Deres referanse Vår referanse Dato 227011-2 28.08.2009 Norges vassdrags- og energidirektorat Pb 5091 Majorstuen 0301 OSLO Avanserte måle- og styringssystemer - svar på høring av endringer i forskrift 301 MAF Generelt Energibedriftenes landsforening viser til høringsnotat fra Norges vassdrags- og energidirektorat vedrørende tilleggshøringen om endringer i forskrift 301(MAF) samt til tidligere innspill fra EBL i saken. Bransjen har i flere år vært en drivende kraft for innføring av moderne måle- og kommunikasjonsutstyr i Norge. Bransjen er derfor positiv til innføring av AMS. Vi vil imidlertid peke på at utviklingen internasjonalt for spesielt kommunikasjonsløsninger og standarder er slik at det nå synes riktig å justere tidligere vurderinger av tidsfrister for fullføring av tiltaket. Vi vil nedenfor begrunne dette. AMS er et omfattende infrastrukturprosjekt. Internasjonalt benevner man stadig oftere tiltaket som AMI (automatic metering infrastructure ). Tidligere var det et sterkt fokus på innføring av ny elmåler. Ny måler er bare en av flere elementer, og etter hvert kanskje den teknisk mest forutsigbare endringen ved innføring av AMS. Kapasitet i kommunikasjonsløsningene som velges og systemers evne til behandling av større datamengder samt adgang for tredjepart er viktig for å oppnå god bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk utnyttelse av AMS investeringene. EU s initiativ om standarder understreker og underbygger betydningen av at investeringene/ løsningene legger til rette for åpne løsninger. Vi er enig i NVEs krav om å følge internasjonale standarder for informasjonsutveksling. Kravet er en vesentlig rammebetingelse på linje med nasjonale krav stilt av norske myndigheter. De internasjonale kravene er under utarbeidelse og følgelig ennå ikke kjent. Opphandling og utrulling av utstyr før disse standardene er kjent/ forutsigbare vil derfor medføre økt risiko og usikkerhet for selskapene og etter vår vurdering være kostnadsdrivende. EBL mener derfor at fristen for innføring av AMS bør justeres tilstrekkelig til at aktuelle standarder for kommunikasjonsløsningen kan legges til grunn av selskapene ved opphandling av utstyr. Bransjen trenger 5 år fra rammebetingelsene er kjent. EBL anbefaler derfor at fristen skyves til utgangen av 2016 og at Planleggingsfasen fram til standardisering foreligger benyttes til detaljering av tekniske forhold Kravene til funksjonalitet må sikre direkte adgang til data / kommunikasjonsvei for markedsaktøren til kunden ( uavhengig av nettselskapets kanal ). Implementeringstiden må fortsatt være 5 år etter at rammebetingelsene foreligger AMs investeringen bør dekkes inn over inntektsrammen. Valg av finansieringsmodell gjennomføres i tiden frem til forskriften fastsettes. Like AMS investeringer bør gi muligheter for lik avkastning i selskapene uavhengig av historisk effektivitet.
2 Energimyndighetene og bransjen bør sammen avklare forholdet til krav om personvern og datasikkerhet mot Datatilsynet, (ref høringsuttalelse av 20. juli), før forskriften vedtas. Innspill fra DSB og Post og teletilsyn må vurderes. AMS vil være et viktig steg for videre utvikling av mer effektiv energibruk og effektiv utnyttelse av energisystemet i de neste 20 årene (Smart Grid funksjoner). Planlegging utbyggingsperiode ferdigstillelse. Av hensyn til planlegging og forberedelser mener EBL at det er viktig at bransjen får kjennskap til rammebetingelsene så snart som mulig. Dette betyr imidlertid ikke at EBL anbefaler at innføring av AMS skal forseres uten av de aktuelle standarder forefinnes. EBL kan ikke støtte en tempoplan som betyr at selskapene må fatte beslutninger om innkjøp av utstyr/løsninger uten rimelig trygghet for at rammebetingelsene er kjent. EBL har lagt til grunn at det til nå har vært stor enighet om at det er riktig å unngå særnorske krav til løsninger og utstyr. Begrunnelsen har bygget på ønske om bruk av utstyr og standarder som muliggjør deltagelse i et større marked og at lokale løsninger kan være kostnadsdrivende i forhold til de skalafordeler som standardiserte løsninger for det europeiske markedet ventelig vil gi. EUs initiativ for å sikre standarder som gir åpne løsninger, blant annet for at informasjon blir tilgjengelig for tredjepart, er en viktig premiss for selskapene. Vi støtter NVEs krav til selskapene om tilpasning til internasjonale standarder. Vi viser til vårt brev av april 2009 hvor vi uttrykte at det internasjonale