NUMMER 7 NOVEMBER 2014 / 64. ÅRGANG Norges største eldremagasin TEMA: JUL KAN FEIRES PÅ FLERE VIS Jubilant EVIGUNGE SVEN-BERTIL TAUBE Slips EI LØKKE RUNDT HALSEN? Følg oss på Facebook Reise FØRJUL I KØBENHAVN KJEMPER MOT KUTT I KULTUR Lise Fjeldstad «Jeg tror ikke jeg har spilt en eneste kvinne uten å finne nøkkelen til personen i hennes kjærlighetsliv.»
-Jeg fikk bedre blodsirkulasjon! REDAKTØREN 3 leder AV TROND H. NEDREBØ, REDAKTØR «Jeg lever et aktivt liv, og bruker derfor Revitive Sirkulasjonstrener hver dag. Nå føles beina bedre.» Egil Drillo. ÅRETS JULEGAVE? Vi tar forbehold om eventuelle trykkfeil i annonsen Den kan hjelpe deg! Revitive Sirkulasjonstrener får musklene i leggene til å strammes og slappe av om hverandre. Blod pumpes ned i føttene og sirkulasjonen forbedres. Mens du gjør noe annet Revitive Sirkulasjonstrener plasseres foran deg mens du sitter i en stol eller sofa. Gjerne mens du leser avisen, en god bok eller ser på TV. Føttene plasseres på apparatet og det skrus på. Milde elektriske impulser stimulerer leggmusklene og blod pumpes ned i føttene. Du vil se at leggmusklene jobber. Teknologien har vært brukt til behandling i 50 år og brukes av fysioterapeuter og behandlingssteder mot smerte, hevelser, åreknuter eller kalde føtter. Passer for alle Revitive Sirkulasjonstrener er svært enkel i bruk og det tar bare noen sekunder å lære seg å bruke den. Etter å ha brukt den i 30 minutter vil leggene ha vært gjennom en fin treningsøkt, og effekten kan sammenlignes med å gå i trapper. Den passer for alle, og uansett form vil du sannsynligvis merke forbedring etter kort tid. Dersom du er gravid eller har innlagt pacemaker må lege konsulteres før bruk av Revitive Sirkulasjonstrener. 100% fornøyd 100 dager Mange har opplevd å kjøpe produkter som ikke blir brukt. Våre kunder forteller at Revitive Sirkulasjonstrener er flittig i bruk og at de ser tydelige forbedringer. Vi er sikre på at Revitive Sirkulasjonstrener vil være nyttig for deg. Derfor kan du returnere Revitive Sirkulasjonstrener uten spørsmål i 100 dager dersom du ikke skulle være 100% fornøyd. Bestill på tlf: 04646 eller besøk oss i butikk: Forbedrer blodsirkulasjonen. Motvirker smerter og hevelser. Hjelper mot kalde og urolige bein. Forebygger åreknuter. Trener leggene mens du gjør noe annet! 1.995,- Revitive Sirkulasjonstrener P 18-221 GRATIS MYKISPUTE OPPGI KODE P Når du kjøper en av disse 3 annonserte produktene! Bestill på tlf: 0 46 46 OSLO Bogstadveien 25 Byporten CC Vest Lambertseter senter Lindeud senter Storo Storsenter SANDVIKA Storsenter SKI Storsenter STRØMMEN Storsenter JESSHEIM Storsenter ASKER Trekanten DRAMMEN Gulskogen Senter KROKSTADELVA Buskerud Storsenter TØNSBERG Farmandstredet LARVIK Nordbyen SKIEN Herkules GJØVIK CC Gjøvik HAMAR Maxi MOSS Mosseporten SARPSBORG Amfi Borg FREDRIKSTAD Torvbyen KRISTIANSAND AMFI Vågsbygd Markensgate Sørlandssenteret STAVANGER Madla Kilden Kjøpesenter SANDNES Kvadrat BERGEN Lagunen Vestkanten Senter Åsane Senter Xhibition FØRDE Handelshuset HAUGESUND Amanda Storsenter ÅLESUND AMFI Moa Øst MOLDE AMFI Roseby KRISTIANSUND AMFI Storkaia TRONDHEIM Sirkus City Syd City Lade STEINKJER Amfi Steinkjer ORKANGER Amfi BODØ City Nord TROMSØ Jekta storsenter ALTA AMFI Alta ARENDAL AMFI Arena BRYNE M44 MO I RANA AMFI Mo i Rana NARVIK AMFI Narvik Den gode sparegrisen Alf Prøysen er blitt behørig omtalt og hedret i 2014, hundre år etter sin fødsel. Et utall arrangement over det ganske land har satt fokus på den folkekjære kulturpersonligheten. Noe av det likeste jeg visste i mine unge guttedager var Prøysens fortellinger og viser i barnetimen, spesielt «Å du gode sparegrisen min». Jeg opplevde at sparegrisen ble veldig fornøyd da 2-øringen ble puttet på. Prøysens sparegrisvise sto klart for meg etter å ha fulgt med på den politiske tautrekkingen på Stortinget om rammene for neste års statsbudsjett. Det ble løftet fram mange symbolsaker, som hver for seg bare utgjør småsummer i den store sammenhengen. Støttepartiene ber tilsynelatende bare om småpenger for fortsatt støtte til den blåblå-regjeringen. Ulike poster plusses på og andre reduseres for å få til enighet. I lys av politikernes arbeid med statsfinansene for kommende år var det interessant å lese professor og forskningsleder Ottar Helleviks kommentar i Aftenposten 7. november. Hellevik skriver blant annet om at mindre skatt ikke tenner velgerne. Stikk i strid med det som er hovedbudskapet i forslaget til 2015-statsbudsjettet. Milliarder i skattelette, flest kroner til dem som har mest fra før. Slikt blir det selvsagt opprør av og uro rundt. Hellevik skriver videre at andelen som mente at «det er nødvendig med et høyt skattenivå for å opprettholde viktig offentlig virksomhet» steg fra 59 til 66 prosent i perioden 2009-2013 (opp fra 43 prosent i 2001). Andelen som sa seg enig i påstanden «mange oppgaver ville bli bedre og billigere løst dersom de ble overført fra det offentlige til pri- Det er altså som har muligheter til å putte penger på sparegrisen vate selskaper» falt fra 51 til 45 prosent i perioden 2009-2013 (ned fra 65 prosent i 2001). Med andre ord er det - ut fra tallene Hellevik refererer til - sterk støtte for velferdssamfunnet vårt. Et annet interessant trekk ved Helleviks kronikk er følgende: Forbedringene i den økonomiske situasjonen gjorde stadig flere tilfredse med sin egen økonomiske og materielle situasjon. For eksempel økte andelen som sa at de hadde en inntekt som ga mulighet for å spare fra 57 til 66 prosent i perioden 2009-2013 (47 prosent i 2001). Samtidig steg andelen som sa seg fornøyd med sin materielle situasjon fra 56 til 66 prosent (47 prosent i 2001). Det er altså blitt flere som har muligheter til å putte penger på sparegrisen. Og jeg tror dette også må gjelde de som i utgangspunktet har vært og er de rikeste i samfunnet vårt. Den velstanden de rikeste omgir seg med, borger for god spareevne. Hvorfor må de da ha drahjelp av skattebetalerne i form av enorme skattelettelser? Det tror jeg kanskje Alf Prøysen også hadde undret seg over.
