Skape geometri med posisjons- og kroppsforståelse Aurland Solbjørg Urnes Johnson

Like dokumenter
Fra hverdagsspråk til fagspråk. Steinkjer, 1. desember 2014 Anne Hj. Nakken

Romforståelse i barnehagen

Romforståelse i barnehagen

Romforståelse i barnehagen

SE KULEN RULLER I LABYRINTEN

Å utforske rom NOVEMBER Anne Hj. Nakken MATEMATIKKSENTERET, NTNU

Den forunderlige hverdagen. Tredje samling 15. april 2010

Undervisningsperspektivet

Matematikk for de yngste barna

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Antall, rom og form og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i matematikk fellesfag (MAT1-04)

Om former og figurer Mønster

Språk og kommunikasjon

MATTEGLEDE I KLEM BARNEHAGE

Fra matematikkvansker til matematikkmestring. Hvordan skal vi undervise for å forebygge og hjelpe elever som ikke mestrer matematikken?

Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand

All læring i barnehagealder må knyttes til lek og allsidighet. Viktig blir det også å gripe tak i barnas interesser og gi barna et matematisk språk.

Se kulen ruller i labyrinten

Kreativt og skapende arbeid med form og tall «Ute hele dagen» Mars

FORSTANDSUTVIKLINGEN (KYLÉN) SuS

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016

Pendler i bevegelse NOVEMBER Johanna Strand BETHA THORSEN KANVAS-BARNEHAGE

Progresjonsplan: 3.7 antall, rom og form (januar 2011)

Årsplan for blå gruppe 2012/2013

Andre samling 17. mars 2010

Årsplan i matematikk for 8. trinn

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

Overgangen barnehage skole i matematikk

BARN 0-7 ÅR M O T O R I K K. Gjøvik, Juli 2019, Fysio- og ergoterapitjenesten, Barne- og ungdomsteam

Korleis skal eg rekne, lærar?

Ressurshefte til modulen Kart og romforståelse. Utarbeidet av Camilla N. Justnes - Matematikksenteret

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4.

få innsikt i hvordan barn fra 0-6 år utvikler matematiske begreper og tenkemåter

Årsplan i matematikk for 10. trinn

FORORD. Karin Hagetrø

Eksamen i kunnskapsområdet STM, sensorveiledning

Det tredje: avdelingens fysiske miljø

Barnehagen i møte med matematikken

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE Lærer: Turid Nilsen

910 Pyramiden et arbeid med målestokk, areal og volum

Lek og læringsmiljø. Nettverksamling. Innhold: Barnehagematematikk Bruk nærmiljø i arbeid med realfag Problemløysing og strategien

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Jorda er en globus. Prosjektarbeid for barnehage

Å utforske form - forkortet og bearbeidet versjon av kapittel 7 i boka Matematikkens kjerne.

Informasjon fra Loppa november 2017.

Barnehagens progresjonsplan

Halvårsplan for Vår 2017

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

SUPERKLUBBEN. Vi har en plan for «avgangselevene» våre... Et arbeidsdokument for barnehagene Haugtussa, Krabat og Våland

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for 6. og 7. trinn 2015/16

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

for matematikklærere Torsdag, 30.april kl ,.. 2,..3!

Hvorfor får elevene problemer med tekstoppgaver? Hva kan vi gjøre for at elevene skal mestre tekstoppgaver bedre?

RYTMISK GYMNASTIKK UT I KLUBBENE

Kurshefte GeoGebra. Barnetrinnet

Med mattebriller ute. 3. samling 20. april Kari Seljenes Indrøy 2009

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 1.og 2.trinn. Grunnleggende ferdigheter i faget:

Begynneropplæring i matematikk Geometri og måling

EKSAMENSOPPGAVE. Emnekode: GBMA1210. Matematikk 1, Emne 2. Emnenavn: Matematikkens plass i kultur og samfunn

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

SPENST, UTHOLDENHET OG STYRKE

Månedsbrev for SIRKELEN NOVEMBER 2015

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

LOKAL PLAN AKTIVITETSSKOLEN ABILDSØ 2017/2018

Hvordan har vi på Elgstua jobbet med satsningsområdene høsten Gjenbruk

Matematikk - veilednings- og støttemateriell

Halvårsplan vår 2019

Lek, utelek og risikofylt lek

Månedsbrev april Solbuen

Fotballspråk. Begrepene under er presentert i alfabetisk rekkefølge som:

Ask barnehage. Grovplan for avdeling Dråpen. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker

LOKAL PLAN AKTIVITETSSKOLEN ABILDSØ 2016/2017

Formål og hovedinnhold matematikk Grünerløkka skole

Menneske og natur. Helse, tilrettelegging og relasjon til naturen. Førsteamanuensis Annette Bischoff Høgskolen i Sørøst-Norge

Barns digitale kunstverk

Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk.

