Vurdering i AG møte og Sek/komite Type Kommentar

Transkript

1 Hva er navnet til din Kapittel Punkt 4 Post- og 37 NELFO Romerike 96 Standard 10 Post- og 102 Standard 11 Post- og Ko mit ebe Avs nitt 1 1 N as til følge E Formål: 1 avsnitt: Vurdering i AG møte og Sek/komite ype Kommentar 1 N as ikke til følge. Det er stor oppslutning om løsningen i komiteen. hva gjelder andre installasjoner vil dette kunne følges opp senere E el - er det et entydig begrep? Ekom er definert under "definisjoner" men det er ikke el Formål: Alle de nevnte grensesnittene har fungerende regelverk på hvert sitt område. Vi ser ingen behov for å samle alle disse grensesnittene i ett, felles punkt. Dette vil kun være et fordyrende ledd og skape flere punkter med mulighet for feil. Enkelte av våre medlemmer drifter private EKOM-nett som antennelag og ser problemer med å opprette enda en feilkilde som også inneholder tap i signalene. Det er heller ikke rimelig at denne normen, om den blir vedtatt, kun skal gjelde boliger og ikke andre installasjoner. 3 3,1 N Språk sjekkes E "Allment nett" endres til "alment elnett" 3 3,13 N Dette er referanse til Electropedia. Foretar henvisning. att til E 3.8, 3.13, 3.18, 3.23, 3.24 Henvisningen: eksempel: electrical installation( ) Hvor finner vi denne henvisningen? 3 3,14 N as til følge. E I veiledning strykes ordet "hvor" 3 3,18 N Se oven. E 3.8, 3.13, 3.18, 3.23, 3.24 Henvisningen: eksempel: electrical installation( ) Hvor finner vi denne henvisningen? 85 NVE 3 3,2 N Synspunktet støttes. as til følge. 14 Post- og 12 Post- og 13 Post- og 97 Standard 98 Standard 6 Post- og 72 NELFO Bergen- Nettpartner 3 3,21 N as tilfølge E 3.21 Overstømsvern er difinert, Hvorfor defineres ikke overspenningsvern jf. pkt E Det vises til høringsbrev 15. mai 2013 vedrørende forslag til ny norm NEK 399 ilknytningspunkt for el og ekom del 1: boligbygg. Det følger av forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (kontrollforskriften) 13-1 bokstav h at den enkelte boenhet eller fritidsbolig skal måles og avregnes hver for seg. Med boenhet menes boliger som er registrert i offentlig eiendomsregister (matrikkel). En boenhet kan i denne sammenheng bestå av ett eller flere rom som er bygd eller ombygd som helårs privatbolig for en eller flere personer, og har egen adkomst til rommet/rommene uten at en må gå gjennom en annen bolig. Både leiligheter, hybler i hybelbygg og studenthybler som er bygd som bofellesskap regnes som selvstendige boenheter. I utkastet til NEK 399 knyttes virkeområdet opp mot begrepet bolig. Dette begrepet er definert i punkt 3.2, slik: bygningsmessig enhet med bekvemmeligheter som gjør at mennesker kan bo der VEILEDNING Begrepet bolig omfatter alle typer boliger inkludert de for fritidsbruk, for eksempel enebolig, tomannsbolig, leilighet, hytte. I forbindelse med kravet i kontrollforskriftens 13-1 bokstav h) om individuell måling av den enkelte boenhet og fritidsbolig foreslår vi at definisjon av boenhet som ( litt forskjellige skriftyper er brukt) 3 3,23 N Se oven. E 3.8, 3.13, 3.18, 3.23, 3.24 Henvisningen: eksempel: electrical installation( ) Hvor finner vi denne henvisningen? 3 3,24 N Se oven. E 3.8, 3.13, 3.18, 3.23, 3.24 Henvisningen: eksempel: electrical installation( ) Hvor finner vi denne henvisningen? 3 3,3 N En eier kan eie mer E endres til "eier av en, eller flere boliger" enn en bolig. as til 3 3,4 N Komiteen har forøk å E strykes: "som inneholder bolig" insnevre ift. 3 3,5 N as til følge. E 3.5 elektronisk kommunikasjon(ekom) fra lov 4.juli 2003 nr.83 om elektronisk kommunikasjon(ekomloven) kommunikasjon ved bruk av et elektronisk kommunikasjonsnett 3 3,5 N Avvises, følger definisjoner til E E Definisjoner Post og Under punkt 3.5 står det: «overføring av lyd, tekst, bilder eller annen data ved hjelp av elektromagnetiske signaler i fritt rom eller kabel for signaltransport» I høringsutkastet er det en rekke punkter som nevner fiberoptisk kabel/tilkobling. Dette er ikke elektromagnetiske signaler, og punkt 3.5 bør derfor endres til: 116 Lyse 3 3,5 N Baserer dokumentet på Ps definisjon, jf. beslutning i AG E «overføring av lyd, tekst, bilder eller annen data ved hjelp av elektromagnetiske og/eller optiske signaler i fritt rom eller kabel for signaltransport» Overføring av lyd, tekst, bilder eller annen data ved hjelp av elektromagnetiske signaler i fritt rom eller kabel for signaltransport, eller ved hjelp av lys gjennom fiberkabel.

2 7 Post- og 3 3,6 N as til følge. E 3.6 elektronisk kommunikasjonsnett(ekomnett) fra lov 4.juli 2003 nr.83 om elektronisk kommunikasjon(ekomloven) system for signaltransport som muliggjør overføring av lyd, tekst, bilder eller andre data ved hjelp av elektromagnetiske signaler i fritt rom eller kabel der radioutstyr, svitsjer, annet koplings- og dirigeringsutstyr, tilhørende utstyr eller funksjoner inngår, herunder nettverkselementer som ikke er aktive. 8 Post- og 99 Standard 9 Post- og 3 3,7 N as til følge. E 3.7 elektronisk kommunikasjonsnetteier(ekomnetteier) a vekk linje: basert på: Ekomlovens definisjon 3 3,7 N as ikke til følge. Ikke nødvendig as til etteretning I avsnitt Veiledning: presisering (E) andre enn eier. Hvis eier tillater dette. 3 3,8 N Se oven. E 3.8, 3.13, 3.18, 3.23, 3.24 Henvisningen: eksempel: electrical installation( ) Hvor finner vi denne henvisningen? 100 Standard 15 Post- og 3 3,8 N as ikke til følge. NEK IEC er kilde. E Overskrift endres til: "elektroteknisk installasjon" Veiledning endres til "elektriske anlegget til : "elektrotekniske anlegget" 3 3,9 N Se oven. E 3.9 Linje to: Endre til: Utdrag fra... Henvisningen: electrical installation( ) Hvor finner vi denne henvisningen? 86 NVE 3 3,9 N Det er korrekt. Komiteen har likevel E I utkastet til NEK 399 punkt 3.9 (definisjonen av elnetteier ) står det: Basert på lovens definisjon. NVE har ingen innvendinger mot selve definisjonen, men vil påpeke at det ikke finnes noen legaldefinisjon av begrepet elnetteier i energiloven. 101 Standard 3 3,9 N Avises E E Veiledning endres til "elektriske anlegget til : "elektrotekniske anlegget" 5 Post- og 3 N as til følge. E Felles for alle punkt i 3.x: Bruk konsekvent stor eller liten bokstav ved starten av utrykket og forklaringen. 139 Hafslund 4 4,2 J 1. synspunkt noter. Komiteen er sammensatt av alle interesseparter. Planlagt møte Komite: Spørsmålet om låsning er en stor utfordring. Mye Se generell : 1. Man antar at dette er en norm som nettselskapene kan velge å bruke. Slik den fremstår nå, kan det virke som om den er utformet med vinkling fra installatørsiden og med nøkkelaktører kan bidra til å diskusjon om dette. ikke elnettsiden. Det vil være en fordel om normen balanseres i forhold til dette, hvis målet er at nettselskapene skal ta den i bruk. tydeliggjøre ytterligere. 2. Utvendig skap - kondens og låsning. Hva gjelder låsning - besvares i eget punkt. Kondens: Mange tunge høringsinstanser tar opp dette spørsmålet. Et spørsmål om risiko - 2. Man er usikker på om det er fornuftig at alle målere til eneboliger/rekkehus skal plasseres utvendig i skap. Generelt sett vil alt elektrisk utstyr være mer holdbart hvis det er plassert i et tørt og varmt klima med stabil temperatur. Skap utvendig på husvegg kan få store temperaturvariasjoner og fare for dannelse av kondens. Hafslund Nett har tidligere opplevd at skap med SIM-kort kan være ilstrekkelig ventilering er et krav er det akseptabelt? utsatt for hærverk og tyveri. SIM-kort har blitt stjålet for bruk i mobiltelefoner. Det må derfor vurderes grundig om sikkerheten i forbindelse med måling er ivaretatt hvis i normen. Avklaring med målerleverandører: Ser ok ut. Kanskje vi bør ha IP 34. Endre veiledning AD4. Vi drar veksler på svensk tekst hva gjelder ventilasjon SS Meterskap. Vern: Smeltesikring - kun for sakkyndig betjening - deksel foran. Berøringsfare må ivaretas. Mht. låsning og tilgang: Risiko og sårbarhetsanalyse. Skrives inn i høringsnotatet. målere plasseres i utvendig skap. 40 NELFO Romerike 50 Agder 4 4,3 N as til orientering (O) N 1. avsnitt: Det bør være valgfritt for netteier om de vil forsyne en eller flere anlegg fra samme stikkledning. 2. avsnitt: Litt uklar. Kortslutningsbeskyttelse er nødvendig for all stikkledning. Vanskelig å se at E Dette vil kreve god opplæring av arkitekter og hovedentreprenører for å kunne få avsatt nok plass i hver etasje. E En stikkledning kan dekke (sys til) flere tilknytningsskap. Det vil bety ekstra termineringspunkt i tilknytningsskapet med dertil nødvendig plass og klemmekapasitet. Er det medregnet i fastsettelsen av målene på feltene? Ved eventuell senere ombygging eller behov for økt kapasitet til boenheter anbefaler ikke AEN én stikkledning til flere tilknytningsskap, som angitt på tegning C2, flere boenheter. ilknytningsskap på boligers yttervegg kan føre til økt fare for kortslutning og dermed krav om kortslutningsvern på alle stikkledninger om de er kabel eller luftnett. Dette fører til dyrere nettanlegg pga flere sikringsskap og sikringsbokser. Savner merkostnad det utgjør særlig hvis påkrevd ved luftnett? Gir en slik løsning da samfunnsøkonomisk gevinst?