4 PENSJONISTEN november PENSJONISTEN 5 Innhold PS! Pensjonistforbundet sender om kort tid ut Reisekatalogen 2015 til sine medlemmer. Katalogen inneholder 25 spennende destinasjoner. Les mer på www.atn.no ANSVARLIG UTGIVER: Pensjonistforbundet Lilletorget 1, 0184 Oslo Telefon 22 34 87 70 www.pensjonistforbundet.no FORBUNDSLEDER: Borge Rørvik ANSVARLIG REDAKTØR Trond H. Nedrebø Tlf. 995 84 790 trond.nedrebo@ pensjonistforbundet.no aktuelt meninger artikler 28 TEMA Jul kan også feires ute i det fri på fjellet. 52 MAT OG REISE København er et eldorado, også i førjulstiden. mat&reise kultur DESIGN OG PRODUKSJON REDINK Redaktør: Sissel Fornes Art Director: Christen Pedersen Layout: Marianne Hope Prosjektleder: Monica Økern www.redink.no FORSIDEFOTO Hans Fredrik Asbjørnsen ANNONSERING Britt Fossum HS Media AS Postboks 80, 2260 Kirkenær britt.fossum@hsmedia.no Telefon: 62 94 69 03 Telefax: 62 94 10 35 TRYKK Aller Trykk AS 9TA SATS 2015 er Friluftslivets år og du er invitert til å bli med. Kom deg ut og nyt naturen! 12 MINEHUNDER Norsk Folkehjelp har siden 1998 utdannet 450 minehunder på sitt minehundsenter i Sarajevo. 19 ELDREOMSORG Pensjonistforbundet mener regjeringen må satses enda mer på eldreomsorg. 20 SPASERSTOKK Ansatte har strengt tatt ikke tid til å sette seg ned og synge for beboerne, hevder generalsekretær Harald O. Norman. 24 STIGMA Kjell Magne Bondevik tar for seg stigma rundt psykisk helse. 98 SKRÅBLIKK Les Knut Lystads funderinger rundt eksperter og spesialister i samfunnet. TEMA 28 JULEHYGGE Da Trond Haugan skulle feire jul uten sine barn, dro han til fjells og feiret jul helt alene. 34 JUL I SOLEN Ribbe og gang rundt juletreet funker også i sommervarmen, gjerne hos Sjømannskirken. 36 PORTRETTET Lise Fjeldstad har funnet te roller hun har hatt gjennom et langt liv på scenen. HISTORIE 42 SLIPSTVANG Hva er vitsen med et fallossymbol hvis det henger som en løkke rundt halsen? 47 JULEBRUNSJ Gi restene av all god julemat et litt originalt tilbehør og vips så har du en fantastisk julebrunsj. 52 KONGENS BY Lyst på en koselig førjulstur med barnebarn? Da kan København være et godt alternativ. 56 JULEØL Over 70 ulike typer juleøl ble sluppet i begynnelsen av november, deriblant Aass «Juleuten». 61 MINIINTERVJUET Hanne Krogh er en ekte julestjerne, og synger i kirker landet over med sine tre tenorer. 62 LEGENDEN Sven-Bertil Taube (80) har ingen planer om pensjonere seg, til glede for et begeistret publikum. 63 KAFÉ Livskafé-grupper vokser fram og bidrar til å knytte vennskapsbånd. 64 FINN EN VENN 68 KRYSSORD 70 SUDOKU OG LØSNINGER 77 ARVELOV Forslaget til ny arvelov er tilpasset dagens norske familiemønster. 80 YOGA Yoga betyr å være i balanse med seg selv. Vi gir deg gode tips om øvelser. 82 OVERBLIKK Ting er ikke bare ting. Det er også minner fra steder du har vært og personer du har møtt. OPPLAG 184.029 MEDLEMSSERVICE Telefon: 22 34 87 70 (Tast 1) åpningstid 8-14 medlem@pensjonistforbundet.no ISSN 0801-4515 (trykt utgave) ISSN 1894-8847 (online) OPPLAGSKONTROLLERT Pensjonistforbundet har ikke ansvar for tekst-innhold i annonser og bilag.
6 DET STORE BILDET forestilling DET STORE BILDET 7 JULEKLASSIKEREN LEVENDE LEKER Nøtteknekkeren er eventyret som utspiller seg i lille Claras drøm, der lekesoldater, sukkerstenger, snøfnugg og blomster har fått liv ikke minst den kjekke Nøtteknekkerprinsen. Nøtteknekkeren og Musekongen ble første gang oppført av Den Keiserlige Ballett i St. Petersburg i 1892. Siden har den blitt en av verdens med oppførte ballett- versjoner av forskjellige koreografer, men alltid til Tsjajkovskijs musikk. I Norge ble den første gang oppført i Den Norske Opera i 1965. Her fra nettopp Operaen, som i år kan feire 20-år med denne versjonen. Balletten fremføres på en rekke ulike scener landet rundt før jul, til glede for publikum i alle aldre. FOTO: ERIK BERG
aktuelt forskning / reportasje / medlemsfordeler TA SATS KOM DEG UT! En dose frisk luft har aldri skadet noen. Tvert i mot. Nå får friluftslivet et eget år. Ideen er å ta nærmiljøet i bruk, for selv små turer kan gi store opplevelser. 25% for deg over 60 år! Gjelder innfatninger, glass og glassbehandlinger Tirsdag 13. januar 2015 åpnes Friluftslivets år 2015, og du er invitert med på feiringa! Prosjektleder for «Friluftslivets år 2015», Tonje Refseth, engasjere og aktivisere seg på ulike måter kommende året. Kom deg ut i frisk luft er den underliggende oppfordringen. Noen av forslagene til aktiviteter er å gå en tur med familien, hunden, en venn eller fremmede. Du kan invitere nabolaget til snøballkrig. Eller du kan ta deg en aketur på spark eller kjelke eller rett og slett slå en god, gammaldags utfordringen og sover ute i telt fra tirsdag 13. til onsdag 14. januar? Prosjektleder Tonje Refseth ønsker at du skal markere året på din måte med nettopp ditt favorittfriluftsliv der du er. Bestill synsundersøkelse på specsavers.no FOTO: THINKSTOCK Er du over 60 år får du 25% rabatt på totalbeløpet ved kjøp av ny brille. PENTAX enstyrkeglass (1,5 indeks) er inkludert. Kan ikke kombineres med KomplettPris, 2 for 1 eller tilbud. GarantertFornøyd gjelder i 3 mnd fra kjøp. 2014 Specsavers.
