1 Definisjoner STIKKLEDNINGER UTFØRELSE

Transkript

1 Retningslinje STIKKLEDNINGER UTFØRELSE Dok. ansvarlig: Arne Ringstad Dok. godkjenner: Lars Davidsen Gyldig fra: Distribusjon: Åpen Side 1 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 1 DEFINISJONER PRAKTISK UTFØRELSE AV STIKKLEDNINGER ELDING O INSTALLASJONSARBEID STIKKLEDNING - GENERELT Grensesnitt generelt Grensesnitt luftstikkledning Utvidelse av installasjon med kabelstikkledning - grensesnitt Spesielt for boligfelt LUFTSTIKKLEDNING ENFASE - TREFASE BELASTNING AV KABEL KABELGRØFTER BRUK AV RØR DOKUENTASJON VERN AV ANLEGG PLASSERING AV ÅLERE SPRINKLERANLEGG ANSVAR FOR KABLER PÅ HUSVEGG KORSLUTNINGSVERN I AST ANTALL STIKKLEDNINGER TIL SAE EIENDO OLEGGING AV STIKKLEDNING FRA LUFTNETT TIL JORDKABEL STIKKLEDNING TIL INDRE BYGG GENERELLE FORUTSETNINGER ENEBOLIG REKKEHUS REKKEHUS ØKNING AV FOR EKSISTERENDE ANLEGG STORE BYGG FOR BOLIGER OG NÆRING BYGG ED FORSYNING FRA EKSTERN NETTSTASJON BYGG ED FORSYNING FRA NETTSTASJON I BYGGET UTVIDELSER/ENDRINGER AV EKSISTERENDE INSTALLASJONER - EKSEPLER PRINSIPPSKISSER Definisjoner Stikkledning Inntakskabel Tilknytningspunkt Kortslutningsvern Overbelastningsvern Hovedsikringer Installasjon Ledning (luftlinje, jordkabel) fra fellesnettet (netteiers fordelingsanlegg) til tilknytningspunkt, som er ved ytterkant husvegg (unntak ved levering på gjennomføringsplate). Er en ledning som det enkelte bygget er enebruker av Kabel fra tilknytningspunkt ved yttervegg bygning til hovedtavle, tilhører byggets installasjon Grenseskille mellom nettselskapets og installasjonseieres installasjon (TP) Vern av anleggsdel mot termisk skade ved kortslutning (KV) Vern av installasjon mot termisk skade ved overbelastning () Begrenser effektuttaket til et eller flere anlegg etter (HS) Den elektriske installasjon i et bygg

2 Retningslinje: Stikkledninger utførelse Side 2 av 12 Anlegg Den elektriske installasjon i en del av bygget som tilhører en sluttbruker (måler) Enebolig/2-manns- Boenhet, frittstående eller i rekke, med eget gårds- og bruksnummer med Bolig/Rekkehus tilgang fra bakkenivå, kan ha utleiemuligheter. Blokk/(næringsbygg) Bygg med flere kunder. Alle privatkunder (boenheter) skal ha egen måler. 2 Praktisk utførelse av stikkledninger Skisser for ulike tilknytningsalternativer er vist i pkt elding om installasjonsarbeid Før installasjonsarbeid igangsettes skal elektroinstallatøren sende melding om installasjonsarbeid til nettselskapet. Sammen med installasjonsmeldingen skal det vedlegges et enlinjeskjema som blant annet skal vise oversikt over den installasjonen som skal tilknyttes nettet, plassering av, KV, HS og målere. Dersom tiltaket gjelder endring/utvidelse av eksisterende installasjon skal endringen fremgå av enlinjeskjemaet. 2.2 Stikkledning - generelt Grensesnitt generelt Stikkledning fram til leveringspunktet ved grunnmur/husvegg/skapvegg (TP) er en del av nettselskapets anlegg og nettselskapet har drifts-, vedlikeholds- og reinvesteringsansvaret. En forutsetning for at nettselskapet aksepterer eierskapet er at stikkledningen er utført iht. nettselskapets retningslinjer og av elektroentreprenør som nettselskapet har godkjent for oppgaven. Krav til materiell og utførelse er angitt i egen spesifikasjon, Lavspenningsnett Grensesnitt luftstikkledning Tilkoplingsklemmene mellom luftstikkledning og inntakskabel er en del av Hafslunds anlegg. Tilkopling av inntakskabel på luftstikkledning skal utføres av Hafslund Utvidelse av installasjon med kabelstikkledning - grensesnitt Ved behov for å montere et privat inntaksskap i forbindelse med utvidelse av installasjonen med flere anlegg, er installatøren (installasjonseier) ansvarlig for å få kappet eksisterende kabelstikkledning og få denne tilkoplet i skapet. Dersom installatøren ikke selv kan utføre arbeidet kan tjenesten kjøpes av andre. Ved private skap er Hafslunds leveringspunkt ved skapvegg Spesielt for boligfelt Dersom det legges stikkledningskabel fra fordelingsskap til de enkelte tomter, skal stikkledningskabelen legges i tamp ved tomtegrense dersom ikke tomten er ferdig grovplanert og huset ferdigbygd. Kabelen levers med tilstrekkelig lengde slik at den kan trekkes helt inn i tavla. 2.3 Luftstikkledning I et område der lavspenningsnettet er utbygd som luftnett, kan nye stikkledninger for en installasjon med overbelastningsvern på inntil 80 A, utføres som luftledning dersom kunden ønsker det. Det forutsettes da at traseen er fri for trær slik at man ikke pådrar seg et fremtidig ansvar for rydding, og at det er uproblematisk å få montert en ny bardun/strever dersom det skulle være nødvendig. Det er de samme dimensjoneringskriterier for luftledning som for kabel, dvs. at aktuelle tverrsnitt for luftledning er Ex 50 Al og Ex 95 Al (se Spesifikasjon Lavspenningsnett, pkt. 2.2).