3 73 NELFO Bergen- Nettpartner 79 NELFO Sør- Rogaland J Vi trekker et skille ift. boenheter som i praksis fremstår som egne boenheter, dvs. med egen inngang og egne bekvemligheter som kjøkken, wc og bad. Vi må komme tilbake til dette! E. Viktig at energilovens bestemmelser legges til grunn - dvs. at hver selvstendig boenhet får egen måler, jf N Se linje 29. E. Igjen: Vi baserer oss på kravene i energiloven mht. behov for eget målepunkt. Eget måletpunkt innebærer behov for tilknytningsskap eller fordeling i etasje - avhengig av løsning som blir valgt Enebolig og rekkehus Krav til separat tilknytninsskap for hver bolig Det er ikke uvanlig at det etableres eneboliger med utleieenhet(er) eller generasjonsboliger hvor det er separate elektriske anlegg med hver sin måler. Under punkt står det at det skal installeres separate tilknytningsskap for hver bolig. Skal dette forstås slik at hver boenhet skal ha eget tilknytningsskap, og at det ikke kan være ett skap med separate felt(en for hver boenhet)? Enebolig og rekkehus- Generelt. «Det skal etableres et tilknytningskap for hver bolig» Vi ber om en presisering av denne setningen. Vi spør: Skal det etableres et tilknytningskap for hver boenhet i henhold til definisjonene i PBL? Hva da med hybel? 140 Hafslund N Se linje 28. E Vi mener det er uheldig at det tillates at en stikkledning kan dekke flere tilknytninger slik tegning C2 viser. Det må etter vår mening legges egen stikkledning til hver bolig. 16 Post- og N as til følge. E abell 1 Endre kobberkabel til parkabel 38 NELFO Romerike E Slik vi leser dette må det etableres separate tilknytningspunkter for eneboliger med hybel / hybler? N Det er skifte i ansvaret og behov for tydelig grenseskillet. Komiteen har drøftet dette inngående og mener at netteiers KV ikke kan kreves å dekke kortslutningsbeskyttelse av inntakskabel => behov for KV i tilknytningsskap I Felt 1 er det beskrevet montert KV og overspenningsvern. For en enebolig skal det i netteiers fordelingsskap monteres KV. Med et ekstra KV i tilknytningsskapet vil vi får problemer med slektivitet med OV inne i boligens sikringsskap. Vern i tilknytningsskapet anbefales derfor ikke, kun evt en lastbryter. ilsvarende problematikk med selektivitet får vi også med overspenningsvernet. 74 NELFO Bergen- Nettpartner N AG ser poenget. Grundig drøftet i komite. Etter en samlet vurdering landet komiteen på plassering ute. KV i tilknytningsskap vil gi beskyttelse av overspenningsvern. Videre begrunnelse finnes i referater fra komitemøter. E Krav til arrangement og innhold: - Overspenningsvern abell 1 og 2 som viser hovedprinsipp for og innhold i tilknytningsskap under punkt og , beskriver overspenningsvern i tilknytningsskapet. Dette er også beskrevet i og 7.11 Erfaring viser at boligeiere ikke/sjelden kontrollerer overspenningsvern. Dette vil bli enda vanskeligere dersom vernet flyttes ut i inntaksskapet. Overspenningsvern kan «brenne» seg fast, og lage en jordfeil. Denne jordfeilen vil skape en konstant jordstrøm inntil enheten byttes, såfremt det ikke monteres en jordfeilbryter før overspenningsvernet. Dersom kortslutningsvernet også utføres som «Knivsikringer» settes det krav til «instruert personell» for betjening. Dersom dette skal fungere etter hensikten må defekt vern utløse et akustisk signal i boligen, som gir signal når overspenningsvernet er defekt. 124 Agder N as til følge. E 4.2.3, abell 1, Felt 2 Det er ønske et nytt punkt før Elmåler "Målepunkt med målersløyfe" 17 Post- og N Enig, tas til følge E Føsrste setning: Konkretisere at det menes fester til elmåler og strømstilkoplinger 59 Agder N as til følge E Måletekniske er: Nytt punkt Kommunikasjonsmodul kan også være integrert i elmåler. 39 NELFO Romerike J Fjerne "slik" i første avsnitt. Vedrørende plass: Se på dette ifm. målsetting. Vurdere å øke plass. Se punkt 7.6 Innspill er kommet fra NK 215 og bør være tilstrekkelig. Kanskje bedre å ta spesifikasjonene som areal Nytt punkt Det skal legges en målersløyfe slik at denne kan termineres for tilkobling av elmåler Det er beskrevet behov for plass til parkabel, koaxkabel og fiberkabel inkludert termineringsbrett og overspenningsvern. Plassen som er avsatt er 20cm, noe som vil bli veldig trangt og dertil uhensiktsmessig og lite montasjevennlig.

4 18 Post- og N as til følge. E Andre setning: endre nett for el- og ekom til el- og ekomnett Dette kan gjelde flere steder i dokumentet. 46 REN N Slettes, tas i senere punkt O Krav til hovedfordeling Bygningseier skal sørge for at det etableres en hovedfordeling i bygget. Hovedfordeling vil være grensesnittet mot allment nett for el- og ekom. 117 Lyse J Når nettstasjonen er i bygget, foreslår AG at grensnittet går ved terminering av stikkledning eller att tidligere, se oven. Hovedfordeling skal utgjøre grensesnittet mot allment nett for el og ekom Når nettstasjon er etablert i bygningen, må bygningseier være ansvarlig for stikkledning/skinneføring fra sekundærside på trafoen i nettstasjonen, helt fram til hovedfordeling i bygget. 19 Post- og N as til følge. E abell 2 Endre kobberkabel til parkabel 126 Agder N NEK 399 nedfeller kun E , abell 2, felt 2 55 Agder direktemålte anlegg, dvs opp til J Komite: Viser til at restspenning kan bygge seg opp innover i installasjonen. Ikke bare lynspenninger - også transienter som følge av koblinger o.l. Kan imidlertid være argumenter som tekker overspenningsvern inn. Konklusjon: Overspenningsvern settes inn i sikringsskap. Elmåler ønskes et nytt punkt før Elmåler Målepunkt med målersløyfe eventuelt strømtransformator og måleromkobler. Bruk av ordet skal om overspenningsvern plassering i fordeling for boligene i hver etasje kan være unødvendig krav. Hvis det her er med tanke på lynoverspenninger er det unødvendig med overspenningsvern i etasjer over inntaksetasjen, med mindre boligene kan ha egne bakkenett V antenner eller parabol. Disse kan være lynantenner til blokkas el- og ekomnett hvis ikke de knyttes til jord. Utfordringen er da lange føringer til jord som igjen kan gi oppbygging av spenninger i anleggene ved lynstrømmens vandring til sann jord for blokka. Det siste er det vanskelig å gjøre noe med. 61 Agder 20 Post- og 129 Agder 49 Agder 52 Agder N Dette er grundig drøftet i komiteen. NEK 399 beskriver to E Måletekniske er: Korrigering av siste setning første avsnitt: Elmålere for boliger kan plasseres i fordeling i hver etasje eller samlokaliseres i f.eks. kjellerrom etc J Uklart, må klargjøres. E Setning 2: av endres til at N Her gjelder kun direktekoblet E , abell 3, felt 2 Elmåler måler, intill 80 A. as ikke til Nytt punkt før Elmåler Målepunkt med målersløyfe eventuelt strømtransformator og måleromkobler. I tillegg Elmåler inkludert ekonmodul. 5 5,1 N Elnetteier eller dens E Betyr ansvarlig f.eks at elnetteier må terminere stikkledningen i tilknytningsskapet eller kan el-entreprenør gjøre det? Bør tydeliggjøres. representant. Kan klargjøres N Dette er utenfor Scopet av denne E Kortslutningsvern på alle stikkledninger til nye boliger medfører behov for beregning av utkobling og selektivitet i svake nett. Oppnås ikke det, medfører det behov for standarden. Forholdene omfattes forsterkning for å oppnå økt kortslutningsytelse eller reduksjon på sikring/uttak hos kunde. av NEK 400. as ikke til følge. Konsekvensene av dette bør utredes og angis. AEN ser ikke noe nytt i det å oppgi verdiene på feilstrømmer og eventuelt underrette boligeier om avvik på grenseverdier i elnettets levetid. Derimot ønskes tilføyelse/angivelse av hvem som blir ansvarlig for og må bekoste oppretting i installasjonen. Er det boligeieren? 141 Hafslund N AG deler langt på vei betraktningen. AG foreslår å stryke siste setning i 6. kulepunkt:...ved ombygning som E Normen legger opp til at elnetteier skal informere kunden hver gang kortslutnings- og jordfeilstrømmer på termineringsklemmer endrer seg. Dette er etter vår mening en helt umulig oppgave. Nettet er dynamisk og endrer seg fra dag til dag. Koblinger på regionalnettsnivå kan endre kortslutningsytelsen i termineringspunktet. Endret oppdeling i distribusjonsnettet foretas daglig. Vi tror det er lite formålstjenlig at kundene til stadighet får brev om at de må sjekke eget anlegg. Dette vil også kreve mye administrasjon, og er uten særlig samfunnsnytte. 147 Fortum N Se punkt 50. E Kortslutningsverdier i nettets levetid? Ved endringer blir det sannsynligvis høyere kortslutningsverdier som medfører raskere utløsning av K-vern, samtidig høyere verdier vil muligens kreve bedre utstyr hos kunden. Vanskelig/utfordrende å underrette alle boligeiere ved endringer i nettet. Dette bør ses på er det nøvndig å ta 103 Standard N Uklar mening. Ikke tatt E Se 3.1 og 3.7 til følge