10 AKTUELT forskning ANNONSER 11 forskning PS! Bare 23 prosent av landets kommunale sykehjem har tilgang på trådløst nett, viser tall fra Kommunal Rapport. Ifølge magasinet vil halvparten av kommunene tilby dette i løpet av neste år. Langørede søramerikanere først på Påskeøya? Thor Heyerdahl tok feil, men kanskje ikke helt feil, sier norsk forsker bak en ny studie. TEKST: LASSE BIØRNSTAD, FORSKNING.NO Moai-statuer på Påskeøya. FOTO: THINKSTOCK BEST Å BLI GAMMEL I NORGE Norge er det beste landet å bli gammel i, tett fulgt av Sverige. Det viser en undersøkelse utført av organisasjonen HelpAge International. - Norge scorer høyt på alle områdene, og er aller best på økonomisk sikkerhet, med den høyeste BNP per innbygger i regionen, heter det i en pressemelding fra organisasjonen. Det trekkes blant annet fram 86 prosent av den eldre befolkningen føler seg trygge her, mens hele 96 prosent opplever at de har en reell valgfrihet. Det er 96 land som deltar i undersøkelsen, ligger til grunn i vurderingen: Inntekt, helse, utdannelse og arbeid, samt sosiale forhold og rettigheter. Thor Heyerdahl kjempet i årevis for sine teorier om at «langørede» indianere fra Sør-Amerika var de første til å befolke de polynesiske øyene i Stillehavet. Genundersøkelser av polynesiere har imidlertid vist at befolkningen stort sett stammer fra sørøst-asiatiske utvandrere. Disse skal ha emigrert for rundt 5000 år siden, og spredte seg vestover på de polynesiske øyene. Påskeøya skal ha blitt kolonisert av polynesierne rundt 1200 e. Kr. Amerikanske indianere. En forskergruppe ved Universitet i Oslo ledet av professor Erik Thorsby har undersøkt arvematerialet fra 27 polynesiere og funnet genetiske spor etter amerikanske indianere. DNA-et er analysert av en internasjonal forskergruppe. Resultatene tyder på at amerikanske indianere kan ha kommet til øya før de europeiske oppdagerne. Våre undersøkelser bekrefter det andre har funnet, nemlig at polynesere var de første til å bosette seg der, sier Erik Thorsby til forskning.no. DNA-spor. Forskerne fant at 16 prosent av det genetiske materialet stammet fra europeere. Statistiske analyser indikerer at dette genmaterialet kom inn i befolkingen mellom 1850 og 1895. Resultatene tyder på at amerikanske indianere kan ha kommet til øya før de europeiske oppdagerne. 8 prosent av materialet kunne spores tilbake til amerikansk urbefolkning. Disse DNA-sporene stammer fra perioden mellom 1280 og 1495. Dette er etter den polynesiske koloniseringen, men før europeerne kom. Dermed kan ikke disse genene stamme fra amerikanske indianere som ble med europeerne. Fra øst eller vest? Vi kan ikke ekskludere at søramerikanerne lehavet, for vi vet at sjøreisen faktisk var mulig, sier Thorsby. Han mener det er mer sannsynlig at polynesierne reiste til Sør-Amerika, og tok med seg amerikanske indianere tilbake til Påskeøya. kasjoner på at det har vært kontakt mellom Polynesia og Amerika. Blant annet er det funnet søtpotetavlinger som er eldre enn den europeiske koloniseringen. Søtpoteten er opprinnelig fra Sør-Amerika. Les mer på forskning.no TEKNOLOGI SOM SKAPER TRYGGHET Rundt 30 prosent av eldre over 65 år opplever ifølge WHO å falle i løpet av sin alderdom. Nå skal et nytt apparat som varsler nødetatene om fall gjøre hverdagen tryggere for eldre. Ideen bak det nye apparatet FATE, er å bidra til å redusere tiden det tar før nødetatene blir varslet om fall i hjemmet. Apparatet som festes rundt livet, har sensorer som registrerer all bevegelse som kan minne om et fall. Trådløs teknologi lokaliserer hvor personen, og sender ut et varsel til det aktuelle landets nødetater. FATE testes i disse dager ut på eldre personer i Spania, Italia og Irland.
12 AKTUELT AKTUELT 13 reportasje PS! Trygdeavgiften for lønnsinntekter foreslås redusert med 0,1 prosentpoeng. Pensjonistforbundet reagerer negativt på at reduksjonen ikke gjelder for pensjonsinntekter. PREMIE EN MENINGSFULL REISE Bjørg Hvesser (75) foreslo «Hermine» som navn på en av Norsk Folkehjelps minehunder, og vant dermed en reise til Sarajevo for å besøke senteret hvor hundene trenes opp. Det ble en minneverdig tur fylt med sterke inntrykk. Norsk Folkehjelp feirer i år sitt 75-årsjubileum. Som en del av markeringen sendte de ut gratulasjonskort til alle nordmenn som fyller 75 år i år, og inviterte dem til å navngi en minehund. Da jeg leste kortet så jeg for meg en hund som gikk rundt og snuste, og som liksom ropte «Her! Mine!» og dermed ble det Hermine. Jeg var så fornøyd med mitt eget forslag at jeg sendte det inn, og deretter glemte jeg alt sammen, forteller Bjørg Hvesser. Etter en stund tikket det inn en sms fra Norsk Folkehjelp om at hun hadde vunnet konkurransen. Ettersom reisen var for to personer, inviterte hun med sin gode venninne Inger, Marie Dugstad (76), som hun har kjent siden 1964. Ingen ulykker. Ved Norsk Folkehjelps minehundsenter i Sarajevo i Bosnia blir hunder som brukes i mineryddingsarbeid i en rekke land, avlet frem og trent opp. Hundene er av rasen belgisk fårehund. i Norsk Folkehjelp, som har ledet senteret siden starten. Senteret avler om lag 100 hunder hvert år. En god minehund må ha høyt jaktinstinkt, ikke vise aggressivitet og være omgjengelig. Etter sju måneder er rundt halvparten av hundene valgt bort. Det stilles ekstremt høye krav til en minehund, den må kunne jobbe i 4-5 timer i strekk i kanskje 40 varmegrader og høy luftfuktighet. Våre hunder behandles som toppidrettsutøvere, de har et eget svømme- tive enn for eksempel labrador og schäfer, ganger raskere enn et menneske med metalldetektor. Terje Groth Berntsen enn for eksempel labrador tjue ganger raskere enn et menneske med metalldetektor, sier Terje Groth Berntsen TEKST: SISSEL FANTOFT FOTO: INGER SOFIE SOLLI/NORSK FOLKEHJELPFOTO: JOHNNY SYVERSEN basseng og følger en bestemt diett, sier han. I løpet av de årene minehundsenteret har utdannet hunder, har det ikke vært en eneste ulykke verken med hunder, hundeførere eller inn i de klarerte områdene. Alle minehundene lyder norske kommandoer som sitt, ligg, søk, slipp og fot. Vi bytter alltid på førerne under opptreningen, slik at det skal gå lett å overføre hundene til lokale hundeførere. Vi reiser sammen med hunden til det aktuelle landet og trener opp lokale innbyggere til å føre dem. Vår erfaring er at kvinner egner seg best, så vi har trent opp kvinner i mange land til å bli hundeførere, sier Groth Berntsen. Bjørg Hvesser og Inger Marie Dugstad ble svært imponert over treningsopplegget som hundene følger. rester av eksplosiver, selv om det ligger to meter ned i bakken! Det var en fantastisk opplevelse å få se det grundige arbeidet Norsk Folkehjelp legger ned i senteret, og hvor enormt viktig jobben disse hundene gjør er, sier Hvesser. For de to pensjonistene ble dette en lærerik tur. Det er mange i vår alder som liker å besøke spennende steder og spise godt, og det gjorde vi også på denne turen. Samtidig gjør inntrykkene vi sitter igjen med at denne turen ble veldig meningsfull, sier Dugstad. Møtet med Hermine og de andre valpene gjorde også inntrykk. De var jo så skjønne, virket Norsk Folkehjelps minehundsenter Grunnlagt i Sarajevo i 1998. Har drevet med egen avl siden 2004. Bygd opp og ledes av Terje Groth Berntsen, som har sin bakgrunn fra Forsvarets hundetjeneste. bittesmå rester av eksplosiver, selv om det ligger to meter ned i bakken! Bjørg Hvesser 450 hunder er uteksaminert som minehunder. Disse har vært med på å klarere 90 millioner kvadratmeter med land og funnet mer enn 3000 landminer, 10.000 blindgjengere og 300.000 eksplosive elementer. glade, ivrige og fornøyde. Samtidig vet vi at de skal trenes opp til å gjøre en viktig og meningsfull jobb. Mange steder tvinger fattigdom folk til å bevege seg i minelagte til matlaging eller lete etter metallbiter for mulig salg. Tenk hvordan det må være å oppdra barna sine til ikke å gå i gresset eller leke i skogen, for da risikerer de å bli lemlestet eller drept, sier Hvesser. Hun har latt meg verve som støttemedlem ikke bare på grunn av innsatsen med minehunder, men også det brede spekter av nødhjelp som organisasjonen står bak. Norsk Folkehjelp rydder i dag miner med hunder i Sør- Sudan, Bosnia Hercegovina og Kambodsja og skal starte med hunder i Vietnam og Laos i løpet av året. KILDE: NORSK FOLKEHJELP Bestemor jakter på miner Ibodat Halimova (43) fra Tadsjikistan er opplært som minerydder av Norsk Folkehjelp. Hun bor i byen Dusht i Tadsjikistan, som ligger på grensen til Afghanistan. Bare tre prosent av fjelllandet er dyrkbar mark, noe som betyr at hver eneste centimeter som blir frigjort fra miner vil hjelpe. Gruppen Ibodat er med i er en del av Norsk Folkehjelps satsing på kvinnelige Det er klart jeg er redd, det er vi alle sammen, men det er en del av jobben og er med på å holde oss på tå hev, sier hun. Norsk Folkehjelp har ryddet 200.000 kvadratmeter minelagte områder langs grensa til Afghanistan, og Ibodat er glad for at dette har frigjort dyrkbar mark. Som mor til fem og bestemor til to har livet mitt frem til nå vært fylt med huslige plikter og arbeid på gården. Nå får jeg lønn for arbeidet som minerydder, og det hjelper på husholdningsbudsjettet, sier hun.