3 Retningslinje: Stikkledninger utførelse Side 3 av 12 For eksisterende bygg med luftstikkledning kan installasjonens overbelastningsvern økes til 125 A (pga en rimelighetsbetraktning mht. kostnader) dersom luftstikkledningen er eller skiftes til minimum 50 EX og kortslutningsvernet i stolpen skiftes til 160 A. Forutsetningen er at kortslutningsstrømmen er tilstrekkelig til at kortslutningsvernet vil gi beskyttelsen som forutsatt. 2.4 Enfase - trefase Installasjoner med overbelastningsvern større enn 2x40A (for 230V IT-nett og 230/400V TN-nett) skal alltid være trefaset. Gjelder både nye installasjoner og gamle installasjoner som utvides. Det er nettselskapets ansvar å ha tilfredsstillende kortslutningsbeskyttelse for eget anlegg, dvs. for stikkledningen fram til tilknytningspunktet ved husvegg. Det er installasjonseiers ansvar å sørge for kortslutningsbeskyttelse av inntakskabel. Som kortslutningsbeskyttelse av inntakskabel kan nettselskapets kortslutningsvern for stikkledning benyttes, dersom nettselskapet godkjenner denne løsning. Plassering og godkjennelse av netteselskapets kortslutningsvern for inntakskabel skal fremgå av ferdigbehandlet forhåndsmelding (OI). Nettselskapets kortslutningsvern for stikkledningen er kun tilpasset som vern av stikkledningen og ikke inntakskabelen. Det er elektroinstallatørens ansvar å påse at vernet for inntakskabel gir tilfredsstillende beskyttelse av kabelen ved kortslutning. 2.5 Belastning av kabel aksimalbelastning av kabel er forskjellig ved forlegning i bakken og i bygninger, det er derfor ingen selvfølge at samme kabeltverrsnitt frem til grunnmur også kan brukes innvendig. Dette må hensyn tas av elektroinstallatøren ved dimensjonering av inntakskabel. 2.6 Kabelgrøfter Kabelgrøfter besørges utført av installasjonseier eller den han bemyndiger. Utførelsen skal være iht. de standarder for grøftesnitt som er angitt i relevante REN-blad. Det skal ikke settes spenning på stikkledningskabler som er forlagt direkte i grøft uten å være kontrollert av elektroentreprenøren før igjenfylling. Dersom kontroll allikevel unntaksvis ikke blir utført av elektroentreprenøren, må graveentreprenøren i slike tilfeller kunne dokumentere at grøftestandarden er iht. beskrivelsen. Det kan gjøres ved å grave opp et par steder for kontroll av grøftekvaliteten eller ved bildedokumentasjon, før det settes spenning på anlegget. 2.7 Bruk av rør For kabelstikkledninger over privat eiendom og ved kryssing av vei skal det alltid legges rør som angitt i Spesifikasjon Lavspenningsnett. Bruk av rør for stikkledningskabel, vurderes som en fordel ut fra flere forhold: Kabelen ligger bedre beskyttet og er enklere å skifte. Større fleksibilitet med hensyn til tidspunktet når grøften graves. Kabelen kan legges når installasjonen er så ferdig at måler kan monteres og anlegget spenningssettes. 2.8 Dokumentasjon Dokumentasjon av stikkledninger utføres iht. de kvalitetskrav som er beskrevet i nettselskapets spesifikasjon vedrørende kvalitetskrav til dokumentasjon.

