Å R L I G F A G D A G L I S E A M U N D S E N O K T O B E R S P E S I A L I S T I O N K O L O G I S K F Y S I O T E R A P I P A L L I A T I V

Like dokumenter

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

FYSIOTERAPI I PALLIASJON SPESIALFYSIOTERAPEUT MARTHE FIGENSCHAU EIKEDAL

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Palliative fagdager mai Hva kan fysioterapeuten bidra med?

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV

Kurs i Lindrende Behandling

Palliativ plan Praktisk bruk

LIVETS SISTE DAGER - LOVER, RETNINGSLINJER OG REGLER. Tysvær,

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

Ditt medmenneske er her

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Lise Amundsen Fagdag Helse Fonna 1.Mars 2016

Når er en pasient døende?

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

Den viktige hjemmetiden

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose

Rehabilitering av voksne med CP

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Pårørendes møte med helsevesenet

Borte bra, men hjemme best?

Hverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring

RØDDER & RUDER 1.NATIONALE PALLIATIVE KONGRES oktober «- men alle andre dager skal vi leve»

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Pasient- og brukerombudet

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag

Helhetlig personorientert pasientforløp

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose

Velkommen. Til mestringsopphold for personer med utmattelse, ved Betania Malvik

KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger. Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem Stephan Sudkamp

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

LUNGETEAMET SAB. Startet i august 1995 Prosjektmidler Innlemmet i sykehusets drift Organisert under Lungepol. Margit J Hansen 1

Hospice gjennom 50 år og veien videre? Joran Slaaen, Seksjonsleder Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Palliative fagdager 2016 Kommunikasjon med alvorlig syke

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Kommunale hjemme- og rehabiliteringstjenester

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

FYSIOTERAPI VED PALLIASJON. Spesialfysioterapeut Elisabeth Brøttum Olsen

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

PSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI

FYSIOTERAPI VED KREFT OG LYMFØDEM

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

Kort innblikk PSYKOLOG PALLIASJON. Fra kreftforeningen. Så kom psykologen innom og. Noen forkortede eksempler Hva skjer nå? Hva betyr det?

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Pasientforløp. Fylkesmannens kurs i offentlig helsearbeid for Lis Svein R. Kjosavik

Nordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis

Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon.

Legens rolle i pasientforløpet sett fra sykehusperspektiv. Gunhild Ag Indremedisiner Overlege Geriatrisk avdeling UNN

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

«Å ha en plan» Palliativt team Plan for den palliative pasienten. Åshild Fossmark kreftsykepleier, palliativt team UNN Tromsø

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

primærhelsetjenesten ved bruk av oppfølgingsteam»

Samhandling mellom profesjon og frivillighet i Fransiskushjelpen. V/ Ellen Aasheim

Hvordan kan helsepersonell sikre at mennesker med kort forventet levetid, og som ønsker det, kan få dø hjemme?

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling

Hospicefilosofi, tverrfaglig samarbeid og behandlingskulturer i helsetjenesten.

TRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG

Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter

Tverrfaglig. Sunniva Senter

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Nesset kommune. Læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke Oktober 2017

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Til deg som snart skal skrives ut fra sykehuset

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

På de neste sidene finner du nyttig informasjon og gode råd og tips til oppholdet på sykehuset. Du er viktig for oss og det er spørsmålene dine også.

fellesfunksjoner Senter for kliniske Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Ergoterapeuter Sosionomer Kliniske ernæringsfysiologer Prester

Foredrag 6.juni 2013

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør

Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe?

Kriseplaner. Hvordan få bedre sjanse til rett hjelp dersom det er risiko for ny akuttinnleggelse?

Tverrfaglighet i Palliasjon ved Psykologspesialist Helene Faber-Rod Palliativt Team NLSH Bodø

Helsetjeneste på tvers og sammen

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

Omsorg ved livets slutt. Stein Husebø

Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf:

Innsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon

Transkript:

BETYDNINGEN AV EN TVERRFAGLIG TILNÆRMING- FRA FYSIOTERAPEUTENS STÅSTED Å R L I G F A G D A G L I S E A M U N D S E N O K T O B E R 2 0 1 6 S P E S I A L I S T I O N K O L O G I S K F Y S I O T E R A P I P A L L I A T I V T T E A M, H U S

Om innholdet Tverrfaglighet i en palliativ sammenheng Fysioterapi i et palliativ forløp Betydningen av hjemmetid; erfaringer En pasienthistorie Fysioterapeutens rolle og bidrag Refleksjon over muligheter og begrensninger Palliasjon i kreftomsorgen-handlingsprogram Helsedirektoratet 2015

Den palliative kulturen en helhetlig tilnærming og tverrfaglig arbeid Respekt for pasient, pårørende og medarbeidere, med fokus på pasientens beste. Å bli møtt og forstått i forhold til sin situasjon? Fokus på åpen kommunikasjon og informasjon Forutseende planlegging og tilrettelegging med tanke på behov og komplikasjoner som kan komme til å oppstå? Koordinerte tjenester og systematisk samarbeid på tvers av nivåene