14 AKTUELT fra Pensjonistforbundet aktuelt SAMARBEID HYLLER GAMLE HELTER Pensjonistforbundet og Norges Fotballforbund har inngått et samarbeid som har navnet «Vi støtter gårsdagens helter». - Vi vet at veldig mange av våre medlemmer er opptatt av fotball. Derfor setter vi søkelyset på gamle fotballbragder. Først ut i vår rekke av arrangement var en tilstelning for Skeids fotballhelter fra 1974. Markeringen fant sted lørdag 27. september på Skeids hjemmebane, Nordre Åsen i Oslo, forteller generalsekretæren i Pensjonistforbundet, Harald Olimb Norman. Kjendiser. 154 pensjonister møtte opp i det praktfulle været sammen med andre tilskuere. stilte, en kom helt fra Spania. Pensjonistforbundet har inngått avtale om nye ukesopphold for sine medlemmer på det fantastiske Finnskogtoppen velværehotell. Pensjonistens utgave 5 i år omtalte medlemstilbudet om ukesopphold i november på Yngve Hallén (NFF) og Harald Olimb Norman ønsker også et fremtidig samarbeid. Fotballpresident Yngve Hallén, TV-kjendisene Arne Scheie og Dan Børge Akerø, samt Pensjonistforbundets generalsekretær var noen av dem som deltok i hyllesten av Skeid-kjempene Trygve Bornø, Stein Thunberg og Georg Hammer for å nevne noen. Skeidkeeper Bjørn Nordby hadde til og med utsatt sin hofteoperasjon for å spille denne prioriterte kampen, kanskje fordi han måtte sitte på benken i 1974? Torshov Janitsjarorkester spilte like bra i pausen som de gjorde i Bodø neste. Neste år satser vi på et nytt 40-årsjubileum. Da FINN ROEN PÅ FINNSKOGTOPPEN Finnskogtoppen. Samtlige rom på hotellet ble «revet bort» i løpet av noen få dager. - Dette var så gledelig at vi nå har reservert to uker i januar 2015 - og har fått de samme gunstige prisene, forteller Pensjonistforbundets til Bodø Glimt. Vi regner med at Harald «Dutte» Berg, Arne Hansen, Sturla Solhaug og de øvrige rekker å prikke inn skuddfoten, og at Pensjonistforbundet Nordland stiller med et slagkraftig lag. Alle de aktuelle cup- 1974 var invitert, og kom helt fra Spania. generalsekretær, Harald Olimb Norman. Medlemmer av Pensjonistforbundet betaler 3400 kroner for oppholdet fra mandag til fredag, enten i tidsrommet 12.-16. januar eller 19.-23. januar 2015. Julefeiring i Rømskog Spa Pensjonistforbundet lanserer et medlemstilbud om julefeiring i samarbeid med Rømskog Spa og Resort. - Julen er best i fellesskap. Vi vet at de store høytidene kan være utfordrende for mange av våre medlemmer. Derfor lanserer vi i samarbeid med Rømskog Spa og Resort et tilbud om julefeiring i tidsrommet 23. 26. desember, forteller Harald Olimb Norman, generalsekretær i Pensjonistforbundet. Hotellet tilbyr tradisjonell norsk jul, god mat, peishygge, julegaver, julenøtter for kropp og «sjel», juletrefest, sang og musikk, underholdning og hyggelig samvær både innendørs og utendørs i et fantastisk vinterlandskap. Mer informasjon: www.romskogspa.no eller tlf 69 00 25 80. Påmelding: Kontakt Alfa Travel, tlf. 32 25 08 70. Bestselger Klassisk, stilrent bestikk i beste 18/10 høyglanspolert edelstål Modell Sonja 12 kniver 12 gafler 12 skjeer 12 teskjeer 12 kakegafler 2 d. salatbestikk 2 potetskjeer 2 kompottskjeer 2 koldgafler 1 sauseøse 1 kakespade 1 suppeøse 1 sukkerklype 72 deler! Bestill i dag: Telefon 69 39 90 40 ANNONSER 15 Nå kun: 795,- Veil. pris. 1990,- Nettbutikk www.postshop.no Ingen ekspedisjonsavgift - kun porto tilkommer Leverandør:
16 AKTUELT fra Pensjonistforbundet ANNONSER 17 aktuelt PS! Avtalegiro. Pensjonistforbundet arbeider med å få på plass avtalegiro. I utgave 1 av Pensjonisten i 2015 vil det bli gitt mer utfyllende informasjon. Finnes på apotek UFØRETRYGD 2015 Ny uføretrygd og beskatning fra 2015 Fra 2015 inntrer ny uføretrygd i Folketrygden med beskatning av uføretrygden som lønnsinntekt. For dem som mottar Folketrygdens uførepensjon ved overgangen til nye regler, skal uførepensjonen automatisk omregnes til den nye uføretrygden. For å tilpasse utbetalingen til den økte skatten, økes størrelsen på uføretrygden før skatt. Alle som mottar full uførepensjon, og kun har standardfradrag, får en ytelse etter skatt på samme nivå som dagens. For andre vil nettoinntekten endres avhengig av personlig skattesituasjon. I tillegg til ny uføretrygd i Folketrygden innføres det også ny uførepen- fra 2015, mens forslaget til ny uføreordning i privat sektor ennå ikke er ferdigbehandlet av departementet. Også uføreytelsene fra tjenestepensjonsordningene skal beskattes som lønnsinntekt. - Urimelig. - Pensjonistforbundet mener det er svært urimelig at regjeringen ikke ser til at alle nåværende uføre minst sitter igjen med samme beløp etter skatt. Dette er dessverre vedtatt i Stortinget, sier generalsekretær Harald Olimb Norman. Pensjonistforbundet har tidligere påpekt det urimelige ved dette, og bedt om at det lages overgangsregler som sikrer at uføre minst har det samme etter skatt som før omleggingen. PENSJONISTER LAGET AVIS 1. oktober kom Fredrikstad Blad ut med en til å velge saker, vinklinger og utforme avisa. ter å ha snakket med professor Per Fugelli. Og datoen 1. oktober var ikke tilfeldig det er nemlig den internasjonale dagen for eldre. Det er første gang en avis laget kun av eldre Overgangsordning. Uføre med gjeld og renteutgifter kan få en merkbar nedgang i nettoinntekt etter overgangen. Regjeringen foreslår derfor i statsbudsjettet for 2015 en overgangsordning for å kompensere for dette. Overgangsordning som regjeringen foreslår, vil gradvis trappes ned og være borte allerede om tre år. Vi er selvfølgelig glad for at det innføres en slik ordning. Men vi mener at den ikke er bra nok, og har bedt komiteen om å foreslå for Stortinget at ordningen utvides fra tre til fem år og åpne for mulighet til forlengelse ut over dette, sier generalsekretær Norman. har sett dagens lys. Utgaven ble kalt Fredrikstad Blad XO, og gjesteredaksjonen besto av 15 eldre fra lokalsamfunnet mellom 68 og 86 år. En av dem hadde presseerfaring, mens resten var nybegynnere i pressefaget. Kontingent for 2015 Om kort tid vil medlemmene få tilsendt kontingenten for 2015. Hver giro er utstyrt med et såkalt KID-nummer, som er. Hvis du for eksempel betaler for deg og din ektefelle eller samboer dobbelt opp med ditt KIDnummer, blir du oppført med dobbeltbetaling, mens den du betaler for vil bli stående med ubetalt kontingent. Derfor; vennligst ikke slå sammen to betalinger på en giro og betal med ett KIDnummer. Vennligst betal giroene hver for seg. ILLUSTRASJONER: THINKSTOCK Havrehjerter senker kolesterolet Da jeg besøkte legen min og tok prøver trodde hun ikke det var sant mitt kolesterol hadde gått ned fra 9,6 til 5,3! I dag ligger det på 4,6 sier Pyret Nylander i Växjö. Jeg spiser