4 Retningslinje: Stikkledninger utførelse Side 4 av Vern av anlegg Dimensjonering og valg av beskyttelsesvern er beskrevet i REN-blad 9115, for dimensjonering av kortslutningsvernet brukes i tabell 6 i Spesifikasjon Lavspenningsnett Plassering av målere Det er et myndighetskrav at alle kunder (boenheter) skal ha egen måler (Forskrift nr. 302 av , 13-1, bokstav h). ålerne skal være sentralt plassert i forhold til hovedtavlen, f.eks. i et eget skap ved siden av hovedtavla, som vist i fig. 4. For store bygg kan målerne være plassert i fellesarealer som oppganger eller lignende, som vist i fig. 5. nettselskapet og nettkundene skal ha uhindret adgang til målerne. Dersom det i mindre blokker /næringsbygg ikke er noen fellesarealer i bygget som egner seg til målerplassering, må målerne, på samme måte som installasjonenes overbelastningsvern og eventuelt kortslutningsvern, plasseres i utvendig skap. Aktuell plassering for målerskap kan være utvendige boder eller lignende Sprinkleranlegg Det er tillatt å tilkople pumpe for sprinkleranlegg før hovedbryter. Det skal alltid monters måler for slike anlegg Ansvar for kabler på husvegg Hafslund er eier og har ansvaret for kabler på husvegg når: En omlegging av luftstikkledning til jordkabel blir initiert av Hafslund, f.eks. i forbindelse med veiprosjekter eller eksisterende luftstikkledning legges om fra luft til jordkabel (tilknytningspunktet er uforandret). Tilførselen til en eller flere boenheter i vertikaldelte rekkehus, endres fra den interne forsyning fra luftstikkledningen, til ny forsyning fra utvendig fordelingsskap på bakken tilhørende Hafslund. Endringen kommer som følge av økt effektbehov i en eller flere av boenhetene som den interne forsyning ikke er dimensjonert for å klare. Tilførselskabelen fra luftstikkledningen til rekkehuset til fordelingsskapet blir en del av Hafslunds fordelingsnett. Hafslund er ikke eier av kabler på husvegg når: Kabler går til/fra et privat skap på husvegg (fra eksisterende luftstikkledning, tilknytningspunktet er uforandret) 2.13 Korslutningsvern i mast Der det ikke er kortslutningsvern for stikkledningen, dekker Hafslund kostnadene med montering av kortslutningsvernet når vi er på stedet i forbindelse med et kundeinitiert oppdrag. Det gjelder både kortslutningsvern i mast og i kabelskap. Dersom eksisterende kabelskap er uten sikringslister må det skiftes til kabelskap med lister Antall stikkledninger til samme eiendom Normalt levers bare en stikkledning til hver gårds- og bruksnummer. Regelen må praktiseres med et visst skjønn, der kostnader og hva som gir den teknisk beste løsning er førende i vurderingen.

