Sammenstilling av høringsuttalelser NEK 399 20.12.2013

1 Sammenstilling av høringsuttalelser NEK 399 20.12.2013

2 From: Mathieu Veulemans [mailto:mathieu.veulemans@dibk.no] Sent: 23. august 2013 14:44 To: Nek Subject: 2013-NK301-01-LTA Hei. Vi viser til NEKs høring angående den nye normen "NEK 399- Tilknytingspunkt - NK 301". Vi har lest gjennom normen, men har ingen kommentarer. Med vennlig hilsen Mathieu Veulemans fung. avdelingsdirektør Tlf: 452 74 207 E-post: mathieu.veulemans@dibk.no Direktoratet for byggkvalitet Tlf. sentralbord: 22 47 56 00 www.dibk.no Tenk miljø - ikke skriv ut denne e-posten med mindre det er nødvendig.

NEK JI Datatilsynet 3 Norsk Elektroteknisk Komite Postboks 280 1326 LYSAKER Deres referanse Vàr referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 13/00987-2/AÅR 3. oktober 2013 Høring - NEK 399 tilknytningspunkt for el og ekom - Norsk Elektroteknisk Komite Vi viser til e-post av 9. september 2013. Forslaget til ny elektroteknisk norm 399 omhandler etablering- og utforming av felles grensesnitt (i praksis skap) for blant annet einett, elmåler og ekornnett. Utkastet skisserer at skapene er relativt allment tilgjengelige, og at de låses med felles nokkel som i praksis gir svært lav sikkerhet mot uautorisert tilgang. Avhengig av inforrnasjonssikkerheten i grensesnittet mot elmåler, kan det her potensielt gis detaljert informasjon om aktiviteten i husstanden, og følgelig tilgang til personopplysninger. Tilsvarende, avhengig av informasjonssikkerheten i overføringen av telekommunikasjonstjenester, kan det her gis tilgang til kommunikasjonen som går til og fra husstanden. I grensesnittet er det også planlagt terrninering av internt spredenett, som ofte er mindre sikret enn tilknytningen av eksterne nett. For ordens skyld bemerker vi at Post og teletilsynet er fagmyndighet for sikkerheten i regulerte ekomnett. Datatilsynet mener det er nødvendig for å ivareta sikkerheten på personopplysningene at boligbruker/eier selv har kontroll på felles punkter for elmåler og tilknytningspunkt/spredenett for telekom. Dette omfatter da kontroll på tilgang ved bruk av egne nøkler. Å slippe til alle aktuelle selskaper i et punkt hvor alle disse selskapene har utstyr og tilkoblingspunkter, vil etter vårt syn ikke gi god informasjonssikkerhet. Altemativt kan man ha et felles punkt, men hvor hver operatør selv har full kontroll på sitt adskilte område. Med vennlig hilsen elgeveum avdelingsdirektør i ;1 A le rnes fagdirektør Postadresse: Kontoradresse: Telefon: Telefaks: Org.nr: Hjeinmeside: Postboks 8177 Dep Tollbugt 3 22396900 224223 50 974 76! 467 www.datatilsynet.no 0034 OSLO

4

5

6 Norsk elektronisk komite nek@nek.no Vår dato: 15.8.2013 Vår ref.: NVE 201303456-5 aj/ers Arkiv: 008 Deres dato: 15.5.2013 Deres ref.: 2013-NK301-01-LTA Saksbehandler: Erlend Sandnes 22 95 93 98, ers@nve.no Høringssvar fra NVE - forslag til ny norm (NEK 399) - tilknytningspunkt for el og ekom Det vises til høringsbrev 15. mai 2013 vedrørende forslag til ny norm NEK 399 Tilknytningspunkt for el og ekom del 1: boligbygg. Det følger av forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (kontrollforskriften) 13-1 bokstav h at den enkelte boenhet eller fritidsbolig skal måles og avregnes hver for seg. Med boenhet menes boliger som er registrert i offentlig eiendomsregister (matrikkel). En boenhet kan i denne sammenheng bestå av ett eller flere rom som er bygd eller ombygd som helårs privatbolig for en eller flere personer, og har egen adkomst til rommet/rommene uten at en må gå gjennom en annen bolig. Både leiligheter, hybler i hybelbygg og studenthybler som er bygd som bofellesskap regnes som selvstendige boenheter. I utkastet til NEK 399 knyttes virkeområdet opp mot begrepet bolig. Dette begrepet er definert i punkt 3.2, slik: bygningsmessig enhet med bekvemmeligheter som gjør at mennesker kan bo der VEILEDNING Begrepet bolig omfatter alle typer boliger inkludert de for fritidsbruk, for eksempel enebolig, tomannsbolig, leilighet, hytte. I forbindelse med kravet i kontrollforskriftens 13-1 bokstav h) om individuell måling av den enkelte boenhet og fritidsbolig foreslår vi at definisjon av boenhet som følger av offentlig eiendomsregister benyttes.

7 I utkastet til NEK 399 punkt 3.9 (definisjonen av elnetteier ) står det: Basert på Energilovens definisjon. NVE har ingen innvendinger mot selve definisjonen, men vil påpeke at det ikke finnes noen legaldefinisjon av begrepet elnetteier i energiloven. Med hilsen Gunn Oland avdelingsdirektør Anne Rogstad seksjonssjef Oversendes uten underskrift. Kvalitetssikret i henhold til interne rutiner

8 From: Grundt, Rolf Erlend [mailto:rolf.erlend.grundt@ae.no] Sent: 14. august 2013 15:44 To: Nek Cc: ulf.moller@energinorge.no; bbr@energinorge.no Subject: Høringssvar fra AEN - NEK 399-1:2013 Tilknytning av elnett og ekomnett til boliger Hei! Her er høringssvar fra Agder Energi Nett (AEN). A. Kommentar på overordnet nivå: 1. Normen innfører et nytt element, tilknytningsskap, som obligatorisk grensesnitt mellom offentlig nett og privat installasjon. Det er godt mulig det er fornuftig/riktig, men vi kan ikke se noe dokumentasjon som underbygger dette. Tilknytningsskapet øker huseiers kostnader med flere tusen kroner. Er kostnaden med dette veid opp mot gevinsten? Spørsmålet er da om dette er et samfunnsrasjonelt tiltak. 2. Pr i dag er stikkledningen ikke omfattet av kravet om konsesjon. Det innebærer at det ikke er gitt at det er nettselskapet som skal eie og ha ansvaret for stikkledningen. EnergiNorges anbefalte tilknytningsvilkår åpner for flere løsninger mht. tilknytningspunkt. Vi stiller spørsmålstegn til hvorvidt det er riktig å nedfelle dette i en norm når lovgivningen åpner for alternative løsninger. Normens punkt 5.1.1 sier: " Elnetteier skal være eier av stikkledning med tilhørende rørføring fram til termineringsklemmene i tilknytningsskap". Hvordan kan man nedfelle et slikt krav i en norm når energilov med forskrift ikke avgrenser private kunder fra å eie sin stikkledning? Normen bør beskrive funksjonelle egenskaper og ikke eierforhold. 3. Elnett og ekomnett er infrastruktur som vann, vei og kloakk. Når det gjelder vann, vei og kloakk er det huseier som er eier/ansvarlig for sin "stikkledning" og vei på egen grunn. Hvorfor skal det være annerledes for el/ekom? Hvis det nå blir lekkasje på vannledningen fra stoppekran ved tomtegrense til husvegg må huseier selv bekoste reparasjon. Blir det feil på stikkledningen må nettselskapet og dermed fellesskapet (de andre kundene) bekoste reparasjon. Er det rasjonelt? Har normkomiteen vurdert å plassere det såkalte tilknytningsskapet ved tomtegrensen? Vann- og avløpsloven fastsetter gjeldende eiergrensesnitt og er relativt nylig behandlet av stortinget. I den grad dette kan anvendes analogisk mener AEN derfor at dette grensesnittet antakelig er nærmest lovgivers prinsipielle syn på eiergrensesnitt for infrastruktur. B. Generelle og eltekniske kommentarer: 1. Pkt 5.1. Betyr ansvarlig f.eks at elnetteier må terminere stikkledningen i tilknytningsskapet eller kan el-entreprenør gjøre det? Bør tydeliggjøres. 2. Pkt 4.2.1. En stikkledning kan dekke (sys til) flere tilknytningsskap. Det vil bety ekstra termineringspunkt i tilknytningsskapet med dertil nødvendig plass og klemmekapasitet. Er det medregnet i fastsettelsen av målene på feltene? Ved eventuell senere ombygging eller behov for økt kapasitet til boenheter anbefaler ikke AEN én stikkledning til flere tilknytningsskap, som angitt på tegning C2, flere boenheter. 3. Tilknytningsskap på boligers yttervegg kan føre til økt fare for kortslutning og dermed krav om kortslutningsvern på alle stikkledninger om de er kabel eller luftnett. Dette fører til dyrere nettanlegg pga flere sikringsskap og sikringsbokser. Savner merkostnad det utgjør særlig hvis påkrevd ved luftnett? Gir en slik løsning da samfunnsøkonomisk gevinst?