arbeidet på dette området må tas hensyn til under forberedelsene for innføring av AMS. NVE peker videre på at det er viktig å unngå avgjørende avgrensing i starten av prosjektet. Videre at det er viktig at selskapene i sine kravspesifikasjoner til utstyrsleverandørene ikke velger absolutte minimumsløsninger for å tilpasse seg forskriftens bestemmelser, men også vurderer AMS-utstyrets fleksibilitet og utbyggingsmulighet. EBL støtter dette, men faren for valg av minimumsløsninger vil etter vårt syn øke ved at selskapene ikke kjenner rammebetingelser som de internasjonale standardene for kommunikasjonsgrensesnitt. Dette tilsier også at fristene for ferdigstillelse av AMS bør revurderes. I en slik situasjon som beskrevet vil leverandørenes påslag for å garantere tilpasning til standardiseringskrav kunne virke prisdrivende. Konsekvensen av dette er at selskapene må gis anledning til å ta hensyn til europeiske standardiseringskrav som tidligst synes klare i 2011. Etter som vi oppfatter at NVE fortsatt er enig i at bransjen trenger 5 år på forberedelse, utrulling og implementering av AMS synes utgangen av 2016 da å bli tidsrammen. Vi ber derfor om at NVE revurderer sitt forslag om at AMS kan være implementert i Norge fra 2014 og endrer tidsrammen for dette til 2016. Funksjonskrav og utbyggingsgrad Det er vanskelig å forutse alle anvendelser / behov som et avansert måle og kommunikasjonssystem helst skal tilfredsstille i fremtiden. Derfor er det viktig å unngå minimumsløsninger som mangler potensial for nye behov i de neste 10 15 år. EBL støtter NVEs vurdering, men understreker at forskriften tydelig må gjenspeile myndighetenes ambisjonsnivå. Registreringsfrekvens måling Dette er eksempel på en fremtidig oppgave som gjør det riktig å legge inn krav om en ytelse som i dag ikke er direkte etterspurt i stor skala. Krav til 15 min registreringsfrekvens av forbruket i måleren bør innføres allerede nå evt at utstyret enkelt kan oppgraderes til dette nivået når det er ønskelig.
3 Avbruddsrapportering, registrering av avbrudd Avbruddsregistrering på kundenivå kan kreve etablering av nye bryterordninger i kundens anlegg som innebærer kostnader. Verdien av dette tiltaket bør vurderes opp mot det en kan oppnå ved enklere løsning. En enklere løsning kan være avbruddsregistrering basert på måling på lavspent utganger fra trafo. Dette vi gi oversikt over avbrudd basert på en oppløsning i små kundegrupper. Dersom NVE fremdeles mener at AMS skal registrere spenningsbortfall på 50 %, etterlyser EBL NVEs oversikt som viser at utstyrsleverandørene klarer å måle dette med dagens måleutstyr. Den 7. Januar i 2009 holdt EBL et møte hvor NVE og flere måleleverandører deltok. Her framkom det at kun 1 eller kanskje 2 leverandører har utstyr som fungerer når spenningen synker lavere enn 160 170 V. (Svensk norm er satt til 160 V). Vi er ikke kjent med at det har vært en utvikling på dette området og frykter at forslaget fra NVE vil bli særnorske krav som vil være kostnadsdrivene for anskaffelsene. Det framkom også i møtet at det er problematisk for utstyret å måle underspenninger med kortere varighet enn 10 s. NVE foreslår at underspenningene skal måles med 1 s nøyaktighet. Vi ber om at dette vurderes på ny. Unntak for særlige anlegg Prinsipielt mener EBL det er en sammenheng mellom forbrukstrend og samfunnsmessig nytteverdi av AMS investeringene. Figuren under illustrerer dette. Forbruk Nytte 100 000kWt Samfunnsmessig nytteverdi Forbruk 2 000kWt 80% 100% Dekningsgrad AMI NVE foreslår at det eneste kriteriet for unntak skal være en årlig forbruksgrense på 1000 kwh. Vi har tidligere anbefalt at det bør være rom for skjønn. Figuren over illustrerer at den samfunnsmessige nytten av AMS avtar med energibruken i anlegget. Det synes derfor som at lønnsomheten i AMS investeringene øker om en legger seg på en linje hvor selskapene selv vurderer installering av AMS utover minimums krav om at 80 % av anleggene skal dekkes. Eventuelt med føringer om at kategorier anlegg som i dag er umålt skal være retningsgivende for utvalg av anlegg. Senere vil endringer i stykkpris og driftsforhold gjøre det naturlig å vurdere utvidelser av antall anlegg som omfattes av AMS. Unntaksregler for nettselskap som har installert AMS utstyr Noen selskap har tidligere innført AMS system. I den grad noen av disse systemene ikke vil kunne leve opp til alle krav som NVE foreslår i utkast til forskrift er det behov for tilleggsinvesteringer.
