Kommunikasjonsstrategi

Like dokumenter
Kommunikasjonsstrategi

Kommunikasjonsstrategi, ILS

ILS FORMER FRAMTIDAS SKOLE

ILS FORMER FRAMTIDAS SKOLE

ILS FORMER FRAMTIDAS SKOLE

IMKS STRATEGISKE TILTAK

Strategisk plan

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

Årsplan IPED

ÅRSPLAN Institutt for spesialpedagogikk

Måling av kommunikasjonsarbeid, UiO

Veiledning til utarbeidelse av årsplan

Mål og målgrupper for ny UiO-web

UiO:Kjemisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Årsplan 2012 Målsettinger, prioriteringer og tiltak

Årsplan 2011 Målsettinger, prioriteringer og tiltak (fagstrategitiltak ikke i denne )

Strategi og eksempler ved UiO

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

UiO:Kjemisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Årsplan 2012 Målsettinger, prioriteringer og tiltak

- arbeide videre for å befeste sin posisjon som landets ledende fagmiljø innen spesialpedagogikk

ILS FORMER FRAMTIDAS SKOLE

STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN (2016)

ILS FORMER FRAMTIDAS SKOLE

IMKs strategiske tiltak

Utkast: Helsams årsplan Et grensesprengende universitet

IMKS STRATEGISKE TILTAK

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

FORSKNINGS INFRASTRUKTUR

Et grensesprengende universitet

HANDLINGSPLAN FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET

HANDLINGSPLAN FOR KJØNNSBALANSE VED DET MEDISINSKE FAKULTET

Fakultet for kunstfag

ÅRSPLAN 2006 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den

UNIVERSITETET I OSLO. Til: MN - fakultetsstyret. Sakstittel: MNs studiekvalitetsplan for 2007

IMKS STRATEGISKE TILTAK

Dette dokumentet er godkjent elektronisk ved UiO og er derfor ikke signert.

Handlingsplan for studentrekruttering

Årsplan status

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet

Planer og meldinger 2018/6. Tall som forteller. Kommunikasjonsstrategi for Statistisk sentralbyrå

Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008

Årsplan Sosialantropologisk institutt

Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Et grensesprengende universitet

Forslag til kommunikasjonsstrategi ved Tromsø Museum - Universitetsmuseet

STR ATE GI

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

Kommunikasjon i Gran kommune

Årsplan Sosialantropologisk institutt

Årsplantiltak fra UV-fakultetets årsplan gjennomgått i møte i Studieutvalget (STUV)

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Kom m u n ikasjon sstrategi

Vedlegg: ÅRSPLAN 2010

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn

Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

ÅRSPLAN FOR INSTITUTT FOR ARKEOLOGI, KONSERVERING OG HISTORIE (IAKH)

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Prorektor Ragnhild Hennum

Kommunikasjonsplattform

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim Vedtatt i fakultetsstyret ( )

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole

Årsplan Sosialantropologisk institutt

Akademiet for yngre forskere (AYF) sitt arbeidsprogram for 2018 er laget med hensikt om å realisere AYFs formålsparagraf og strategi for

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI fra 2016

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

«Det er ønskelig å videreutvikle en kultur som fremmer godt samspill og felleskap mellom ulike grupper ansatte og enheter i organisasjonen.

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter

Årsplan STK

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

UiO - mot et ledende internasjonalt forskningsuniversitet

ÅRSPLAN 2005 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Kommunikasjonsstrategi for Høgskolen i Sør Trøndelag HiST

Årsplan 2010 Juridisk fakultet

KJEMISK INSTITUTT mai Tiltaksplan Organisasjon Prioriteringer Tiltak Ansvarlig Når gjennomført. Kontorsjef

UVs-strategier rettet mot Horisont Dekanens seminarrekke 15. Juni 2016

Årsmøte Parat 12. mars 2012 Jorulf Brøvig Silde. UiO - et grønt universitet i verden og hverdagen? Miljø og bærekraft som strategi og praksis.

AYFs strategi for perioden er å være en tydelig stemme i faglig og forskningspolitisk debatt.

