Nasjon, nasjonalisme, nasjonalstat

Nasjon, nasjonalisme, nasjonalstat

Nasjonalisme brukes i dagligtalen mest nega6vt: fremmedhat Nasjon brukes o;e nøytralt, synomymt med land; f.eks. En idreasutøver fra en bestemt nasjon. De forente nasjoner Nasjon brukes også mer posi6vt, f.eks. feiring av nasjonen 17. mai. Nasjon som et folk med noe som binder dem sammen. I fagdebaaen har begrepene blir brukt mer nøytralt, og har vært mer utdypet

Idéhistoriske røaer Frankrike, opplysnings6den: Idéen om naturreaen hevder at alle mennesker er født like og har rea 6l frihet. (Individbasert) Ble videreført i den franske revolusjon: Frihet, likhet, brorskap. Krav om å avvikle eneveldet og innføre folkestyre; hvert individ må ha stemmerea Tyskland, roman6kken: Mennesker er del av et fellesskap, et folk. (Fellesskapsbasert)

Samfunnsmessig kontekst: 1800- tallet Poli6ske endringer: Krav om økt poli6sk deltakelse for flere befolkningslag, avskaffelse av føydalismen Økonomiske endringer: Økt industrialisering, økt mobilitet, utdanningseksplosjon (Gesellscha;) à Man iden6fiserte seg ikke lenger med lokalsamfunn, hadde ikke bare kjennskap 6l de man kjente ansikt 6l ansikt (Gemeinscha;) som før

Nasjonalisme: en ny poli6ske ideologi og bevegelsen på 1800- tallet Nasjonalisme: en poli6sk ideologi og bevegelse, som kjemper for at det skal bli et sammenfall mellom statens grenser og nasjonen. (Gellner)

Nasjon Men hva er nasjon? En gruppe mennesker som mener å ha felles verdier, og som ønsker en egen stat (E. Gellner) Et fores6lt fellesskap, fores6lt både i seg selv avgrenset, og poli6sk avgrenset (B. Andreson) à begrepet nasjon har både et kulturelt aspekt (kollek6vt fra tysk roman6kk) og et liberalt poli6sk aspekt (enkel6ndividets poli6ske frihet fransk innflytelse)

Men hva ligger i uarykket felles verdier? kan være verdier knyaet 6l poli6ske idealer som frihet, likhet, brorskap mm (borgerlig nasjon) felles historie, språk, etnisitet, religion, tradisjoner, opphavsmyter, skikker (kulturnasjon). à hva som limer nasjonen sammen varierer fra nasjon 6l nasjon (er o;e språk, men kan også være religion, felles historie mm) Men det kan aldri være bare poli6sk liberale verdier eller bare kulturelle verdier. Avgrensningen av en nasjon har all6d både poli6ske og kulturelle elementer.

Noen dikotomier brukt om nasjoner: God ond Østlig vestlig Fredlig krigersk Progressiv reaksjonær Liberal sosialis6sk Borgerlig - kulturell Begrepet om nasjon er manglfoldig, man kan puae mye forskjellig i det. Det sier hverken hvordan den felles kulturen skal være, eller hvordan folkestyret skal u`ormes. Er derfor svært 6lpasningsdyk6g, anvendelig.

Nasjonenens opphav Hvor kommer de felles verdiene fra? Intellektuelle eliter på 1800- tallet gjorde mye for å skape nasjonen. Historikere skrev nasjonens historie. Språkforskere standardiserte det nasjonale språket. ForfaAere skrev nasjonale verker. Kunstmalere malte de nasjonale landskapene. Massene (som hadde mistet lokale iden6teter) ble 6l nasjon. Nasjonen ble det nye fellesskapet folk iden6fiserte seg med. (Hauge: Folkehjem, erstatningsfellesskap)

De nasjonale verdiene ble frems6lt som om de all6d hadde eksistert som essens. Folket måae vekkes, bevisstgjøres om hva som utgjør det ekte nasjonale mente man. Og folk måae bevisstgjøres om at nasjonen trenger en egen stat. Men egentlig var de nasjonale verdiene skapt, ikke oppdaget. Den var noe nya, selv om den ble frems6lt som noe gammelt. Det var vik6g å skape nasjoner for å få oppslutning om nasjonalismen som ideologi og poli6sk bevegelse. à nasjonalismen skapte nasjonen, ikke omvendt.