5 21 Post- og N as til følge. E Ekommoduler endres til ekomutstyr 56 Agder N Korrekt. as til følge. E Bør tilføye (nytt punkt) overspenningsvern 63 Agder N as til følge, dog med litt annen ordlyd E Måletekniske er: Punkt 5 Boligeier skal være eier og ansvarlig for Ekommoduler... det bør i tillegg stå:. Ekommoduler som tilhører energimåling er det Elnetteier som eier og har 132 Agder N Se oven. E 1 Det bør tilføyes (nytt punkt) overspenningsvern , pkt 5 Boligeier skal være eier og ansvarlig for Ekommoduler... det bør i tillegg stå:. Ekommoduler som tilhører energimåling er det Elnetteier som eier og har 118 Lyse J Komite: Avklart Når nettstasjon er etablert i bygningen, må bygningseier være ansvarlig for stikkledning/skinneføring fra sekundærside på trafoen i nettstasjonen, helt fram til hovedfordeling i bygget. 133 Agder N Ad. 1 se oven. Ad. 2 Dette har ikke direkte med NEK 399 å gjøre, men NEK 400. Ad.3 Vanskelig spørsmål som ikke har direkte med NEK 399 å gjøre. I denne reguleres kun at verdier skal oppgis. Ad. 4 Synspunktet er tatt til følge, jf. oven. Ad. 5 Kunden må bekoste vern mot overstrøm i H, dette er vanlig praksis. 142 Hafslund N Punkt 1: Se tidligere. Punkt 2: as senere 22 Post- og 41 NELFO Romerike , kulepunkt 2 Når nettstasjon er etablert i bygningen, må bygningseier være ansvarlig for stikkledning/skinneføring fra sekundærside på trafoen i nettstasjonen, helt fram til hovedfordeling i bygget. 2 Kortslutningsvern på alle stikkledninger til nye boliger medfører behov for beregning av utkobling og selektivitet i svake nett. Oppnås ikke det, medfører det behov for forsterkning for å oppnå økt kortslutningsytelse eller reduksjon på sikring/uttak hos kunde. Konsekvensene av dette bør utredes og angis. 3 Man ser ikke noe nytt i det å oppgi verdiene på feilstrømmer og eventuelt underrette boligeier om avvik på grenseverdier i elnettets levetid. Derimot ønskes tilføyelse/angivelse av hvem som blir ansvarlig for og må bekoste oppretting i installasjonen. Er det boligeieren? 4 I boligblokk skal elnetteier eie føring frem til termineringsklemmene i hovedfordeling. Her bør det antydes at lavspenningsføringene og eierskapet ikke skal gå lenger enn til vegg i rom rett innenfor yttervegg eller nettstasjonsvegg for å unngå lange føringer i bygg for elnetteier. Det nye er at lavspenningsføringen bør gå til rom vegg i vegg med eventuelt nettstasjon i bygget slik at flere kan få likeverdig tilgang. Det er bra. 5 I blokkbygg kan skinneføring til naborom medføre økt behov for effektbryter Bekoster kunden det? E 1 Normen legger opp til at elnetteier skal informere kunden hver gang kortslutnings- og jordfeilstrømmer på termineringsklemmer endrer seg. Dette er etter vår mening en helt umulig oppgave. Nettet er dynamisk og endrer seg fra dag til dag. Koblinger på regionalnettsnivå kan endre kortslutningsytelsen i termineringspunktet. Endret oppdeling i distribusjonsnettet foretas daglig. Vi tror det er lite formålstjenlig at kundene til stadighet får brev om at de må sjekke eget anlegg. Dette vil også kreve mye administrasjon, og er uten særlig samfunnsnytte. 2 Her legges det opp til at netteier er ansvarlig for stikkledning/skinne helt frem til første fordeling i hus. Nettselskapet har ingen kontroll på forlegning og behandling av stikkledning/skinne inne i installasjonen. Grensesnittet må derfor gå ved husvegg. I dag er det vanlig at installasjonseier leverer skinnepakke fra egen tavle frem til N as til følge E Ekommoduler endres til ekomutstyr 6 6,2 N Dette handler tilfredstillende E Dette er et viktig og sårbart punkt. sikkerhet for tilknytningsskapet. as i punktet om låsning. 149 Fortum 6 6,3 N AG må ta stilling til om høydekravet skal tas inn i NELFO 6 6,4 N AG Romerike mener det er viktig å opprettholde prinsippet om 23 Post- og Som eier av boligen ønsker jeg ikke at alle skal ha tilgang til mine anlegg f.eks. for å kunne sabotere med f.eks. å fjerne sikringer / slå av hovedbryter, sabotere måler, koble seg på min antennekabel eller internettkabel, avlytte / hacke osv. ilsvarende ønsker vi ikke som EKOM-netteiere å ha F-konnektor på antennekabel, kroneplint på parkabel eller pluggbar kontakt på fiber slik at uvedkommende kan koble seg til og benytte nettet gratis. E 1 REN sier at elmålerens overkant skal være maks 1,8 m over gulv/ferdig planert bakkenivå og elmålerens underkant ikke under 0,7 m over samme nivå. E Avlåsingen i publikumsarealer og ute må være slik at kun autorisert personell kan få tilgang og differensiert slik at nettene separeres. Boligeier skal ikke ha tilgang. likeverdig tilgang. Risikoen Avlesning av måler(e) kan skje via et vindu i skapdøra N as til følge E Endre første avsnitt til: Det skal være separate føringsveier i jord frem til tilknytningsskap for el- og ekomnett. Kablene legges i rør. Avstand mellom rør for elnett og rør for ekomnett skal være minst 10 cm. Kabel for el- og ekomnett skal ikke legges i samme rør.

6 51 Agder N AG går bort fra presiseringen "i jord". Dette gir større fleksibilitet. Kommentar tas til følge. E omtaler føringsveier i jord til tilknytningsskap. Betyr det at luftlinje til bolig ikke lenger tillates? Vil det da være unntak for fritidsboliger som legger inn strøm i ettertid eller der kabling vil være fordyrende? 75 NELFO Bergen- Nettpartner N Se punkt 65. att til følge E Krav til rør på kabler: Normen setter krav til rør på kabler frem til tilknytningsskap Er det tenkt rør i sin helhet fra kabelskap/mast (også i felles grøft) eller kun inne på privat grunn? Dette vil på byggefelt kunne føre til voldsomme grøfter, og vil være fordyrende for anlegget. 119 Lyse J as ikke til følge da dette er normkrav iht. NEK 700 Komite: Avtandskravene gjelder ikke fiber (iht. NEK 700) 148 Fortum N Se punkt 65. att til følge E Hva med luftstikkledning? Noen vil nok ønske det i fremtiden også. Noen nettselskap benytter fiberkabel for framføring av ekomnett. Det er av den grunn ingen krav til avstand mellom kabel for elnett og fiberkabel for ekomnett, og heller ikke krav til at disse skal legges i rør. 80 NELFO Sør- Rogaland N AG mener at boligeier må være den endelige beslutningstaker. Vedkommende eier både grunn, bygning og tilknytningsskap. Det er stadfestet en hovedregel, men med muligheter for unntak. Endrer ordet "bestemmer" til N AG mener det ikke er naturlig å spesifisere dette ytterligere, E Enebolig og rekkehus. «tilknytningsskapet skal plasseres på eller innfelt i boligens yttervegg med mindre boligeier bestemmer noe annet» Vi lurer veldig på hvilke konsekvenser denne setningen kan få? Skal boligeier byggeier kunne fritt bestemme at skapet skal stå et annet sted enn på yttervegg. Vi undrer oss over dette og ber om at det bør vurderes og sette punktum etter yttervegg- og at resten av setningen fjernes. «tilknytningsskapet» bør plasseres på yttervegg som ikke utsetters for sterkt sollys da dette kan gi økt temperaturvariasjoner.» eknisk komite i NELFO Sør-Rogaland spør hvorfor denne setningen er tatt med og mener det er unødvendig og at det i svært stor grad begrenser hvor skap skal kunne plasseres på en bolig. 88 avleforenin gen E I VEILEDNING frarådes bakkemontering pga fare for kondens. Normen bør gi klarere retningslinjer for kondensfri løsning hvis annen plassering enn veggmontasje skal velges. 120 Lyse N Se tidligere post 69 E Når det er bygningseier som skal bestemme hvor tilknytningsskapet skal plasseres, er sannsynligheten stor for at det bare tatt hensyn til estetikk, og ikke at skapet bør plasseres på det klimatiske beste stedet. 150 Fortum J Se post 69 Komite: Justere 6.3.1: 1 Annen plassering kan Er det behov for å presisere at det er boligeier som har ansvaret for plasseringen og at den forblir på yttervegg etter evt ombygging/tilbygg? Likeledes er det boligeier avtales mellom som har ansvaret for tilknytningsskapet ved evt rehabilitering/maling av vegg. partene Post- og N Må presiseres, iht. prinsipp som blir fastslått. Stryker Eierforhold og plikter er behandlet i 4.3. Bør boligeier kunne bestemme annen plassering (f.eks på bakken)? Jfr større fare for kondens og tilgjengelighet (vinter) Det er bygningseier som avgjør hensiktsmessig plassering av grensesnitt mellom bygningens distribusjonsnett for el og ekom og boligeier. Denne setningen er uklar. Hva menes det? 104 Standard 25 Post- og N AG mener dette ikke er påkrevd. as ikke til følge N Litt uklart, sjekkes nærmere Andre avsnitt: Henvisning til "avsnitt 4" må være kapittel 4 E Burde det være en forhåndsgodkjenning, ref sårbarhetsutvalget? (loggføring av de som har/har hatt tilgang) E Første avsnitt: Endre - rekantnøkkelen til nøkkelen og kabelskap til elkraftskap

