Velkommen til kongressdebatt Foran LOs 32. ordinære kongress 11. 15. mai 2009 Debatthefte med utkast til LOs handlingsprogram for kongressperioden 2009 2013. Grunnlag for innsending av forslag til kongressen 2009.
2
Innhold Velkommen til debatt s. 4 Praktiske opplysninger s. 6 Debatt i grunnorganisasjonene s. 6 Foreløpig dagsorden for LO-kongressen i 2009 s. 6 Nyttige bakgrunnsdokumenter s. 6 Slik går dere fram s. 7 Frister s. 7 Forslagsskjema s. 8 Utkast til LOs handlingsprogram 2009-2013 s. 9 Debattheftet kan lastes ned fra LOs internettsider: www.lo.no/kongress 2009 3
Velkommen til kongressdebatt LOs 32. ordinære kongress avholdes i tidsrommet 11. 15. mai 2009. Kongressen er LOs høyeste myndighet, og fatter beslutninger som vil være retningsgivende for LOs virksomhet i neste fireårsperiode. Forut for kongressen er det en omfattende debatt i våre egne organisasjonsledd. Debatten munner ut i forslag som LO-kongressen skal behandle og fatte vedtak om. Dette heftet inneholder utkast til LOs handlingsprogram for kongressperioden 2009 2013. Utgangspunktet for utkastet er handlingsprogrammet for kongressperioden 2005 2009, vedtatt på LO-kongressen i 2005. I det foreliggende forslaget er det gjort endringer på bakgrunn av forandringer som er skjedd og utfordringer som er kommet til i perioden. For mye har skjedd siden LO-kongressen i 2005. Ved valget høsten 2005 fikk vi et rødgrønt flertall på Stortinget, og oppnådde det vi hadde satt oss fore i valgkampen: Et stortingsflertall og en regjering som jobber med oss og ikke mot oss. Regjeringen har innfridd mange av LOs krav. Det går bra med jobb nr 1: Vi har rekordhøy sysselsetting og lav ledighet. Angrepene på Arbeidsmiljøloven og Tjenestemannsloven er reversert. Arbeidsinnvandringen er rekordhøy og kampen mot sosial dumping er trappet opp. I perioden er det også for alvor gått opp for verden at klimatrusselen er alvorlig og menneskeskapt. I utkastet til nytt handlingsprogram har vi valgt en litt annen form enn det nåværende programmet. For eksempel er kulepunktene fjernet. Dette er gjort for å unngå at deler av programmet tillegges større vekt og får større oppmerksomhet enn andre, for å få fram politikken i en helhetlig sammenheng og unngå å si ting
flere ganger. Det er satt inn mellomtitler. Dette vil gi et kortere og forhåpentlig mer anvendelig program. I dette heftet finner dere Sekretariatets forslag til foreløpig dagsorden for kongressen, samt praktiske opplysninger om forslagsfrister med mer. I tillegg til nytt handlingsprogram, skal LO-kongressen i 2009 behandle spørsmål knyttet til LOs egen organisasjon, vedtektene, hovedavtalene og andre saker som står på dagsorden. Det vil ikke bli sendt ut utkast til ny handlingsplan for LOs organisasjonsarbeid. Et forslag til Handlingsplan for LOs organisasjonsarbeid 2009 2013 vil bli utarbeidet til kongressen, basert på forslagene til endringer av nåværende plan som kommer fra organisasjonsleddene. Det er viktig at flest mulig av LOs medlemmer deltar i debatten foran kongressen. Det er når flest mulig synspunkter kommer fram, når meninger brytes, når kunnskap og erfaringer deles at resultatet blir best. Hermed inviterer vi alle organisasjonsledd, klubber, fagforeninger, avdelinger, fagforbund og LOs egne lokalorganisasjoner til debatt om de sakene som skal behandles på kongressen. Lykke til! 5
Praktiske opplysninger Debatt i grunnorganisasjonene Ifølge LOs vedtekter 4.4, er det forbundene og LOs fylkeskonferanser som har forslagsrett til kongressen. Dette heftet, med LO-sekretariatets utkast til nytt handlingsprogram for kongressperioden 2009 2013, er tenkt som et grunnlag for debatten i forbundenes grunnorganisasjoner og i fylkene, og skal munne ut i forslag fra forbundene og fylkeskonferansene som skal formelt behandles på kongressen. Foreløpig dagsorden Forslag til foreløpig dagsorden for kongressen ble vedtatt i sekretariatsmøte 24.09.07. 1. Åpning 2. Konstituering 3. Beretninger 4. Regnskaper 5. LOs egen organisasjon 6. Vedtekter 7. Den faglige og politiske situasjonen 8. Handlingsprogrammet 9. Hovedavtalene 10. Diverse forslag 11. Valg 12. Avslutning Nyttige bakgrunnsdokumenter Følgene bakgrunnsdokumenter kan være nyttige: Hovedavtalen for det aktuelle området LOs vedtekter Vedtekter for LOs lokalorganisasjoner Retningslinjer for samarbeidsorganer i fylkene Retningslinjer for LO-sentrene Handlingsplan for LOs organisasjonsarbeid 2005-2009 Prinsipielt handlingsprogram 2005 2009
Disse dokumentene finner dere på LOs internettsider: www.lo.no. Dokumenter kan også fås ved henvendelse til LOs distriktskontorer eller til LOs informasjons- og rådgivningsavdeling. Slik går dere fram Det er forbundene og LOs fylkeskonferanser som har forslagsrett til kongressen. Forslag fra forbundenes organisasjonsledd, klubber, foreninger og avdelinger, må derfor sendes til det aktuelle forbundet. Forslag fra LOs lokalorganisasjoner må sendes til LOs distriktskontorer. De innsendte forslagene vil være grunnlag for forbundene og fylkeskonferansene når de skal forme ut og vedta sine forslag til kongressen. For å lette arbeidet til de som skal behandle forslagene, er det fint om dere benytter forslagsskjema på neste side. Skjemaet kan lastes ned fra LOs internettsider: www.lo.no. Frister Fristene for innsending av forslag er fastsatt slik: Klubber, fagforeninger og avdelinger sender sine forslag til sitt fagforbund innen 1. august 2008. LOs lokalorganisasjoner sender sine forslag til LOs distriktskontor i fylket innen 1. august 2008. Forbundene og LOs fylkeskonferanser sender sine forslag til LO innen 1. november 2008. På grunnlag av de innsendte forslagene fra forbundene og LOs fylkes- konferanser, utarbeider Sekretariatet innstillinger til vedtak til punktene på dagsorden. Disse sendes organisasjonsleddene innen 1. mars 2009. Abonner på nyhetsbrev Følg kongressforberedelsene og få andre nyheter fra fagbevegelsen med gratis abonnement på LOs og Fri Fagbevegelses felles nyhetsbrev. Send mail til: nyhetsbrev@lo.no 7
Forslag til LOs 32. ordinære kongress 11. 15. mai 2009 Forslagsfrist 1. august 2008 Til: (forbund eller distriktskontor i LO) Forslag som ønskes fremmet for LO-kongressen. Dagsorden pkt... Begrunnelse: Sendt av: Forslagsskjema kan lastes ned fra internett: www.lo.no/kongress2009 8
Utkast til LOs handlingsprogram 2009 2013 Debattgrunnlag foran LO-kongressen 2009 9
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 Notater 10