havrehjerter med yoghurt, nøtter og blåbær hver ettermiddag, og det gjør helt klart en forskjell. Når jeg har slurvet unna, øker kolesterolet igjen. Pyret Nylander hadde prøvd Betaglucare, puter med høy løselig havre-fiber, som kan kjøpes på apotek. Hun er veldig fornøyd med sin nye frokostblanding. Både min mann og jeg spiser dem hver ettermiddag, og det har vi gjort i snart tre år. Jeg er også veldig forsiktig med mettet fett, og jeg spiser mye grønnsaker. Andre som begynte å spise havrehjerter forteller om langvarig metthetsfølelse og om søtsuget som forsvinner. Dokumenterte helseeffekter Hva er spesielt med Betaglucare? Vi spør Tore Martin Stensberg, markedsansvarlig for produktet. Et næringsmiddel som man føler seg bedre med! Det senker kolesterolet som er en risikofaktor i utviklingen av hjerte- og karsykdommer. Samtidig bidrar det til å redusere økningen i blodsukkeret etter måltidet. Slike påstander kan man ikke komme med helt uten videre. Men for Betaglucare er det godkjente helsepåstander og derfor godt dokumentert. Tore Martin Stensberg legger til: Jevnere blodsukker gir ofte jevnere og bedre humør også. Langvarig metthetsfølelse De hjerteformede putene gir en langvarig, behagelig følelse som kjennes allerede første gang du spiser det. Produktet inneholder mye fiber, som anses å være generelt bra for fordøyelsen. Magi? Nei, ikke i det hele tatt. Betaglucare inneholder en høy konsentrasjon betaglukan, en spesiell havrefiber som har alle disse helsefordelene. Den anbefalte mengden betaglukan er 3 gram per dag. Akkurat den mengden som er i en porsjonspose Betaglucare. Hvis du skal få i deg samma mengde løselig betaglukan fra «vanlige» havreblandinger må man minimum spise minst 3 til 4 porsjoner, forklarer Tore Martin Stensberg. Men da gir stivelsen (sukkeret) i de frokostblandingene en kraftig økning i blodsukkeret. De høy løselige fibrene i Betaglucare beskytter mot den effekten og gir redusert glykemisk Indeks (GI). Du kan spise havrehjertene til frokost, som en snack i løpet av dagen eller snacks når du blir sulten, sier Tore Martin Stensberg. Mange bruker de som et tillegg til medisinsk behandling. Ernæringsfysiolog Ulrika Bentzer fra sykehuset i Nyköping i Sverige har noen tips for de som ønsker å leve sunnere: Følg Livsmedelverkets (det svenske mattilsynet) enkle råd: Spis mye frukt og grønt, gjerne 500 gram om dagen. Det tilsvarer for eksempel tre frukter og to porsjoner grønnsaker. Velg fullkorn når du spiser brød, frokostblandinger, pasta og ris Velg nøkkelmerket mat Spis fisk ofte, gjerne tre ganger i uken Bruk flytende margarin eller olje i matlagingen Og hun legger til: Betaglukaner gir tre positive effekter: jevnere blodsukker etter måltidet, redusert kolesterol og forlenget metthetsfølelse. Det sistnevnte kan jo føre til at man mister noen «trivselskilo». Resultat av svensk forskning Betaglucare inneholder den unikt löselige fiber som er et resultat av svensk forsk ning ved Sahlgrenska sykehus i Gøteborg. Produksjonen skjer rett utenfor Varberg i Sverige av den fineste nordiske havren. Prøver tas kontinuerlig under innhøstingen, gjennom hele produksjonsprosessen og av det ferdige produktet. Det som i utgangspunktet var medisinsk ernæring for diabetes og hjerte-kar pasienter er nå tilgjengelig for alle, uansett om man vil ha lavere kolesterol og blodsukker eller spise den forebyggende som del av et næringsrikt kosthold. Produkt: Sprø havrehjerter med de høy løselige fibrene betaglukan, dokumentert effekt på kolesterol og blodsukker. Produksjonsstart: 2009 Produseres av: nordisk havre Telefon: 907 50 396 E-post: info@betaglucare.no Hjemmeside: www.betaglucare.no Betaglucare kjøpes på apotek
MENINGER 19 Foto: Brendan Bannon / MSF Opplev sommer hele vinteren din viktigste arving kan være en du aldri har møtt Det finnes mange gode grunner til å skrive testament. Skriver du testament får du anledning til å tenke med takknemlighet på det du har. Samtidig som du skåner dine etterlatte for den vanskelige oppgaven det er å fordele verdier. Ved å tilgodese Leger Uten Grenser i ditt testamente får du en mulighet til å gi framtidige gaver til mennesker i nød. Testamentariske gaver til humanitære organisasjoner er fritatt for arveavgift og går derfor uavkortet til formålet. skriv testament i dag: Ønsker du mer informasjon, ta kontakt med Ane Nustad: tlf: 23 31 66 12 eller e-post: ane.nustad@legerutengrenser.no www.legerutengrenser.no/testament Weekendpris 1890,- 2 personer 2 netter Aldri langt unna. Alltid velkommen. MENINGER / debatt / kronikk / leserinnlegg / Innfrir ikke på eldreomsorg Hvis regjeringen skal nå sine ambisiøse mål for norsk eldreomsorg, må den starte satsningen i dette budsjettet. Det gjør den ikke, og det gir grunn til stor bekymring, mener Pensjonistforbundet. - På tross av store forventninger til regjeringens lovede satsning på eldreomsorg er budsjettet for 2015 nytt i dette budsjettet når det gjel- fremdeles venter i kø på plasser, og at eldre mennesker i sine siste leve- signalene fra regjeringen svært skuffende og bekymringsfulle, sier Ha- Trenger penger til drift. Statsbud- - pleie- og omsorgsplasser på 200 Pensjonistforbundet, er at det ikke følger med penger til drift av syke- Tall Husbanken publiserte i august i år, viste at økt investeringstilskudd - nene frykter kostnaden ved driften - munene sier selv at dette skyldes da skremmende å se at regjeringen satser på en medisin vi vet ikke fungerer, i stedet for å gjøre endringer i De eldste eldre bakerst i køen. Pensjonistforbundet savner også den - riktignok en stor satsing på såkalt brukerstyrt personlig assistanse Satsingen på BPA er gode omsorgskroner, men dessverre blir dem - pleietrengende eldre i kommunen enda lengre bak i omsorgskøen, sier Økt minstefradrag. Han legger til at selv om satsingen på eldreomsorg uteblir, er det positive ting ved det nye budsjettet, blant annet en økning i minstefradrag for pensjonsinn- jobber for i mange år, og det er gle- Å bo hos oss er som å komme til en fredelig oase midt i byen. Dessuten byr vi på både ettermiddagskaffe og kveldsmat. Velg et hotell nære deg eller litt unna Book på 22 33 42 00 og bruk kode LCC eller på www.choice.no/weekendpris ILLUSTRASJON: BERIT SØMME Pensjonisten