4 Noen av disse anleggene vil i tiden frem til 2016 være avskrevet og reinvesteringer kan derfor forsvares økonomisk. Anlegg som er etablert og som tilfredsstiller kravene fra dag 1, men uten tilstrekelig utviklingspotensial vil slik vi forstår bli ivaretatt av dagens økonomiske regulering. Et mindre antall selskap kan imidlertid måtte foreta supplerende investeringer for å oppgradere eller bytte ut deler av sitt system. Problemstillinger knyttet til dette må vurderes sammen med finansieringsløsninger generelt. Backup av registrerte data Kravet om at registrerte data ikke skal gå tapt beholdes. Kravet til at dette skal sikres ved batteri backup frafalles. EBL slutter seg til NVEs vurdering. Planleggings og utbyggingsperioden Det vises til vurdering og konklusjoner innledningsvis. Vi registrerer at NVE i utkastet langt på vei har imøtekommet bransjens ønske om 5 år på innføring av AMS fra selve forskriftsbestemmelsene er kjent. EBL vil imidlertid igjen understreke at forsering av innføring av AMS øker selskapenes risiko blant annet gjennom usikkerhet om internasjonale standardiserings krav som ikke er fastsatt på linje med nasjonale krav som fastsettes av NVE. Nasjonale krav til systemet kan fastsettes, men selskapene må få nødvendig tid til å ta hensyn til de internasjonale standardiseringskarv som blir avgjørende for utstyrsspesifikasjoner ved opphandling av utstyret / inngåelse av kontrakter om leveranser. Prosessene i Europa for å utvikle nødvendige standarder for kommunikasjon i kraftmarkedet er i gang, men kan ikke ventes ferdige før i løpet av 2011. Det oppfordres derfor til et samarbeide om dette mellom representanter for leverandørindustrien, myndigheter og bransjen før arbeidet med forskriften avsluttes. Standardiserte grensesnitt display NVE skriver i sine vurderinger til høringsuttalelsene at det utstyret som installeres (målere og kommunikasjonsenhet) skal gjøre det mulig å koble til / kommunisere med eksternt utstyr fra andre utstyrsleverandører. Dette innebærer at alle grensesnitt skal være basert på åpne løsninger iht til internasjonale krav og at all nødvendig dokumentasjon om grensesnittet skal være allment tilgjengelig. EBL støtter et slikt krav. EBL mener at det er viktig at informasjon blir gjort tilgjengelig for kundene og kundens valg av tredjepart. Imidlertid mener vi at eksternt utstyr som display osv ikke bør være nettselskapenes ansvar. Nettselskapenes ansvar bør ikke strekke seg utover å legge til rette for utganger / grensesnitt som tilfredsstiller krav til åpne løsninger. Nettselskapene kan ikke ha ansvar for eksternt utstyr som kunden eller tredjepart måtte anskaffe og forskriften må bli klarere på at det er kundens ansvar at slikt utstyr kan kommunisere med de tilrettelagte standardløsninger i måleren. Eiendomsrett til data tredjepartsadgang. Nettselskapet som avregningsansvarlig og ansvarlig for drift og vedlikehold av nettsystemet må ha adgang til alle forbruks og kundedata. Eksport av slike data til tredjepart kan bare skje iht til fullmakt fra kunden, eller som følge av pålegg iht lov og forskrifter. EBL vil understreke at inngått avtale med markedsaktør/leverandør er å betrakte som fullmakt fra kunden til leverandøren om direkte adgang til data. EBL vil derfor forskriften tydelig gir markedsaktøren som er valgt av kunden rett til direkte adgang til data. Dette følger blant annet av utvikling av produkter hvor kraftleverandøren handler direkte i kraftmarkedene etter avtale med kunden. Nettselskapet registrer selvsagt alle endringer i kraftflyten blant annet for avregningsbehov, men tiltak for endring i kraftflyt initieres av markedsaktøren /leverandøren etter avtale med kunden. Vi mener at EUs 3. Energipakke også tydelig forutsetter at kundens leverandør har denne retten til adgang til data.