43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 Innhold 1 Fagbevegelsens utfordringer s. 12 2 Arbeid til alle s. 15 3 Lønns- og arbeidsvilkår s. 18 4 Et bedre arbeidsliv s. 22 5 Vern og utvikling av velferden s. 25 6 Industri- og næringspolitikk s. 28 7 Internasjonalt samarbeid s. 31 8 Likestilling s. 35 9 Energi, miljø og klima s. 37 10 Livslang læring s. 41 11 Kultur s. 45 12 Forskning og utvikling s. 47 13 Demokrati s. 51 11
85 8 87 88 89 90 91 92 93 9 95 9 97 98 99 100 101 102 103 10 105 10 107 108 109 110 111 112 113 11 115 11 117 118 119 120 121 122 123 12 125 12 1 Fagbevegelsens utfordringer Norge kåres jevnlig til et av verdens aller beste land å leve i. Det baseres ikke på våre naturgitte forutsetninger og geografiske plassering, men har først og fremst sammenheng med måten å organisere samfunnet på. Den nordiske modellen med en godt utbygd velferdsstat og et velordnet arbeidsliv gjør at vi er i verden stoppen når det gjelder helse, økonomisk levestandard og jevn fordeling av goder og byrder. I tillegg har vi høy produktivitet, høy sysselsetting og lavere arbeidsledighet enn de fleste. Sterke og representative organisasjoner i arbeidslivet, og et fornuftig samspill mellom arbeidslivets organisasjoner og myndighetene er en hovedforklaring. Fagbevegelsen vil bygge videre på denne modellen når vi skal finne svar på de store utfordringer og uløste problemer vi står overfor. Markedskreftene har på viktige områder fått økt makt på bekostning av mulighetene til å styre utviklingen mot rettferdig fordeling og demokratisk medvirkning. Økt nasjonal og internasjonal konkurranse fører til et sterkere press på fortjeneste- og sikkerhetsmarginer, og derved på hensynet til helse, trygghet og velferd. Globalisering og teknologisk utvikling skaper nye muligheter for økonomisk utvikling, men innebærer også betydelige farer. Den delen av den globaliserte økonomien som ensidig baseres på frie markedskrefter, forårsaker fattigdom, sosial elendighet og ødelegger miljøet. Kapitalmakt konsentreres og styrkes på bekostning av arbeidstakere i industrilandene og de mange fattige i utviklingslandene. Det bidrar til større forskjeller. Økt arbeidsinnvandring fra lavkostland har skapt særlige utfordringer. Sosial dumping er et reelt problem for mange utenlandske arbeidstakere. Samtidig ser vi økende problemer med useriøsitet i arbeidslivet og økonomisk kriminalitet. Dette er en trussel mot både velferd og grunnleggende standarder i arbeidslivet. Mange av utviklingstrekkene kan sette naturens tålegrenser på spill. FNs klimapanel har påvist at klimaendringene kommer raskere og blir større enn vi tidligere har trodd. Det er ikke lenger tvil om at klimaendringene er menneskeskapte. Vi må endre holdninger og handlinger for å snu utviklingen og sørge for at den kan finne sted innenfor bærekraftige rammer. Arbeid til alle er den viktigste forutsetning for velferd og rettferdig fordeling. I perioden 2005 til 2009 har sysselsettingen økt kraftig og den åpne arbeidsledigheten er redusert. Men det er fremdeles mange skjult ledige gjennom utstøting fra arbeidsmarkedet og undersysselsetting. Dette rammer 12
127 128 129 130 131 132 133 13 135 13 137 138 139 10 11 12 13 1 15 1 17 18 19 150 151 152 153 15 155 15 157 158 159 10 11 12 13 1 15 1 17 18 i stor grad innvandrergrupper, eldre arbeidstakere, funksjonshemmede, ungdom og kvinner på deltid som ønsker mer arbeid. Noen opplever en livssituasjon preget av fattigdom. Dette går særlig ut over barn og unge som får dårlige oppvekstvilkår. Dette er ikke akseptabelt. Det må derfor legges sterkere vekt på rettferdig fordeling av de verdier som skapes. Utfordringene kan bare løses gjennom et samspill mellom privat og offentlig sektor, av ulike typer politisk innsats og positiv med virkning fra myndighetene, næringslivet og fagbevegelsen. Det må fortsatt føres en aktiv økonomisk politikk med sysselsetting som hovedprioritet, og en næringspolitikk som tar utgangspunkt i våre ressurser, kunnskaper og kompetanse. Men ikke minst krever det forsterket og bred innsats for et inkluderende arbeidsliv. Arbeidsgivere i private og offentlige virksomheter må ta større ansvar for å gi plass til alle. Fagbevegelsen lokalt og sentralt må aktivt understøtte denne arbeidslinjen. IA-avtalen har vist seg å være et godt redskap. IA-avtalen må videreføres med forsterket innsats for å redusere sykefraværet, inkludere flere yrkeshemmede i arbeidslivet, og få flere seniorer til å stå lenger i jobb. Ved siden av arbeid til alle er LOs hovedoppgave å sikre medlemmene gode lønns- og arbeidsvilkår. Vi vil skape et arbeidsliv med plass til alle, preget av likestilling og likeverd, medvirkning og skaperkraft. Et arbeidsliv med trygge tilsettingsforhold og et trivelig og sunt arbeidsmiljø. Den enkeltes livskvalitet er også avhengig av den generelle samfunnsutviklingen. Det er nødvendig å opprettholde en sterk offentlig sektor på alle nivåer av hensyn til god tjenesteyting til befolkningen, sysselsetting, verdiskapning og rettferdig fordeling. LO vil motarbeide et samfunnssyn som bygger på egoisme og undergraver grunnlaget for kollektive løsninger på de områder hvor det er best, og medvirke til et samfunn med hovedfokus på verdiskapning for velferd, omsorg og solidaritet og fellesskapsløsninger med rom for enkeltmenneskets behov. Fagbevegelsens svar på internasjonaliseringen av politikk, økonomi og nærings- og arbeidsliv må være å øke det internasjonale engasjementet slik at lønnstakernes interesser i større grad kan fremmes over landegrensene. En sterk fagbevegelse, både nasjonalt og internasjonalt, er nødvendig i kampen mot arbeidsledighet og sosial dumping og for å øke sysselsettingen og fremme en mer rettferdig fordeling av verdens ressurser. 13