20 MENINGER fra Pensjonistforbundet MENINGER 21 DEBATT Kulturkutt DEBATT Alt handler om å prioritere «Ansatte har vel strengt tatt ikke tid til å sette seg ned å synge for beboerne» Harald Olimb Norman Forslag til statsbudsjett levert av den blåblåregjering viser klare retninger. Retninger jeg har problemer med å akseptere. Jeg klarer rett og slett ikke å få noen god magefølelse for ideen om at de som har mye, trenger mer, mens de som har lite, trenger mindre. Ideen synes å gå ut på følgende: Har du noen millioner på bok, må du få mer å rutte med. Det er viktig for norsk økonomi at du forbruker mer og investerer mer. Er du ufør, må du enten klare deg med mindre eller komme deg i jobb. Er du ikke arbeidsfør, må du vær så god bare bli det. Evner du ikke det, må du ta til takke med mindre å rutte med i hverdagen. Jeg gremmes over en slik politikk. Kulturens plass. Den kulturelle spaserstokken er gjenstand for heftig debatt i neste års statsbudsjett. Som lyn fra klar himmel foreslår regjeringen å kutte ut ordningen til fordel for andre måter å bedrive kultur på i institusjoner. Pensjonistforbundet var uforberedt på dette. Et samlet storting har de seneste årene stemt for en videreføring av ordningen. Sågar har helseminister Høie så sent som i mai 2014 lovprist ordningen og sagt at den skal videreføres. For å ta litt historie knyttet til ordningen, så ble den etablert i 2007 med midler fra helsedepartementet og kulturdepartementet med mål om å få profesjonell kultur inn på institusjonene. Dette har vært en suksess fra første stund. Det har videreutviklet seg på en slik måte «Regjeringen går i akkurat den samme fella som den forrige regjeringen» Harald Olimb Norman at kulturen også er tatt med videre ut av institusjon og inn på eldresentre, foreninger, etc. Statens kostnader er for 2014 på 30 millioner kroner eller ca. 35 kroner - I den daglige diskusjonen om eldre menneskers helse legger vi ofte vekt på sykdom, framfor å jobbe med hva vi kan gjøre for å hjelpe mennesker til å bevare helsa så lenge som mulig. pr. år fordelt på alle landets alderspensjonister. Dette vil regjeringen ta bort. Ikke fordi ordningen ikke har vært en suksess, men fordi de visstnok må prioritere. De prioriterer skattelette til de aller rikeste til fordel for brukere av Den kulturelle spaserstokk. Alt handler om å prioritere, spørsmålet er hva man skal prioritere. Korrekt nok beholder Helsedepartementet alle midlene som har vært deres andel av Den kultu- relle spaserstokk og overfører dem til andre områder. Andre områder her er demens. Det er prisverdig at regjeringen vil satse enda mer på demensomsorg. Men ikke gjør det på bekostning av andre omsorgsområder for eldre! Bruker øks. Interessant er å lese hva de skal bruke pengene til. De skal lære opp sykepleiere og hjelpepleiere til selv å synge for beboerne. Ha meg unnskyldt alle dere ansatte som har sangstemme, men å få besøk av profesjonelle utøvere er høytid for beboerne. Dere klarer ikke å erstatte dem. Ansatte har vel strengt tatt ikke tid til å sette seg ned å synge for beboerne heller, om de da ikke skal synge «Wake me up before you go go», «Stress» eller «SOS»! Kulturdepartementet derimot har tatt frem øksa og rett og slett kuttet 10 av sine 15 millioner som var til Den kulturelle spaserstokken. De resterende midlene ønsker de skal gå til «Krafttak for sang». Isolert sett et godt tiltak, men av og til er det lurt å være litt Ole Brumm: Ja, takk til begge deler. I skrivende stund er vi i hektisk aktivitet for å få Den kulturelle spaserstokk tilbake i statsbudsjettet. Vi bruker alle de kanaler vi kan for å vinne frem. De viktigste politiske aktørene er KrF og Venstre. I tillegg press fra brukere, utøvere av kultur, radio- og TV-debatter. Fotavtrykk? Statsbudsjettets virkelig store skuffelse er de helserelaterte sidene. Vi har fått en regjering hvor FrP skulle sette sine fotavtrykk. Det var viktig for Siv Jensen å få frem akkurat det budskapet da regjeringserklæringen ble presentert. Tilbake til Jon Alvheims tid har FrP fremstått som de eldres parti. Med et glødende engasjement og et bankende hjerte for de svakeste eldre har de fått svært mange velgere. I opposisjon har de vært flinke til å fremme saker. Siv Jensen har gang på gang hamret løs mot den rødgrønne regjering med uttrykk som: «Det er trist at det ennå ikke skinner av eldreomsorgen i et av verdens rikeste land». Jeg hadde ikke forventet at det skulle skinne av eldreomsorgen kun ett år etter at vi hadde fått ny regjering, men jeg hadde ventet en klar forsterkning på feltet. Men hva skjer? Hvor er fotavtrykket? Regjeringen går i akkurat den samme fella som den forrige regjeringen. Den øker tilskuddet til bygging av omsorgsboliger, men sender ikke penger til kommunene for å drifte de samme omsorgsplassene. Det den blåblå-regjeringen kritiserte den rødgrønne regjeringen for, gjør den WWaltså selv. Ingen bygger hus uten å forsikre seg om at de har råd til å bo der! Riktignok settes det av 20 millioner til å teste ut statlig finansiering av eldreomsorgen. Men for 2015 er dette kun prosjektering. Verdighet. Pensjonistforbundet tar til etterretning at regjeringen ikke vil lytte til oss når vi har anmodet den om å revurdere sitt syn på dobbeltrom på sykehjem. Det er trist at vi har en regjering som systematisk plukker vekk verdigheten hos dem som mot sin vilje blir boende på dobbeltrom. Istedenfor å tilby dem en rabatt, burde regjeringen ha tilbudt verdighet. Det handler om å prioritere! FAKTA DEN KULTURELLE SPASER- STOKKEN å bringe kultur ut til der eldre er - både til foreninger og institusjoner fungert i samarbeid mellom omsorgssektoren og relle spaserstokken» blir delt ut etter søknad fra arrangert kulturtiltak for landet i 2013, som følge - stokken» utgjorde i fjor Helse- og omsorgsdepartementets budsjett
22 MENINGER fra Pensjonistforbundet MENINGER 23 DEBATT Eldreomsorg DEBATT PENSJONISTFORBUNDET OM STATSBUDSJETTET 2015 Vi står på for dei eldre Den nordiske konferansen i år vart halden i Helsingfors. Tema var eldreomsorg i Norden, med vekt på demens - eller som det heiter i Finland, minnessjukdom. Vi besøkte ein heim for 65 minnessjuke pasientar, med godt utbygd velferdsteknologi og langt fleire tilsette enn det vi er vand med i Noreg. Pasientar og tilsette var organiserte i grupper, og det var heile tida pleiarar til stades der pasientane var. Det var obligatorisk at alle pasientar skulle ut ein tur kvar dag. Pasientane og pleiarane i gruppe hadde alle måltider saman i tilpassa eigne rom. Pleiarane hadde framfor alt tid til å hjelpe dei som hadde behov. Vi likar å tru at vi i Noreg er best på alt. Ja, vi er rett nok helt i toppen på eldreøkonomi, men langt nede på lista for beste helse- og eldreomsorg. I veke 43 deltok vi på Senter for omsorgsforsking; om prioritering og fordeling i omsorgstenestene i Noreg. Dette gav eit bilete på korleis ulike reformer vedtekne av skiftande regjeringar og storting har endra fordeling av midlar mellom ulike grupper av omsorgsbrukarar frå 1995 då vi fekk HVPU-reforma og fram til i dag. Pasientar og tilsette var organiserte i grupper, og