Lakselusmedisin dreper reker

Like dokumenter
Hardangerfjordseminaret 2014 Thon Hotel Sandven, Norheimsund, 21. november. Stemmer det?

Kombinerte effekter av havforsuring, global oppvarming og utslipp fra oljeindustrien

Effekter av lakselus-midler ut i miljøet. Hva vet vi så langt og hva gjør vi fremover? Ole Bent Samuelsen Ann-Lisbeth Agnalt

Kan akvakulturmedisiner utgjør en risiko for det norske vannmiljøet? Kathy Langford, Ailbhe Macken og Kevin Thomas

Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN

Kontroll med lakselus. Frank Nilsen Professor & Director Sea Lice Research Centre, Department of Biology, University of Bergen

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler»

Hvordan lakselusen vokser og skifter skall Betydning for effektivitet i bruk av ulike avlusningsmetoder

ARBEIDSMØTE LEPPEFISK TRONDHEIM 16.nov Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader

Spredning av flubenzuroner i miljøet rundt lakseoppdrettsanlegg / resultater fra en feltundersøkelse

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk

Effekter av borreslam: Metaller fra borreslam:

TEKMAR TRONDHEIM 7.desember. Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens?

Nye metoder for mer effektiv notvasking og forlengelse av vaskeintervaller på kommersielle oppdrettsanlegg i sjøen.

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi

Erfaringer med lyssetting i yngelproduksjonen. Marine Harvest Labrus

Miljøutfordringer i havbruksnæringen

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Rognkjeks: Biologi og behov

Topilouse a multidisciplinary effort to improve topical treatments in salmon louse control

LQQYLUNQLQJ"Ã .DULQÃ%R[DVSHQÃ. HJHQEHYHJHOVHQÃWLOÃOXVDÃYLUNHÃLQQÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃVNDOÃQnÃNREOHÃ VSUHGQLQJHQÃ

Miljøpåverknad av lusemidlar

IntelliLED. NFR Stand AQUANOR Your Aquaculture Technology and Service Partner

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Laks i rør innovasjon som tålmodighetsprøve. 2011, Preline Fishfarming System AS

Ofte stilte spørsmål om SLICE. (emamektin benzoat)

Overlevelse hos leppefisk (Labridae) effekt av redskap og ståtid

Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Resistenssituasjonen i Norge

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. Releeze vet. 0,6 g/kg, medisinpellet til fisk. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Utfordringer med lusekontroll, sett fra Mattilsynet SLRC-seminar, 12. september 2013

Lusemidler. -Overvåking og trygg sjømat. Rita Hannisdal

Kyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg

Høsting av rauåte ved boble-generert oppstrømning

Muligheten for genetisk seleksjon på egenskapen «lusespising»

Oversikt over tiltak mot lakselus - med fokus på FoU

Utfordringer i oppdrett av Berggylt. - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge

Marine Harvest Norway AS - semi- lukket produksjon

Fiskevelferd vs. lønnsomhet

Erfaringer fra produksjon av berggylte Marine Harvest Norway avd Rensefisk v/ Espen Grøtan og Ingrid Overrein

Litt om Lusebiologi & Vaksine mot Lakselus

4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

Fremtidens lusekontroll tanker basert på pågående forskning. Kjell Maroni - FHF. 25.November 2015 Ørland Kysthotell

Tor E. Horsberg Norges veterinærhøgskole

Medikamentfritt fôr mot lusepåslag?

Dag Hansen daglig leder

Smittepress fra lakselus

Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus Pål Arne Bjørn (koordinator)

Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land?