7 143 Hafslund N Se post 63 E Låsing av tilknytningsskap med trekantnøkkel ivaretar ikke sikkerheten. Kun autorisert personell bør ha tilgang til skap. 151 Fortum N Se post 63 E Med enkelt låssystem vil likeverdig tilgang bety at «alle» vil ha tilgang til alle tiknytningsskap. Bedre/sikrere låssystem trengs 26 Post- og N Se oven E Første avsnitt: Endre - rekantnøkkelen til nøkkelen og kabelskap til elkraftskap 57 Agder 76 NELFO Bergen- Nettpartner 105 Standard 7 7,1 N Utenfor scope av NEK 399. Godt poeng, men kan ikke løses her. Det vises til NEK 400 Bolig 7 7,1 N ema behandles i NEK 400. Norm har ikke tatt stilling til sammenkoblingen i seg selv, 7 7,1 N AG er ikke enig i dette. Henvisning til andre normer er helt vanlig. as ikke til følge. E Jording for beskyttelse- og funksjonsformål, bør også omtale krav til jordelektroden. I tordenutsatte områder holder det ikke med jordelektrode i grunnmuren tilknyttet et spyd (normal terminering av boligjording). For ikke å "slite" ut overspenningsvernet eller gi dårlig beskyttelse bør det kreves tilnærmet impulsjord konfigurasjon på jordelektroden. Forøvrig anser AEN dette punktet som veldig nyttig og viktig med tanke på sikkerhet for personer og skade på utstyr i boliger. I det ligger kravet til innhold i tilknytningsskapet for jordingsklemmer og krav om sammenkobling av de ulike installasjonenes jordingsdeler for og oppnå utjevning av jordpotensialene mellom E 7.10 Jording for beskyttelse og funksjonsformål: Ved anlegg skal PE leder i stikkledning kobles sammen med byggets jordelektrode. Dette vil i praksis bety N 230V noe som vil gi en helt annen beregningsverdi ved utkoblingstider på jordfeil. Ik1pmin. E Kan ikke kreve at tilknytningsskapene skal være i samsvar med NEK 439 del A 108 Standard 7 7,1 2 N as ikke til følge E Punkt 3 Følgende strykes: "forbindes med solid lask eller" samt "på annen egnet måte" 83 NELFO Sør- 7 7,11 N AG mener det er riktig å Rogaland opprettholde overspenningsvern i S. Komiteen har drøftet saken grundig og landet på nevnte overspenningsvernet og vernet vil kunne fange opp feil i nettet som kommer fra leiligheten. 109 Standard 110 Standard 27 Post- og 7 7,12 N as ikke til følge. Dette er vanlig praksis ift. henvisninger. E 7.11 Overspenningsvern. Normen angir at det skal stå overspenningsvern for elkraft og ekom i tilknytningsskapet. Komiteen ber normkomiteen vurdere om overspenningsvern for elkraft bør flyttes til fordelingsskap i leilighetene. Dette vil gi kunden mulighet for kontroll av E illegg: "minst i samsvar med NEK 400" 7 7,13 N att til følge E I andre setning byttes "skal" ut med "kan" (tilsvarende eller bedre krav kan også legges til grunn" 7 7,2 N as til følge. E 7.2 Første avsnitt, linje to: klimatiske og andre forhold på stedet 81 NELFO Sør- 7 7,4 N Saken har vært grundig diskutert. E 7.4 kortslutningsvern. Rogaland Man valgte å plassere KV i S på grunn av endring i I standarden er det skrevet at kortslutningsvernet for boligens installasjoner skal være montert i tilknytningsskapet. «Vernleverandørene var krystallklare i sin tilrådning: Dropp vern i 121 Lyse 7 7,4 N ansvar/eierskap Vedrørende Se post 87. E tilknytningsskap bruk heller en lastbryter Sørg for at netteier Det kan bli problematisk med så mange vern i serie som den nye normen legger opp til. Dette er også poengtert av vernleverandører, og vil i tillegg gi begrensninger på hvor store inntakssikringer kundene kan få. 64 Agder 7 7,5 2 N Ikke korrekt. Dette går på å velge riktig utstyr. E Måletekniske er: Krav til måler er definert i annen norm MID direktivet. Dette avsnittet bør fjernes fra denne normen. 106 Standard 7 7,5 N as til følge. E I veiledning: 28 Post- og Koordinering må koordineres. Kan formuleres bedre 7 7,6 N as til følge. E 7.6 Det bør gå klart frem at plassen som avsettes er et minimumskrav.

8 34 GARO AS 7 7,6 J AG mener at man kan gå over til kvadrat (med unntak av elmåler), slik at det er større fleksibilitet mht. høyde, bredde. Minimum dybde er 16 cm Komite: Mye diskusjon om behovet for plass. Konklusjon: Beholdes. Plasskravene som settes er låst, Det er satt mål med definert høyde x bredde x dybde. Dybdekravet er det ingen til, heller ikke Felt 2 for elmåler. De kravene som settes til bredde på Felt 1 og 3 vil gi et skap med 60cm + i total bredde. Felt 1 og 3 bør være plassert slik at alle kabelføringer kan foretas uten kryssing av motsvarende felt. Det vil si at de bør stå side ved side for å sikre kabel føringene ut/inn bunn av skap. Dette vil gi problemer i innfelte skap der bredden på skap vil overskride standard stenderavstand på cc=60cm. I dag brukes utvendige målerskap i stor skala i Sverige, der det benyttes flere varianter som påvegg, innfelt og frittstående. GARO AB er markedsleder på disse skapene i Sverige og har ingen problemer med de målene de opererer med. Forslag til nye mål er: Felt 1 Elnett mål 30x45x16cm Disse foreslås endret til 30x45cm uten dybdekrav. Dybden gir seg selv med felt 2, og dybden må tilpasses over og under avdekkinger for både modulære og ikkemodulære produkter. Dybdekravet kan virke forvirrende om det er et totalmål fra bunn av skap til front, bunn-din avdekking, DIN avdekking-front. Felt 2 Elmåler Mål 40x25x16cm Her har jeg ingen eller forslag til endringer. Dette målet samsvarer med REN-blad 4001 sine krav. Det bør likevel tilføres krav til høyde over mark, da dette er spesifisert i REN-blad. Felt 3 Ekomnett Mål 30x20x10cm Med bakgrunn i innledende om totalmål på bredde bør dette målet endres til 20x30x10cm. Vi vil da komme innenfor et totalmål på 50cm innredning + skap = innenfor cc=60cm. 65 Agder 82 NELFO Sør- Rogaland 107 Standard Dagens mål som benyttes i eksisterende løsninger bør i mange tilfeller fortsatt være tillatt. Det bør gis åpnning for å fortsatt kunne bruke i de tilfeller der Ekomnett får eget skap. Det finnes i dag veggskap som ikke har Ekomnett, her er Felt2 målerplass ivaretatt, og Felt 1 har en noe mindre plass. GARO AS har i dag tre eksisterende varianter. Et veggskap der Elnett er 2x14 moduler. o varianter med nedgravingsskap med hhv 1 og 2 målerplasser. Disse har nødvendige målerplasser, og egne felter for kortslutningsvern og minimum 2x14moduler 7 7,6 2 N as til følge, se oven E Måletekniske er: Endring til: Følgende minimumsplass skal settes av til de ,9 N AG har referanse til at dette er E 7.9 antenne. allerede håndtert, blant annet i 7 7,9 N as til følge. E I veiledning:..på en slik måte at den ikke er lett å bryte i stykker. Ordet "både" strykes Vi bemerker at dette kravet vil være vanskelig og etterkomme med dagens antenneløsninger. 29 Post- og N as til følge. E Endre P(wisted Pair) til parkabel 152 Fortum 8 8 N as til følge, fjerner kapittel 8. ar likevel inn siste avsnitt som E Vi er usikker på om det skal tas med. Klimatiske krav til målere hva har vi i dag og hvordan vil det påvirke våre kostnader til målerene i fremtiden? Finnes forskriftskrav til målere må disse endres? 111 Standard 8 N Se post 97. E Avsnitt 2 og 3 strykes Veiledning 1 og 2 strykes 30 Post- og A A.1 N E A.1 Kulepunkt en og to a vekk: Bruk av Forslag: Slå sammen kulepunkt 2 og 5 Andre avsnitt, linje to: ta vekk "være" linje tre: normale klimatiske forhold A A.2 N Notert, se på språk E A.2 Linje 1: Kan det være riktig av NVE "stadfester"... A A.2 J Hele A2 er besluttet E Avsnitt 7, 8 og 9 er uforståelig for sluttbrukere 31 Post- og 112 Standard 144 Hafslund A A.2 N AG går inn for å stryke utdrag av brevet fra NVE. strøket. tatt til følge. E Nettselskapene skal tilstrebe riktig bruk av (riktige) standarder, men må reservere seg mht i sitt valg av målerleverandører og hvor langt disse er kommet på det aktuelle installasjonstidspunktet. At sluttbruker skal kunne ta med seg og benytte utsyr i andre anlegg ved eventuell flytting, kan det derfor ikke gis noen

9 153 Eidsiva A A.2 N AG går inn for å stryke utdrag av brevet fra NVE. E Ut fra NVEs avklaring i brev i november 2012 og som er et tilsvar til s brev om grensesnitt og 3. partstilgang, oppfattet vi det slik at nettselskapene ikke forventes å tilpasse AMS investeringene til å skulle håndtere 3. partsinformasjon i AMS-kanalen, dvs. prissignaler, styring mv. Dette var også Statnetts holdning tidligere, men vi har fått noe uklare signaler fra Statnett om saken nå. vil derfor ta opp med NVE om at tidligere avklaringer må stå. Det er selvfølgelig litt uheldig i denne sammenheng at NEK 399 har formuleringer som i brevs form fra NVE er bekreftet tonet ned. 43 NELFO Romerike C C.2 N AG er ikke enig. Løsningen bør være mulig. as ikke til følge. Foreløpig ser ut til å mangle tydelighet omkring hvilken informasjon som skal overføres lokalt fra måler til HAN, og det er problematisk dersom use-case i hubarbeidet beskriver styring og prissignaler mv når dette ikke har vært lagt til grunn etter siste dialog med NVE. For å få framdrift i AMS implementeringen er vi avhengig av at rammene ligger fast og at vi har en felles forståelse av dem, og ikke har et for høyt ambisjonsnivå. Problemstillingene kompatibilitet ved SEP grensesnittet (kunden kan ta med seg eget utstyr til nytt sted mv) er vi også spent på i hvilken grad vil kunne løses i AMS i denne omgang. E C.2 Løsningen for flere boenheter anses som lite hensiktsmessig og i strid med FEL 16 om egnethet da sikringsbrudd / kabelbrudd tidlig på sløyfa vil gjøre flere / mange boliger mørke samtidig. Ref rettssak om å ha en felles jordfeilbryter i forkant av kun en boenhet.