det var heile tida pleiarar til stades der pasientane var. Borge Rørvik Manglande retningsliner, ventelister og prosedyrar har ført til skeiv fordeling for eldre brukarar. Skeivfordelinga har også blitt påverka av oppfatningar og haldningar hos politikarar, men også hos leiarar i omsorgstenestene, om at eldre er meir audmjuke, krev mindre og må finne seg i livets gang. Det kom òg klart fram at kommunane har størst sympati for yngre brukarar av omsorgstenester. Yngre brukarar veit meir om rettigheitar. Eit døme er brukarstyrt personleg Det kom òg klart fram at kommunane har størst sympati for yngre brukarar av omsorgstenester. Borge Rørvik assistent (BPA) som no er rettigheitsfesta for dei under 67 år. I dei siste åra har omsorgsmidlar i kommunane fordelt seg med 60 prosent til personar under 67 år, og med 40 prosent til personar over 67 år. Dette viser ein vekst på nær 93 prosent for dei under 67 år, mens det er ein nedgang på dryge 32 prosent for dei over 67 år. I tillegg opplever vi at det også no i 2014 sparast på heimesjukepleie, heimehjelp og andre ordningar for eldre. Som forbund er det vår oppgåve å stå på for dei eldre i Noreg. Pensjonistforbundet sine tillitsvalde, medlemmar og tilsette har også gjennom 2014 halde høg aktivitet med deltaking på fleire nivå i organisasjonen og samfunnet. Mange og viktige saker er handsama og ført fram til kommunestyrar, fylkesting, storting og regjering. Eg vil takke kvar og ein for innsatsen i 2014. Eg ynskjer dykk alle ei god julehelg og eit godt nytt år. Positiv til nytenking Det foreslås 20 millioner kroner i 2015 til et utredningsprosjekt, som skal danne grunnlag - Prosjektet skal også utforme - skal gjennomføres i nær dialog Pensjonistforbundet stiller seg positive til at regjeringen tenker nytt innenfor pleie og omsorg, men mener at 20 millioner er alt for lite til at dette skal gi resultater for de mange eldre prøvd i ustrakt skala, med tanke på deres løfte om lovfestet rett Aktivitetssentre får 10 millioner Tilskuddet til aktivitetssentre i kommunene skal bidra til å og sosial tilbaketrekning, og skape aktivitet og sosialt felles- å skape åpne møteplasser for er yngre seniorer, nye pensjonister og tiltak som styrker samarbeidet mellom frivillige organisasjoner og kommu- bevilget 10 millioner kroner til 30 000 000 I statsbudsjettet varsler regjeringen at den starter arbeidet med å utvikle et kom- gister nå, for at vi i fremtiden skal få mer kunnskap om kvali- - 30 millioner kroner til arbeidet Pensjonistforbundet vil gjerne Dobbeltrom Fra 1. juli 2014 ble forskrift om egenandel for kommunale kan legges på dobbeltrom mot redusert egenandel gjennom tidligere kritisert dette grepet fordi det fører til en legitime- res ordningen med rabatt for tvungen bruk av dobbeltrom, ved at fradraget økes fra Pensjonistforbundet beklager dette sterkt, og understreker at dette er et steg i feil - Fjerning tillegg I statsbudsjettet foreslåes det å fjerne forsørgertillegget til dem som mottar supple- rende stønaden skal sikre dem nesten utelukkende personer - - med statsråden, sier Pensjo- 1070 plasser I statsbudsjettet legges det i 2015 til rette for nye dagakti- - Bevilgningen foreslås økt med 133,8 millioner kroner i 2015, rende går til å dekke plasser - - lite midler fra regjeringen, og etablere disse plassene, me- 280 000 Regjeringen foreslår å redusere formuesskatten med gen vil redusere satsen fra 1 til økes fra 1 million kroner til 1,2 millioner kroner for enslige, og til 2,4 millioner kroner for vil gi 280 000 pensjonister
24 MENINGER REFLEKSJONER Kjell Magne Bondevik Stigma rundt psykisk helse For noen år siden trodde jeg at psykiske helseproblemer var noe fremmed for meg personlig. Men livet tok meg kraftig i skole da jeg selv fikk en psykisk helseknekk. Og jeg oppdaget at stigma rundt mental helse fortsatt er et stort problem. Kort om egen historie. Det var en søndag i slutten av august 1998. Jeg var statsminister. De siste ukene hadde jeg kjent på økende angst og følelse av tristhet. Jeg mistet konsentrasjonsevnen, og selv små problemer ble vanskelige å løse. De samme tankene kvernet rundt i hodet hele tiden, og jeg mistet søvn. Til slutt ble det bråstopp. Jeg kom meg ikke opp av senga, enda jeg i utgangspunktet var i bra fysisk form. Åpenhet. Min kone tilkalte nære venner, og de hjalp med å få tak i en psykiater. Han ga meg en diagnose: «Depressiv Gjennom samtaler jeg analysert de sannsynlige årsaker til min depressive reaksjon, og jeg unngå tilsvarende helseknekker senere. reaksjon». Det ble klart at jeg måtte sykmeldes. Regjeringen skulle neste dag ha en viktig budsjettkonferanse, og mediene ville raskt registrere at statsministeren ikke var tilstede. Derfor måtte vi sende ut en pressemelding om sykefravær. Vi diskuterte hva som skulle stå i den. Jeg kom selv raskt til en konklusjon: Hvorfor ikke si det som det er? Det var riktig av to grunner: Uten å angi nærmere grunn, ville det bli spekulasjoner; hadde statsministeren kreft eller hjerteinfarkt, eller hva? Dessuten, og det var det viktigste: Ved å sette navn på sykdommen, kunne vi bidra til å bekjempe stigmaene rundt psykisk helse. Positive reaksjoner. Slik ble det. Hele landet fikk vite at jeg hadde en depresjon. Reaksjonene var mange, og overveldende positive. Jeg fikk om lag 1000 brev i løpet av fire uker. Det er mye i lille Norge. Mange av brevskriverne sa at de hadde psykiske helseproblemer, og at når statsministeren var åpen om dette, kunne de også våge å snakke med noen og oppsøke hjelp. Det er viktig å «lette på det indre trykket». Det er starten på å bli bra igjen! Jeg fikk god faglig hjelp. Gjennom samtaler med psykiater fikk jeg analysert de sannsynlige årsaker til min depressive reaksjon, og jeg fikk gode råd for å unngå tilsvarende helseknekker senere. Støtten fra familie og venner var uvurderlig. På under fire uker var jeg tilbake i jobb. Mange må slite mye lengre, ja noen hele livet. Alminneliggjøre. Psykiske helseproblemer er utbredt. Men de er fortsatt vanskelige å snakke om, selv om det har blitt større åpenhet de senere årene. Hvorfor er det slik? Brekker vi et bein på kroppen, og går med gips eller krykker, kan alle se det, og det er lett å snakke om. Brekker vi et bein inne i kroppen, som en psykisk helseknekk egentlig er, så er det noe mystisk og vanskelig å snakke om. Det er ingen grunn til en slik forskjellsbehandling. Vi må alminneliggjøre det som er så alminnelig, nemlig mentale helseproblemer. De mange som rammes av dette, skal ha samme rett til behandling og samme rett til å komme tilbake i jobb som de med fysiske helseplager. Å bekjempe fordommer og stigma rundt psykisk helse er fortsatt viktig!