L06. Verden er full av matematikk. Intensjonene med den nye læreplanen. Retningslinjer for opplæringen. Fagplanen i matematikk:

Arbeid med flere språk i barnehagen - Bergen språkstimuleringsprogram

Den gode matematikkundervisning

Årsplan i 7. klasse matematikk

Innledning. ved Elin Reikerås

Halvårsplan for Steinrøysa Vår 2017

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

Forelesning 25. MAT1030 Diskret Matematikk. Litt repetisjon. Litt repetisjon. Forelesning 25: Trær. Dag Normann

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

matemania til lek og læring i matematikk

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

HVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE GJENNOM ARBEID MED KROPP, BEVEGELSE OG HELSE SKAL BARNEHAGEN BIDRA TIL AT BARN

MAT1030 Diskret Matematikk

Ditt barn kan skrive. Prinsdalstoppen barnehageområde 1

Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst vår 2016

Når tegn og ord ikke er nok. Kari Schjøll Brede

Rom forskning. - det finnes kulere rom enn verdensrommet. Hvilken fasong har universet?

Nærsnes Kystbarnehagen. Krabbenytt

Hvorfor får elevene problemer med tekstoppgaver? Hva kan vi gjøre for at elevene skal mestre tekstoppgaver bedre?

MATEMATIKK I LEK OG KUNST. Abra Cadabra barnehage

Transkript:

Tre grunnleggende geometriske prosesser (Fosse&Munter): - Romforståelse - Formgjenkjenning - Målingsforståelse Skape geometri med posisjons- og kroppsforståelse Aurland 10.10.16 Solbjørg Urnes Johnson

Illustrasjon av nokre sentrale hjerneområde ved den matematiske utviklinga To ulike talsentra i hjernen; det språklege og det visuelt-romlege Det språklege 3 + 4 Det visuelt-romlege 4 > 3

Tre ulike former for matematikkvanskar, Geary Prosedurale teljevanskar, umodne strategiar, hyppige reknefeil, vanskar med å oppfatte og bruke sekvensar, algoritmene. Seier kan ikkje!!! Ofte lese-/skriveproblem også Semantiske Språk og omgrepsvanskar. Spesielt relasjonsomgrepa som er ufullstendige: før/etter, stor/liten, over/under osv. Seier hugsar ikkje.. Ofte lese- og skriveproblem. Visuo-spatiale Vanskar med former, mønster og ting i forhold til kvarandre, relasjonar og posisjonar i ei rekke. Seier: ser det ikkje.. Ikkje samanheng med språk, lesing /skriving.

Kva feil har denne eleven gjort? Kva vanskar slit han med?

Romforståelse Forståelse av rommet og en selv i forhold til rommet. Eksempel på rombegrep: avstander bredde dybde retninger orientering plassering lukkethet bevegelse osv.

Kroppsforståelse og bevegelsesutvikling Kroppsforståelse Koordinasjon Rytme Styrke Balanse Smidighet Hurtighet Kondisjon Utholdenhet

Romforståelse og moterisk utvikling Små barn uttrykker seg mer gjennom handling enn ord Romforståelse utvikles i relasjon til motorisk utvikling Drivkraft: nysgjerrig utforsking av omgivelsene

Motoriske og matematiske ferdigheter Ny norsk studie finner sammenheng mellom toåringers motoriske og matematiske ferdigheter. http://barnehage.no/fo rskning/2015/09/svakmotorikk-kobles-tilsvake-matteferdigheterhos-sma-barn Svak motorikk kobles til svake matematikkferdigheter

Modellen er en forenkling basert på Tatre (1990), Piaget&Inhelder (1956), Sarama & Clements (2009)

Romlig handling Barns tidlege utforsking av rommet Frå mørkt og trangt Barnet erfarer avstand gjennom bruk av kroppen Til åpent og fritt

Krabbe Romlig handling Bevegelse i horisontal retning Barnet inntar nye deler av rommet, og bestemmer hvor det vil befinne seg Barnet får stadig nye erfaringer med retning og avstander.

Romlig handling Bevegelse i vertikal retning Gjennom å strekke seg og bøye seg får barna nye erfaringer med avstander i rommet Barna klatrer høyere og høyere.

Høyder og dybdesyn Redselen for dybder kan se ut til å være medfødt. Dybdeinstinktet hjelper oss å unngå farlege situasjoner. Etter en del fall lærer barn å passe seg i trapper Barn klatrer sjelden høyere i treet enn at de klarer å komme seg ned igjen.

Bevegelse - utvidet romfølelse Følelse av frihet og av å sveve Barn oppfatter seg sjølv i forhold til rommet gjennom å oppleve bevegelse.