5 Lokal produksjon Lokal produksjon er ingen ny problemstilling i Norge, men ut fra politiske signaler om økt produksjon av ny fornybar energi og større energieffektivitet i bygg og anlegg er det viktig å legge til rette for håndtering av flere aktive anlegg i lavspentnettet. Tilgang til forbruks/ produksjonsverdier samt frekvens og spenningskvalitet i tilnærmet sann tid kan derfor bli vesentlig for systemoperasjon i lavspentnettet og for markedsaktørens tilpasning til prissignaler i markedet. Krav til målere og kommunikasjonsløsninger må sikre at registreringsfrekvensen tilpasses markedet for effekt som er basert på 15 min oppløsning. Forøvrig er det viktig at rammebetingelsene for tilknytning og drift av aktive sluttbrukeranlegg / lokal produksjon i distribusjonsnettet klargjøres slik at et økt antall henvendelser om slike anlegg til nettselskapene kan behandles effektivt. Jordfeil Jordfeil i kundens anlegg må være kundens ansvar. Nettselskapene har ansvar for kvaliteten i eget nett. Etter gjeldende regler utrustes nye nettstasjoner med utstyr for jordfeilovervåking. Utrustning utover gjeldende krav bør være en frivillig ordning. Nye punkter på høring Krav til standarder EBL støtter kravet til å implementere ustyr og løsninger som tilfredsstiller europeiske standarder. Kravet har etter vårt syn som konsekvens at standardene som er under utvikling må være kjent slik at selskapene kan ta hensyn til dette ved opphandling av løsninger. Vi viser for øvrig til innledende avsnitt i dette notatet og til punktet om økonomiske og administrative konsekvenser. Trådløskommunikasjon til eksterne enheter Nettselskapene legger til rette for trådløskommunikasjon fra måler / kommunikasjonsenhet i tråd med krav til standard kommunikasjons løsning i slike grensesnitt. Kundene eller kundens representant står fritt til å hente informasjon fra slike porter. Nettselskapet har ikke ansvar for eksternt utstyr eller utstyrets begrensninger for kommunikasjon med etablert standardisert kommunikasjonsgrensesnitt. Avlesningshyppighet EBL støtter innføring av ukentlig avlesninger av målerverdier. En videre opptrapping av hyppigheten i innsamling av måleravlesninger til døgn og timer anbefales ikke før etter ny vurdering på et senere tidspunkt. Datasikkerhet adgang til data I tråd med tidligere vurderinger om tilgang til kunde og forbruksdata er all tilgang til disse data avhengig av at kunden gir sin fullmakt til tredjepart f eks kraftleverandøren. Det foreslås at informasjon om forbruk og avregningsdata skal gjøres tilgjengelig over internett. EBL støtter dette. Vi understreker imidlertid at det er viktig at tilgang til data ivaretar kundens krav på personvern og datasikkerhet. Når det gjelder nettselskapets tilgang og bruk av data er dette regulert gjennom de plikter og pålegg selskapene har fått gjennom lov og forskrift. I forhold til kundene er dette kommunisert og avtalt i gjeldende versjon av EBLs standard tilknytnings og nettleieavtale som inngås med kunden. Datatilsynets tar opp dette emnet i sin høringsuttalelse. EBL mener at bransjen, NVE og Datatilsynet i fellesskap må avklare disse forhold før arbeidet med forskriften avsluttes. Struping og stenging Stenge og strupefunksjoner kan tenkes brukt i ulike situasjoner. A ) Som hjelpemiddel i en anstrengt kraftsituasjon B ) Som hjelpemiddel ved håndtering av sårbare kunder ved betalingsproblemer.
