner seg. Vigdis Vestreng, seksjon for klimakunnskap, Miljødirektoratet

Detaljer

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Klimautfordringer Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Seminar: Vått og vilt? Klimatilpasning Strømsø som eksempel, 28. mars 2011 Noen klimaendringer og effekter : Temperaturen

Detaljer

Skogbruk i endra klima,

Skogbruk i endra klima, Skogbruk i endra klima, potensial og politikk Adaptiv skogbehandling - dyd av nødvendighet? Bernt-Håvard Øyen, Spesialrådgiver, Skognæringa Kyst Hvor store endringer ligger det an til? Kilde: NASA (mai

Detaljer