19 170 171 172 173 17 175 17 177 178 179 180 181 182 183 18 185 18 187 188 189 190 191 192 193 19 195 19 197 198 199 200 201 202 203 20 205 206 207 208 209 210 Fagbevegelsen må møte forandringene med bedre kunnskaper og økt kompetanse hos det enkelte medlem og i alle sine organisasjonsledd. Etter- og videreutdanningsreformen er et viktig grunnlag i så måte. Til tross for at fagbevegelsen gjennom årtier har prioritert arbeidet for likestilling mellom kjønnene og likelønn, er det slik at kvinner har lavere lønn enn menn og langt i fra er likestilt i arbeidsmarkedet. Kampen mot ufrivillig deltid er en av de viktigste likestillingspolitiske utfordringene vi står overfor. Fagbevegelsen må i årene som kommer styrke og bredde sin innsats i kampen for likestilling. Norge er et flerkulturelt samfunn. Dette har vært en berikelse for landet, men det stiller også store krav til respekt, toleranse og forståelse. De grunnleggende rettigheter må være like for alle. LO vil arbeide for et etnisk likestilt samfunn. Det er viktig at alle får en aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Innvandrerkvinner er blant de mest sårbare og opplever en dobbelt diskriminering både på grunn av kjønn og på grunn av etnisk opprinnelse/ religion. LO må arbeide for at flere med etnisk minoritetsbak grunn blir aktive medlemmer og representert i alle ledd i organisasjonen. LO vil motarbeide alle former for rasisme, fremmedhat og diskriminering. LO vil fortsatt medvirke til å styre og påvirke samfunnsutviklingen i tråd med arbeiderbevegelsens sosialdemokratiske idegrunnlag. Vi ser en trend, både nasjonalt og internasjonalt, hvor sterkere innslag av religiøs fundamentalisme preger politikken. LO må bekjempe den intoleranse dette medfører. Demokratiet må styrkes med særlig vekt på innflytelse og medbestemmelse i arbeidslivet. For å ivareta medlemmenes interesser må LO også arbeide politisk. Det er et mål å ha innflytelse på samfunnsutviklingen både ved at medlemmer og tillitsvalgte deltar i politisk virksomhet og at LO påvirker de politiske partiene. Da trenger vi en sterk og modig fagbevegelse. Arbeidet med å styrke egen organisasjon gjennom dyktige tillitsvalgte og rekruttering av nye medlemmer må være en prioritert oppgave. Medlemskapet må gjøres attraktivt også på områder hvor det er nødvendig å supplere de generelle velferdsordningene. Tariffavtalene må få større betydning. 14
211 212 213 21 215 21 217 218 219 220 221 222 223 22 225 22 227 228 229 230 231 232 233 23 235 23 237 238 239 20 21 22 23 2 25 2 27 28 29 250 251 252 2 Arbeid til alle Jobb nr. 1 Arbeid til alle vil være jobb nummer en også i denne kongressperioden. Det må være det overordnede målet for lønnsoppgjørene, den økonomiske politikken og annen politikk. Samtidig må det kreves at også næringslivet tar samfunnsansvar. Fast tilknytting til arbeidsmarkedet er nøkkelen til å få del i velstandsutviklingen. Arbeid er også en viktig nøkkel til inkludering. Arbeidsledighet er den viktigste årsak til fattigdom og kan ikke aksepteres. LO må påvirke og drive fram politiske og økonomiske utviklingslinjer som skaper økt sysselsetting og forebygger ny ledighet. Dette er et arbeid som aldri kan avsluttes. Det må prege LOs virksomhet i all fremtid. Vi har opplevd sterk bedring av arbeidsmarkedet, og ledigheten er kommet betydelig ned. Men utviklingen med å inkludere utsatte grupper går for sakte. Vi har alt for mange i arbeidsdyktig alder som ikke slipper til. Det gjelder mange som ønsker arbeid, men som ikke får det fordi arbeidslivet ikke gir en reell mulighet for alle. Heltid en rettighet Det er fortsatt mange som jobber ufrivillig deltid, særlig kvinner, på tross av at arbeidsgivere klager over mangel på arbeidskraft. Retten til utvidet arbeidstid for deltidsansatte må realiseres. Arbeidstakere skal som hovedregel være fast ansatt. Sterkere styring Arbeid til alle og en lønn å leve av og forsørge sine barn på er et spørsmål om grunnleggende rettferdighet. De inntektspolitiske målsettinger må preges av dette. Samspillet mellom ulike interessegrupper og myndigheter er avgjørende. Markedsøkonomien må styres gjennom samarbeid mellom myndigheter, næringsliv og arbeidstakere. LO må påvirke myndighetene til å føre en økonomisk politikk som skaper rettferdighet og demper markedsøkonomiens svingninger i produksjon, sysselsetting og priser. Arbeidsledighet skal ikke brukes som et virkemiddel for å oppnå resultater på andre områder. Arbeid til alle dreier seg også om å tilrettelegge arbeidsplasser, tilpasse oppgaver, skape trygghet i omstillingsprosesser og et trygt og inkluderende arbeidsmiljø. Ordninger som gir arbeid for mennesker med ulik yteevne og behov for tilrettelegging, må utbygges. Økende konkurranse, lavt 15
253 25 255 256 257 258 259 20 21 22 23 2 25 2 27 28 29 270 271 272 273 27 275 27 277 278 279 280 281 282 283 284 285 28 287 288 289 290 291 292 293 29 bemanningsnivå og arbeidspress krever tiltak som motvirker at folk presses ut av arbeid og inn i sykdom og uførhet. Aktiv arbeidsmarkedspolitikk Arbeidsmarkedspolitikken må styrkes og ha som mål å føre flest mulig tilbake til arbeidslivet. Satsingen på arbeidsmarkedstiltak må tilpasses det løpende behovet. Det innebærer blant annet at tiltaksomfanget må være stort nok til at det gis rom for en rasjonell bredde i tiltaksformer, og der blant annet økt bruk av utdannings vikariater inngår. Ledighetstrygden må følge lønnsutviklingen. Dagpenger skal sikre folk uten arbeid verdige økonomiske vilkår i en overgangsperiode. En må unngå utnyttelse av systemet, men dagpengeregelverket praktiseres ofte stivbeint ved at fornuftige veier inn i arbeidslivet straffes. Regelverket må praktiseres fleksibelt. Alle under 25 år må sikres et tilbud om jobb, utdanning eller kompetansegivende opplæring innen en arbeidsledighetsperiode på 6 måneder. Arbeidsmarkedspolitikken må målrettes bedre overfor utsatte grupper av ungdom. Arbeidsmarkedspolitikken må ikke undergrave tariffavtaler eller ordinære ansettelsesforhold. Den offentlige kontrollen og styring med arbeidsformidling og inn- og utleie av arbeidskraft må styrkes. Økt kompetanse De ledige må i større grad gis kompetanse som etterspørres. Utsatte grupper må prioriteres. Særlig gjelder dette eldre, personer med behov for tilpasning, grupper av enslige forsørgere, innvandrere, ungdom, og de som har lav kompetanse eller som opplever at deler av kompetansen har blitt foreldet. Det skal legges vekt på den enkeltes muligheter. Livsfasepolitikk Rammebetingelsene for å sysselsette yrkeshemmede må bedres. LO vil arbeide for en utviklingsorientert livsfasepolitikk der det legges vekt på å inkludere alle arbeidstakere ved å ta hensyn til individuelle tilpasningsbehov gjennom alle faser av yrkeslivet. Det må legges vekt på en seniorpolitikk som tar hensyn til arbeidstakernes behov for en tilpasset arbeidssituasjon og som fører til at flere kan stå lenger i arbeid. Arbeidslivssentraenes rolle i arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv, må ikke svekkes og IA-avtalen må videreføres. 16