Ikke-medikamentelle metoder: Konflikt mellom teknologisk iver og biologisk tenkning? TEKMAR 7.desember 2016 Aoife Westgård Veterinær, Aqua Kompetanse

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen

Høringsinnspill: Tiltak mot negative miljøeffekter av medikamentell behandling mot lakselus i oppdrettsanlegg

Utbredelse av katarakt på rognkjeks

Elvemuslingens forunderlige verden

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver

Sedasjon med Aqui-S før avlusning med varmt vann. Resultater fra forsøk ved SINTEF Fiskeri og Havbruk 2012

Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret

«Marine ressurser i 2049»

Havforsuring hva skjer med livet i havet? Elisabet Forsgren

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Hypoksi hos laks i sjøvann. Frode Oppedal, Færøyene

SMØLA 2013 SMOLTKONFERANSE 31.Oktober. Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader

LEVENDE REKER FRA FANGST TIL MARKED. Wenche Emblem Larssen, Møreforsking Ålesund Marin Samhandlingsarena Ålesund 22.mars 2017

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra

Utfordringer og muligheter innenfor Trafikklyssystemet

LeppeProd- aktiviteter i 2012

Hvorfor investerer Aker i marin bioteknologi

Taskforce lakselus. Anna Solvang Båtnes forsker/koordinator

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?

Flatsetsund lusespyler

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og

9LGHUHXWYLNOLQJÃDYÃ\QJHOSURGXNVMRQHQÃSnÃNRUWÃVLNWÃ

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NFR

Design og dimensjonering av et anlegg for en årlig produksjon av 1 million postsmolt

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»

Fortsatt lavt forbruk av legemidler i norsk akvakultur

Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg. Finn Chr Skjennum Adm.dir.

Legemidler mot lakselus og resistens-situasjonen i Norge

Er teknologiutviklingen tilpasset biologien? Lars H. Stien, Havforskningsinstituttet, faggruppe Dyrevelferd. REGFISHWELH. NFR prosjektnr:

Mattilsynets time. Else Marie Djupevåg og Friede Andersen, Mattilsynet

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

O-fag. Atle Fiskå Nytt RAS anlegg

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø,

Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring?

Steinalderen ( f.kr.)

Utgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene?

Det faglige grunnlaget for Trafikklyssystemet

Risikorapport norsk fiskeoppdrett Ellen Sofie Grefsrud Havforskningsinstituttet

Akvafakta. Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Strøm og agens. Vil snakke om: Data Sykdommer/smittespredning PD/SAV Lakselus Vurderinger rundt bruk av strømmodeller. Peder A.

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010

Ukerapport laks. Uke 41, Fortsatt tøft marked, høy usikkerhet rundt prisene

Mulighet til å forske bort lusa?

Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

Tubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse.

Transkript:

T r o n d h e i m, 1 7. a u g u s t 2 0 1 6 Lakselusmedisin dreper reker Prosjektdeltagere: Renée K. Bechmann 1), Emily Lyng 1), Stig Westerlund 1), Shaw Bamber 1), Sree Ramanand 1), Mark Berry 1), Elisa Ravagnan 1), Maj Arnberg 1), Jannicke Moe 2), Dag Ø. Hjermann 2), Paul Seear 3), Piero Calosi 4), Katherine Langford 2) 1) 2) 3) University of Leicester 4) Université du Québec à Rimouski

B a c k g ro u n d L a k s e l u s er en parasitt som plager laksen Ikke bra for laksens helse Ikke bra for økonomien til oppdrettsnæringen Ikke bra for ville laksefisk Rensefisk Foto: John Øystein Berg, http://www.tronderbladet.no/debatt/article10050639.ece B e h a n d l i n g a v l a k s e l u s Mekanisk fjerning av lus Beskyttelsesskjørt Kjemikalier (= Medisiner) o Badebehandling Laksen svømmer i et bad med medisin noen minutter (hydrogen-peroksid, azametifos, cypermetrin, deltametrin) o Spesialfôr Godkjent legemiddel tilsettes fiskefôret (Diflubenzuron, teflubenzuron, emamektin, maks 14 dager) 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 = 9800 tonn spesialfôr med diflubenzuron (Releeze) brukt i 2015 Fôrmiddelet Diflubenzuron (kg aktiv substans)