6 NVE foreslår ikke å pålegge innføring av slik funksjonalitet, men overlater til nettselskapene å vurdere nytte opp mot innføringskostnadene for slik funksjonalitet. EBL er ikke kjent med den siste tids utvikling i kostnadene for innføring av funksjonalitet for strupe / stenge mulighet. Vi vurderer det imidlertid slik at konsesjonærer vil være interessert i bruk av denne funksjonaliteten som et alternativ til manuell fysisk stenging/ åpning av anlegg. Funksjonen er derfor aktuell for innføring. Iht til rasjoneringsforskriften vil struping eller stenging av anlegg generelt først være aktuelt som et av de siste mulige tiltak. Evnen til hyppig avlesning og fakturering (ukentlig) derimot vil være aktuell ved en anstrengt kraftsituasjon. Denne funksjonen er ivaretatt i forskriftsutkastet. Økonomiske og administrative konsekvenser EBL viser til kommentarene under avsnitt om planlegging, innføring og drift innledningsvis. Vi mener at NVEs opprettholdelse av tidsfristen for innføring av AMS i kombinasjon med krav til selskapene om å ivareta internasjonale krav om standardiserte løsninger for utveksling av forbruksinformasjon og data øker den økonomiske risikoen og faren for tidspress ved utrulling og implementering av AMS. Det er imidlertid vanskelig å kvantifisere risikoen i kr, men vi vil peke på at leverandører og entreprenørmarkedet kan reagere på usikkerhet om standardiseringskrav og eller tidspress ved å sikre seg en premie i bindene anbud med usikre krav til løsninger. Vi mener derfor at dette taler sterkt for å utvide fristen for innføring av AMS ut 2016. Finansiering og rapportering Vi merker oss at NVE vil tydeliggjøre arbeidet med finansieringsløsning gjennom å behandle dette i en egen sak. Innføring av AMS representerer et betydelig økonomisk løft for det enkelte selskap og bransjen som helhet. Det er svært viktig for bransjen at selskapene føler at den økonomiske reguleringen behandler like og effektivt utførte investeringer i ulike selskap på en rettferdig måte. EBL vil bidra positivt til en prosess hvor bransje og myndigheter kan utrede og komme frem til mer rettferdige løsninger på dette i et felles prosjekt. Rapporteringsordningen må sees i sammenheng med den økonomiske reguleringen. Bransjen vil derfor tilby støtte for å finne en mest mulig effektiv og hensiktsmessig rapporteringsløsning. Forhold til andre krav og forskrifter Avklaringer mot andre aktuelle myndighetsorgan og spesielt Datatilsynet må foreligge for forskriften fastsettes. Datatilsynet inviterer i sin høringsuttalelse av 20. Juli til samarbeid mellom aktuelle myndigheter og bransjen for å klarlegge konsekvenser i relasjon til personopplysningsloven. EBL er enig i at det er viktig at slike forhold avklares tidligst mulig og vi er positive til å delta i et samarbeid for å avklare disse forholdene før forskriften vedtas. Oppsummering EBL mener at det er viktig å innføre moderne og avanserte måle og styringssystemer. For å sikre at denne vesentlige kapasitetsøkningen i energisystemet oppfyller forventningene om et mer kundevennlig, fremtidsrettet og samfunnsøkonomisk effektivt energisystem må timingen dvs tiden til implementering ta hensyn til utviklingen teknologisk, internasjonale krav om standarder for åpne løsninger samt forsvarlig tid til selskapene for planlegging, utrulling og idriftsettelse av utstyret. Bransjen trenger 5 år på implementering av AMS. Fremdriften bør endres slik at innføringen kan avsluttes innen utgangen av 2016. Tiden som kommer bør effektivt kunne nyttes til ytterligere klargjøring av detaljkravene i forskriften samt en helt nødvendig avklaring mot andre myndigheter som Datatilsynet.
7 EBL er positiv til NVEs utspill i høringsdokumentet om at de vil se på finansieringen og rapporteringen i en egen sak. Bransjen vil gjerne bidra i et slikt arbeide. EBL vil gjenta at like AMS investeringer bør gi muligheter for lik avkastning i selskapene uavhengig av historisk effektivitet. Vi ser frem til fortsatt godt samarbeide i saken. Vennlig hilsen Energibedriftenes Landsforening Einar Westre Direktør Nett og marked Ole Haugen Næringspolitisk rådgiver