10 77 NELFO Bergen- Nettpartner C N Se tidligere post. Luftledning også tillatt. att til følge. E Generelt: Fremføringsform på stikkledning: Prinsippskisse C.1 under illegg C er det kun medtatt stikkledning i bakke. Det er også så vidt vi kan se kun henvist til jordkabel. Betyr dette at det ikke lenger skal være tillatt med stikkledninger i luft og heller ikke kortslutningsvern i stolper? Dette vil kunne vanskeliggjøre og fordyrer anlegg hvor det stort sett er fjell/svaberg. : Gruppen ser positivt på en standardisering av utførelsen av stikkledninger. Det er store forskjeller mellom netteiere pr. i dag både med tanke på utførelsen og ansvarsforhold. Vi ber om at sikkerhetsnivået opprettholdes eller økes ut fra dagens praksis. 32 Post- og 44 NELFO Romerike 2 Post- og 53 Agder D N Skiftes ut med bedre figurer. as til følge. E Prinsippskisse - boligblokk Kan det settes tekst på alle avgrininger, slik som i 4.etg? D N Se tidligere post E Informativt tillegg D - prinsippskisse boligblokk Løsningen for flere boenheter anses som lite hensiktsmessig og i strid med FEL 16 om egnethet da sikringsbrudd / kabelbrudd tidlig på sløyfa vil gjøre flere / mange boliger mørke samtidig. Ref rettssak om å ha en felles jordfeilbryter i forkant av kun en boenhet. Forord N att til følge. E Andre avsnitt linje to: Vedlikeholdsyklus i et ord redje avsnitt linje to: endringer 5 avsnitt: DSB er skrevet galt. Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap N Se tidligere post E Kortslutningsvern på alle stikkledninger til nye boliger medfører behov for beregning av utkobling og selektivitet i svake nett. Oppnås ikke det, medfører det behov for forsterkning for å oppnå økt kortslutningsytelse eller reduksjon på sikring/uttak hos kunde. Konsekvensene av dette bør utredes og angis. Post- og AEN ser ikke noe nytt i det å oppgi verdiene på feilstrømmer og eventuelt underrette boligeier om avvik på grenseverdier i elnettets levetid. Derimot ønskes tilføyelse/angivelse av hvem som blir ansvarlig for og må bekoste oppretting i installasjonen. Er det boligeieren? I boligblokk skal elnetteier eie føring frem til termineringsklemmene i hovedfordeling. Her bør det antydes at lavspent føringene og eierskapet ikke skal gå lenger enn til vegg i rom rett innenfor yttervegg eller nettstasjonsvegg for å unngå lange føringer i bygg for elnetteier. Det nye er at lavspentføringen bør gå til rom vegg i vegg med eventuelt nettstasjon i bygget slik at flere kan få likeverdig tilgang. Det er bra. N O E Post- og (P)støtter arbeidet med denne normen. P mener at den er viktig av følgende hensyn - single entry punkt for el og ekom - felles jordreferanse - definisjon av grensesnittet mellom offentlige tilbydere og installasjonseier P vil arbeid for at denne normen blir en del av NEK 700.

11 36 NELFO Romerike N Notert, tas ikke til følge. Dekkes ikke av NEK 700. E NELFO Romerike ser ikke behovet for NEK399 all den tid grensesnittene allerede er regulert i NEK700 og Leveringsbetingelsene for elkraftnett. Om dette forslaget er kommet som et ønske fra elnetteiere om tilgang til sine målere, finnes det allerede gode løsninger på dette, ref Danmark som har målerne i sine kabelfordelingsskap ute ved veien. En feilkilde mindre og netteier kan ta betalt for tapet i kabelen frem til huseier. 45 REN J Notert. Saken er også drøftet med RENgruppen. Komite: Ferdig behandlet. ilsvarende med kravet om separate målere pr boenhet, også i boligblokker, gjør det umulig for et felleskap å kjøpe kraft til en rimeligere pris. Forslaget bærer derfor preg av å ha økonomiske og ikke elektrotekniske underliggende argumentasjoner. REN er fra arbeidsgruppe Nettstasjoner: I dag finnes det to hovedvarianter ved forsyning fra en nettstasjon plassert i bygning til en hoved-tavle plassert i samme bygg. 1. Stikkledning(er) føres gjennom bygningsmassen via vegger i bygningen og frem til hovedtavle. 2. Stikkledning(er) føres ut av bygning og inn igjen til rom for hoved-tavle via en stikkledningsgrøft. Grensesnittet mellom netteier og bygningseier har historisk sett for de fleste nettselskap vært i gjennomføringsvegg i bygning både når det gjelder alternativ 1 og 2. ilkoblingene på sekundærside av transformator har også vært praktisert som grensesnitt for en del netteiere. Disse metodene er godt innarbeidet i bransjen. Arbeidsgruppen til REN har også diskutert følgende med hensyn på når en skal velge alternativ 1 eller 2: - Alternativ 1 velges for effekter >1250 A og standard ledningstype vil være prefabrikkert skinne som er dobbelisolert både mellom faser og jord. Ledningen vil således være jord og kortslutningssikker forlagt. Løsningen vil ikke ha overstrømsvern på LS siden. - Alternativ 2 velges for effekter 1250 A og standard ledningstype vil være kabel. Kabel vil kortslutningssikres av overstrømsvern. 48 Agder 54 Agder N 1. Samfunnsøkonomi: Ønske om bedre samordning, standardiserte løsninger gir bedre økonomi, flytter komponenter ut - mindre inne. Slipper å reise hjem ifm. arbeid og bedre logistikk for netteierne. Se for øvrig forordet. Konklusjon: Opprettholdes. 2. Stikkledning er en del av konsesjonsplikten, jf. energilovforskriften 3, strek 1, NVE av Se svar til punkt 2, NVE har gjennom forskrift medtatt "frem til tilknytningspunkt" (stikkledning) i netteiers ansvar. Stikkord: Spenningskvalitet, vern for stikkledning Det må arbeides Prosjektgruppen ber NEK om å komme tilbake med endelig anbefaling vedrørende grensesnitt etter et todagers møte den august. E Kommentar på overordnet nivå: 1. Normen innfører et nytt element, tilknytningsskap, som obligatorisk grensesnitt mellom offentlig nett og privat installasjon. Det er godt mulig det er fornuftig/riktig, men vi kan ikke se noe dokumentasjon som underbygger dette. ilknytningsskapet øker huseiers kostnader med flere tusen kroner. Er kostnaden med dette veid opp mot gevinsten? Spørsmålet er da om dette er et samfunnsrasjonelt tiltak. 2. Pr i dag er stikkledningen ikke omfattet av kravet om konsesjon. Det innebærer at det ikke er gitt at det er nettselskapet som skal eie og ha ansvaret for stikkledningen. s anbefalte tilknytningsvilkår åpner for flere løsninger mht. tilknytningspunkt. Vi stiller spørsmålstegn til hvorvidt det er riktig å nedfelle dette i en norm når lovgivningen åpner for alternative løsninger. Normens punkt sier: " Elnetteier skal være eier av stikkledning med tilhørende rørføring fram til termineringsklemmene i tilknytningsskap". Hvordan kan man nedfelle et slikt krav i en norm når energilov med forskrift ikke avgrenser private kunder fra å eie sin stikkledning? Normen bør beskrive funksjonelle egenskaper og ikke eierforhold. 3. Elnett og ekomnett er infrastruktur som vann, vei og kloakk. Når det gjelder vann, vei og kloakk er det huseier som er eier/ansvarlig for sin "stikkledning" og vei på egen grunn. Hvorfor skal det være annerledes for el/ekom? Hvis det nå blir lekkasje på vannledningen fra stoppekran ved tomtegrense til husvegg må huseier selv bekoste reparasjon. Blir det feil på stikkledningen må nettselskapet og dermed fellesskapet (de andre kundene) bekoste reparasjon. Er det rasjonelt? Har normkomiteen vurdert å plassere det såkalte tilknytningsskapet ved tomtegrensen? Vann- og avløpsloven fastsetter gjeldende eiergrensesnitt og er relativt nylig behandlet av stortinget. I den grad dette kan anvendes analogisk mener AEN derfor at dette grensesnittet antakelig er nærmest lovgivers prinsipielle syn på eiergrensesnitt for infrastruktur N Se oven. I blokkbygg kan skinneføring til naborom medføre økt behov for effektbryter. Bekoster kunden det? 66 Agder N O E AEN er positiv til plassering av målere utvendig på nye bygg/boliger. Dette vil forenkle arbeidet med drift og vedlikehold av et framtidig AMS system.