Forutsetninger for vellykkede nasjonalismer på 1800- tallet 1) En vellykket nasjonal kultur, som mange kjenner seg igjen i og som samler mange 2) En poli6sk gruppering som mobiliserer 6l nasjonalis6sk/demokra6sk kamp. Den nasjonalis6ske kampen kunne fokusere på Bevare statsgrensene, men endre maktstrukturene (fra enevelde 6l folkestyre, dvs. å kjempe for at nasjonen skulle styre) Samle nasjonen, som man mente befant seg i flere stater, i en ny stat Løsrive nasjonen, som man mente befant seg under en fremmed nasjon, og skape en egen stat

Nasjonalstat Nasjonalstat: Et stat der befolkningen deler et sea felles verdier og har folkestyre. Ut i fra denne definisjonen brukes begrepet om nasjon eller nasjonalstat o;e feil. De færreste statene er rene nasjonalstater (men har minoriteter også). FN består ikke bare av nasjonalstater (ikke alle statene er folkestyrt), men av stater.

Hvorfor er nasjonalstaten vik6g? Moderne demokra6er er tu;et på folkestyre: Alle statsborgere er valgbare, og alle kan stemme. For at enkel6ndividet skal bruke sin stemmerea, kreves at 1) man har en bevisshet om at poli6sk deltakelse er vik6g, fordi vi er frie 2) man har en fellesskapsfølelse med en stor gruppe, og at vi derfor delegerer poli6sk makt 6l noen få personer i denne gruppen, som deler de samme verdiene som man selv innehar. à Nasjonalismen som ideologi leverer disse kravene, og legi6merer således moderne demokra6er. Nasjonalstaten bygger bro mellom stat og samfunn.

Nasjonalstaten som ramme for samfunnsorganisering Det å ha en følelse av å 6lhøre et fellesskap, gjør at vi føler ansvar for fellesskapet og er villige 6l å ofre oss for det. F.eks. i krig Vi gir avkall på personlig gevinst 6l fordel for fellesskapet. à Vi betaler skaa, som brukes 6l fellesgoder, som veier, skoler, velferdsstaten Følelsen av å være en del av nasjonen er er vik6g forutsetning for å bevare velferdsstaten. Forsvinner nasjonen, trues også velferdsstaten.

Nasjon, nasjonalisme i dag Hauge seaer opp to motsetninger De som mener at nasjonalstaten er død, på den annen side de som mener at den lever i beste velgående og må ivaretas og styrkes: Teori praksis Vitenskap fenomenologi Elite folk Det akademiske det folkelige An6- nasjonalismen er elitær, nasjonalismen en folkelig

Elitene påstår at nasjonsfølelsen i et land er svekket, og erstaaet av mul6kulturalismen. DeAe på grunn av globalisering, mer migrasjon Motargument 1) Mul6kulturalisme nedtoner kulturens betydning for samhold, og hevder at samholdet i stedet er tu;et på liberale verdier. Men - det er i praksis umulig å skape et samhold basert på en fores6lling om personlig (individuell) frihet, hevdes det. Samholdet det kollek6ve blir borte når det baseres på liberalisme.

Motargument 2: Vi ser at globalisering og migrasjon har styrket nasjonalismen. à Den blir styrket ikke svekket i møte med det andre/med en trussel EU og nasjonal iden6tet kan ikke skilles fra hverandre. EU skaper nasjonale iden6teter (Hans Hauge (2008) «Nasjonalismens spøkelse», 45)

Man bør følge Brubakers gode råd, som går ut på å studere nasjonalisme, men uten å fokusere på nasjoner (Hauge 2008, 43) Nasjonalstaten er stabil, og mens den forvandles 6l en workfare state 1 og en global konkurransestat, blir det nynasjonalismens oppgave å skape nasjonale iden6teter og altså ikke nasjoner (Hauge 2008, 45). 1 Workfare state: et velferdssystem der velferdsgoder, især pensjoner, blir fordelt i henhold 6l arbeid- for- velferd- prinsippet, dvs. hvor mye man har innbetalt.

Hvordan tolke Hauges konklusjon? Nasjonen er all6d blia beskrevet/tolket som en essens, dvs. noe uforanderlig. DeAe er feil, nasjonen er skapt Det at vi innrømmer at nasjonen ikke finnes (som essens), betyr ikke at vi må forkaste hele ideen om nasjonalisme og nasjonalstat Vi trenger nasjonalstaten, fordi den er den vik6gste rammen for samfunnsorganisering Vi trenger felles verdier, som legi6merer nasjonalstaten, men disse verdiene må hele 6den revurderes pg 6lpasses nå6den, og ikke frams6lles som en essens. Vi trenger en nasjonal iden5tet, ikke en (essensiell) nasjon. Nasjonalismen må være en pågående prosess.