295 29 297 298 299 300 301 302 303 304 305 30 307 308 309 310 311 312 313 31 315 31 317 318 319 320 321 322 323 324 325 326 327 328 329 330 331 332 333 334 335 336 Attføringsarbeidet må styrkes Arbeidsmarkedstiltak i samarbeid med næringslivet og attføringsbedriftene er viktige virkemidler for å gi mennesker med yrkeshemming mulighet for tilbakevending til det ordinære arbeidsliv. Attføringsbedriftene er også viktige som tilbyder av varige arbeidsplasser. LO vil arbeide for at landets attføringsbedrifter ikke konkurranseutsettes. Attføring må ikke gjøres til et ordinært forretningsmarked der NAV skal kjøpe tjenester til billigst pris. Attføringsbedriftenes evne til å levere gode tjenester må styrkes. Innvandrere må integreres Ikke-vestlige innvandrere er en utsatt gruppe på arbeidsmarkedet, med blant annet lavere andel sysselsatte og med høyere ledighet enn i samfunnet ellers. Det er viktig at NAV-reformen gir slike utsatte grupper bedre mulig heter til å komme i ordinært arbeid. Arbeidsmarkedspolitikken er et viktig virkemiddel for økt likestilling og rettferdig fordeling. NAV er myndighetenes redskap på dette området. NAV og andre virkemidler som bidrar til økt inkludering må styrkes ytterligere. En må utnytte de gode mulighetene den store arbeidskraftsetterspørselen gir til at flere kan prøve seg i arbeid. Kampen mot ledigheten må også føres på den internasjonale arena. LO skal fortsatt være en pådriver for at europeisk fagbevegelse aktivt skal bekjempe ledighet og fremme konkrete krav om økt sysselsetting i Norge, Europa og verden for øvrig. 17
337 338 339 30 31 32 33 3 35 3 37 38 39 350 351 352 353 354 355 35 357 358 359 30 31 32 33 3 35 3 37 38 39 370 371 372 373 37 375 37 377 378 3 Lønns- og arbeidsvilkår Tariffpolitikkens kjerneoppgave er å sikre medlemmenes andel av verdiskapingen i form av kjøpekraft og sosiale forbedringer, og å gi dette en god fordelingsprofil. De siste tariffoppgjørene har bidratt til en bedring av kjøpekraften for det store flertallet av lønnstakere, samtidig som vi har høy sysselsetting, fått lovfestet en minste tjenestepensjon for alle, innfridd kravet om fem ukers ferie og lovfestet rett til etter- og videreutdanning. Dette er resultat av ansvarlige inntektsoppgjør, helhetlig inntektspolitikk, klare målsettinger om inntektsutjamning og inntektspolitisk samarbeid. Framtidas tariffpolitikk må bygge videre på dette fundamentet. En forutsetning for å få til dette er at den usunne utviklingen av lønnstillegg, opsjoner og bonusordninger til toppledere og andre med lønnsdanning utenfor kollektiv kontroll stanser. Topplederes inntekter må normalt ikke stige mer enn den generelle lønnsutviklingen. Solidarisk lønnspolitikk Norge har et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder i Europa. Det er viktig å arbeide for en bedre kjønnsfordeling innenfor de ulike yrkesgrupper, bransjer og sektorer. Et viktig virkemiddel er utjevning av lønnsforskjeller mellom mannsrike og kvinnerike yrker. LO vil videreføre arbeidet for å fjerne urettferdige lønnsforskjeller, og prioritere arbeidet for å heve de lavest lønte, for likelønn mellom kvinner og menn, for at utdanning skal lønne seg og for at realkompetanse skal gi lønnsuttelling. Dette krever åpenhet om lønns- og arbeidsvilkår og at de tillitsvalgte må få tilgang til lønnsopplysninger for alle ansatte. Faglige rettigheter er fundamentalt for et velfungerende og sunt arbeidsliv. LO vil forsvare og forsterke det kollektive avtalesystemet og den lovfestede retten til arbeidskamp. Utviklingen de siste årene tilsier at vi må forsterke overenskomstenes betydning for faglige rettigheter og lønns- og arbeidsvilkår. Bare slik kan vi sikre en solidarisk lønns- og fordelingspolitikk. I kampen for en rettferdig lønnsutjamning kreves det at vi arbeider for å bedre statistikkgrunnlaget innenfor de ulike tariffområder, og at vi finner garantiordninger og lavlønnsmodeller som er treffsikre i forhold til overenskomstområdet. LO vil arbeide for å styrke systemet for kollektiv lønnsdannelse og motarbeide lønnssystemer basert på arbeidsgivers ensidige vurdering av arbeidstakernes innsats og prestasjoner. Lokale forhandlinger skal være et supplement til de sentrale oppgjørene, ikke en erstatning. De skal gi de ansatte en rettferdig andel av verdiskapningen og sikre en lokal tilpasning til de sentrale føringer og krav som stilles ved tariffoppgjørene. 18
379 380 381 382 383 38 385 38 387 388 389 390 391 392 393 39 395 39 397 398 399 00 01 02 03 0 05 0 07 08 09 10 11 12 13 1 15 1 17 18 19 20 Frontfagsmodellen Både offentlig og privat sektor trenger kvalifiserte og kompetente arbeidstakere. LO må ha en tariffpolitikk som sikrer rettferdig lønn i forhold til både utdannelse og realkompetanse. Næringer utsatt for internasjonal konkurranse må sette rammene for inntektsutviklingen (frontfagsmodellen), men det bør være en sterk styring slik at rommet for inntektsfor bedring fordeles mer rettferdig. Ved sammenligning mellom sektorer må alle yrkesgrupper tas med. Frontfagsmodellen er ikke opprettholdbar over tid hvis enkelte områder/ grupper systematisk får lavere lønnsvekst enn lønnsveksten i de internasjonalt konkurranseutsatte sektorene, inkludert lønnsveksten for funksjonærer og ledere. Frontfagsmodellen gir således mulighet til kompensasjon til områder/grupper som systematisk over tid er blitt hengende etter i lønnsutviklingen. Sosial dumping Den stadig sterkere internasjonaliseringen av økonomien og arbeidsmarkedet krever at vi arbeider videre med tiltak for å hindre sosial dumping og at vi samtidig forsterker det internasjonale samarbeidet. Direktiver og internasjonalt press skal ikke undergrave og forringe goder fagbevegelsen har oppnådd gjennom nasjonale lover og avtaler. LO må arbeide for at det søkes etablert europeiske tariffløsninger der dette er mulig og hensiktsmessig. Samtidig må det etableres et arbeidsrettslig system på europeisk plan som må inneholde grenseoverskridende konfliktrett. Dette må på ingen måte svekke de nasjonale tariffavtalene. Norske lønns- og arbeidsvilkår skal legges til grunn for arbeid som utføres i Norge. Dette gjelder også for alle utenlandske ansatte som jobber på skip og plattformer som opererer i norsk territorialfarvann. Sosial dumping er et sammensatt problem og må bekjempes med mange tiltak innenfor både lovog avtaleverk. Vi må også forhindre at lærlinger fortrenges av billig arbeidskraft. Kampen mot useriøsitet i arbeidslivet vil kreve innsats fra flere offentlige myndigheter. Sosial dumping dreier seg ikke bare om dårlige lønns- og arbeidsvilkår, men også om svart arbeid og annen økonomisk kriminalitet. Fagbevegelsen har lang tradisjon i å samarbeide med Arbeidstilsynet. Det er like naturlig at vi også styrker samarbeidet med skattemyndigheter og politi som gode allierte i kampen mot det useriøse arbeidsliv. 19