Å være innelukket Å være lukket ute fra Fysisk avgrensede rom Lukkethet «hyttene» gir en slags «beskyttelse»

Fysisk ubegrensede rom Naturen Det fysiske miljøet rundt barnehagen

Romlig språk Vygotskys teori om begrepsutvikling begrepsinnhold og begrepsuttrykk styrkes gjennom barnets konkrete fysiske erfaringer, samtidig som barnet får tilbod om språk. Barnehagelærerer har en viktig rolle når nye, mer presise begrepsuttrykk skal læres.

T er tingene og individene som omgir Line, hun erfarer noe om dem og forholdet mellom dem. Tanken hun gjør seg om disse erfaringene utvikler hun språk for. Språket symboliserer tanken, ikke tingene. figuren over forenklet Begrep = BI + BU

Oversettingsledd bindeledd mellom det nye språket og de kunnskapene barnet har

Plasseringsord plassering relativt til noe

Romlig tenking å oppleve og analysere rommet med ulike «blikk»: topologisk, projektivt og euklidsk Vi kan måle Avstand (lengde) Retning (vinkel i grader) Størrelse (høyde, bredde, dybde) Dette hører med til et Euklidsk rombegrep Noen rombegrep er ikkje Euklidske: lukkethet Disse kaller vi topologiske rombegreper

Euklidske begreper Euklidske begreper er målbare egenskaper Begreper som har med avstand/ distanse og størrelse å gjøre: lengde, høyde, bredde, dybde osv. lengde- og volummål Retning kan også måles ved hjelp av for eksempel grader

Høgskulen i Sogn og Fjordane, Sogndal

Topologiske begreper «holdepunktskunnskap» Topologiske begreper er globale egenskaper som er uavhengige av størrelse og form. Ordet «topologi» betyr stedslære: relasjonen mellom elementene det sentrale: innbyrdes plassering innenfor/ utenfor åpenhet/ lukkethet

Linjekart over T-banen i Oslo Her er det fokusert på den topologiske egenskapen rekkefølge, og ikkje på euklidske egenskaper.

Projektive rombegrep Store biler ser små ut når de er langt borte. Parallelle linjer møtes i et punkt

Perspektivkunnskap Forholdet mellom objektet og den som ser Froske- og fugleperspektiv

Plassering Det sentrale er rekkefølge og innbyrdes plassering, innbyrdes avstander ikke så viktig Retning Gjennom utforskning av avstander og retninger horisontalt og vertikalt, gjennom opplevelse og observasjon av bevegelse, lærer barnet mye om plassering. Romlig orientering

Romlig visualisering Romlig visualisering handler om å kunne lage og manipulere mentale bilder av 2D- og 3D-figurer. Evne til mental rotasjon Evne til mental transformasjon Legobygging etter oppskrift (byggeanvisning) er en aktivitet som gir utallige erfaringer med rotasjoner og transformasjoner, i tillegg til perspektiv og rekkefølge.

Tilrettelegging for barns romforståelse Barn trenger å bevege seg for å utvikle romforståelse, hele kroppen må tas i bruk Ut i skogen, opp i trærne!

Tilrettelegging for barns romforståelse

Hvorfor er romforståelse viktig for matematikk? Romforstelse er sentralt for å utvikle en god tallforståelse evne til problemløsning å forstå matematikkfagets rike tekster med tabeller, grafer og visuelle fremstillinger at møtet med geometri i skolen blir meningsfullt

Alf Prøysen: Musa i bua Det bor en mus i en gammel hatt Men inni stua der satt en katt, Aller innerst i bua Det satt en katt inni stua, Så fikk den lyst til forleden natt Og musa snudde og sa «god natt» Å ta en tur opp i stua Og pilte hjem til bua. Først gikk den langsmed et Igjennom hølet ved grua, kosteskaft forbi ei eske med åtte egg, Og foran tre flasker blåbærsaft, Opp på ei hylle og langs en vegg, Og så i ring rundt en boks ansjos, Og bortom kroken der fella står, Og bak ei krukke med eplemos, Og rundt i svingen Og under skinker og fenalår, Og over bingen Og over bingen Og under skinker og fenalår, Og rundt i svingen Og bak ei krukke med eplemos Og bortom kroken der fella står, Og så i ring rundt en boks ansjos, Oppå ei hylle og langs en vegg, Og foran tre flasker blåbærsaft, Forbi en eske med åtte egg, Og tull i tull frå et kosteskaft Og gjennom hølet ved grua, Og den kom aldri meir til stua. og så stod den i stua

Gjør 3-5 av følgende oppgaver før neste samling Letteste nivå G2 G4 G7 Middels nivå G8 G9 G10 Høyeste nivå G13 G22 G23