9 4. Pkt 6.1.1 omtaler føringsveier i jord til tilknytningsskap. Betyr det at luftlinje til bolig ikke lenger tillates? Vil det da være unntak for fritidsboliger som legger inn strøm i ettertid eller der kabling vil være fordyrende? 5. Pkt 5.1.1 og 5.2.1. Kortslutningsvern på alle stikkledninger til nye boliger medfører behov for beregning av utkobling og selektivitet i svake nett. Oppnås ikke det, medfører det behov for forsterkning for å oppnå økt kortslutningsytelse eller reduksjon på sikring/uttak hos kunde. Konsekvensene av dette bør utredes og angis. 6. Pkt 5.1.1 og 5.2.1. AEN ser ikke noe nytt i det å oppgi verdiene på feilstrømmer og eventuelt underrette boligeier om avvik på grenseverdier i elnettets levetid. Derimot ønskes tilføyelse/angivelse av hvem som blir ansvarlig for og må bekoste oppretting i installasjonen. Er det boligeieren? 7. Pkt 5.2.1. I boligblokk skal elnetteier eie føring frem til termineringsklemmene i hovedfordeling. Her bør det antydes at lavspent føringene og eierskapet ikke skal gå lenger enn til vegg i rom rett innenfor yttervegg eller nettstasjonsvegg for å unngå lange føringer i bygg for elnetteier. Det nye er at lavspentføringen bør gå til rom vegg i vegg med eventuelt nettstasjon i bygget slik at flere kan få likeverdig tilgang. Det er bra. 8. I blokkbygg kan skinneføring til naborom medføre økt behov for effektbryter. Bekoster kunden det? 9. Pkt 4.3.3.1, 3. avsnitt. Bruk av ordet skal om overspenningsvern plassering i fordeling for boligene i hver etasje kan være unødvendig krav. Hvis det her er med tanke på lynoverspenninger er det unødvendig med overspenningsvern i etasjer over inntaksetasjen, med mindre boligene kan ha egne bakkenett TV antenner eller parabol. Disse kan være lynantenner til blokkas el- og ekomnett hvis ikke de knyttes til jord. Utfordringen er da lange føringer til jord som igjen kan gi oppbygging av spenninger i anleggene ved lynstrømmens vandring til sann jord for blokka. Det siste er det vanskelig å gjøre noe med. 10. Pkt 5.1.3. Bør tilføye (nytt punkt) overspenningsvern 11. Pkt 7.10 Jording for beskyttelse- og funksjonsformål, bør også omtale krav til jordelektroden. I tordenutsatte områder holder det ikke med jordelektrode i grunnmuren tilknyttet et spyd (normal terminering av boligjording). For ikke å "slite" ut overspenningsvernet eller gi dårlig beskyttelse bør det kreves tilnærmet impulsjord konfigurasjon på jordelektroden. Forøvrig anser AEN dette punktet som veldig nyttig og viktig med tanke på sikkerhet for personer og skade på utstyr i boliger. I det ligger kravet til innhold i tilknytningsskapet for jordingsklemmer og krav om sammenkobling av de ulike installasjonenes jordingsdeler for og oppnå utjevning av jordpotensialene mellom disse. C. Måletekniske kommentarer: 1. I Tabell 1, felt 2 Elmåler ønskes et nytt punkt før Elmåler Målepunkt med målersløyfe. 2. Pkt 4.2.3.1. Nytt punkt Kommunikasjonsmodul kan også være integrert i elmåler. 3. Pkt 4.2.3.1. Nytt punkt Det skal legges en målersløyfe slik at denne kan termineres for tilkobling av elmåler. 4. I Tabell 2, felt 2 Elmåler ønskes et nytt punkt før Elmåler Målepunkt med målersløyfe eventuelt strømtransformator og måleromkobler. 5. Pkt 4.3.3.1. Korrigering av siste setning første avsnitt: Elmålere for boliger kan plasseres i fordeling i hver etasje eller samlokaliseres i f.eks. kjellerrom etc. 6. Tabell 3, felt 2 Elmåler. Nytt punkt før Elmåler Målepunkt med målersløyfe eventuelt strømtransformator og måleromkobler. I tillegg Elmåler inkludert ekonmodul. 7. 5.1.3, Punkt 5 Boligeier skal være eier og ansvarlig for Ekommoduler... det bør i tillegg stå:. Ekommoduler som tilhører energimåling er det Elnetteier som eier og har ansvar for. 8. 7.5, andre avsnitt. Krav til måler er definert i annen norm MID direktivet. Dette avsnittet bør fjernes fra denne normen.

10 9. 7.6, andre avsnitt: Endring til: Følgende minimumsplass skal settes av til de... AEN er positiv til plassering av målere utvendig på nye bygg/boliger. Dette vil forenkle arbeidet med drift og vedlikehold av et framtidig AMS system. Rolf Erlend Grundt. Sivilingeniør Nettutvikling rolgru@ae.no tlf: +47 90 03 80 49 +47 38 60 62 90 Agder Energi Nett AS Postboks 794 Stoa 4809 Arendal tlf: +47 38 60 70 00 fax: +47 38 60 79 00 www.aenett.no God kraft. Godt klima.