12 67 GE/CDK N Løsningen gir boligeier muligheter til å skifte leverandør. Ekom kabler bør derfor gå via tilknytningsskap, slik at eier kan skifte ekomleverandør om ønskelig. Hva gjelder innvendig skap, se NEK 700 som har regulering av dette. Hva gjelder nøkkelsystem er ikke Ps nøkkelsystem relevant - plassering av nøkkelsystem på privat grunn er ikke et krav. Økonomi - se NELFOs innspill og vårt svar. Konklusjon: Ingen endringer. E Behov: Gets : I utgangspunktet skal dette være et skap for inntaksvern og strømmåler. Det vil også være behov for et fordelingsskap plassert innvendig hvor alle rør for strømpunkter ender opp. Vi mener at vår bransje har et større behov for at dette skapet blir standardisert med en egen EKOM del. Da vil rør for all trådbundet fordeling/aksess ende opp i dette skapet. Det er da naturlig å plassere termineringsutstyr for fiber (ON eller RGW), samt ekstra svitsjer og/eller rutere med/uten integrert WiFi, i dette skapet. Dette skapet bør være i plast eller ha en konstruksjon slik at 2,4/5 GHz WiFi signaler blir dempet så lite som mulig. Det bør evt. også være lagt til rette for montering av ekstra antenne(r) utenfor skapet. Get kan ikke se at det er noe behov for å installere utstyr i et inntaksskap når vi bygger fiber til hjemmet (FH). Her blir det eventuelt kun aktuelt med en skjøt, noe som er både fordyrende og unødvendig. All elektronikk (ON eller RGW) hvor man terminerer fiber er beregnet på innendørs montering. I mange tilfeller har denne enheten også WiFi integrert. Utendørs plassering i et metallskap vil sterkt begrense rekkevidden. CDKs : Helt enig med Get. For ON/CPE plasserer vi normalt et skap inne i huset, helst i nærheten av inntak for strømkabler/sikringsskap. Dette har plastdør for å kunne slippe ut radiobølger for WiFi. Skapet har stikkontakt for strømforsynere. Fra skapet går koakskabler for RF (RF overlay) og Cat 5 kabel til gitte punkter i leiligheten. Dette fungerer for våre FH kunder, og vi vil fortsette med å gjøre ting på denne måten. Det som Get nevner om mulighet for montering av ekstra antenner utenfor skapet er ok for oss så lenge det er praktisk. 68 GE/CDK 69 NELFO t N Løsningen gir boligeier muligheter til å skifte leverandør. Ekom kabler bør derfor gå via tilknytningsskap, slik at eier kan skifte ekomleverandør om ønskelig. Hva gjelder innvendig skap, se NEK 700 som har regulering av dette. Hva gjelder nøkkelsystem er ikke Ps nøkkelsystem relevant - plassering av nøkkelsystem på privat grunn er ikke et krav. Økonomi - se NELFOs innspill og vårt svar. Konklusjon: Ingen endringer E Felles synspunkter: En konsekvens av utendørs skap vil være patching av fiber i dette, noe vi er i mot når vi likevel terminerer/patcher fiberkabelen inne i skap i leiligheten. Konnektorer bør reduseres til et minimum pga feilmuligheter, særlig ved bruk av RF på fiber. I HFC verden vil kunne sette opp en jordblokk og skjøte koaksialkabelen gjennom denne. Siden det ikke vil være naturlig å trekke rør fra hvert kontaktpunkt inne i huset ut til inntaksskapet, vil det heller ikke være naturlig å montere husforsterker eller fordelere i dette skapet. Her vil det absolutt være bedre med en EKOM del forbundet med det innvendige fordelingsskapet for strøm. ilfellet med en hovedboenhet og leilighet kan det tenkes å være greit (men ikke nødvendig) med et slikt skap, men dette er en unntaksvis situasjon. Økonomi: Vi kan ikke se at dette på noen måte vil gi en bedre økonomi for huseier eller for oss som leverandør av EKOM tjenester. Nøkler: Verken Get eller CDK har noe nøkkelsystem som det som P beskriver. N Notert E Vi støtter utarbeidelsen av en norm som regulerer ansvarsforhold og beskriver tekniske løsninger på inntakspunkt både for el og tele. En forutsetning er imidlertid at NVE, DSB og P henviser til denne normen og at hvert enkelt nettselskap ikke lager unntaksordninger. Noe i overkant strenge krav om overspenningsvern: I boligblokker skisserer normen overspenningsvern både i hovedfordeling og i etasjefordeling. I boligblokker skal det for fellesanlegg være et IK system som ivaretas av styret i sameiet eller borettslag. Vi mener i den forbindelse at det vil være tilstrekkelig med overspenningsvern i hovedfordeling. Eiere av leilighetene vil kunne montere pluggbare overspenningsvern for sensitivt utstyr. Krav til skap Vi forutsetter også at det utarbeides skap som ivaretar kondensproblemer, tilgjengelighet, men også at datasikkerheten for bruker ivaretas

13 70 NELFO røndelag 78 NELFO Sør- Rogaland N N Notert. Saken er grundig drøftet i komite. Overgangsordning: Ikke relevant. Dette er en frivillig norm. Universell utforming: AG mener at UU er tilfredstillende ivaretatt. Vedrørende føringsveier: Eies av bygningseier, denne avgjør dimensjoneringen. E E Innspill til NEK399 fra Røros E-Verk AS Installasjonsavdelingen. Etter å ha lest igjennom forslaget til ny norm, har vi følgende er til ett felles grensesnittskap: 1. Utvendig grensesnittskap vil i vårt klima på Røros skape utfordringer i forhold til kondens. Dag og nattetemperatur kan svinge fra mange minusgrader om natten til flere varmegrader om dagen selv om skapet plasseres på skyggevegg. (gjelder spesielt vår og høst.) 2. Vi har i våre områder lang vinter med til dels store snømengder, noe som vil gjøre tilgang til grensesnittskapet tungvint. 3. Hva med våre montører som må koble dette i mange minusgrader om vinteren. (lar det seg gjøre med -20 C? Som ikke er noen unormal vintertemperatur her.) 4. Vi vet av erfaring at vi har problemer med elektronikk som plasseres utvendig, med utetemperaturer ned mot -40C. 5. Vi kan heller ikke se at denne normen bidrar til å senke kostnaden for tilknytning til allment nett. Konklusjonen vår blir derfor at det bør være det lokale nettselskapet som bør bestemme hvor dette skapet skal plasseres, de kjenner forholdene lokalt og kan ta hensyn til klimaet eknisk komite i NELFO Sør-Rogaland har behandlet høringsdokumentet i møte 18. juni 2013 og har følgende er: Vi har tidligere uttalt oss om denne normen og ser at noe av det vi uttalte i prehøringen er tatt til følge. Generelt: Det må etableres overgangsordning for bruk av normen. Dersom normen innføres med virkning fra må overgangstiden være fram til Det er normalt 8-12 måneder fra et prosjekt utvikles og prises til byggestart. Vi er også opptatt av hvordan overgangsbestemmelsene vil håndtere prosjekt i flere byggetrinn. Komiteen ser at det er vesentlige kostnadsøkninger forbundet med etablering av felles inntaksskap. Vi stiller derfor spørsmål om nytten denne normen gir nettselskapene kan forsvare denne kostnadsøkningen. Vi antar at merkostnaden vil ligge mellom og kroner per skap. Krav til universell utforming.- Viktig! Vi har tidligere uttalt oss om denne problemstillingen. I mange leilighetsprosjekter og boligutbyggere vil kommunene stille krav til at en viss prosentandel av boligene og uteområdene skal ha universell utforming. Kravene til dette reguleres i plan og bygningsloven og for elektroinstallasjoner vil kravet om at brytere og betjeningspaneler skal være tilgjengelige for rullestolbrukere være relevant. Dette MÅ standarden og leverandørene ta hensyn til. Rullestolbrukere skal være likeverdige brukere av disse skapene og tilgjengelighet og dermed høyde på betjeningspaneler og brytere må etter vårt skjønn fylle kravene til UV utforming. PBL krever at brytere og betjeningspanel skal plasseres mellom 90 og 120 cm over gulv/bakke. Normkomiteen må eventuelt definere innholdet i skapet som «ikke betjeningspanel eller bryter». Føringsveier. Komiteen anfører at det ikke stilles krav til føringsveier mellom hovedfordeling etasjefordeling i blokker. Dette bør inntas dersom det er ønske om å kunne benytte flere leverandører av bredbåndstjenester. Det betyr at det må være plass til flere kabler/fiber fra ulike leverandører fram til hver leilighet. I dag legges det opp til at kun eksisterende leverandør får sin kabel/fiber fram til leiligheten. 84 NELFO Sørlandet 87 avleforenin gen N Notert. Ingen endring foreslås. E Styret har følgende bemerkninger til forslaget: - Sluttkundens overspenningsvern bør ikke stå i utvendig skap. - Anleggets brukervennlighet svekkes ved forslaget. - ilgangen til grensesnittskapet er ikke sikkerhetsmessig godt nok gjennomtenkt. - Hvem skal ha ansvar for å skuffe frem skapet om det behovet fremkommer? Huseier eller infrastrukturleverandør. Slik vi tolker høringen planlegges kundens overspenningsvern montert i dette grensesnittskapet. Det gir dårlig brukervennlighet, og er lite kundevennlig. I og med at mange infrastrukturleverandører skal ha tilgang i et slikt skap synes vi at det øker risikoen for kunden, ved at det ikke vil være kontroll på hvem som har tilgang. Sabotasje og utkopling er stikkord, og det vil være kunden som får problemene. N Notert, se tidligere poster. E illitsvalgte i avleforeningen har gått igjennom «Forslag til NEK 399» og det oppsummeres her hvilke er, vurderinger og synspunkter avleforeningen vil formidle som høringssvar. avleforeningen deler normkomiteens motivasjon om behov for standardisering og klarlegging av ansvar mellom netteier, byggeier og abonnent. Vi oppfatter at NEK 399 er en norm for koordinering av el og ekom og for distribusjonsstrukturen for boliger/fritidsboliger. Normen henvender seg til, og vil ha stor betydning for, installatører, tavlefabrikanter og ikke minst utstyrsleverandører. Det konstateres at det nye «tilknytningsskapet» pr i dag ikke eksisterer i den utførelse, for den plassering og med den bestykning som normen beskriver. Utstyrsleverandører må designe og produsere nye standard skap iht normen. Distribusjonsprinsippet som beskrives i normen ligner riktig nok på systemer som er brukt ellers i Europa, men eksisterende skap tilfredsstiller ikke normens krav til utførelse/plassering og 3-deling. avleforeningen mener at standardiseringen gjennomføres best ved at utstyrsleverandører i markedet utvikler og produserer standard tilknytningsskap i 3-delt utførelse slik normen beskriver. Dette i likhet med dagens tilgjengelige standard inntaksskap og sikringsskap for el som ikke lenger kan benyttes i det nye systemet. Hvis tavlebyggere eller installatører på fritt grunnlag skal finne egne løsninger basert på dagens tilgjengelige kapslinger i markedet, vil man ikke oppnå den standardiseringen og kvalitetssikringen som er intensjonen i normen. Det er viktig at normen setter presise krav til utførelse, størrelse og eventuelt farge. avleforeningen er videre bekymret over bruk at trekantnøkler og almen tilgang til tilknytningsskapet. Dette anses ikke for å være god nok beskyttelse for folk med uærlige hensikter Siden tilknytningsskapet krever både fagkompetansene el og ekom bør man vurdere separat avlåsing av feltene eller tydelig merking av