21 22 23 2 25 2 27 28 29 30 31 32 33 3 35 3 37 38 39 0 1 2 3 5 7 8 9 50 51 52 53 5 455 5 57 58 59 0 1 2 LO vil ha strengere regler for inn- og utleie av arbeidskraft og arbeide for at inn- og utleie skal reguleres på en slik måte at det ikke undergraver prinsippet om faste ansettelser eller medfører forringelse av lønns- og arbeidsvilkår. Innleie forutsetter avtale med tillitsvalgt og innleide, og man må bare kunne leie inn arbeidstakere for å erstatte navngitte personer i permisjon eller sykefravær, samt i helt ekstraordinære situasjoner. Utstasjonerte arbeidstakere må ha yrkesskadeforsikring på linje med norske arbeidstakere. Solidaransvaret må innføres fullt ut slik at hovedentreprenører/oppdragsgivere gjøres ansvarlig for at underentreprenører betaler skatter og avgifter og ellers følger eksisterende lov- og avtaleverk. Det mangler effektive virkemidler for inndriving av lønn for utstasjonerte arbeidstakere. Arbeidstilsynet må få myndighet til å gi pålegg om utbetaling av lønn som er fastsatt i allmenngjøringsvedtak. De tillitsvalgte må sikres en bedre innsynsrett i lønns- og arbeidsforhold og arbeidsavtaler, men også rettigheter i forhold til anbuds- og kontrolltildelingsfasen, for å avdekke forsøk på sosial dumping. Vi ser at stadig flere registrerer seg som selvstendige næringsdrivende, enmannsforetak og kontraktører for å omgå Arbeidsmiljølovens og allmenngjøringslovens definisjoner av arbeidstakerbegrepet. Arbeidstakerbegrepet må gis et innhold som er tilpasset reelle hensyn. For å kreve tariffavtale må det være en representant i Norge som kan tale på bedriftens vegne. Det er også helt avgjørende ved inndrivelse av lønnskrav for utstasjonerte arbeidstakere. Reglene om valg av tariffavtale i Hovedavtalene må styrkes for å forhindre at skifte av tariffavtale medfører dårligere lønns- og arbeidsvilkår (tariffhopping). Arbeidstid Problemstillinger knyttet til arbeidstid øker i dagens arbeidsmarked. Det er svært viktig for LO å forsvare normalarbeidsdagen, hindre fleksibilitet kun på arbeidsgivers premisser, samt å øke fagbevegelsens innflytelse på tilrettelegging av arbeidstiden. Alle skal ha rett til ei lønn å leve av og forsørge sine barn på. Dette krever heving av de lavest lønte og realisering av retten til utvidet arbeidstid for deltidsansatte. Heltid må være en rettighet, og deltid en mulighet. 20
3 5 7 8 9 70 71 72 73 7 75 7 77 78 79 80 81 82 83 8 85 8 87 88 89 90 91 492 93 9 95 9 97 98 99 500 501 502 503 50 Normalarbeidsdagen må fortsatt være grunnlaget for fastsetting av arbeidstid. Det er et stadig større press på normalarbeidsdagen gjennom bl.a. utstrakt bruk av skift- og turnusarbeid, ulike typer rotasjonsordninger og utvidede åpningstider som krever mer lørdags- og søndagsarbeid. LO ønsker at den enkelte arbeidstaker skal ha mulighet for å kombinere arbeid og familieliv. Alle arbeidstidsreformer må ses i et helse-, miljø- og sikkerhetsperspektiv (HMS). I tillegg er det viktig å ivareta samfunnets interesser og å ta hensyn til den enkeltes behov i ulike livsfaser. LO vil arbeide for arbeidstidsreformer som gir større mulighet for å ta ut opparbeidet tid i løpet av året gjennom daglig, ukentlig eller månedlige uttak, eller opparbeide rett til uttak over et lenger tidsperspektiv (timekonto). Dette må bygge på kollektive avtaler som tilpasses lokalt. LO ønsker å bruke kunnskap fra forsøksordninger når det gjelder arbeidstidsreformer, bygge videre på dette og skaffe ny kunnskap om virkninger av arbeidstidsreformer over tid, både for den enkelte arbeidstaker, for samfunnet som helhet og i forhold til lov- og avtaleverk. LO vil utvikle dagens tidskontoordning hvor småbarnsforeldre kan kombinere uttaket av fødselspenger med nedsatt arbeidstid, slik at den blir enklere og mer tilgjengelig for de som ønsker å benytte den. Overtid må brukes i minst mulig utstrekning, og den ordinære drift må ikke baseres på overtid. Det skal kompenseres for arbeidet overtid, og arbeidet må fordeles slik at helse og velferd ivaretas. Vilkårene for tillegg for ubekvem arbeidstid må bedres i flere bransjer og det må bli lik arbeidstidsordning for sammenlignbart skift- og turnusarbeid. Skift- og turnusarbeidere må ikke diskrimineres i forhold til ferie. Krav til mobilitet Kravet til mobilitet i arbeidslivet har ført til at stadig flere må pendle over lange avstander. Lover, regler og avtaleverk må i større grad tilpasses pendlernes situasjon. Dette gir familiepolitiske fordeler og vil bidra til å øke livskvaliteten for pendlerne og deres familier. Den teknologiske utviklingen åpner for at større deler av arbeidet kan utføres som fjernarbeid i desentrale kontorbygg, på hjemmekontor eller med mobile arbeidsstasjoner. LO mener at slike arbeidsformer skal være frivillige og reguleres ved kollektive avtaler. Det skal være et tilbud til arbeidstakerne, et supplement til vanlig arbeidsorganisering og det må være en balanse mellom individuelle ønsker og kollektive avtaler. 21
505 50 507 508 509 510 511 512 513 51 515 51 517 518 519 520 521 522 523 52 525 52 527 528 529 530 531 532 533 53 535 53 537 538 539 540 51 52 53 5 55 5 4 Et bedre arbeidsliv Lov og regelverk LO vil arbeide for bedre arbeidstakerrettigheter, en styrket tillitsvalgtsrolle, økt arbeidstakermedvirkning i utvikling av et godt arbeidsmiljø og et for sterket arbeidstakervern. Videreutvikling av arbeidsmiljøloven og HMS-forskriftene er sentralt i denne sammenhengen. Organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø er de arbeidsmiljøområdene som virksomhetene finner det vanskeligst å gripe fatt i. LO vil at det skal ut arbeides forskrifter og veiledninger som kan hjelpe virksomhetene i arbeidet med å forebygge og håndtere blant annet arbeidsrelatert stress, mobbing, vold og trakassering, herunder seksuell trakassering. Vold og trusler Stadig flere arbeidstakerne blir utsatt for vold og trusler på arbeidsplassen. Mest utsatt er yrker innen helse- og sosialsektoren samt innen personlig tjenesteyting og sikkerhetsarbeid. Det er viktig å økt kunnskap om dette viktige arbeidsmiljøproblemet og om arbeidsmiljølovens bestemmelser om dette fungerer etter sin hensikt. LO vil vurdere et forbud mot alenearbeid, der dette er nødvendig for å forebygge vold og trusler fra kunder og klienter. LO vil følge opp den europeiske partsbaserte avtalen om vold og trakassering slik at den kan bidra til aktivitet i virksomhetene. Her er Arbeidstilsynets tilsyn, kampanjer og informasjonsspredning viktig. Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser LO vil arbeide for at myndighetene tar på alvor hvordan arbeidsmiljøet påvirker utviklingen av muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser. Regelverk, tilsynspolitikk og kampanjer må tas i bruk. LO vil arbeide for utbygging av bedriftshelsetjeneste til å omfatte alle arbeidstakere og styrke kapasitet og kompetanse innenfor arbeidsmedisin også innenfor disse områdene. Det må fokuseres på tiltak for å øke kunnskapen hos arbeidsgiver, arbeidstaker, tillitsvalgte og verneombud slik at personer som har slike lidelser kan få jobb, og at de som har jobb, kan beholde den. Yrkesskadeerstatning LO vil arbeide for at yrkesskadeerstatning skal ytes til alle arbeidstakere som skades eller blir syke på grunn av sitt arbeid. Dette må også gjelde muskelog skjelettlidelser og psykiske lidelser samt skader på grunn av vold og trakassering som er knyttet til arbeidstakerens yrke, men som skjer i fritiden. 22
547 58 59 550 551 552 553 55 555 55 557 558 559 50 51 52 53 5 55 5 567 568 59 570 571 572 573 57 575 57 577 578 579 580 581 582 583 58 585 58 587 588 Biologiske, fysiske - og kjemiske arbeidsmiljøforhold Helseskader forårsaket av kjemikalier utgjør fortsatt et alvorlig arbeidsmiljøproblem, og er ikke godt nok kartlagt. LO vil arbeide for at biologiske, fysiske og kjemiske forhold på arbeidsplassen ikke forårsaker helseskader eller ubehag. Ny teknologi og nye arbeidsformer kan innbære nye farer også i forhold til biologiske, fysiske og kjemiske forhold. Eksempler på dette er nanoteknologi og -produkter som er på vei inn i arbeidslivet, bruken av bioteknologi, lasere, nye former for å føye sammen tekstiler ved bruk av stråling, nye smittefarer i næringsmiddelindustrien, i helsevesenet og så videre. Kunnskapen om mulige farer i arbeidet i den forbindelse må styrkes for å beskytte arbeidstakerne. I virksomheter hvor det ikke er arbeidsmiljøutvalg må verneombudet få den samme rett som arbeidsmiljøutvalg til å kreve målinger av biologiske, fysiske og kjemiske forhold dersom det er usikkert om forholdene er for svarlige, og til å gjennomføre nødvendige tiltak dersom ikke arbeidsgiver selv sørger for dette. Tilsynsmyndighetene må ha tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å påpeke behov for målinger og tiltak i virksomhetene. Inkluderende arbeidsliv IA-avtalen må fortsatt være en del av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Arbeidslivssentrenes rolle som virkemiddel i IA-avtalen må sikres i NAV-systemet. Myndighetene og arbeidsgiverne må fokusere på lederes tilretteleggingsplikt for å sikre helsefremmende arbeidsplasser, og de må følge opp krav om tilgjengelighet. Dessuten må verneombudenes rolle i IAarbeidet styrkes og synliggjøres. Vern mot diskriminering LO vil intensivere arbeidet mot alle former for diskriminering. Arbeidsmiljøloven må endres slik at det ikke lenger blir anledning til å diskriminere på grunn av seksuell orientering i arbeidslivet. Verneombud og arbeidsmiljøutvalg Verneombudene og arbeidsmiljøutvalgene er viktige ledd i arbeidsplassdemokratiet og for utviklingen av arbeidsmiljøarbeidet i virksomhetene. Undersøkelser om verne- ombudenes rolle og funksjon viser at ordningen generelt sett er etablert og velfungerende, men at utfordringene framover likevel er å styrke verneombudenes status, heve kompetansen og få flere 23
589 590 591 592 593 59 595 596 597 598 599 00 01 02 03 0 05 0 07 08 09 10 11 12 13 1 615 1 17 18 19 20 21 22 23 624 25 2 27 28 29 30 opplæringstilbud. Ordningen med regionale verneombud må bygges ut til å omfatte flere bransjer enn i dag. Innsyn og medvirkning er avgjørende, både for verneombud og tillitsvalgte, i alle fora der det fattes beslutninger som berører arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet. LO vil derfor arbeide for et reelt arbeidsplassdemokrati gjennom medvirkning fra tillitsvalgte, verneombud og arbeidsmiljøutvalg. Arbeidstid og arbeids- og familieliv Organiseringen av arbeidstiden er viktig for arbeidstakernes helse og velferd. Det må ikke settes så stramme tidsfrister for arbeidsoppdrag at liv og helse kommer i fare. Kravene til hvile og restitusjon må etterfølges. Stadig flere opplever et krevende arbeidsliv som ofte bidrar til stress, belastningslidelser og redusert livskvalitet. Både kvinner og menn sier at de opplever arbeidslivets krav som belastende i forhold til familieliv og fritid. Arbeidstidens lengde og organisering er medvirkende til denne utviklingen. Det har i de seinere årene, blant annet som følge av LOs initiativ, blitt gjennomført forsøk med redusert arbeidstid med full lønnskompensasjon. Hensikten har vært å bidra til å redusere dette presset. De fleste forsøkene viser fornøyde ansatte, samtidig som kostnadene ikke økes vesentlig. 6-timersdag/30-timersuke kan være ett av svarene på disse utfordringene. LO vil arbeide for økt kunnskap om, og muligheter for, arbeidstidsordninger som gir grunnlag for helse og trivsel og som gir kvinner og menn reell mulighet for fulltidsarbeid samtidig som de har omsorg for barn og andre familiemedlemmer. Personvern, kontroll og overvåking LO står for et åpent og demokratisk samfunns- og arbeidsliv, der vern av personlige integritet er en grunnleggende verdi. Det forekommer i økende grad kontroll og overvåkning av den enkelte i den private sfæren, i det offentlige rom og på arbeidsplassen. LO vil arbeide for et sterkere fokus, både faglig og politisk, på sentrale spørsmål som: hvor grensen skal gå for kontroll og overvåking og om lovverket, slik det er utformet i dag, gir tilstrekkelig vern, både på arbeidsplassen og ellers. Tilsynsetatene Det må tilføres økte ressurser og kompetanse samt gis større myndighet for å styrke Arbeidstilsynets, Petroleumstilsynets og andre tilsynsorganers rolle slik at lover og regler i større grad kontrolleres og overholdes. Dette er viktig for å motvirke at virksomheter bevisst bruker overtredelse av regelverket som et konkurransemiddel overfor bedrifter som holder seg til reglene. Dette er også sentralt for å bekjempe sosial dumping og svart arbeid. 24