Hva preger den palliative pasienten Noen tendenser Fallerende funksjon over tid Fra bevegelse og aktivitet til ro Et livsløp: liggende- stående- liggende Stor symptombyrde, hurtige endringer Fra selvhjulpen til hjelpetrengende Grenser hviskes ut Vitalitet og identitet svinner, kroppen og mennesket svekkes og dør gradvis

Forts. Atrofiering av muskulatur Ofte økt spenningsnivå Hold i pusten Mye vondt og ubehag, endret kropp Endret kroppsbilde og endret identitet Opplevelse av utrygghet Opplevelse av fremmed kropp «dette er ikke meg» Engstelse, nedstemt Sorg, tap og uro

Tverrfaglig tilnærming ved funksjonstap Det er et felles mål å fremme et optimalt funksjonsnivå Tap av fysisk funksjon påvirker livsutfoldelse og påvirker dermed psykososial fungering. Eksistensgrunnlaget bor i kroppene våres Årsakene til redusert funksjon må kartlegges og behandles i størst mulig grad Henvisning til fysioterapi og ergoterapi individuelt/gruppe bør alltid vurderes

Fysioterapi handler da om Å opprettholde og bevare fysisk funksjon Subjektiv opplevelse av egen kapasitet el hva en faktisk kan utføre Rehabilitere Være en støttespiller og motivator for pasient og pårørende Kroppslig innfallsvinkel; Lindre kroppslige plager Forankre og skape kontakt i dialog og samhandling Opprettholde livet: stående og gående Opprettholde verdi i møtene bekreftelse, trygghet og diaolog står sentralt Være en medspiller og samarbeidspartner for andre faggrupper

Rehabilitering i en palliativ kontekst Rehabilitering: omsorgsfull prosess med analyse og vurdering av aktivitet og målsetting. Tiltak direkte rettet mot å fremme maksimalt opplevelse av livskvalitet og sosial deltakelse for å oppnå best mulig tilpasning av livssituasjon og minst mulig belastninger/stress. Mål: - redusere påvirkning av alvorlig sykdom, - øke kunnskap og forståelse for den virkeligheten at en skal dø - hjelpe pasient og familie til å mestre livet der og da

En historie Kvinne 45 år. Samboer. To barn 11,15 år Storfamilie Svulst i overgang tykktarm/endetarm Sykdom i lymfeknuter bakre del av bukvegg, lever, galleganger, bukhinne og lunger Var sliten, men dro på sydenferie. Innlagt med smerter under ribbebue, påvist blødning i lever Høy CRP, finner ikke årsak. Behandles med antibiotika Henvises Palliativt team få dager etter innleggelse Kir post

Tiltak: Tilsyn sykepleier og lege Konverterer til smertepumpe Kontakter fysioterapeut i teamet samme dag Blir raskt lindret av medisinske tiltak, greier da å være mer oppe. Går bl.a til buffeen og henter seg mat. Sitter mer oppe. Drar hjem med åpen retur. Antibiotika har effekt Tilsyn av kreftleger: Progress av sykdom.

Ressursbruk I perioden august-sept er hun innlagt 3 ganger, totalt inneliggende 17 dager 16 dager 10 dager 18 tilsyn av lege palliativt team 20 tilsyn av: Sykepleier og fysioterapeut derav 2 hjemmebesøk, dvs to halve arbeidsdager Flere møter med pårørende og palliativt team (lege, sykepleier, fysio) Sosionom arbeider med testament, økonomi og arveforhold Flere telefon fra lege til fastlegen Mange telefoner mellom post, sykepleier

Fysioterapi på sykehuset Hun ble svakere Aktivitet utfra kapasitet og hva hun ville Lungefunksjonen ble stadig forverret Fokus på å åpne opp, PEP, avspenning, pustestøtte Hun hadde dårlig balanse trapp? Hjelpemidler for å kunne fungere hjemme Kontakt med kommunal fysioterapeut flere ganger Sykeseng? Hun var mye kroppslige plager Smerter i buk Ødemene økte Søvnproblemer Hjalp henne inn i søvn og hvile Målsetting: Opprettholde funksjon, gode kroppsopplevelser, støtte til håpet om å komme hjem, opprettholde kontakt og liv

Tolkning Hun var redd Hun ville snakke om døden en historie Hun ønsket å skjerme sine kjære Hun tok seg sammen, hold seg oppe Hun visste at tiden var knapp og at hun snart skulle dø

Pårørende Ektefelle; mye samtalestøtte og oppfølging Barna Storfamilien Både ressurser og skal ivaretas Alle har sin historie og erfaringer med seg Familien er et sosiokolturelt lite samfunn