14 89 avleforenin gen 90 Helgeland Kraft J J Det er allerede representasjon fra 17D. En nærmere presisering ift. NEK 439 foretas ikke. Plassering av overspenningsvern er grundig vurdert. Vedrørende "ikke sakkyndig betjening" - se punkt 7.4. Der skal det være Alle er, med unntak av første er håndtert. Vedrørende plombering: Komite: DSB sier at det må instruert personell for å bytte smeltesikring. Sikring må beskyttes med deksel (skrubart). IP 2XC. Må vise til NEK Komite: OK. Komite mener at det kun skal velges blant to løsninger avleforeningen peker også på at tilslutningsselskapet så vel som kabelskap, hovedfordeling, etasjefordeling og boligens sikringsskap også skal tilfredsstille NEK 439 (relevante produktnorm er Del 3 og 5), noe som bør presiseres tydeligere i den endelige normen NEK 399. Samsvar med utstyrsnormen NEK 439 og en designverifikasjon ihht til denne er viktig for å dokumentere ivaretagelse av kortslutningsforhold, termiske forhold, klaringer og krypeavstander, tåleevnen for ytre påvirkninger osv. avleforeningen påpeker videre at det må avklares om det er behov for ikke sakkyndig betjening av kortslutningsvernet og at effektbryter kan være alternativ til smeltesikringer som kortslutningsvern. På grunn av behov for regelmessig tilsyn/inspeksjon bør det også revurderes om overspenningsvernet skal monteres i tilknytningsskapet istedenfor i boligens En liten tilbakemelding fra presentasjonen. Jeg fikk begrenset med tid så jeg måtte plukke lysark fra det du sendte. Men det du laget var helt fint. Men se nærmere på prinsippskisse for boligblokker og grenseskille mellom bygningseier og boligeier (Alt. 4.3 side 16 i presentasjon). Den stiplede linjen bør vel gå i nerkanten av «fordeling i etasje». Skapet/fordelingen er jo bygningseiers ansvar. Ellers fikk jeg er på: Ikke tilrettelagt for plombering av utstyr før måler Netteiers manglende kontroll på plassering av målepunktet/skapet Manglende min/maks høyde på plassering av måler tilgjengelighet Manglende alternativ løsning på plassering av måler i blokker. 91 KS Bedrift 92 KS Bedrift 93 KS Bedrift J Se tidligere post Komite: Ikke tatt til følge. Avstandskravene vil ikke gjelde for fiber Krav om 10 cm avstand mellom ekom og elnett innføring til eventuelt felles skap er noe knapp med dagens praksis mange plasser i landet, med bruk av FXP-O kabel med påsveiset rør. Kravet om 10 cm blir vanskelig å oppfylle samt at det trolig påfører ekomleverandør større kostnader ved separat føring enn med felles føring. N AG: Uklart budskap, endring. E Med kabeltilkobling i felles skap blir ansvarsgrensen for eventuelle skader mellom nettselskap og kunde mer flytende enn i dagens løsning med eget grunnmurskap. Om det er feil på kabelen akkurat i termineringen eller på kabelsko/klemmer inn på kortslutningsvernet, vil det kunne medføre skader på annet utstyr i et felles skap, og i hvert tilfelle føre til diskusjon om hvem av elnetteier eller ekomeier som har erstatningsansvaret. N Notert. E Vinterstid med mange kuldegrader vil utendørs arbeid med denne type installasjon bli dyrt og vanskelig. Det må sørges for temperaturer rundt skapet som det er mulig å arbeide i. 94 KS Bedrift N as til orientering, delvis håndtert i tidligere poster. E Klima er en utfordring med utendørs skap. Med dagens grunnmurskap, værbestandige sikringer og en enkel sikringskuffe, er det hardt nok klima mange steder for utstyr å overleve i mange år. Ved skap med elektronikk, måler etc vil det trolig være behov for varme med det vedlikehold som dette fører med. Dette er vanskelig selv om normen foreskriver skyggevegg. En skyggevegg vil ikke alltid klaffe med estetikk, krav til design på husene og fremføring av elhnett/ekom i området. 95 KS Bedrift N Se tidligere post E Plassering av skap på vegg vil måtte bli individuelt behandlet og føre til merkostnader for alle parter. Estetikken er en utfordring allerede i dag, bare med plassering av grunnmursskap.

15 113 NBBL N Notert. Se dog spesielt på den spesielle organisering av vedlikehold i borettslag. (OBS! NEK har benyttet tekstgjenkjenning. Automatisk endrede ord og skrivefeil kan forekomme) Som nevnt i pkt vil bygningseier og boligeier normalt være samme person. Eneboliger og rekkehus kan imidlertid også være organisert som borettslag og sameier slik at bygningseier kan være en annen enn boligeier på samme måte som det er redegjort for vedrørende boligblokker. Et av de forhold som komiteen har vært opptatt av er å bidra til å senke kostnadene for tilknytning til el-og ekomnett. Vi forutsetter at en standardisert løsning som foreslått vil medføre at det blir billigere for borettslag, sameier og private boligeiere og knytte seg til el- og ekomnett. Etter NBBLs syn er det positivt at grensesnittet mellom brukernettene som er eid av borettslag, sameier og private boligeiere og allment nett blir lagt til samme fysiske skap. Dette vil lette arbeidet og administrasjonen av brukernettene. Det legges opp til at det skal være likeverdig tilgang. Under forutsetning av at ingen kan foreta endringer som får konsekvenser for brukernettene uten etter avtale med borettslaget, sameiet eller private boligeiere så fremstår dette som en praktisk og fornuftig ordning. Det legges opp til at borettslag, sameier og private boligeiere skal ha eierskap og ansvaret for vedlikehold av brukernettene fra grensesnittet. Etter vårt syn er dette i samsvar med det som er forholdet i bestående boligmasse og det vil uansett være en ordning som bør gjelde for nye boliganlegg. 114 Vest elemark Kraft J Ad. kost/nytte. En viktig innvending, men et svært krevende "oppdrag". Målet er standardiserte skap, som leveres som "hyllevare". Dette gir en lav pris. Videre gjør det forutsigbart for alle parter. Vanskelig å komme i møte. Ad. Estetikk: Dette handler om design. Her er tavlebyggerne viktige aktører. Ad. temperatur og fuktighet: Dette er gode poenger som likevel har vært vurdert av komiteen. I sum mener komiteen plassering utomhus er akseptabelt. Ad. Øvirg: Mange viktige inspill som bør noteres. Komiteen orienteres og tar stilling til om synspunktene kan håndteres innen scope. Komite: Noterer seg sekretærs Når det gjelder ansvaret for elanlegget for borettslag så er dette i NBBLs standardvedtekter for borettslag, som er vedtatt i så nær som samtlige av de borettslag som har et av NBBLs medlemslag som forretningsfører, definert slik at det er den enkelte andelseier som skal vedlikeholde sikringsskap fra og med første hovedsikring/inntakssikring samt ledninger med tilbehør. Vedlikeholdet omfatter også nødvendige reparasjoner og utskifting. Borettslaget har ansvaret for anlegget i den utstrekning dette ikke ligger hos andelseieren. Det samme gjelder også i mange boligsameier. Det er derfor viktig at NEK 399 legger tilsvarende til grunn, slik at d (OBS! t bli NEK har benyttet ll NEK tekstgjenkjenning. 399 dt kt Automatisk til b tt endrede l ord og skrivefeil i kan forekomme) Viser til motteke framlegg via og KS-Bedrift. A v omsyn til tidsfristen sender vi uttala direkte. I motteken dokumentasjon er det gjort gmndig greie for eventuelle nytteeffektar, men i mindre grad for ulempene. Vi kan heller ikkje sjå at det er lagt fram eit spesifikt kost/nvtte-rekneskap. Det bør vera eit minimumskrav i slike saker. Som eit nettselskap som driv i utkant- med store snømengder og store temperaturvariasjonar, ser vi fleire ulemper ved dette framlegget: l "stort" skåp på yttervegg/grunnmur (skjemmande, ekstra kostnad, utfordring i høve til tilgangskontroll m.m.) l ekstra skøyt både på straum og'tele (ekstra kostnad, feilkjelde,... osv) emperatur og fuktighet. l. Vil stille større krav til kvalitet på måle-og sambandsutsyr, dvs høgare AMS-kostnader. Måler i klasse B mot A i dag. 2. Vil stille større krav til type vern, dvs høgare kostnader. 3. e utfordringar som eiring og andre fuktskader. 4. Kven skal betale straumen til oppvarming og ventilasjon av dette skåpet? ilgang om vinteren ved store snømengder? Kva med målarbytte i 25 kuldegrader og 1,5 meter sno? Kven skal måke fram skåpet?. I dag vert byggestaumen ordna gjennom inntakskabelen som vert ført iru1 i kjellar eller plate. Korleis er dette tenkt løyst? For telekom vert i dag grensesnittet definert til tomtegrense/vegkant. Etter framlegget vert vel dette no flytta til husvegg uansett. Kva med kabelansvar over privat tomt? Hovudargumentet for framlegget synest vera standarisert og eintydig grensesnitt. Dette kan ein også oppnå ved dagens løysing, dersom ein lagar klare retningsliner for innføring og avslutning av fiber/tele-røret innvendig i boligen (og eventuell jording/potensial utjamning mellom el og tele). Eit anna argument synest å vera tilgang til målepunktet uavhengig av huseigars "velvilje". Vår erfaring er at når kunden har problemer med straumen eller intemett/v så er viljen til å sleppe netteigar inn veldig stor. I praksis ikkje noko problem. For oss er det eit paradoks at denne løysinga vert trekt fram no når vi skal investere i high-tech måle-og sambandsutstyr;-for å redusere behovet for å reise ut til målepunktet.