Ski kommunes kommunikasjonsstrategi

Strategisk plan

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL

Økonomisk institutt ÅRSPLAN FOR Vedtatt i instituttstyret Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO

VISJON Med hjerte, kunnskap og kraft skaper Blå Kors muligheter for mestring og mening. INNLEDNING

Årsplan Sosialantropologisk institutt

Strategisk plan Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Årsplan Sosialantropologisk institutt

Årsplan Sosialantropologisk institutt

Årsplan for Tromsø Museum Universitetsmuseet for 2015

Årsplan Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk. Vedtatt av instituttstyret

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

BIBSYS kommunikasjonsstrategi

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Torsdag, 18. februar Informasjonsarbeid. Jørgen G. Bramness. Senter for rus og avhengighetsforskning, IKM/UiO

Handlingsplan for kommunikasjon ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiO,

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)

UNIVERSITETET I BERGEN

Transkript:

Kommunikasjonsstrategi 2015-2020 Innhold Om strategien... 2 Hovedmålet for strategien... 3 Utfordringsbilde høst 2014... 3 Ekstern profil... 3 Intern profil... 3 Budskapsplattform og merkevare... 4 Målgrupper (interne og eksterne)... 4 Interne målgrupper... 4 Eksterne målgrupper... 4 Eksempler på strategiske grep... 4 1. Bygge intern stolthet... 5 2. Tydeliggjøre vår forskningsprofil (forskningskommunikasjon)... 5 3. Videreutvikle og synliggjøre et veletablert Lektorprogram på UiO i samarbeid med de involverte fakultetene... 6 4. Bygge eksterne relasjoner... 6 5. Studiekvalitet... 6 6. Digital eksamen (Slås sammen med området under??)... 7 7. Digitalstrategi... 7 Organisering, ansvar, roller og ressurser... 7 Side 1 av 7

Om strategien Vår ambisjon er å forme framtidas skole. Vår oppgave er å drive forskning, utdanning, innovasjon og formidling. UiOs strategiplan for 2020 framholder at ambisjonen er å utvikle UiO til et internasjonalt toppuniversitet hvor forskning, utdanning, formidling og innovasjon skal virke sammen på sitt beste. Dette er fulgt opp i UV-fakultetets strategi med særlig vekt på samfunnsrelevans. Gjennom vårt ansvar for store internasjonale og nasjonale undersøkelser i norsk skole, får vi tidvis stor oppmerksomhet i media. Lærerutdanning blir i samfunnet brukt som en felles betegnelse uavhengig av nivå og institusjon. Fungerer en institusjon/lærerutdanning dårlig, blir ILSs omdømme også ofte skadelidende. Vi ønsker at ILS skal framstå som et spissmiljø for norsk lærerutdanning og skoleforskning kjennetegnet som: samfunnsengasjert profesjonell (kvalitet i alle ledd) inkluderende og utviklende Lektorprogrammet er for ILS et eget definert satsingsområde i tillegg til forskning og formidling. Lærerutdanning, utdanningsledelse og profesjonsutvikling i skolen, er også definert som satsingsområder i vår årsplan. Våre langsiktige målsettinger er definert i vår årsplan: ILS ønsker å utvikle et velfungerende Lektorprogram i samarbeid med involverte fagfakulteter. ILS ønsker å være en aktiv bidragsyter i den offentlige debatten om norsk utdanning. ILS ønsker å tydeliggjøre og styrke vår forskningsprofil ILS ønsker å utvikle og bedre vår studiekvalitet. Disse målene er førende for kommunikasjonsstrategien, som er gruppert i syv strategiske grep. For å styrke vårt omdømme må vi synliggjøre våre kvaliteter for de viktigste målgruppene. De tre viktigste er: (Her er noen forslag) i) Skolene og skoleeiere ii) beslutningstagere i samfunnet (politiske myndigheter, virkemiddelapparat,.??) og Side 2 av 7