5 Retningslinje: Stikkledninger utførelse Side 5 av Omlegging av stikkledning fra luftnett til jordkabel Dersom en kunde ønsker å legge om eksisterende luftstikkledning - i ett spenn- (siste spenn) til jordkabel, kan nettselskapet dekke kostnadene med elektrodelen, dvs.: levere og eventuelt legge kabelen, tilkople i mast/skap, klamre kabel på husvegg og fjerne luftstrekk. Kunden besørger og bekoster nødvendig kabelgrøft. 3 Stikkledning til mindre bygg 3.1 Generelle forutsetninger Overføringskapasiteten på en stikkledning begrenses alltid av felles overbelastningsvern for byggets installasjon. Byggets overbelastningsvern kan være plassert i skap ved yttervegg eller i tavlerom/tavleskap og tilhører alltid byggets installasjon. Tavlerom/skap plassert i bygget, med fordeling til flere boenheter (anlegg med måler) skal være plassert i fellesrom med tilgang for alle nettkunder og nettselskapet. Den tekniske løsning vedrørende strømforsyningen av et bygg skal i prinsippet være den samme enten bygget forsynes med luftledning eller jordkabel. Private fordelingsskap skal plasseres for betjening fra bakken. Ved luftstikkledning er leveringspunktet ved veggfeste for stikkledning. Eventuell kabel til kundens fordelingsskap tilhører kunden. Dersom installasjonseier, pga. økonomiske vurderinger, ønsker å bruke kortslutningsvern plassert i nettselskapets kabelfordelingsskap eller i mast og nettselskapet godkjenner det, forandrer det ikke grenseskille mellom nettselskap og installasjonseiers installasjon som fortsatt vil være ved ytterkant grunnmur/husvegg/skapvegg. Dersom kortslutningsvern plassert i nettselskapets anlegg ikke kan brukes for inntakskabelen, må installasjonseier bekoste et eventuelt skap på husvegg med kortslutningsvern, som blir installasjonseiers anlegg. 3.2 Enebolig I figur 1A-1D (pkt. 6, side 9) er vist prinsippskisser for noen alternativer for tilkopling av enebolig. I figur 2 er vist tilknytning av bygg med flere anlegg og felles, f.eks. en enebolig med to hybler. Utvendig plassert skap og sikringer er en del av installasjonens anlegg. 3.3 Rekkehus I figur 3 er vist tilknytning av rekkehus med ett anlegg i hver boenhet Rekkehus betraktes som flere separate eneboliger som er satt inntil hverandre. Leveringspunktet for rekkehus er ved husvegg til hver boenhet, på samme måte som for eneboliger. Fordelingsskap er en del av nettselskapets distribusjonsnett, som vist i figur 3. Fordelingsskapene skal ikke plasseres ved husvegg eller i andre områder ved huset der de kan komme i konflikt med utvidelsestiltak det kan være aktuelt for huseier å gjøre. Dersom det er flere anlegg (f eks hybel) i en rekkehusenhet blir oppdeling og forsyning etter samme prinsipp som vist i figur 2, med et eget privat skap og felles for hele installasjonen. Kablene fra fordelingsskap og til de enkelte installasjonseieres anlegg er å betrakte som stikkledninger. I kabelskapet kortslutningssikres stikkledningskablene normalt med 125 A når dette er tilfredsstillende kortslutningsvern iht. sikringskarateristikker iht. punkt 2.9. For hhv. 50EX og 50Al-kabel.

6 Retningslinje: Stikkledninger utførelse Side 6 av 12 åleren kan plasseres i hver bolig. 3.4 Rekkehus økning av for eksisterende anlegg Dersom en eller et fåtall av nettkundene i rekkehus ønsker å øke og kan dokumentere behovet, må det vurderes hvilke konsekvenser det har for de andre nettkundene som forsynes fra samme tilførsel fra nettselskapets distribusjonsnett. Som hovedregel godkjennes økning av så lenge det er ledig kapasitet til det. Den som utløser forsterkningen må dekke kostnadene med tiltaket. Dersom det gjelder rekkehus som er organisert i et borettslag eller lignende, vil det være en fordel om man kunne få en uttalelse fra styret om de er interessert i å betale for en forsterkning som også ivaretar et eventuelt fremtidig behov for økning i for de enkelte boenheter. Forsyningen til boenhetene i eldre rekkehus er ofte slik at forsyningen fra Hafslund går til en boenhet og videre derfra til neste osv. Når en eller flere boenheter i rekkehuset ønsker å øke uttaket monteres et fordelingsskap som tilhører Hafslund. Det legges egen stikkledning til de boenheter som skal øke uttaket. Hafslund har leveringsplikten til husvegg. Dersom avstanden fra fordelingsskap til leveringspunktet ved grunnmur er kort, kan det aksepteres at installatøren legger inntakskabel som er lang nok til å kunne tilkoples i fordelingsskapet. Kravet til kabeltverrsnitt er minimum 16 Cu. 4 Store bygg for boliger og næring 4.1 Bygg med forsyning fra ekstern nettstasjon. I figur 4 er det vist fordelingen i et større bygg med flere anlegg, f.eks. en boligblokk, der måler for hvert anlegg er plassert i fellesrom i nærheten av hovedtavlen, med egen kabel til sikringsskap i hver leilighet. Nettselskapet leverer en kabelstikkledning til en hovedtavle med maks 1250 A, fortrinnsvis plassert i et eget rom i bygget. Nettselskapets tilknytningspunkt er ved husvegg eller kabeltilkopling i skap på utsiden av grunnmur. Det presiseres at nettselskapet ikke leverer kabelskap med sikringer for inntakskablene for den aktuelle type installasjon. I figur 5 er det vist fordelingen i et større bygg med flere anlegg, f.eks. en boligblokk, der måler og kurssikringer for hvert anlegg (leilighet) er plassert i trappeoppgangen for hver etasje (fellesrom). 4.2 Bygg med forsyning fra nettstasjon i bygget For store bygg som ønsker overbelastningsvern større enn 1250 A, skal nettstasjonen som hovedregel plasseres i bygget. For nettstasjon i bygget er skille mellom installasjonseiers og nettselskapets anlegg normalt ved nettstasjonsvegg. Skinnepakke skal brukes som overføringsanlegg mellom transformator og hovedtavle. Vegg-gjennomføringen må ha samme brannklasse som resten av rommet. For konsesjonsanlegg kv er grensen mellom nettselskapet og installasjonseiers anlegg, termineringspunktet for nettselskapets høyspenningskabel, (som oftest tilkoplingspunkt på bryter i konsesjonsanlegget dersom ikke noe annet er avtalt). Det skal inngås egen driftsavtale og teknisk avtale for alle slike anlegg.