11 Deres referanse Vår referanse Dato Leif T. Aanensen Ulf Møller 26.08.2013 Norsk Elektroteknisk Komite Postboks 280 1326 Lysaker Høring: NEK399 - Tilknytningspunkt for elnett og ekomnett boligbygg Det vises til NEKs høringsbrev av 15.05.13 angående høring på forslag til ny norm «NEK 399 Tilknytningspunkt for elnett og ekomnett Del 1: Boliger». Energi Norge er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for norsk kraftnæring. Vi representerer ca. 280 bedrifter som produserer, frakter og selger strøm og varme. Energi Norge representerer gjennom sine medlemsbedrifter ca. 2,5 mill. leveringspunkter i distribusjonsnettet og ca. 2,1 mill. sluttkunder i strømmarkedet. Innledningsvis vil vi understreke at vi finner det positivt at det utarbeides en norm for tilknytningspunkt for elnett og ekomnett i boliger. Som det vil fremgå av vårt høringssvar, har kraftbransjen mange ulike syn på tilknytningspunkt generelt og forslaget til norm; vi ser derfor forslaget til norm samt vårt (og andres) høringssvar som starten på en god prosess for å enes om en endelig norm. Nedenfor følger noen overordnede og mer generelle kommentarer. Vedlagt følger to vedlegg: ett notat fra Energi Norges "Koordineringsgruppe for AMS" (ført i pennen av Skagerak og NTE) samt et vedlegg som oppsummerer kommentarer fra en del andre medlemmer som til dels supplerer notatet. Disse vedleggene gir mer detaljerte kommentarer til de enkelte punktene. Generelle kommentarer Et spørsmål som er reist av flere av våre medlemmer, er om bruk av tilknytningsskap skal være opp til det enkelte nettselskap eller om det skal være obligatorisk å innføre tilknytningsskap. Som flere påpeker, savnes det en kost/nytte vurdering hvis tanken er å gjøre dette obligatorisk. Mange steder vil det være praktisk med tilknytningsskap, med minimale merkostnader, mens andre steder vil et skap kunne medføre store ekstrakostnader for kunden og i verste fall større utfordringer for nettselskapene. En felles norm for tilknytningsskap, virker som en god ide forutsatt at det vil være opp til det enkelte nettselskap å vurdere hensiktsmessigheten i sitt område og/eller i det enkelte tilfelle ut fra vær, geografiske forhold m.m. Det virker heller ikke som om normkomiteen i nødvendig grad har tatt inn over seg at myndighetene har vedtatt innføring av "Avanserte måle- og styresystemer (AMS)" innen utgangen av 2018. Det er flere forhold som ikke virker ivaretatt i normen og som også er påpekt av flere av våre medlemmer (se vedlegg): Norske myndigheter, og ikke minst EU-kommisjonen, har et sterkt fokus på datasikkerhet og personvern. Det gjelder både muligheten for fremmede til å få tak i private forbruksdata, men også faren for at det kan "hackes" fra måleren og inn til nettselskapet. I forskrifter og kravspesifikasjoner som så langt er utarbeidet, har det hele tiden vært en forutsetning at måleren står inne. Det utelukker selvsagt ikke at måleren kan monteres utendørs, men etter vår oppfatning betyr det at konsekvensene ved å flytte skapet ut ikke bare kan sees på i forbindelse med en teknisk norm, men her må det tas en helhetsvurdering hvor bl.a. forhold knyttet til datasikkerhet og personvern også vurderes. Det forutsetter en bredere gjennomgang hvor myndighetene (NVE), Datatilsynet, Forbrukerrådet og Energi Norge tas med.

2 12 NVEs forskrift tilsier at tredjeparter, forutsatt kundens godkjenning, skal kunne innhente data fra måleren via A3 grensesnittet (se NVEs forskrifter). Dette grensesnittet skal også kunne brukes med tanke på laststyring hos kundene. Kommunikasjon over A3 grensesnittet er av mange forutsatt skal skje tråløst via en boks eller display plassert inne i huset, som igjen kommuniserer med husets wi-fi/fiberløsning. Bransjen sammen med Datatilsynet, må se nærmere på om utvendig tilknytningsskap vil kunne føre til endringer. Et krav i forbindelse med utrulling av AMS-målere er å utstyre målerne med innebygd bryter. Etter vår oppfatning vil det å flytte måleren ut i et utvendig skap kunne medføre større/andre krav til bryter (og måler) enn det som ligger inne i nettselskapenes kravspesifikasjon per dags dato, hvor de fleste selskaper planlegger å sende ut forespørsel ved årsskifte dvs. i god tid før denne normen er omforent. Selv om normen først og fremst vil gjelde nybygg, er det grunn til å tro at nettselskapene vil ønske å ha færrest mulig målertyper. Som det også påpekes i vedlegget, er forhold rundt tilknytning og nettleie regulert i Energi Norges standard avtale for nettleie og vilkår for tilknytning. Gjeldene avtale ble fremforhandlet av bransjen og forbrukermyndighetene i samarbeid. Det ville være naturlig at nye krav som samtidig øker kundenes kostnader, diskuteres med Forbrukerrådet i forkant. I motsatt fall kan vi risikere å få en norm som til dels går på tvers av krav og ønsker fra forbrukermyndighetene. Energi Norge ser frem til et konstruktivt samarbeid ved den endelige utformingen av normen. Vennlig hilsen Energi Norge Einar Westre Direktør Nett og marked Ulf Møller Næringspolitisk rådgiver

13 Date Dokument 26.08.13 Vedlegg 1, Energi Norge Mininotat Notat om høring NEK 399-1 2013 Tilknytningspunkt for elnett og ekomnett Dato: 19.07.2013 Fra: Steinar Fines, NTE Nett AS Dag Arne Danielsen, Skagerrak Nett AS Til: Energi Norge Koordineringsgruppen AMS Kopi: Dag Arne Danielsen NTE Nett Innledning NEK har nedsatt en normkomite, NK301, som har fått et mandat å utvikle en nasjonal standard for tilknytning for elnett og elkom i et felles grensesnitt mot kunden. Første del av leveransen er tenkt ferdigstilt høsten 2013. Dette vil være NEK399-1. NEK 399-1 omhandler eneboliger og boligblokker. Etter at del 1 er ferdigstilt skal en også vurdere å utarbeide en tilsvarende norm for el og ekominstallasjoner i næring og industribygg Energi Norge(EN) har et pågående arbeid som omhandler innføring av AMS. Dette omfatter både næringspolitiske sider av AMS og avklaring av andre forhold som påvirker AMS, herunder også tekniske forhold. AMS koordineringsgruppen i EN har sett at AMS blir påvirket av NEK 399 og har nedsatt en arbeidsgruppe som skal bidra til at AMS blir ivaretatt i arbeidet med ny denne normen. Arbeidsgruppen har bestått av Dag Arne Danielsen og Steinar Fines som har ledet arbeidet. Høring NEK har lagt ut normen på høring med frist 15.08.2013. Høringen går ut til 28 høringsinstanser, i tillegg åpner NEK for at alle kan komme med sine synspunkter. Høringsdokumentene fra NEK finnes her: http://nek399.nek.no Om notatet Hensikten med notatet er å påpeke og drøfte ulike aspekter rundt energimåling og AMS i forhold til NEK 399. Notatet er todelt. Del en omfatter spesielle fokusområder/ problemstillinger som bør følges opp. Del 2 i notatet gir tilbakemeldinger på konkrete punkter i NEK 399-1. AMS Koordineringsgruppen må ta stilling til bruken av dokumentet i sitt høringssvar til NEK.