26 ANNONSER HAMBURGER Tema 27 Din nye honnørbillett Endelig kan du som honnørpassasjer reise billettløst med Flytoget, og fremdeles få rabatten du har krav på. Registrer bankkortet ditt på flytoget.no så trenger du bare å dra kortet i kortleseren på stasjonen neste gang du skal ut og reise. God tur! tema Annerledes jul En jul for alle Å feire jul kan gjøres på mange måter, alene eller sammen med andre, borte eller hjemme. Det viktigste er følelsen du har inni deg. Et vakkert pyntet juletre. Stea- samlet rundt middagsbordet, - - slett ikke alle feirer på denne er tilgjengelig, andre fordi de foretrekker å gjøre det på en venner i stedet for familie, eller med mange ukjente, som gjest Halvorsen ved Seniorsenteret kanskje du vil la deg inspirere av menneskene du får møte på de neste sidene og prøve noe nytt? FOTO: SJØMANNSKIRKEN
28 TEMA Annerledes jul TEMA 29 Julehygge med naturen som selskap Da Trond E. Haugan skulle feire jul uten barna sine, fant han ut at savnet bare ville bli sterkere hvis han feiret sammen med andre. Derfor dro han til fjells helt alene. Tekst: SISSEL FANTOFT Foto: TROND E. HAUGAN Pensjonisten Pensjonisten
30 TEMA Annerledes jul TEMA 31 Trond E Haugan (46) jobber som tekstforfatter i Trondheim, og for noen år siden ble han skilt. Det var den første jula barna skulle være hos sin mor, uten at jeg kom til å se dem i det hele tatt. Dermed følte jeg meg veldig alene. Jeg var invitert til å feire sammen med mine foreldre og søsken, men tenkte at jeg kom til å føle savnet av barna enda sterkere der. Da dukket ideen om å feire jul helt alene opp, å dra et sted hvor det ikke fins et menneske, forteller han. Valget falt på Tydal, ei lita fjellbygd halvannen times kjøring fra Trondheim. Derfra hadde han gode sommerminner med fiske og fjellturer. Hvis jeg først skulle være alene i jula, skulle jeg være virkelig alene. Mutters alene. Derfor var det helt naturlig å søke ut på vidda. Folk rundt meg aksepterte valget med en blanding av bekymring og slett skjult nysgjerrighet. Halvparten tvilte på at jeg overhodet hadde tenkt å være alene der oppe, mens de resterende tvilte på om jeg ville ha særlig godt av den selvpåførte melankolien. Mestringsfølelse. Etterhvert som Trond Haugan begynte å planlegge sin julefeiring på ei lita hytte i Tydal gledet han seg mer og mer. Jeg hadde lyst til å gjøre jula til noe helt annet, og det virket veldig tiltalende på meg å være helt alene, selv om det var uvant og nytt for meg å reise til fjells vinterstid. Likevel var jeg hele tiden sikker på at dette kom til å bli hyggelig. Jeg sparte verken på penger eller kalorier da jeg fylte sekken med all mulig slags julegodt, sier han. Julaften formiddag pakket han ski og sekk i bilen og satte kurs mot fjellet. Etter hvert som byen ble mindre i bakspeilet, ble det færre og færre biler på veien. Andre folk var hjemme med sine nære og kjære. Det kan hende at jeg spilte «Driving Home for Christmas» på bilradioen, jeg husker det ikke sikkert. Bilen var en Jeep, så det ville ha passet bra. Bak meg lå byen og menneskene, jeg kjørte inn i et julekort. Da bilen var parkert spente Haugan på seg skiene og la i vei innover vidda. Det ga en veldig god mestringsfølelse å ta meg frem gjennom snøfokket, og jeg gledet meg til å komme frem og fyre opp i peisen. Jeg hadde bestemt meg for å slite meg ut før jeg begynte med julekosen, sier han. Sekken opp på ryggen. 60 cm puddersnø. De smale markaskiene mine sank godt nedi, og snøen rakk meg omtrent til knærne. Lyden av min egen pust hørtes ikke. Snøen dempet lydene. Vinden tok med seg alt overflødig. Rundt meg ble alt langsomt blått. Stillhet og måneskinn. Selv om julefeiringen var veldig annerledes enn den pleide, var det ingen mangel på julestemning oppe på fjellet. Klokken nærmet seg fem. Det var julaften. Rundt om i landet ringte kirkeklokkene julen inn akkurat nå. For mange år siden, i barndomshjemmet mitt, ville radioen stått på, og søsteren min ville spilt Glade jul på blokkfløyte. Huset ville duftet av ribbe og hjemmelaget rødkål med karve. Her hørtes ikke en lyd. Månen hadde kommet opp. Den lyste uklart gjennom snødrevet. Jeg sto på en åpen vidde, og det var ikke en kjeft i nærheten. Barndommens jul står sterkt hos meg, og jeg har mange gode minner fra julaftener med foreldre, søsken og besteforeldre. Men den tiden vil jo aldri komme tilbake, så jeg tenkte at jeg tar med meg minnene samtidig som jeg skaper noe nytt. Jeg visste jo at barna mine hadde det fint, og bestemte meg for at jeg også skulle kose meg på julaften, for jeg ville ikke at de skulle synes synd på meg. Inne ventet duften av pinnekjøtt og varm, fuktig luft. Akevitten sto klar. En boks med sju ulike julekaker kjøpt på Prix og en bunke julehefter. En oljelampe og et par stearinlys. Og meg. Jo, Hvis jeg først skulle være alene i jula, skulle jeg være virkelig alene. Mutters alene. Trond E. Haugan denne julaften var fin. Jeg la et par kubber på peisen og tok av meg skiskoene. Her, i en fremmed hytte, langt fra folk, var jeg hjemme. Det var så fint å sitte der, med fyr på peisen og deilig julemat og drikke og kjenne at jeg hadde det godt, sier Haugan. Helt alene er du aldri ensom, tenkte jeg, mett og varm og tilfreds senere på kvelden. Den julenatten drømte jeg om ryper som dalte som hvite juleengler i skjul. God alenejul mange muligheter for å kunne ha en hyggelig julefeiring. Reis til et fjernt land hvor de ikke feirer jul, dra til fjells, eller kos deg hjemme med god mat og drikke. «Gjør det beste ut av det det er bare én dag!» Slik lyder oppfordrin- ten frivillig eller ufrivillig, men ifølge inn en annonse i Aftenposten i 2012 - - Viktigst å bli bedt. slik at alle enslige savner et felleskap på julaften selv om det er lett å tro det alene på julaften og tenker på alt ste er å bli bedt så man vet at man er nei, sier Halvorsen, som mener at den beste måten å komme gjennom forsøke å se positivt på det: den må man prøve å komme seg