631 32 33 3 35 3 37 38 39 0 641 2 3 5 7 8 9 50 51 52 653 5 55 5 57 58 59 0 1 2 3 5 7 8 9 70 71 72 5 Vern og utvikling av velferden Sammenlignet med de fleste andre land holder den norske velferdsstaten høy standard. Arbeid til alle er avgjørende for å sikre rettferdig fordeling og likeverdige levekår. Men vi trenger også en aktiv velferdspolitikk som må være gjenstand for forandring og utvikling. Derfor er det viktig at fagbevegelsen har vilje og evne til å påvirke utviklingslinjer og innholdet av reformer i samsvar med arbeiderbevegelsens idegrunnlag om fellesskap og rettferdighet. Den nordiske velferdsstatsmodellen Internasjonale erfaringer viser at den nordiske velferdsstatsmodellen er levedyktig. Det er ingen motsetning mellom en effektiv, produktiv og moderne økonomi og trygg velferd. Forsøk på å overlate hovedansvaret for pensjoner, utdanning, helse og omsorg til markeder viser seg ikke å være samfunnsmessig effektivt, og det undergraver trygghet og fleksibilitet i arbeidsmarkedet. Det krever vilje til å reformere og videreutvikle systemene. Offentlige helse- og sosialtjenester må styrkes og videreutvikles. Den politiske styringen av sykehusene må styrkes, og sykehusene sikres tilstrekkelige ressurser. Store reformer i helsevesenet, som sykehusreformen og innsatsstyrt finansiering må evalueres. Et offentlig ansvar Løsningen på velferdsstatens utfordringer ligger ikke i privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av tilbud og tjenester. LO vil at velferdstjenester skal være et offentlig ansvar, og som hovedregel driftes og finansieres av fellesskapet. LO vil arbeide mot oppsplitting og utskilling av offentlige tjenester, når dette betyr eller legger til rette for privatisering og svekket offentlig og demokratisk ansvar. Staten må forplikte seg til en politikk som sørger for at kommunene har tilstrekkelig finansiering. Med en aldrende befolkning vil dette bli mer krevende i framtida. LO vil på sin side være beredt til å bidra til en fornuftig omstillings- og utviklingsprosess som sikrer en god og effektiv ressurs anvendelse. Forutsetningen er at dette skjer innen rammer som blant annet ivaretar medarbeidernes medinnflytelse. En slik offensiv politikk for velferdsstaten tilsier også at brukernes individuelle behov og ønsker tas stadig bedre hensyn til, for eksempel innenfor omsorg. For de fleste velferdstjenester er det ingen konflikt i seg selv mellom velferdsordninger organisert og betalt av fellesskapet, og det at disse kan og bør tilpasses individuelt. Derimot undergraves målet om 25
73 7 75 7 677 78 79 80 81 82 83 8 85 8 87 688 89 90 91 92 93 9 95 9 97 698 99 700 701 702 703 70 705 70 707 708 709 710 711 712 713 71 likeverdige og rimelige tjenester dersom velferds-norge blir preget av en markedskultur hvor kommersielle tilbydere konkurrerer om lønnsomme velferdskunder. Trygde- og velferdsordninger De grunnleggende velferdsordningene skal være gratis for alle. Full lønn under sykdom må fortsatt være en grunnleggende rettighet. Utjamningen må skje ved at den enkelte yter etter evne og får etter behov. Egenbetalingssystemet må gjennomgås med sikte på en samordning og for å skjerme de mest utsatte grupper. Trygde- og velferdsordningene må være basert på fellesskapets finansiering og solidarisk omfordeling for å sikre oppslutning om folketrygden og velferdsordningene. For de som i perioder ikke kan forsørge seg og sine gjennom arbeidsinntekt eller pensjon, må sosialhjelp sikre et normalt liv. Skattesystemet Skattesystemet skal omforme og omfordele privat kjøpekraft. Det må stadig utvikles for både å tjene verdiskaping og fordeling. Fordelingen av eiendom, aksjer og annen formue vil bety stadig mer for de samlede levekår. Inntektsulikhetene er i dag økende i Norge. Presset fra en globalisert økonomi leder i samme retning og gjør beskatning av mobile skattegrunnlag mer krevende. Skattepolitikken må derfor favne et bredt grunnlag. Formue og eiendom må bety mer for fordelingen av skattebyrden. Arbeidet mot unndragelser og omgåelser av skatter og avgifter må styrkes. En verdig alderdom Arbeidstakere må sikres en trygg og verdig alderdom. Pensjonssystemet med basis i Folketrygden er fortsatt bærebjelken i velferdsstaten. Stortinget har med bredt flertall vedtatt en stor reform der dette er videreført. Det er lagt stor vekt på at det skal lønne seg å arbeide lengre og de årlige pensjonsytelsene avkortes kraftig ved tidlig avgang. Det er samtidig behov for en sikring av nivået for dem som ikke har forutsetninger for å fortsette å arbeide etter fylte 62 år. LO støtter at Folketrygden gjøres mer robust og understøtter målet om at flere kan arbeide lengre i takt med økende levealder. Samtidig krever vi at AFP-ordningen videreføres og sikres slik at den blir minst like god fra 62 år. Pensjonsreformen har gitt rett til en miste tjenestepensjon (OTP) for alle som etter hvert vil gi et viktig tillegg til den sosiale grunnsikringen gjennom Folketrygden og dermed bidra til utjamning og rettferd. Selv etter en virketid på 40 år vil imidlertid ikke slike ordninger gi mer enn ca fem prosent til legg til folketrygdens livsvarige pensjonsytelse regnet som andel av tidligere 26
715 71 717 718 719 720 721 722 723 72 725 72 727 728 729 730 731 732 733 73 735 73 737 738 739 740 71 72 73 7 75 7 77 78 79 750 751 752 753 75 755 75 lønn. Vi ser nå også en klar tendens til at gode ytelsesordninger blir erstattet av ordninger som er billigere og mer forutsigbare for bedriften, men med dårligere ytelse for de ansatte. Målet om økt likhet mellom arbeidstakere, som var bakgrunnen for OTP-loven, motvirkes nå av at gode etablerte tjenestepensjoner blir svekket. Det gjenstår derfor mye på målet om at norske arbeidstakere gjennomgående er sikret en tilfredsstillende pensjonsdekning på 60-70 pst. For å nå dette målet er det behov for et bredt, kollektivt tjenestepensjonssystem som kan være like bra som i de andre nordiske land. Tjenestepensjonssystemet må forbedes, utvikles og tilpasses den nye folketrygden og samtidig samordnes og styrkes slik at kostnadene kan reduseres betydelig og systemet gjøres kjønns- og aldersnøytralt også i privat sektor. Systemet må sikre den enkelte mot tap av pensjon ved skifte av arbeidsgiver. Store grupper lønnstakere, særlig innen