Del 1 Fokusområder Pkt Område Beskrivelse 1 Kvalitet Nettselskapene ser en betydelig nytteverdi av arbeidet med å utarbeide en slik standard. En del utfordringer må løses. Introduseres ordningen uten at en har funnet gode løsninger på en del områder vil kanskje nettselskapenes ikke ta risikoen på ta i bruk standarden. Det anbefales at en bruker tilstrekkelig tid på å lage en god løsning og at dette er viktigere enn dimensjonene kost og fremdrift. 2 Nettselskapenes nøkkelrolle Det antas at hvert enkelt nettselskap avgjør om tilknytningsskap skal benyttes i sitt konsesjonsområde. Forholdet rundt tilknytning og nettleie er regulert i Energi Norges standard avtale for nettleie og vilkår for tilknytning (1). Nettselskapets begrunner synspunktet for å kunne bestemme om det skal benytte tilknytningsskap med henvisning til 5-1 i nettleieavtalen 6 i tilknytningsvilkårene. Det anbefales å ta en samlet vurdering av standardavtalen (1) mot de endringene NEK399 medfører. Dette bør omfatte juridiske betraktninger og hensynet til forbrukervern. 3 AMS Nesten alle elmålere som vil bli montert i tilknytningsskap vil være AMS-målere. Dette medfører at NEK 399 må hensynta AMS og at AMS må utarbeide løsninger som tilpasses tilknytningsskap. Uten at dette er på plass antar en at NEK 399 ikke vil bli implementert på en vellykket måte. 4 Boligblokker Scope til NEK 399-1 er boliger mens del 2 skal handle om næring og industri. Det kan se ut som om boligblokk har fått mindre oppmerksomhet enn tilknytningsskap og en har ikke kommet frem til noen nye løsninger. Plassering av måler i fordeling i etasje medfører mye innomhus distribusjon av umålt kraft. Dette er betenkelig. Forutsatt at arbeidet med del NEK 399-2 startes vil en kunne ta frem prinsipper og løsninger som kan utfordre det som er skrevet om boligblokker. Det bør derfor vurderes å ta ut boligblokker på del 1, eller i alle fall ikke stenge muligheten for at andre løsninger kan komme senere. 5 Tilgang / låsing Det er forståelig at en ønsker enkel tilgang til aktører som bør ha tilgang til skapet. Den skisserte løsningen med bruk av trekantnøkkel gir ikke tilstrekkelig beskyttelse av måleren og er ikke akseptabel. Ved hærverk på måler vil dette medføre at nettselskapet blir lunne mistenke nettkunden å ha gjort dette for å manipulere måleren. I en klagesak der kunden klager på forbruket vil også kunden hevde at noen har manipulert måleren. 14 6 Kortslutningssfasthet / Bryter i måler Innenfor AMS og Smart Metering er datasikkerhet og personvern fått stor fokus fra myndigheter og det kommet myndighetskrav / veileder som påpeker at datasikkerheten i AMS skal være bra. Dette kravet er ikke oppfylt hvis AMS-noden ( elmåler) er plassert i skap som er låst med trekantlås. Jfr avregningsforskriften (2) 4.2g, 3.1 og 3.10 Forslag til løsning kan være å lage kreve et bedre låssystem eller at tilgangen til målerfeltet i skapet beskyttes med plomberbart plexiglass eller «skap i skap» løsning. Det ene problemet er at gjeldende standarder ikke stiller krav til at måleren skal tåle mer enn 3kA. ( EN50470-1/3) når resten av skapet dimensjoneres for å tåle 12 ka som minimum. Mest sannsynlig tåler målerne betydelig mer enn dette, da det ikke er observert at dette er et problem i dag i Norge. Det er likevel nettselskapenes ansvar hvis det skulle oppstå farlige situasjoner pga dette. Ved innføring av AMS introduseres en krav til innebygd bryter i måleren Jfr avregningsforskriften (2) 4.2e Ved å flytte måleren ut i et tilknytningsskap vil det medføre større krav til bryteren enn om den sto montert i kundens sikringsskap bak OV. Bryteren i måleren skal ikke ha vernfunskjon men må tåle de kortslutningsstrømmene som den utsettes for, samt å kunne

legges inn mot full kortslutning. 15 Fra Skagerrak Nett har vi fått følgende fordeling på kortslutning strømmer på direktekoplete målere: 0-6 ka - 80% 6-10kA- 8 >10 ka - 12% IEC TC13 er i ferd med å flytte alle krav til målere som er relatert til sikkerhet inn i en ny standard. Dette vil være IEC 62052-31 Electricity metering equipment (AC) - General requirements, tests and test conditions - Part 31: Safety requirements Det er UC3 med merkestrøm 125A som er mest aktuellå benytte i AMS i Norge. Her skal bryteren tåle 3kA ( Stay operational) og 6kA Stay safe. Det er antakelig verdien «Fault current making ability» som er dimensjonerende ved innlegging mot kortslutning Denne verdien er på 3kA i dagens draft av normen. Så lang er det ikke funnet krav i normene for at måler eller bryterens evne til å tåle gjennomsluppet energi skal tallfestes. Det er viktig at vi finner en løsning som ikke medfører personfare for den som skal betjene bryteren. Denne problemstillingen kan være større i Norge på 230V IT-nett enn 400 V Nett. Forenklet kan en si at kortslutningsstrømmene i 230V nett er 1,73 større enn i 400 V nett. Videre vil det være mye å tjene på å bruke standard løsninger. Prosjektering av hvert enkelt anlegg bør unngås. En bør komme frem til løsninger som følger prinsippet «one size fit all» eller et fåtall løsningsalternativer. Det vil også være svert uheldig om en måtte bruke spesielle målere tilpasset for bruk i T-skap. Det anbefales at NK301 utreder punktet videre samt at Energi Norge vurderer tiltak på dette: Aktuelle tilnærminger til problemstillingen kan være: Søke fritak for bryter på anlegg med store kortslutningstrømmer.sak for EN? Montere inn reaktorer eller lignede som begrenser I K Velge utførelse på KV i T-skap som slipper gjennom mindre energi. (Se punkt 7) At EN kravspec for AMS stiller krav til IK, bryteevne og gjennomsluppet energi for AMS-måler AT NEK / NK13 påvirker IEC og EN-normer til å ivareta dette bedre. Sørge for å minimere behov for prosjektering. 7 Vern Dette notatet tar ikke sikte på å belyse vernfunksjonen, men er tatt med som følge av ovenstående punkt. Det er registrert at det er utfordringer med 4 seriekoplete vern fra vern i kabelskap til kurssikring blant annet med selektivitet. Kan de være en ide å erstatte KV i T-skap og OV i sikringsskap med en effektbryter i T-skapet som ivaretar både KV- og OV- funksjonen. I en slik løsning kan en vurdere om det er behov for en servicebryter i sikringsskapet av hensyn til sikkerheten ved arbeid i skapet. 8 Klima og miljø i tilknytningsskap. Det ville være svært uheldig for omdømme og en betydelig økonomisk risiko for nettselskapene hvis en ikke sikrer at AMS-måleren kan stå ut i T-skapet i 12-15 år med stabil drift. Temperatur

