Møtebok for Klagenemnda for kåringsavgjørelser for fjordhest Tirsdag den 25. oktober 2005 kl. 17.00 ble møte avholdt i møtelokalene i Radisson SAS Airport hotell Gardermoen. Klagenemndas formann: Øvrige medlemmer: Sorenskriver Nils Dalseide Professor Knut Karlberg Professor Knut Rønningen Ingemar Sårheim Sekretær: Avlsleder Tore Kvam og Gina Onsrud, Norsk Hestesenter Protokollfører: Klagenemndas formann Sak nr. 05/2005 Klager: Kjell Taklo, Hegrenes, 6847 Vassenden Saken gjelder: Klage over kåringsnemndas avgjørelse av 7.mai 2005 om ikke å kåre fjordhingst Sveiar N-01-2687 for avlsbruk under hingsteutstillingen på Nordfjordeid.... 1
I medhold av forskrift om godkjente (reinavla/registrerte) dyr av hestefamilien, fastsatt av Landbruksdepartementet med hjemmel i lov om husdyravl av 4. desember 1992 og avlsplaner for de ulike hesteraser, vedtatt av Styret i Stiftelsen Norsk Hestesenter første gang 7. september 1995, jf. kapittel om klageadgang med tilhørende vedlegg, og vedtak av 15. november 1996 om opprettelse av permanente klagenemnder, behandler klagenemnda klagesaker vedrørende kåringsavgjørelser for ulike hesteraser. Klagenemnda behandler i henhold til tildelt kompetanse klager over kåringsvedtak for fjordhest. Under hingsteutstillingen på Nordfjordeid den 5.-7.mai 2005 ble fjordhingsten Sveiar N-01-2687 ikke kåret (for avlsbruk i Norge) med bakgrunn i en svak utvidet bruksprøve og dårlig lynne. I brev innstemplet på Norsk Hestesenter den 25.mai 2005 har Kjell Taklo påklaget kåringsnemndas vedtak. Klagen er rettidig, og fremmet av en klageberettiget, jf. forvaltningslovens 29-30, jf. 28. I medhold av klagereglementets pkt. 4, annet punktum, har klageren fått anledning til å fremlegge sin sak direkte for klagenemnda i møtet. Klager har ikke benyttet seg av denne anledningen. Klagerens vesentligste anførsler: Klageren har i klagebrev og i tilleggsdokumentasjon anført at: Sveiar N-01-2687 vart kåra i 2004 og vart innkalla til utvida bruksprøver og ny kåringsvurdering ved utstillinga på Nordfjordeid 5.-7.mai 2005. Hingsten vart ikkje kåra med fylgjande begrunning: Svak utvida bruksprøve og dårleg lynne. Hingsten fekk god omtale og gode tallkarakterar for eksteriør (karakter 8 på alle eksteriørmomenta), men som det går fram av dommarkortet er det utvida bruksprøver og lynne som vert brukt som begrunning for avkåring. Hingsten har fått tallkarakter 7 for lynne. I den utvida bruksprøven har hingsten ingen delkarakter under 6 og totalpoengsummen vart 290. Når ein ser karakterane og begrunninga for avslaget på Sveiar og samanliknar med tidlegare praksis, synes det som om kåringsnemnda er lite konsekvente og gjer vurderingar som forskjellsbehandlar hingstar. Det vises også til eit konkret tilfelle frå kåringa i 2004 der hingsten Åsedølen fekk lågare totalpoeng enn Sveiar og jamnt over lågare på fleire delkarakterar, men denne hingsten vart kåra. Denne samamlikninga syner at kåringsnemnda her har vore lite konsekvent i si vurdering. Det har medført forskjellsbehandling av hingstar, noko som har gått utover hingsten Sveiar. Klageren krever kåringsvedtaket omgjort, og hingsten kåret for avl. Klagerens brev er in completo vedlagt saken. 2
Klagen har vært forelagt kåringsnemnda, som den 8.juni 2005 har avgitt følgende uttalelse i anledning klagen: Sveiar N-01-2687 ble kåret som 3-åring i 2004, og ble i samsvar med gjeldende avlsplan innkalt til utvida bruksprøver i stasjon våren 2005. Avslutning for årets utvida bruksprøver ble avholdt 5.mai, som første del av hingsteutstillingen. Det var dette året 7 hingster som var inne til utvida bruksprøver. 5 hingster avla gode bruksprøver, en hingst bra prøve og Sveiar var den som fikk det svakeste prøveresultat. Klager anfører at det synes som om kåringsnemnda er lite konsekvente og gjer vurderingar som forskjellsbehandlar hingstar. Klager viser til en hingst som ble kåret/premiert i fjor, riktignok med bedre eksteriør, men med svakere bruksprøveresultat. Kåringsnemnda er uenig i påstanden, og har grunnlag for å hevde at hingstene hvert år, på bakgrunn av de opplysningene og de registreringer som blir framlagt, får sin rettferdige og likeverdige sluttvurdering. Det presiseres at å sammenligne testresultater for enkeltindivider mot