Fokus og utfordringer Reiser hjem Preterminal Åpen retur til kirurgen, mulighet for seng på lokalt sykehjem Palliativt team anbefaler antibiotika hjem? Funksjon: Fallerende; økende hjelpebehov, tungt å snu seg i seng. Smerter i rygg, mage, bekken. Tungpust. Angstanfall Er det bra for pasient, for mannen, for barna at hun drar hjem? Posten har ikke nødvendig utstyr: Vi leiter stadig etter preikestol Pårørende tar med dynamisk madrass som er bestilt til av fysioterapeut til hjemmeadressen i kommunen. Pårørende tar med toalettforhøyer Familien er stor og de er mange på rommet til enhver tid. Tre senger og ofte to pårørende tilstede om natten

Avgjørende faktorer Hva skulle til for å kunne reise hjem? Samhandling og samarbeid Hurtige avgjørelser, kreativ og løsningsorientert Kontinuitet Overføring av informasjon hyppig Få personer, tydelig ansvar Trygghet, støtte og samtidig faglig anbefaling, veiledning og råd

Oppfølging i hjemreise Hjemmebesøk sammen med kollega Overføring av faglig innhold Skape trygghet Planlegge veien videre, behov, hjelpemidler Samtale med ektefelle i døren Fysioterapi i hjemmet Lindrende tiltak Hjelp for å bevare selvhjulpenhet Hun ville opp og gå Hun ville ta del i alt som skjedde (atmosfæren)

Etter død Telefonsamtale Etterlattesamtale Bilde av siste tiden danner seg på netthinnen Samtale med ansvarlig onkolog Hun ringer også til enkemannen Samtale med kollega i kommunen og i teamet Kjent på opplevelse av mening og mestring Kjent på opplevelse av avmakt og sorg

Refleksjon Fra pårørendes ståsted Betydningen av å bli kjent mennesker knytter seg til mennesker Betydningen av sammenheng og kontinuitet trygghet, forankring, ramme Viktigheten av å være tydelige (faglige råd, veiledning) de trengte hjelp At vi turde å stille spørsmål om de vanskelige tingene de visste jo ikke! Hadde ikke vært der før. De trengte noen å stole på, noen som kunne går veien sammen med dem Ordet palliasjon var unødvendig! De visste, og samtidig; de ønsket ikke å snakke el bli minnet på de ønsket å snakke sånn som de alltid hadde snakket sammen; tulle og le de visste at hun skulle dø, men de ønsket ikke snakke om det

Refleksjon fra mitt/teamet`s ståsted Å prøve og forstå..og være der pasient og dennes pårørende er Vi ser og møter bare en del av hele menneske, ikke alt vi ser, ikke alt vi forstårikke alt vi trenger å forstå Å jobbe tett på andre fagpersoner med felles målsetting; Fare for å miste egen faglighet, egen sårbarhet. Raushet og takhøyde Risiko for å miste vurderingsevne, egne grenser-overinvolvering? Vi er alle viktige hjelpere. Respekt for hverandre, betyr å tre tilbake, kjenne sin plass og sin tid Åpenhet, tillitt og trygghet mellom fagpersoner og mellom mennesker Kan bidra til opplevelse av støtte, omsorg og er av verdi for dem som er mest sårbare: den døende pasient og dennes pårørende

forts Alle overganger er krevende Overgangen fra sykehus til hjemmet Utgangen av livet, er en utgang vi alle skal møte, som vi hjelpere så ofte kommer i nærheten av, og som vi minst av alt har erfart selv. Derfor er ydmykhet, varhet og stillferdig samhandling, også kjernen i god tverrfaglighet Betydningen av tid gode pasientforløp skapes der det gis og brukes nok tid Mulighet for valgfrihet: vi må tåle pasientens prosess og valg Å forstå det pasienten forstår.og være i det rommet sammen med dem Samhandling og kompetanse krever trygghet, raushet, at vi kjenner hverandre og tåler hverandre

Etisk refleksjon: Det var først da jeg kom inn i huset, og kjente atmosfæren, roen, møtte alle folkene da jeg hjalp pasienten på toalettet da vi satt rundt bordet; hun liggende i sykesengen og spiser kake og kaffe, er en del av gjengen rundt bordet sammen med oss og sin mannen. Det var når en søster kom og sa at hun gikk opp for å ta seg en lur, svigermor og barna var på kjøkkenet og lager middag, en venninne kommer inn terrassedøren med kake som vi skal spise sammen. Det var da, i bilen etterpå, jeg forstod og kjente at dette var viktig å jobbe for og at dette var rett bruk av ressurser og tid. Og at dette kom til å bli en god hjemmetid for den døende, hennes mann og deres barn Hun dør stille og fredelig 7 dager seinere Mannen og barna er tilstede

Den verdifulle hjemmetiden Tilhørighet familienærhet Være i det normale Opplevelse av kontroll og uavhengighet