16 Det ser ut til at dette punktet ikke medfører større problemer. I henhold til Forskrift om krav til elmålere ( 4) 26 skal en benytte måler klasse B for målere plassert utendørs. Videre anbefales det å benytte temperaturområde på måler -40 til +70 (2K4) iht EN50470-1 tabell 8. (5) Vanninntrenging NEK 399 bekriver at T-skapet skal ha en klassifisering på AD5 (IP5X). En bør vurdere å stille krav til drenering i tilfelle det kommer vann inn i skapet. Mulig kravet er for strengt da det kan hindre ventilasjon. Kondensering NEK399 beskriver at de skal være nok ventilasjon for at kondens unngås. Det er kondens som er den største bekymringen for klimabelastning på måler. Her kan kravet til vanninntrenging i verste fall forhindre nok ventilasjon til å unngå kondens. Vi antar at kondens lettest oppstår vår og høst med kalde netter og varmere dager. Korrosjon NK 301 bør vurdere å stille krav til korrosjonsbestandige og levetid på T-skapet. EN50470-1 pkt. 6.1 beskriver at produsent skal opplyse om måleren er konstruert for å stå i kondenserende eller ikke kondenserende miljø samt om måleren bygd for innendørs eller utendørs plassering Et utvalg av målerprodusenter er forespurt om dette. Leveres måleren med kom-modul mot HAN eller WAN fast eller plugget inn i måler må en kunne kreve at kravene gjelder hele målerenheten. Leverandørene har nok forbedringspotensial på å informere og dokumentere dette. I et risikoperspektiv vil sannsynlighet for kondens være middels til høy og konsekvens vurderes til å være høy. Dvs høy risiko. Aktuelle tiltak kan være: For NK301: Vurdere om en kan beskrive kravet til beskyttelse mot kondensering bedre. Vurdere om en skal beskrive kravet til ventilasjon på T-skap bedre Vurder å montere måler i «skap i skap» løsning eller montere plexigrass for målerfelt. Vurdere om det kan lages løsning som gjør målermontasje i regn mindre problematisk. For EN og nettselskapene At EN kravspec for AMS stiller krav til AMS-målere og kommunikasjon når det gjelder beskyttelse mot kondens At EN iverksetter et prosjekt som går på levetid og stabilitet i AMI (Målere og kommunikasjon). Det er mange indikatorer som viser at dette kan være en av de største risikoene i AMS. At en grupperer målere som står i T-skap i egne grupper iht driftskontrollen 9 Kontroll med seriemåler Forbrukerrådet og standardavtalen 5-3 (1) sier at kontrollen ved klage skal om mulig gjennomføres som seriekontroll. Da vil være uheldig å introdusere nye løsninger der dette ikke er mulig. Her bør en ta en dialog med forbrukermyndighetene før dette kravet fjernes. 10 AMS AMS er i utgangspunktet ikke tilstrekkelig innarbeidet i NEK399. Dette gjelder både terminologi, teknologi og AMS-funksjonene Plassering av AMS-måler i tilknytningsskap medfører en del problemstillinger som bør vurderes: Funksjonskravene fra NVE er gitt i 4.2 i avregningsforskriften(2) og er gjengitt her i blå tekst.

17 4-2. Funksjonskrav AMS skal: a) lagre måleverdier med en registreringsfrekvens på maksimalt 60 minutter, og kunne stilles om til en registreringsfrekvens på minimum 15 minutter, b) ha et standardisert grensesnitt som legger til rette for kommunikasjon med eksternt utstyr basert på åpne standarder, c) kunne tilknyttes og kommunisere med andre typer målere, d) sikre at lagrede data ikke går tapt ved spenningsavbrudd, e) kunne bryte og begrense effektuttaket i det enkelte målepunkt, unntatt trafomålte anlegg, f) kunne sende og motta informasjon om kraftpriser og tariffer samt kunne overføre styrings- og jordfeilsignal, g) gi sikkerhet mot misbruk av data og uønsket tilgang til styrefunksjoner og h) registrere flyt av aktiv og reaktiv effekt i begge retninger. Kommentar vedrørende funksjonskravene innvirkning på NEK399: 4.2a Ingen utfordringer 4.2b Dette gjelder HAN-utgangen. Her er det fortsatt usikkerhet om hvilken informasjon som kunden skal ha tilgang på, og om SEP 2.0 er en løsning lar seg gjøre å implementere. 4.2c Dette kan omhandle gass og vann-målere. AMS-måleren vil ha en kablet eller trådløs MBUS. Bør vannmåler og gassmåler plasseres i tilknytningsskapet? 4.2d Ingen utfordringer ( MID krever dette) 4.2e Bryterfunksjonen. Se også del 1 pkt 6. Det bør avklares om hvordan kunden skal betjene bryteren på måleren. 4.2f Gjelder info fra kraftleverandør / HUB om kraftpriser og styresignaler. Mye tyder denne 3.partsadgangen blir flyttet over til internett. Hvis måleren skal overføre signal om jordfeil må dette kables mellom sikringsskap og tilknytningsskap 4.2g Gjelder datasikkerhet og personvern Se også del 1 pkt 5 4.2h Ingen innvirkning NK301 bør vurdere om hvordan dette beskrives i NEK399. Det bør stilles krav til å legge nok trekkrør fra tilknytningsskapet til kundens sikringsskap og «ekom-fordeling» og at et av rørene avsettes til AMS-formål.

EN og bransjen bør fjerne usikkerhet rundt HAN-utgang og 3.partsadgangen. En del av problemstillingene beskrevet her vil også ha gyldighet der måleren er plassert i målerrom. 11 AMS arkitektur CEN/CLC/ETSI/TR 50572 Functional reference architecture for communications in smart metering systems (7) beskriver kommunikasjonsgrensesnittene og arkitekturen for smart metering. Figur 1 viser eksempel på dette. Det er denne arkitekturen som legges til grunn når nye målere og kommunikasjonsløsninger for smart metering utvikles i dag. 18 Figur 1 Arkitekturen i smart metering fra TR50572 ( M/441) Energi Norges kravspek for AMS har også en systemskisse. Se figur 2.

19 Figur 2. AMS- system Kilde EN og Sintef. Del 2 Kommentarer til NEK 399-1 Kolonnen med punkter henviser til punktene i NEK 399-1 Pkt Tekst i NEK 399-1 Kommentar Innledning Normen krever at elnettseier og ekomnetteier benytter seg Se pkt 2 i del 1. av felles grensesnitt. Innledning Forslag til nytt kulepunkt: Normen vil bidra til at kunden får tilstrekkelig kvalitet på energimålingen og at s normen muliggjør en vellykket innføringen av AMS 2 Normative referanser Her savnes en del normative dokumenter som regulerer elmåling. Se Referanser nedenfor. 3 Definisjoner Regner med at NK301 bruker norske begrep fra IEV. Savner en del begrep knyttet til elmåler og norske begrep som benyttes relatert til måling, avregning, kraftmarked osv. Her følger en del eksempler:

20 Anlegg i betydning en del av en installasjon med egen måler / kunde Nettkunde Elmåler HAN NAN WAN HAN utgang 4.2.2 Tilstrekkelig lufting Kan dette spesifiserer eller kvantifiseres Se pkt 8 i del 1. 4.2.3 Felt 2: Elmåler Det er lite sannsynlig at det blir frittstående ekom-modul for måler 4.2.3.1 Spesielt om felt 2 Elmåler Avsettes plass for seriemåler Se del 1 pkt 9. De må være mulig å plombere måler til underlag ( baklate) Kommunikasjonsmodul til måler vil aldri stå inne i huset. Kommunikasjon fra elmåler til nettselskap vil foregå på WAN eller NAN modul som plasseres inne i måler, i innebygd eller pluggbar utførelse. 4.3.2.1 Hovedfordeling Se del 1 pkt 4 Elmåler vil ofte bli montert med strømtrafoer og måleromkopler(mok) Måleskring inngår I MOK Jfr REN-blad for lavspent måling (8) 4.3.3.1 Distribusjon Er ikke begeistret for distribusjon av umålt kraft inne i bygninger. 5.1.3 EKOM-moduler eierskap Gjelder ikke NAN eller WAN-modul for AMS-måler. 6.2.3 Plassering Det må innarbeides krav til minimum og maksimal høyde på målerfelt i T-skap 7.2-7.4 Ytre påvirkninger Se del 1 pkt 6,7,8 7.7 Termineringsklemmer Kommentar til veiledning Anlegg Opp til og med 80A overbelastningsvern Boliger som har større OV må behandles i NEK399-2 7.9 Antenner Går ut fra at dette gjelder antenne for AMS-målers NAN eller WAN-kommunikasjon. Ellers må det være flere antenner, dette gjelder for eks hvis HAN-grensesnittet skal være RF. Alle antenner for AMS termineres rett i måler AMS vil benytte antenner der en benytter RF-mesh eller mobil kommunikasjon Ved god signalforhold bør antenne monteres inne i T-skap. Dette forutsetter at T-skap er bygd av plast eller glassfiber e.l Et alternativ er at antenne er integrert i skap som sikrer en robust løsning. Ellers kan antenne monteres på T-skap eller settes på en brakett på bolig. Det er viktig å kreve litt robuste løsninger.

21 7.13.3 Ekom modul for AMS Foreslår å sløyfe punktet 8 Elmåler Tror at en kan sløyfe krav til elmåler her. A1 Overføring av måledata til neteier For kommunikasjon mellom måler og netteier er følgende løsninger aktuelle WAN Mobil datanett ( 2G,3G, 4G CDMA) NAN RF-mesh NAN PLC Fiber I et tilfelle der T-skap benyttes kan en tenke seg at E-kom leverandør kan levere Ethernet til elmåler. Da vil måleren ha en Ethernet modul med RJ-45 tilkopling. Det er viktig at dette ikke er felles med kundens LAN. Usikker på om det må være en avtale mellom boligeier og netteier for å sette opp ekstern antenne. Gjennom å bestille nettleie / nettilknytning har kunden godtatt at det monteres «målerutstyr» AMS er også lovpålagt noe som gir netteier rettigheter. Tillegg B, C, D Oversikter Savner et enlinjeskjema der det fremkommer hvilke utstyr som er inntegnet i kabelskap, T-skap og sikringsskap. Vil gi bedre oversikt. Referanser Nr Beskrivelse Link 1 Energi Norges standardavtale for nettleie og vilkår for tilknytning http://www.nve.no/pagefiles/0/nett_tilknytning_standar davtalene_lesetilgang.pdf 2 FOR 1999-03-11 nr 301: Forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning http://www.lovdata.no/for/sf/oe/xe-19990311-0301.html og fakturering av nettjenester 3 NVE- Veileder til sikkerhet i avanserte måle- og styringssystem http://webby.nve.no/publikasjoner/veileder/2012/veilede r2012_07.pdf 4 FOR 2007-12-28 nr 1753: Forskrift om krav til elektrisitetsmålere http://www.lovdata.no/for/sf/nh/xh-20071228-1753.html 5 EN 50470-1:2006 Electricity metering equipment (a.c.) - Part 1: General requirements, tests and test conditions - Metering equipment (class indexes A, B and C) 6 EN 50470-3:2006 Electricity metering equipment (a.c.) - Part 3: Particular requirements - Static meters for active energy (class indexes A, B and C) 7 CEN/CLC/ETSI/TR 50572 Functional reference architecture for communications in smart metering Systems http://www.standard.no/no/sok-ogkjop/sokeresultater/?search=50470-1 http://www.standard.no/no/sok-ogkjop/sokeresultater/?search=50470-3 http://goo.gl/t9bx3 8 REN-blad 4000-4005 Måler-installasjon http://www.ren.no/web/guest/publikasjoner

22 NEK 399 Date Dokument 26.08.13 Vedlegg 2, Energi Norge Nettselskap Punkt Kommentarer Lyse Generelt Generelt ønsker mange nettselskap å plassere målere inne i sikringsskapet hos kunde. Når ams målere blir etablert, ser vi flere fordeler enn ulemper med å plassere målere i kundens sikringsskap. Målere står mye bedre beskyttet (i bedre omgivelser/miljø) når de er plassert innvendig i sikringsskap. I flere forsyningsområder er det krevende klimatiske forhold, med mye vind og salt råk fra sjøen. Målerleverandørene har også bemerket at slike klimatiske forhold er problematiske for målerutstyr. I boligblokker med flere boenheter kan alternativt målere plasseres i sentrale etasjefordelinger. I tillegg ønsker noen å nå måleren med trådløst signal fra hjemmesentral i boligen (bl.a. for automatisk måleravlesing). Dette vil kunne bli problematisk når måler er plassert i tilknytningsskap av metall. At skapet skal være tilrettelagt for tilkopling av antenne, virker ikke å være en god løsning. Antennen vil lett kunne ødelegges av for eksempel lek med ball. Dersom måler skal plasseres i tilknytningsskap utvendig på vegg, må det etableres en 20 mm rørforbindelse fra boligens Cpe (hjemmesentral) til måleren. Dette for å ivareta muligheten for å overføre innsamling av målerdata fra ams målere, på eksisterende fibernett. Agder Generelt 1. Normen innfører et nytt element, tilknytningsskap, som obligatorisk grensesnitt mellom offentlig nett og privat installasjon. Det er godt mulig det er fornuftig/riktig, men vi kan ikke se noe dokumentasjon som underbygger dette. Tilknytningsskapet øker huseiers kostnader med flere tusen kroner. Er kostnaden med dette veid opp mot gevinsten? Spørsmålet er da om dette er et samfunnsrasjonelt tiltak. 2. Pr i dag er stikkledningen ikke omfattet av kravet om konsesjon. Det innebærer at det ikke er gitt at det er nettselskapet som skal eie og ha ansvaret for stikkledningen. Energi Norges anbefalte tilknytningsvilkår åpner for flere løsninger mht. tilknytningspunkt. Vi stiller spørsmålstegn til hvorvidt det er riktig å nedfelle dette i en norm når lovgivningen åpner for alternative løsninger. Normens punkt 5.1.1 sier: " Elnetteier skal være eier av stikkledning med tilhørende rørføring fram til termineringsklemmene i tilknytningsskap". Hvordan kan man nedfelle et slikt krav i en norm når energilov med forskrift ikke avgrenser private kunder fra å eie sin stikkledning? Normen bør beskrive funksjonelle egenskaper og ikke eierforhold. 3. Elnett og ekomnett er infrastruktur som vann, vei og kloakk. Når det gjelder vann, vei og kloakk er det huseier som er eier/ansvarlig for sin "stikkledning" og vei på egen grunn. Hvorfor skal det være annerledes for el/ekom? Hvis det nå blir lekkasje på vannledningen fra stoppekran ved tomtegrense til husvegg må huseier selv bekoste reparasjon. Blir det feil på stikkledningen må nettselskapet og dermed fellesskapet (de andre kundene) bekoste reparasjon. Er det rasjonelt? Har normkomiteen vurdert å plassere det såkalte tilknytningsskapet ved tomtegrensen? Vann- og avløpsloven fastsetter gjeldende eiergrensesnitt og er relativt nylig behandlet av stortinget. I den grad dette kan anvendes analogisk mener man derfor at dette grensesnittet antakelig er nærmest lovgivers prinsipielle syn på eiergrensesnitt for infrastruktur.