hverandre fra et år til et annet (2004 2005), vurderes som mer usikkert enn å sammenligne testresultater for samme årgang (2005) i forhold til hverandre. Flere faktorer kan spille en rolle i denne sammenheng, bl.a. at testpersonalet ikke er fullstendig likt fra år til år. Karaktersettingen kan derfor variere litt fra år til annet. Sveiar ble ikke kåret i år med begrunnelse: Svak utvida bruksprøve og dårlig lynne. Utvida bruksprøver går over flere uker og gir et godt og relativt sikkert grunnlag å vurdere hingstenes lynne på. Lynne er en viktig egenskap som skal vektlegges iht. avlsplanen. Sveiar fikk dårligst karakter for lynne av de 7 hingstene som var inne til test. Han fikk karakteren 7 i bruksprøveperioden med kommentarene masete, napper og egenrådig, og av dommerkollegiet på avslutningsdagen også karakteren 7 med kommentarene masete ved for- og fraspenning ved arbeidskjøring, og masete og napper som kommentar til lynnekarakteren. Alle de andre 6 testhingstene fikk gjennomsnittlig karakteren 9 for sitt lynne. Oppsummering. Av 7 hingster i klasse 2 som alle var inne på utvida bruksprøver, fikk 5 stk. fornyet sitt kåringsbrev, hvorav 3 fikk 2.premie og 2 stk. 3.premie. En hingst med god bruksprøve, men med for dårlig eksteriør, ble avkåret, og Sveiar med det svakeste bruksprøveresultat i år og vesentlige anmerkninger på lynne, ble avkåret. Konklusjon. Kåringsnemnda fastholder og opprettholder sitt vedtak fra 7.mai 2005 om å ikke godkjenne(kåre) SVEIAR N-01-2687 til videre avlsbruk, med samme begrunnelse som før: Svak utvidet bruksprøve og dårlig lynne. Klageren har fått anledning til å kommentere kåringsnemndas uttalelse i klagesaken og har i e-post mottatt ved Norsk Hestesenter 17.oktober 2005 gitt følgende tilleggsuttalelse: Ut i frå kåringsnemnda sin argumentasjon kan det verke som om det skal vere automatikk i at hingsten med dei svakaste bruksprøvene skal takast ut, uavhengig av kva nivå den dårlegaste hingsten ligg på. Med ein slik tankegang vil det årgangar i mellom, bli stor forskjell på kva nivå som vil vere basis for dei hestane som går gjennom. Eg står fortsatt på at det er forskjellsbehandling og lite konsekvens når ein samanliknar enkelthestar dei to siste åra. I 2004 hadde Åsedølen N-00-2689 den dårlegaste bruksprøva utan å bli avkåra. I år har Sveiar den dårlegaste bruksprøva og sjølv om den var 32 poeng høgare 3
enn den Åsedølen fikk, vert den avkåra. Forrøvrig var snittkarakteren for utvida bruksprøver i 2005 svært høg. Den vekta karakteren var i snitt 7.9 mot 7,2 i 2004. Når ein samanliknar nivået mellom desse to årgangane vert etter mi meining inkonsekvensen endå større. Eg vil og kommentere eit anna tilhøve frå kåringsnemnda sin uttale. Dei poengterer at dei fleste hingstane fekk karakteren 9 for lynne og at "Sveiar berre fekk karakteren 7. Ut i frå den praksis som har vore brukt er 9 ein særdeles god karakter, men 7 er no ingen dårleg karakter. Det er i alle fall ingen tidlegare praksis som indikerer at 7 skal vere ekskluderande. Kåringsnemnda sin argumentasjon tyder på at det er tilfelle i denne saka. Det synast derfor som om det er dårleg samsvar mellom bruk av karakterar, beskrivelse og konsekvens. Dersom karakteren 7 for Sveiar sitt lynne skal vere ekskluderande. Kvifor vart hingstar under same test godkjende med enkeltkarakterar på 5? Klagenemnda skal bemerke: Etter forskrift om godkjente (reinavla/ registrerte) dyr av hestefamilien 9 gjelder det et krav om kåring for alle hingster og avlsretninger i Norge. Alle hingster som skal benyttes i avl i Norge må være godkjent av en norsk kåringsnemnd, eller felles svensk/norsk kåringsnemnd - hvor det kreves. Kåring av hingster skal etter forskriften 10 foregå på offentlig utstilling, eller i særskilte tilfeller utenom offentlig utstilling. Kåringsnemnda kan også fornye tidligere kåring eller avkåre premierte eller kårede hingster i tråd med avlsplanen for rasen uten at hingsten møter, jf. forskriften 10 fjerde ledd. Ved kåringsavgjørelsen skal kåringsorganet rette seg etter de anvisninger som er gitt i pkt. 11 i Avlsplanen, jf. forskrift om godkjente (reinavla/ registrerte) dyr av hestefamilien (fastsatt av Landbruksdepartementet 13.01.99) 11 Krav til hingsten. Den samlede vurdering av de