iii) oss selv og våre tidligere og nåværende studenter (da disse over tid er våre beste ambassadører). Kommunikasjonsstrategien er laget på et overordnet nivå, men med konkrete grep og løsninger. I denne strategien er det lagt vekt på tiltak vi skal videreutvikle eller satse ekstra på. Kommunikasjonsstrategien er laget på basis av det utfordringsbildet man ser høsten 2014. Utfordringsbildet kan forandre seg i løpet av strategiperioden og kreve revisjoner. Strategien må leses med dette som bakteppe. Hovedmålet for strategien Hovedmålet for kommunikasjonsstrategien er å styrke vårt omdømme og synliggjøre vår samfunnsrelevans. Å nå målet krever systematisk innsats over mange år, konsistente budskap, engasjement overfor de riktige målgruppene og effektiv ressursbruk. Utfordringsbilde høst 2014 Noe generelt ( instituttleder) Opptak/frafall/utfordringer knyttet til å administrere og utvikle UiOs Lektorprogram. PPU. (Undervisningsleder) Forskningsprofil (Forskningsleder) ProTed synliggjøring. (leder ProTed) EKVA (EKVA leder) Studiekvalitet innspill fra administrasjonen Ekstern profil ILS gjennomfører PPU for anslagsvis xx studenter hvert år, og er således en stor leverandør av lektorer til norsk skole. UV skriver i sin kommunikasjonsstrategi at fakultetet oppfattes som faglig kunnskapsrike, men med potensial for økt engasjement i praksisfeltet og samfunnsdebatten. (Gjelder det ILS også? ) Noe om hvordan vi ønsker å bli oppfattet. Intern profil UV er UiOs yngste fakultet og oppfattes som et miljø i utvikling. Det at ILS nå selv har hånd om Lektorprogrammet, og har etablert gode samarbeidsrelasjoner med de andre involverte fakultetene, og UiO sentralt, har bidratt til å styrke vårt omdømme. Det at lærerutdanningen er nevnt som spesielt satsingsområde i UiOs strategi 2020 er et stort fortrinn. De økonomiske Side 3 av 7

disposisjoner gjort i universitetsstyret knyttet til Universitetsskoleprosjektet, Lektorprogrammet og praksis, tyder på en høy standing på UiO. Noe om publisering?? Budskapsplattform og merkevare Budskapene fra ILS vil utvikles over tid og må spisses avhengig av målgruppe. Vi må generelt legge vekt på vår egenart (som er??) og synliggjøre det vi er gode på. UiO har en betydelig merkevarestyrke. Den trekker ILS veksler på. «En uforglemmelig start på verdens viktigste jobb» og «læringsforskning i verdensklasse» er to eksempler på budskap som trekkes fram i UVs kommunikasjonsstrategi. Videre spissing av de forskjellige budskapene vil være en sentral oppgave for ledelsen fremover. Målgrupper (interne og eksterne) Interne målgrupper Under noen eksempler på interne målgrupper: Egne ansatte Våre studenter UV fakultetet, andre fakultet på UiO, UiO sentralt. Eksterne målgrupper Under noen eksempler på eksterne målgrupper: Skoler og skoleeiere Beslutningstakere (departement, direktorat.) Kommende studenter Potensielle ansatte Samarbeidspartnere Eksempler på strategiske grep Side 4 av 7