Nettselskap Punkt Kommentarer Agder Generelt Noen nettselskap er positiv til plassering av målere utvendig på nye bygg/boliger. Dette vil forenkle arbeidet med drift og vedlikehold av et framtidig AMS system. Hafslund Generelt Generell kommentar 1. Man antar at dette er en norm som nettselskapene kan velge å bruke. Slik den fremstår nå, kan det virke som om den er utformet med vinkling fra installatørsiden og ikke elnettsiden. Det vil være en fordel om normen balanseres i forhold til dette, hvis målet er at nettselskapene skal ta den i bruk. 2. Man er usikker på om det er fornuftig at alle målere til eneboliger/rekkehus skal plasseres utvendig i skap. Generelt sett vil alt elektrisk utstyr være mer holdbart hvis det er plassert i et tørt og varmt klima med stabil temperatur. Skap utvendig på husvegg kan få store temperaturvariasjoner og fare for dannelse av kondens. Hafslund Nett har tidligere opplevd at skap med SIM-kort kan være utsatt for hærverk og tyveri. SIM-kort har blitt stjålet for bruk i mobiltelefoner. Det må derfor vurderes grundig om sikkerheten i forbindelse med måling er ivaretatt hvis målere plasseres i utvendig skap. Skagerak Generelt Utkast til høringskommentarer: 1. Hovedmålsettingen for NEK 399-1, samordning av tilkoblingspunkt for EL og EKOM for boliger med plassering utvendig i eget T-skap. Kommentar: Vi slutter oss til formålet med NEK 399-1 og målsettingen om å etablere en norm for felles tilkoblingspunkt for El og Ekom. Før normen vedtas mener vi det er nødvendig å gjennomgå og forbedre grunnlaget/løsningen for påfølgende punkter. 23 2. Utfordringer med hensyn til vern. Kommentar: Vi er av den oppfatning at dette må utredes nærmere. Forholdet til plassering og type vern, tilstrekkelig beskyttelse av måler samt behov for økte eller mere presise krav til målerens grenseverdier for kortslutningsbelastning. Viser ellers til. 3. Tilgjengelighet for aktuelle aktører på en enkel måte må samtidig ivareta hensynet til kunde/anleggseier og netteiers utstyr. Kommentar: Vi vil legge vekt på at formålet med enkel tilgang ikke må gå på bekostning av sikkerhet og kvalitet for måling og øvrige komponenter som inngår i grensesnittet mellom kunde og nettselskap. 4. Kostnadsforhold for kunden, anleggseier, og lokale forhold. Kommentar: Det bør gjennomføres en kostnyttevurdering som bygger på den etter hvert avklarte løsningen. Nettselskapene bør ha anledning til å beslutte om tilknytningsskap skal benyttes og at dette samordnes med forutsetningene i standardavtale. 5. Tekniske forhold, krav til skap, plassering og måler(utstyret). Kommentar: Krav til løsning/ utforming, skap, måler må omfatte de klimatiske utfordringer. Utforming av krav som blant annet ivaretar behov, f.eks. løsninger med lakkerte elektroniske komponenter. Målerleverandør må utarbeide bedre dokumentasjon av tiltak løsninger, etc. på dette området.

Nettselskap Punkt Kommentarer Fortum Generelt Kort gjennomgang det må mer tid/ressurser til for en skikkelig gjennomgang. Normen skal vedlikeholdes med syklus på 4 år og da vil det være muligheter for endringer ved jevne mellomrom i fremtiden fremover Lyse 3.5 Overføring av lyd, tekst, bilder eller annen data ved hjelp av elektromagnetiske signaler i fritt rom eller kabel for signaltransport, eller ved hjelp av lys gjennom fiberkabel. Hafslund 4.2 Se generell kommentar. Agder 4.2.1 En stikkledning kan dekke (sys til) flere tilknytningsskap. Det vil bety ekstra termineringspunkt i tilknytningsskapet med dertil nødvendig plass og klemmekapasitet. Er det medregnet i fastsettelsen av målene på feltene? Ved eventuell senere ombygging eller behov for økt kapasitet til boenheter anbefaler ikke AEN én stikkledning til flere tilknytningsskap, som angitt på tegning C2, flere boenheter. Agder 4.2.1 Tilknytningsskap på boligers yttervegg kan føre til økt fare for kortslutning og dermed krav om kortslutningsvern på alle stikkledninger om de er kabel eller luftnett. Dette fører til dyrere nettanlegg pga flere sikringsskap og sikringsbokser. Savner merkostnad det utgjør særlig hvis påkrevd ved luftnett? Gir en slik løsning da samfunnsøkonomisk gevinst? Hafslund 4.2.1 Vi mener det er uheldig at det tillates at en stikkledning kan dekke flere tilknytninger slik tegning C2 viser. Det må etter vår mening legges egen stikkledning til hver bolig. Agder 4.2.3, Tabell Det er ønske et nytt punkt før Elmåler "Målepunkt med målersløyfe" 1, Felt 2 Agder 4.2.3.1 Forslag til nytt punkt "Kommunikasjonsmodul kan også være integrert i elmåler" Agder 4.2.3.1 Forslag til nytt punkt "Det skal legges en målersløyfe slik at denne kan termineres for tilkobling av elmåler" Lyse 4.3.2 Hovedfordeling skal utgjøre grensesnittet mot allment nett for el og ekom Når nettstasjon er etablert i bygningen, må bygningseier være ansvarlig for stikkledning/skinneføring fra sekundærside på trafoen i nettstasjonen, helt fram til hovedfordeling i bygget. Agder 4.3.2.1, Elmåler ønskes et nytt punkt før Elmåler Målepunkt med målersløyfe eventuelt strømtransformator og måleromkobler. Tabell 2, felt 2 Agder 4.3.3.1 Korrigering av siste setning første avsnitt: Elmålere for boliger kan plasseres i fordeling i hver etasje eller samlokaliseres i f.eks. kjellerrom etc. Agder 4.3.3.1, 3. avsnitt 24 Bruk av ordet skal om overspenningsvernets plassering i fordeling for boligene i hver etasje kan være et unødvendig krav. Hvis det her er med tanke på lynoverspenninger er det unødvendig med overspenningsvern i etasjer over inntaksetasjen, med mindre boligene kan ha egne bakkenett TV antenner eller parabol. Disse kan være lynantenner til blokkas el- og ekomnett hvis ikke de knyttes til jord. Utfordringen er da lange føringer til jord som igjen kan gi oppbygging av spenninger i anleggene ved lynstrømmens vandring til sann jord for blokka. Det siste er det vanskelig å gjøre noe med.