- Kan lakselusmedisin ble et problem for reker? Vi har testet medisinfôr med skallskiftehemmeren diflubenzuron A m b i e n t c l i m a t e ph 8.1 7.0 C F u t u r e c l i m a t e Havforsuring (ph 7.6) og økt temperatur (9.5 C) Reker Pandalus borealis M e d i s i n - fôr m e d Diflubenzuron A chitin synthesis inhibitor Log K ow 3.8 Benzoylurea pesticide Anti-parasitic drug against salmon lice

R e k e l a r v e r Smuler fra medisinfôr og fiske-skit DFB som lekker fra fôr og skit Hvordan kan reker bli utsatt for DFB fra medisinfôr? Medisinfôr med DFB Yes! Free lunch! Yummi fish feed! Fôr - spill Strømmen tar med seg rester av medisin-fôr, fiske-skit og forurenset sediment Lite metaboliseres Alt skilles ut raskt Fiske-skit med DFB V o k s n e r e k e r kan få i seg DFB fra maten de finner på bunn DFB har «lang holdbarhet» i det marine miljø

Rekelarver ble utsatt for smuler av det kommersielle medisin-fôret i to uker i akvarier med gjennomstrømmende, rent vann. Medisin-fôr (2 g) i sylindere med 1 mm netting i bunn 200 ml/min Medisin-fôret ble byttet etter 24 timer. Da så det slik ut:

F o r s ø k s d e s i g n Ambient climate: 7 C and ph 8.1 Future climate: 9.5 C and ph 7.6 X 6 Exposure to X 6 X 6 X 6 DFB Exposure to DFB 200 200 200 200 X 6 batches X 6 batches X 6 batches X 6 batches Control DFB OA/T OA/T + DFB

F o r s ø k 1 Laksen behandles opp til 14 dager med medisin-fôr med DFB. - Er smuler av fôret i vannet i 14 dager et problem for rekelarver? Day 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 7.0 C 9.5 C, ph 7.6 n = 6 F o r s ø k 2 Forenklet design for å sjekke om 1 dags eksponering kan være et problem 7.0 C 9.5 C, ph 7.6 Day 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 n = 4

µg/l DFB Katherine Langford, NIVA Total mengde DFB in partikler og vann 3,0 2,5 (snitt + SE) 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 4 h 24 h Ambient Climate + DFB 4 h 24 h n = 3 n = 3 n = 3 n = 3 Future Climate + DFB Controls samples: <0.01 0.02 µg/l DFB was analysed by liquid chromatography coupled to tandem mass spectrometry (LC/MS/MS)

Smuler av medisin-fôr i vannet ga nesten 60% økt dødelighet av rekelarver 14 dager med smuler av medisin-fôr: Nesten 60% økt dødelighet, uansett klima. 1 dag med smuler (4 dph): Høy dødelighet i framtidsklima, men ikke i dagens klima. Antagelig fordi larvene ble eksponert nærmere skallskifte i varmere vann. S n i t t f o r 6 r e p l i k a t e b a t c h e r a v l a r v e r

Tr e i g e r e u t v i k l i n g av larver som hadde fått smuler av medisin-fôr Ingen ble stadium IV larver

Spisetest for stadium II og IV larver 5 rekelarver 150 Artemia nauplii i 1 liter sjøvann Vente 5 timer Telle antall Artemia som er igjen

Stage III S p i s e r l a r v e n e l i ke mye n å r d e h a r b l i tt u t s a tt fo r s m u l e r av m e d i s i n - fô r? Rekelarver som klarte å skifte skall og bli stadium II larver spiste mindre, spesielt i varmere vann. Eksponerte larver som overlevde til slutten av forsøket spiste like mye som i kontrollen.