1. Bygge intern stolthet Utfordring: Jo flere studenter og ansatte som er stolte av ILS, jo lettere er det å framsnakke ILS. Intern stolthet bygger på en kombinasjon av kjennskap til instituttet og det instituttet kan levere, og den opplevelsen hver og en har av instituttets kvaliteter. Dagens kanaler for intern kommunikasjon kan forbedres. Utfordringen er å utvikle kanaler som er så attraktive at ansatte faktisk velger å bruke dem for å skaffe seg informasjon. 1. Etablere en standard mal for introduksjonsprogram for alle nyansatte på ILS. Dette skal dekke de to første ukene fra tiltredelse. Programmene skal sikre at alle nyansatte får et minimum av breddekunnskap om UV og ILS, samt at de raskt kan arbeide effektivt. 2. Forsterke intern kjennskap til ILS studietilbud, forskningsaktivitet og annet vitenskapelig arbeid. Bruke personalseminar og informasjonsmøter. 3. Kulturbevissthet: instituttledelse leder an i framsnakking av prestasjoner og kvalitet. 4. Vurdere hvordan studentforeningene kan engasjeres ytterligere til å fremme studentmiljøet 2. Tydeliggjøre vår forskningsprofil (forskningskommunikasjon) Utfordring: ILS har som målsetting å styrke og tydeliggjøre sin forskningsprofil. Kilder fra ILS bør være journalistenes førstevalg innen våre fagområder og våre nettsider må legge til rette for dette, slik at det blir lett for journalistene å finne fram. ILS må stimulere sine egne unge talenter til økt forskningskommunikasjon. De mangler imidlertid kunnskap om mulighetsrommet for formidling, hvilke kanaler de har til rådighet og teknikker for å utnytte disse. Det er vesentlig å forstå forskerens og journalistens ståsted i skjæringspunktet mellom journalistikk og vitenskap, ha innsikt i de etiske aspektene knyttet til forskningskommunikasjon rettet mot allmennheten og kunnskap om hvordan man formidler forskning til andre forskere på vitenskapelige formidlingsarenaer. ILS bør vurdere å ansette en kommunikasjonsrådgiver for å øke trykket på ILS forskningskommunikasjon og opplæring/kursing/veiledning av forskere/stipendiater. 5. Utarbeide en egen tiltaksplan for synliggjøring av ProTed 6. Vurdere å etablere et kurstilbud i formidling/forskningskommunikasjon for alle vitenskapelige ansatte. 7. Vurdere videre drift av ADNO 8. Utvikle forskningsseminaret som et godt arrangement for intern kulturbygging. 9. Etablere en strategi og et program for myndighetskontakt med budskap og konkrete målsettinger, som omfatter både aktiviteter i regi av UiO og UV og gi sine innspill til disse og aktiviteter i egen regi. Side 5 av 7

10. Delta med spydspissene våre på faglig pedagogisk dag, Åpen dag. Kvalitetssikre alle forelesninger og budskap. Evaluere gjennomføringen og måle responsen hos de besøkende. 3. Videreutvikle og synliggjøre et veletablert Lektorprogram på UiO i samarbeid med de involverte fakultetene Utfordring: ILS har nylig overtatt det faglige og administrative ansvaret for Lektorprogrammet. Gode rutiner for kommunikasjon og samarbeid med de andre fagfakultetene er i ferd med å etableres og implementeres. Administrative rutiner som sikrer likebehandling av studentene må etableres og dokumenteres. Lektorprogrammets fremtidige omdømme er av vesentlig betydning for ILS sitt omdømme, og for videre finansiering av programmet. 11. Utvikling av praksis i samarbeid med Universitetsskoleprosjektet 12. Utvikle og implementere en mentorordning 13. Gjennomføre evaluering av. 4. Bygge eksterne relasjoner Utfordring: Beskrive hvem det er viktig at vi har gode relasjoner til og hvordan vi skal videreutvikle de relasjoner vi har i dag. 14. Skape en mer målrettet dialog med faglærere ved å utvikle eksisterende arrangementer som faglig-pedagogisk dag, Åpen dag og skolebesøksdager... 15. Utvikle en budskapspakke rettet mot elever i videregående skole 16. 5. Studiekvalitet Utfordring: 17.. 18.. Side 6 av 7

6. Digital eksamen (Slås sammen med området under??) Utfordring: 19.. 20.. 21.. 7. Digitalstrategi Utfordring: ILS har over lengre tid satt av for liten tid og for lite ressurser til videreutvikling og aktiv bruk av våre hjemmesider. UV har i liten grad mulighet til å sette av ressurser ut fra det enkelte institutts behov. Nettstedet har i dag en struktur som i liten grad innbyr til surfing. Dagens unge er kresne nettbrukere og krever mer interaksjon og underholdning. 22. Bygge en helhetlig digitalstrategi. Nettstedet må være hjertet i dette. 23. Sette av ressurser til en nettredaktør 24. MOOC (Massive Open Online Courses)??? Organisering, ansvar, roller og ressurser Det formelle ansvaret for å realisere kommunikasjonsstrategien ligger hos instituttledelsen. De vitenskapelige og administrativt ansatte har ansvar for å realisere sin del av grepene i strategien. Kontorsjef er (inntil nettredaktor/kommunikasjonsrådgiver er tilsatt) den operativt ansvarlige for framdriften. ILS bør ansette en person som kan utvikle og drifte vårt nettsted og/eller ILS bør ansette en forskningskommunikatør/kommunikasjonsrådgiver Side 7 av 7