offentlig sektor, har brutto pensjonsordninger. LO vil forsvare og videreføre disse. En viktig side av den framtidige velferdspolitikken er å sørge for at stadig færre henvises til trygd og sosialstønad, men kan være yrkesaktive så lenge som mulig. En viktig forutsetning for dette er at det er arbeid til alle. Det forutsetter igjen en samfunnspolitisk grunnholdning som prioriterer full sysselsetting som hovedmål. Samtidig må vi ta vare på de som ikke vil mestre å komme inn i det ordinære arbeidslivet. Sterkere innsats mot økonomisk kriminalitet og useriøsitet i arbeidslivet er nødvendig også for å styrke inntektsgrunnlaget for velferden. Et likeverdig velferdstilbud LO vil verne om velferdsstaten og bygge det videre ut på områder hvor det ikke fungerer godt nok, som i eldreomsorgen og psykiatrien. Tjenestene må være lett tilgjengelige og forvaltes nær innbyggerne. Befolkningen skal sikres likeverdige velferdstilbud uavhengig av bosted. På områder hvor velferdsstaten ikke dekker viktige behov vil LO arbeide for sosiale reformer basert på overenskomster mellom partene i arbeidslivet og eventuelt i et samarbeid med myndighetene. Velferdsordninger knyttet til medlemskap i fagbevegelsen er også et viktig virkemiddel. Barn og unge Barn har krav på gode og trygge oppvekstvilkår. LO vil fortsette å jobbe for lovfesting av forebyggende barne- og ungdomsarbeid som et offentlig ansvar. Samtidig vil LO gå inn for at tjenestetilbudet til barn og unge, herunder i barne- og ungdomspsykiatrien, blir bedre ivaretatt. Samfunnet må i større grad mobilisere mot rusmiddelbruk, vold og annen kriminalitet. 27
757 758 759 70 71 72 73 7 765 7 77 78 79 770 771 772 773 77 775 77 777 778 779 780 781 782 783 78 785 78 787 788 789 790 791 792 793 79 795 79 797 798 6 Industri- og næringspolitikk Verdiskaping og sysselsetting er grunnlaget for velferd og må ha høyeste prioritet i det norske samfunnet. Målet er et produktivt arbeidsliv som har bruk for alle ledige hender. Norge må føre en næringspolitikk der alle sektorer får nødvendig oppmerksomhet, men det er nødvendig med en spesiell innsats i områder hvor vi har et fortrinn. Industrien er en nøkkelnæring Industrien er en nøkkelnæring med særlig betydning for vekst, utenriksøkonomi, konkurranseevne og utvikling. Industrien etterspør underleveranser og tjenester som har store ringvirkninger både lokalt og nasjonalt. LO mener det er grunnleggende at vi satser særlig innenfor de næringer hvor vi har best kompetanse i Norge, og der hvor vi har naturgitte fortrinn og dermed et større potensial for å kunne lykkes. Eksempler på slike næringer er olje- og gassvirksomhet, energiintensiv industri, maritime næringer og sjømatproduksjon. LO vil utvikle norsk industri, og sørge for at myndighetene gjør en større innsats for å ta vare på den industrien vi har, samtidig som vi utvikler ny industriell virksomhet. Industrien i Norge må ha en høy lønnsevne. Dette krever store investeringer i ny teknologi, høy kompetanse hos de ansatte og en aktiv produktutvikling og markedsføring. Blant annet gjennom Hovedavtalens bestemmelser om bedriftsutvikling kan arbeidslivets parter være en pådriver for en framtidsrettet næringspolitikk. Langsiktige, stabile og forutsigbare rammebetingelser er en nødvendig forutsetning for fremtidig produksjon i Norge. Det gir økt mulighet for investeringer og lokalisering av virksomheter. Et mål må være at en langt større del av bearbeidelsen av naturressursene våre kan foregå i Norge. Kostnadsutviklingen må ikke over tid komme i utakt med landene rundt oss. Et middel til å bevare konkurranseevnen er inntektspolitisk samarbeid mellom arbeidslivets parter og de ulike regjeringer. Samarbeid forutsetter at det vises respekt for lov og avtaleverk. Olje og gass Om det ikke gjøres flere nye funn på norsk sokkel, stagnerer petroleumsvirksomheten. Leteaktiviteten på norsk sokkel må derfor økes og vi må styrke utvikling av ny teknologi slik at vi kan få mer olje og gass ut av hvert felt. De store mulighetene som ligger for aktivitetsvekst i nord må utnyttes. Aktiviteten må foregå i samforstand med andre viktige næringer, som fiske og reiseliv. 28
799 800 801 802 803 80 805 80 807 808 809 810 811 812 813 814 815 81 817 818 819 820 821 822 823 82 825 82 827 828 829 830 831 832 833 83 835 83 837 838 839 840 Ilandføring av olje og naturgass til det norske fastlandet kan danne grunnlaget for meget omfattende og lønnsom foredlingsindustri og et stort antall nye arbeidsplasser. Med den nåværende produksjonen vil naturgassen vare i nær 100 år. LOs mål er å ta i bruk 10 pst av naturgassen hjemme. Ved større nye felt- og transportutbygginger må myndighetene gjøres ansvarlig for at konsekvenser for tredjeparter og industrielle effekter på land blir utredet og gjort kjent for Stortinget før endelig godkjenning av en utbyggingsløsning blir gitt. Mineralressurser Det er av nasjonal interesse å få kartlagt landets mineralressurser. Norge må derfor gjeninnføre ordninger som får opp leteaktiviteten etter mineralressurser på land, gjerne gjennom FoU-midler. Fisk og landbruk Det politiske engasjement for sjømatproduksjonen og næringsmiddelindustrien for øvrig må økes. Handelsvilkår og markedsadgang må bedres gjennom vår tilknytning til EU og i WTO-sammenheng. Det må føres en landbrukspolitikk som også ivaretar næringsmiddelindustriens behov. Nasjonale råvareressurser skal i større grad enn nå videreforedles i Norge. Tjenesteytende næringer Tjenesteytende næringer er i rask vekst både i privat og offentlig sektor. Privat tjenesteyting preges av store omstillinger og sterk internasjonal konkurranse Offentlig tjenesteyting er under omlegging. Mange arbeidsplasser er blitt skilt ut fra staten de siste 20 årene og mange kommunale tjenester er konkurranseutsatte. Servicesektoren sysselsetter mange deltidsansatte, og har en høy andel kvinner og fremmedspråklige. Sektoren har i for stor grad tilpasset seg en høy gjennomstrømming av ansatte på vei til en annen fase i livet. Dette fører til en svak og lite langsiktig kompetanseoppbygging og dårlige lønns- og arbeidsforhold. Økende arbeidsinnvandring forsterker presset på lønns- og arbeidsvilkår. Reiselivsnæringen er en av verdens raskest voksende næringer. Samtidig er lønnsomheten lav i deler av næringen. LO vil derfor arbeide for at verdiskapingen og lønnsomheten blir bedre og at et av satsingsområdene blir å skape flere helårige arbeidsplasser. 29