Shaw Bamber, IRIS Rekelarver svømmer mot lyset - Blir denne adferden påvirket av fôr-medisinen? L y s I R l y s Detektor

Stage 1 Stage 2 Stage 4 Shaw Bamber, IRIS Stadium 2 rekelarver som hadde vært utsatt for fôrmedisin var mindre aktive enn kontrollene i «år 2100 klima» Percent tanks with active larvae DFB None reached stage 4 Control Future Climate DFB Control Ambient Climate Svømmeadferden til larvene var upåvirket før de skiftet skall fra stadium 1 til 2.

Effekter på voksne reker 8 14 dager eksponering for medisin-fôr 36 42 dager depurering (ren mat) Sjekket skallskifte, overlevelse og spiserate 2 store forsøk, ulike klimabetingelser There is no such thing as a free lunch Rester av medisin-fôr og fiske-skit på bunn

Vellykkede skallskifter 7.0 C ph 8.0 F o r s ø k 3 Kontroll-rekene klarer å skifte skall 9.5 C ph 7.6 Nesten ingen reker som spiste medisinfôr i to uker klarte å skifte skall Det tok 17 dager etter siste servering av medisinfôr før en eneste reke klarte å lage nytt skall. Reker fikk medisinfôr i to uker etter eggene var klekket Figurene viser snitt for 6 replikate tanker

7.0 C ph 8.0 Dødelighet Reker som ikke klarer å skifte skall dør F o r s ø k 3 9.5 C ph 7.6 Rekene spiste i snitt 4-11 pellets medisinfôr i løpet av to uker Mange døde da de måtte skifte skall 4 pellets medisinfôr (0.1 gram) er mer enn nok for å drepe en reke som skal skifte skall i løpet av de neste 2-3 ukene.

F o r s ø k 4 Vellykkede skallskifter Reker uten egg i ymse størrelser Kontroll-rekene klarer å skifte skall Eksponerte reker skifter skall i begynnelsen, men etter få dager slutter de. Etter to-tre ukers med ren mat klarer noen av de overlevende å skifte skall. Reker i ymse størrelser fikk medisinfôr i 8 dager

F o r s ø k 4 Dødelighet Høy dødelighet i 2-3 uker etter de har spist medisinfôr. Høyere dødelighet ved 9 C enn ved 7 C. Reker som kan vente tre uker med å skifte skall kan klare seg.

Kjemianalyser: Kathy Langford, NIVA F o r s ø k 3 DFB i rekene etter 28 dager med ren mat Range ng/g våtvekt 77 36 <2 11 24 35-130 21-59 6-18 12-43 Alle rekene som hadde fått medisinfôr hadde rester av DFB i kroppen etter 28 dager depurering. <2

Kjemianalyser: Kathy Langford F o r s ø k 4 DFB i rekene i slutten av eksponeringsperioden (dag 8): 9 C: 65 3419 ng/g våtvekt 7 C: 42 3300 ng/g våtvekt Dvs. omtrent som i behandlet laks og i slutten av depureringsperioden (dag 50): < 3 ng/g våtvekt Dvs. ren reke etter 42 dager depurering

Konklusjoner Nesten 60% økt dødelighet for både rekelarver og voksne reker som utsettes for medisin-fôr i opp til to uker. Selv en dags eksponering av larver for smuler av medisin-fôr ga høy dødelighet i framtidig klima. Negative effekter i 2-3 uker etter voksne reker har spist noen få pellets medisinfôr. Depurering av voksne reker tar en drøy måned.

Et spørsmål til slutt: Det er lovlig å bruke pesticider som medisin i lakseoppdrett, men er det da OK å slippe ut tonnevis med pesticider i havet hvert år? Takk for at du hørte på! Thank you for the money: H A V K Y S T FLUCLIM (Effects of diflubenzuron on Northern shrimps (Pandalus borealis) at ambient and future climate conditions) er finansiert av Forskningsrådet Havet og Kysten (2014 2016)