7 Retningslinje: Stikkledninger utførelse Side 7 av 12 5 Utvidelser/endringer av eksisterende installasjoner - eksempler Bolig med ett anlegg, ønsker ett til, kan dette tilkoples på strekket? Ved denne endring i installasjonen vil bygget få flere anlegg. Prinsippet for nettilknytningen av installasjoner med to anlegg er vist i figur 2, et privat skap med et felles og eventuelt kortslutningsvern for inntakskablene. Tilkopling av to anlegg til luftstrekk bør unngås. For eksisterende installasjoner kan det gjøres unntak. Kabel for nytt anlegg kan tilkoples til luftstrekket, som vist i figur 6. Det skal bare aksepteres dersom sum for de to anleggene ikke er større enn 125A og at skapløsningen medfører urimelig høye kostnader. OBS! vi må sjekke at kortslutningsvernet i mast, f.eks. 160A, tilfredsstiller kravet til vern av inntakskabler i installasjonen, ved løsning som vist i figur 6. Ved utvidelse fra ett til to anlegg med forsyning fra kabelstikkledning blir løsningen et privat skap som vist i figur 2. Bolig med flere enn to anlegg, ønsker forsterkning av det ene anlegget. Dersom ett eller flere anlegg i en boligen skal forsterkes må det monteres et privat skap med felles for hele installasjonen og eventuelt kortslutningsvern for inntakskablene, løsning som vist i figur 2. Løsningen gjelder for både luft- og kabelnett. Bolig med to anlegg, ønsker forsterkning av det ene ev. begge anleggene. Dersom det ikke er nødvendig med endringer i installasjonen utenfor sikringsskapet, bare økning av HS eller overgang fra 1-fas til 3-fas, kan det gjøres uten krav om endring av tilknytningsmåte for anleggene, når sum HS for de to anleggene ikke er større enn 125A (og kravet til kortslutningsvern er ivaretatt, se pkt. 2.3). Dersom det er nødvendig å gjøre ombygging/forsterkning i installasjonen blir løsningen den samme som for tilsvarende nyanlegg, dvs. privat skap med felles, som vist i figur 2 for kabelanlegg. For luftstrekk kan løsningen som vist i figur 6 benyttes. I eksisterende bygg (ikke rekkehus) med flere boenheter, kan det være slik at felles inntakskabel går til skap for anlegg A der for installasjonen er plassert. Fra skap A går en tilførselskabel videre til anlegg B. Det skal som hovedregel ikke godkjennes endringer i noen av anleggene før felles og tilkoplingspunktene for kablene til anleggene A og B er plassert i skap/tavle i fellesrom, på loft, i kjeller eller i utvendig skap. Ved luftstikkledning kan tilknytning som vist i figur 6 aksepteres med samme krav til og kortslutningsvern som nevnt ovenfor. Vertikaldelt to-mannsbolig (rekkehus med to boenheter), utvidelse i det ene anlegget Når forsyningen til en vertikaldelt to-mannsbolig er slik at den går fra nettselskapets nett, med kabel til sikringsskap inne i den ene boenheten A og så videre fra dette skapet med kabel til sikringsskap i boenhet B, kan det ved utvidelse hos B gjøres følgende: Tilførselen fra skap A kan erstattes med ny inntakskabel til skap B. Inntakskabel til B tilkoples enten til luftstrekket som forsyner bygget eller til nytt kabelskap tilhørende nettselskapet (se figurene 9 og 10).