Nettselskap Punkt Kommentarer Agder 4.3.3.3, Tabell 3, felt 2 Elmåler Nytt punkt før Elmåler Målepunkt med målersløyfe eventuelt strømtransformator og måleromkobler. I tillegg Elmåler inkludert ekonmodul. Agder 5.1 Betyr ansvarlig f.eks at elnetteier må terminere stikkledningen i tilknytningsskapet eller kan el-entreprenør gjøre det? Dette bør tydeliggjøres. Agder 5.1.1 Kortslutningsvern på alle stikkledninger til nye boliger medfører behov for beregning av utkobling og selektivitet i svake nett. Oppnås ikke det, medfører det behov for forsterkning for å oppnå økt kortslutningsytelse eller reduksjon på sikring/uttak hos kunde. Konsekvensene av dette bør utredes og angis. Agder 5.1.1 Vi ser ikke noe nytt i det å oppgi verdiene på feilstrømmer og eventuelt underrette boligeier om avvik på grenseverdier i elnettets levetid. Derimot ønskes tilføyelse/angivelse av hvem som blir ansvarlig for og må bekoste oppretting i installasjonen. Er det boligeieren? Hafslund 5.1.1 Normen legger opp til at elnetteier skal informere kunden hver gang kortslutnings- og jordfeilstrømmer på termineringsklemmer endrer seg. Dette er etter vår mening en helt umulig oppgave. Nettet er dynamisk og endrer seg fra dag til dag. Koblinger på regionalnettsnivå kan endre kortslutningsytelsen i termineringspunktet. Endret oppdeling i distribusjonsnettet foretas daglig. Vi tror det er lite formålstjenlig at kundene til stadighet får brev om at de må sjekke eget anlegg. Dette vil også kreve mye administrasjon, og er uten særlig samfunnsnytte. Fortum 5.1.1 Kortslutningsverdier i nettets levetid? Ved endringer blir det sannsynligvis høyere kortslutningsverdier som medfører raskere utløsning av K-vern, samtidig høyere verdier vil muligens kreve bedre utstyr hos kunden. Vanskelig/utfordrende å underrette alle boligeiere ved endringer i nettet. Dette bør ses på er det nøvndig å ta det med? Agder 5.1.3 Det bør tilføyes (nytt punkt) overspenningsvern Agder 5.1.3, pkt 5 Boligeier skal være eier og ansvarlig for Ekommoduler... det bør i tillegg stå:. Ekommoduler som tilhører energimåling er det Elnetteier som eier og har ansvar for. Lyse 5.2.1, kulepunkt 2 25 Når nettstasjon er etablert i bygningen, må bygningseier være ansvarlig for stikkledning/skinneføring fra sekundærside på trafoen i nettstasjonen, helt fram til hovedfordeling i bygget. Agder 5.2.1 Kortslutningsvern på alle stikkledninger til nye boliger medfører behov for beregning av utkobling og selektivitet i svake nett. Oppnås ikke det, medfører det behov for forsterkning for å oppnå økt kortslutningsytelse eller reduksjon på sikring/uttak hos kunde. Konsekvensene av dette bør utredes og angis. Agder 5.2.1 Man ser ikke noe nytt i det å oppgi verdiene på feilstrømmer og eventuelt underrette boligeier om avvik på grenseverdier i elnettets levetid. Derimot ønskes tilføyelse/angivelse av hvem som blir ansvarlig for og må bekoste oppretting i installasjonen. Er det boligeieren?

Nettselskap Punkt Kommentarer Agder 5.2.1 I boligblokk skal elnetteier eie føring frem til termineringsklemmene i hovedfordeling. Her bør det antydes at lavspenningsføringene og eierskapet ikke skal gå lenger enn til vegg i rom rett innenfor yttervegg eller nettstasjonsvegg for å unngå lange føringer i bygg for elnetteier. Det nye er at lavspenningsføringen bør gå til rom vegg i vegg med eventuelt nettstasjon i bygget slik at flere kan få likeverdig tilgang. Det er bra. Agder 5.2.1 I blokkbygg kan skinneføring til naborom medføre økt behov for effektbryter. Bekoster kunden det? Hafslund 5.2.1 Normen legger opp til at elnetteier skal informere kunden hver gang kortslutnings- og jordfeilstrømmer på termineringsklemmer endrer seg. Dette er etter vår mening en helt umulig oppgave. Nettet er dynamisk og endrer seg fra dag til dag. Koblinger på regionalnettsnivå kan endre kortslutningsytelsen i termineringspunktet. Endret oppdeling i distribusjonsnettet foretas daglig. Vi tror det er lite formålstjenlig at kundene til stadighet får brev om at de må sjekke eget anlegg. Dette vil også kreve mye administrasjon, og er uten særlig samfunnsnytte. Hafslund 5.2.1 Her legges det opp til at netteier er ansvarlig for stikkledning/skinne helt frem til første fordeling i hus. Nettselskapet har ingen kontroll på forlegning og behandling av stikkledning/skinne inne i installasjonen. Grensesnittet må derfor gå ved husvegg. I dag er det vanlig at installasjonseier leverer skinnepakke fra egen tavle frem til transformator. Lyse 6.1.1 Noen nettselskap benytter fiberkabel for framføring av ekomnett. Det er av den grunn ingen krav til avstand mellom kabel for elnett og fiberkabel for ekomnett, og heller ikke krav til at disse skal legges i rør. Agder 6.1.1 Punktet omtaler føringsveier i jord til tilknytningsskap. Betyr det at luftlinje til bolig ikke lenger tillates? Vil det da være unntak for fritidsboliger som legger inn strøm i ettertid eller der kabling vil være fordyrende? Fortum 6.1.1 Hva med luftstikkledning? Noen vil nok ønske det i fremtiden også. Fortum 6.3 REN sier at elmålerens overkant skal være maks 1,8 m over gulv/ferdig planert bakkenivå og elmålerens underkant ikke under 0,7 m over samme nivå. Lyse 6.3.1 Når det er bygningseier som skal bestemme hvor tilknytningsskapet skal plasseres, er sannsynligheten stor for at det bare tatt hensyn til estetikk, og ikke at skapet bør plasseres på det klimatiske beste stedet. Fortum 6.3.1 Er det behov for å presisere at det er boligeier som har ansvaret for plasseringen og at den forblir på yttervegg etter evt ombygging/tilbygg? Likeledes er det boligeier som har ansvaret for tilknytningsskapet ved evt rehabilitering/maling av vegg. Fortum 6.3.1 Bør boligeier kunne bestemme annen plassering (f.eks på bakken)? Jfr større fare for kondens og tilgjengelighet (vinter). Hafslund 6.4.2 Låsing av tilknytningsskap med trekantnøkkel ivaretar ikke sikkerheten. Kun autorisert personell bør ha tilgang til skap. Fortum 6.4.2 Med enkelt låssystem vil likeverdig tilgang bety at «alle» vil ha tilgang til alle tiknytningsskap. Bedre/sikrere låssystem trengs Lyse 7.4 Det kan bli problematisk med så mange vern i serie som den nye normen legger opp til. Dette er også poengtert av vernleverandører, og vil i tillegg gi begrensninger på hvor store inntakssikringer kundene kan få. Agder 7.5, andre avsnitt Krav til måler er definert i annen norm MID direktivet. Dette avsnittet bør fjernes fra denne normen. 26