vektlagte egenskapene som inngår i avlsmålet, skal danne grunnlaget for kåringsavgjørelsen, jf. avlsplanen kap. 5. De nærmere kriterier for relevante egenskaper fremgår av kap. 6 samme sted. Det fremgår for øvrig av avlsplanens egen ordlyd at det skal foretas en helhetsvurdering. Kåringsavgjørelsene skal etter klagenemndas vurdering bygge på et helhetlig hestefaglig skjønn, hvori flere parametere inngår i vurderingen med mindre regelens innhold tilsier noe annet. Klagenemnda har full kompetanse til å prøve alle sider ved klagen, saksbehandlingen, lovanvendelsen og alle sider ved skjønnet, så som f. eks. de avlsfaglige, veterinære og juridiske elementer, jf. forvaltningsloven 34. 4
Klagenemnda har rett og plikt til - ikke bare å ta hensyn til nye opplysninger om forholdene på tidspunktet for kåringsnemndas vedtak, men også til forhold som eventuelt har endret seg etter førsteinstansvedtaket. Det foretas således ikke kun en ren overprøving av forholdene på tidspunktet for førsteinstansvedtaket, men en fullstendig ny og uavhengig prøving av saken. Klagenemnda har plikt til å ta hensyn til slike eventuelle endrede forhold som fremgår av sakens dokumenter. Klagenemnda kan også ha plikt til å ta opp, og utrede også andre forhold enn de parten selv direkte har påberopt, jf. prinsippet i forvaltningsloven 17, første ledd, jf 34. Klagenemnda har således f. eks. en selvstendig plikt til å overprøve om vedtaket er lovlig og har tilstrekkelig hjemmel, selv om klageren eventuelt ikke direkte har tatt opp dette. Klagenemnda er heller ikke bundet av de grunner som klageren har anført i klagen, men kan om den finner det nødvendig - bygge sin avgjørelse på andre grunner enn de parten har anført. Etter det klagenemnda kan se, ligger det en hestefaglig helhetsvurdering bak kåringsnemndas avgjørelse om å ikke kåre hingsten Sveiar, slik at det ikke alene er de anmerkninger hingsten har fra de utvidede bruksprøvene som begrunner kåringsavgjørelsen. Hingsten har fått gjennomgående lave karakterer på mange punkter i dommerkortet fra de utvidede bruksprøvene, samt en svak lynnevurdering. Dette er forhold som begge er av avgjørende betydning for utfallet av den helhetlige bedømmelse. Et moment i vurderingen er - som påpekt av kåringsnemnda - at sammenligning av hingstene som er inne til utvida bruksprøve prinsipalt bør gjøres innad i den enkelte årgang, da det kan finnes faktorer som endres fra år til år. Det er heller ikke noe krav til forvaltningsrettslige saklighetsvurderinger at det foretas en detaljert sammenligning med f. eks. kåringsavgjørelser over flere år. Det følger bl.a. av det slingringsmonn for helhetlig skjønn som avlsfaglige vurderinger må romme. Karakterpoeng er for øvrig kun hjelpemidler i den helhetlige bedømmelse. Det er heller ikke slik at forvaltningsorganet har plikt til f. eks. å kåre en hingst ett år fordi en like god eller like dårlig hingst er kåret tidligere. Klagenemnda kan etter dette ikke se at det foreligger grunnlag for å anta at det har funnet sted forvaltningsrettslig usaklig forskjellsbehandling i saken. Etter det klagenemnda kan se, har kåringsnemnda lagt korrekt faktum til grunn, og klagenemnda kan ikke se at det etter 5
framleggelse av tilleggsdokumentasjonen fra klager har fremkommet nye relevante og vesentlige opplysninger som gir grunnlag for å endre kåringsnemndas vedtak om å ikke kåre hingsten Sveiar for avlsbruk. Klagenemnda er således etter en samlet bedømmelse av sakens faktum - enig i den vurdering kåringsnemnda har gjort, og finner i det alt vesentlige å kunne tiltre dens begrunnelse. Kåringsnemndas vedtak blir etter dette å stadfeste. Vedtaket er enstemmig, og kan ikke påklages. Klagenemnda kan likevel se at enkeltavgjørelser kan oppfattes som urettferdige, og finner det hensiktsmessig å oppfordre Norsk Hestesenter til å påse at det finner sted en løpende gjennomgang og evaluering av bedømmelsesprosessen som helhet. Det kan gjerne synes hensiktsmessig at det opprettes et bredt sammensatt utvalg til å komme med forslag til mulige forbedringer. Klageren underrettes skriftlig ved kopi av dette vedtak. Vedtak: Klagen tas ikke til følge. Nils Dalseide (s.) leder Knut Karlberg (s.) Knut Rønningen (s.) Ingemar Sårheim (s.) Rett kopi bekreftes 6