8 Retningslinje: Stikkledninger utførelse Side 8 av 12 6 Prinsippskisser

9 Retningslinje: Stikkledninger utførelse Side 9 av 12 Prinsippskisse for fordeling i (ene)bolig med flere anlegg Husvegg Installasjonseiers anlegg KV for stikkledningen LEVERINGSPUNK T Installasjonens Inntakskabel Enebolig eller annet bygg med flere anlegg og utvendig fordelingsskap tilhørende husets installasjon. Alternativ til utvendig skap er fordelingstavle i fellesrom. for hele installasjonen er plassert i skapet. Det er flere alternativ/mulige kombinasjoner for kortslutningsvern av inntakskabel og hovedsikringer for hvert anlegg. Figur 2 Prinsippskisse for fordeling til rekkehus med ett anlegg i hver bolig Installasjonseiers anlegg KV for stikkledningen Inntakskabel Stikkledning fra nettselskapets fordelingsskap, der kortslutningsvernet for kabelstikkledningen også kan være kortslutningsvern for inntakskabel. LEVERINGSPUNKT Figur 3

10 Retningslinje: Stikkledninger utførelse Side 10 av 12 Prinsippskisser for fordeling i boligblokker LEVERINGSPUNKT Husvegg Installasjonens Hovedtavle HS/KV for hvert anlegg Sikringsskap I hver boenhet Når måler for hvert anlegg er plassert i fellesrom i nærheten av hovedtavle, kan sikringsskap for hvert anlegg plasseres i hver boenhet. Dersom måler ikke plasseres i fellesrom i nærheten av hovedtavle, er et annet alternativ å plassere måler i sikringsskap for hvert anlegg i hver etasje i trappeoppgang, som vist i figur 5 Figur 4 Installasjonens /KV for hver stigeledning Stigeledning Sikringsskap i fellesrom Dersom måler ikke plasseres i fellesrom i nærheten av hovedtavle, er et annet alternativ å plassere måler i sikringsskap for hvert anlegg i trappeoppgang i hver etasje. Figur 5

11 Retningslinje: Stikkledninger utførelse Side 11 av 12 Noen eksempler på endringer i eksisterende installasjoner Husvegg Stikkledning Installasjonseiers anlegg KV for stikkledningen Inntakskabel HS Eksisterende Installasjon LEVERINGSPUNKT HS Utvidelse med ett anlegg til f.eks.en Hybel Nytt anlegg kan tilkoples på strekk (maks 2 anlegg) Figur 6 LEVERINGSPUNKT Inntakskabel HS 1 2 Eksisterende installasjon Utvidelse med ett anlegg (nr. 3) uten at det gjøres noe med anleggene 1 og 2. Figurene 7 og 8 LEVERINGSPUNKT Installasjonens Figur 7 Installasjonseiers anlegg HS Inntakskabel 1 2 LØSNING: Nytt fordelingsskap på husvegg (eller fellesrom) som tilhører husets installasjon. Dersom det endres noe i anleggene 1 eller 2, skal inntakskabel også for anlegg 2 føres frem til skapet. Fordi anlegg 2 har samme tilførsel som anlegg 1, må HS for anleggene plasseres i sikringsskapet for hvert anlegg. Dersom også tilfredsstiller kravet til KV for inntakskablene, kan KV sløyfes for disse. 3 Figur 8

12 Retningslinje: Stikkledninger utførelse Side 12 av 12 Noen eksempler på endringer i eksisterende installasjoner Prinsippskisse for fordeling til vertikaldelt 2-mannsbolig (rekkehus) Installasjonseiers anlegg HS A Typisk fordeling til vertikaldelt tomannsbolig, med eller uten for hele installasjonen B Figur 9 Prinsippskisse for fordeling til vertikaldelt 2-mannsbolig (rekkehus) med to forsyninger Jordkabel Installasjonseiers anlegg HS A B B melder økt effektbehov for sitt anlegg, som betinger at eksisterende installasjon må oppgraderes. Det kan i praksis være vanskelig å få til, men B har krav på å den økningen han ber om. LØSNING alt. 1: (den foretrukne løsning dersom KV i mast på maks 160 A er ok) Det legges en egen stikkledning fra eksisterende stikkledning til Bs rekkehus. LØSNING alt 2: (unntaksløsningen) Det føres fram en egen stikkledning til Bs rekkehus LEVERINGSPUNKT Figur 10