16 115 Lyse J Notert. Komite: att til etterretning - ingen endring. Bør ta med de sentrale vurderingene i forordet og innledning. Generelt ønsker mange nettselskap å plassere målere inne i sikringsskapet hos kunde. Når ams målere blir etablert, ser vi flere fordeler enn ulemper med å plassere målere i kundens sikringsskap. Målere står mye bedre beskyttet (i bedre omgivelser/miljø) når de er plassert innvendig i sikringsskap. I flere forsyningsområder er det krevende klimatiske forhold, med mye vind og salt råk fra sjøen. Målerleverandørene har også bemerket at slike klimatiske forhold er problematiske for målerutstyr. I boligblokker med flere boenheter kan alternativt målere plasseres i sentrale etasjefordelinger. I tillegg ønsker noen å nå måleren med trådløst signal fra hjemmesentral i boligen (bl.a. for automatisk måleravlesing). Dette vil kunne bli problematisk når måler er plassert i tilknytningsskap av metall. At skapet skal være tilrettelagt for tilkopling av antenne, virker ikke å være en god løsning. Antennen vil lett kunne ødelegges av for eksempel lek med ball. 122 Agder 138 Hafslund 145 Skagerak J J Ad. 1 Komitten har foretatt avveininger. Ad. 2 Ikke korrekt. Forholdet er sjekket med NVE. Ad. 3 Det tas opp et interessant paradoks her. Kanskje NEK 399 kan bidra til å løse paradokset i det minste for el/ekom? Komite: Ingen endring. Ad. 1 Ikke en tilsiktet sak. Viktig at elnetteiers perspektiver er med. Diskuteres i komite. Ad 2 Dette er spørsmål som komiteen har bruk svært mye tid på å drøfte. Endring må eventuelt tas i komite J Ad. 1 Notert. Ad 2 Spørsmålet om vern er grundig utredet og drøftet med leverandører. Ad 3 Notert - sikkerhet er viktig faktor. Ad. 4 Ønske er at alle bruker standard, for å gi god forutsigbarhet. Samtidig er normen frivillig. Ad 5 Godt poeng - se spesielt på dette innspillet. Komite: Ad 5 - gode tiltak, men som netteier selv må finne Dersom måler skal plasseres i tilknytningsskap utvendig på vegg, må det etableres en 20 mm rørforbindelse fra boligens Cpe (hjemmesentral) til måleren. Dette for å ivareta muligheten for å overføre innsamling av målerdata fra ams målere på eksisterende fibernett 1. Normen innfører et nytt element, tilknytningsskap, som obligatorisk grensesnitt mellom offentlig nett og privat installasjon. Det er godt mulig det er fornuftig/riktig, men vi kan ikke se noe dokumentasjon som underbygger dette. ilknytningsskapet øker huseiers kostnader med flere tusen kroner. Er kostnaden med dette veid opp mot gevinsten? Spørsmålet er da om dette er et samfunnsrasjonelt tiltak. 2. Pr i dag er stikkledningen ikke omfattet av kravet om konsesjon. Det innebærer at det ikke er gitt at det er nettselskapet som skal eie og ha ansvaret for stikkledningen. s anbefalte tilknytningsvilkår åpner for flere løsninger mht. tilknytningspunkt. Vi stiller spørsmålstegn til hvorvidt det er riktig å nedfelle dette i en norm når lovgivningen åpner for alternative løsninger. Normens punkt sier: " Elnetteier skal være eier av stikkledning med tilhørende rørføring fram til termineringsklemmene i tilknytningsskap". Hvordan kan man nedfelle et slikt krav i en norm når energilov med forskrift ikke avgrenser private kunder fra å eie sin stikkledning? Normen bør beskrive funksjonelle egenskaper og ikke eierforhold. 3. Elnett og ekomnett er infrastruktur som vann, vei og kloakk. Når det gjelder vann, vei og kloakk er det huseier som er eier/ansvarlig for sin "stikkledning" og vei på egen grunn. Hvorfor skal det være annerledes for el/ekom? Hvis det nå blir lekkasje på vannledningen fra stoppekran ved tomtegrense til husvegg må huseier selv bekoste reparasjon. Blir det feil på stikkledningen må nettselskapet og dermed fellesskapet (de andre kundene) bekoste reparasjon. Er det rasjonelt? Har normkomiteen vurdert å plassere det såkalte tilknytningsskapet ved tomtegrensen? Vann- og avløpsloven fastsetter gjeldende eiergrensesnitt og er relativt nylig behandlet av stortinget. I den grad dette kan anvendes analogisk mener man derfor at dette grensesnittet antakelig er nærmest lovgivers prinsipielle syn på eiergrensesnitt for infrastruktur. Noen nettselskap er positiv til plassering av målere utvendig på nye bygg/boliger. Dette vil forenkle arbeidet med drift og vedlikehold av et framtidig AMS system. 1. Man antar at dette er en norm som nettselskapene kan velge å bruke. Slik den fremstår nå, kan det virke som om den er utformet med vinkling fra installatørsiden og ikke elnettsiden. Det vil være en fordel om normen balanseres i forhold til dette, hvis målet er at nettselskapene skal ta den i bruk. 2. Man er usikker på om det er fornuftig at alle målere til eneboliger/rekkehus skal plasseres utvendig i skap. Generelt sett vil alt elektrisk utstyr være mer holdbart hvis det er plassert i et tørt og varmt klima med stabil temperatur. Skap utvendig på husvegg kan få store temperaturvariasjoner og fare for dannelse av kondens. Hafslund Nett har tidligere opplevd at skap med SIM-kort kan være utsatt for hærverk og tyveri. SIM-kort har blitt stjålet for bruk i mobiltelefoner. Det må derfor vurderes grundig om sikkerheten i forbindelse med måling er ivaretatt hvis målere plasseres i utvendig skap. Utkast til høringser: 1. Hovedmålsettingen for NEK 399-1, samordning av tilkoblingspunkt for EL og EKOM for boliger med plassering utvendig i eget -skap. Kommentar: Vi slutter oss til formålet med NEK og målsettingen om å etablere en norm for felles tilkoblingspunkt for El og Ekom. Før normen vedtas mener vi det er nødvendig å gjennomgå og forbedre grunnlaget/løsningen for påfølgende punkter. 2. Utfordringer med hensyn til vern. Kommentar: Vi er av den oppfatning at dette må utredes nærmere. Forholdet til plassering og type vern, tilstrekkelig beskyttelse av måler samt behov for økte eller mere presise krav til målerens grenseverdier for kortslutningsbelastning. Viser ellers til. 3. ilgjengelighet for aktuelle aktører på en enkel måte må samtidig ivareta hensynet til kunde/anleggseier og netteiers utstyr. Kommentar: Vi vil legge vekt på at formålet med enkel tilgang ikke må gå på bekostning av sikkerhet og kvalitet for måling og øvrige komponenter som inngår i grensesnittet mellom kunde og nettselskap. 4. Kostnadsforhold for kunden, anleggseier, og lokale forhold. Kommentar: Det bør gjennomføres en kostnyttevurdering som bygger på den etter hvert avklarte løsningen. Nettselskapene bør ha anledning til å beslutte om tilknytningsskap skal benyttes og at dette samordnes med forutsetningene i standardavtale. 5. ekniske forhold, krav til skap, plassering og måler(utstyret). Kommentar: Krav til løsning/ utforming, skap, måler må omfatte de klimatiske utfordringer. Utforming av krav som blant annet ivaretar behov f eks løsninger med lakkerte elektroniske komponenter Målerleverandør må utarbeide bedre dokumentasjon av tiltak

17 146 Fortum N Notert E Kort gjennomgang det må mer tid/ressurser til for en skikkelig gjennomgang. Normen skal vedlikeholdes med syklus på 4 år og da vil det være muligheter for endringer ved jevne mellomrom i fremtiden fremover Koordinerin gsgruppen J Synspunktene er notert. Her må det drøftelser til med - som også sitter i komiteen. Komite: att til orientering. Innledningsvis vil vi understreke at vi finner det positivt at det utarbeides en norm for tilknytningspunkt for elnett og ekomnett i boliger. Som det vil fremgå av vårt høringssvar, har kraftbransjen mange ulike syn på tilknytningspunkt generelt og forslaget til norm; vi ser derfor forslaget til norm samt vårt (og andres) høringssvar som starten på en god prosess for å enes om en endelig norm. Nedenfor følger noen overordnede og mer generelle er. Vedlagt følger to vedlegg: ett notat fra s "Koordineringsgruppe for AMS" (ført i pennen av Skagerak og NE) samt et vedlegg som oppsummerer er fra en del andre medlemmer som til dels supplerer notatet. Disse vedleggene gir mer detaljerte er til de enkelte punktene. e er Et spørsmål som er reist av flere av våre medlemmer, er om bruk av tilknytningsskap skal være opp til det enkelte nettselskap eller om det skal være obligatorisk å innføre tilknytningsskap. Som flere påpeker, savnes det en kost/nytte vurdering hvis tanken er å gjøre dette obligatorisk. Mange steder vil det være praktisk med tilknytningsskap, med minimale merkostnader, mens andre steder vil et skap kunne medføre store ekstrakostnader for kunden og i verste fall større utfordringer for nettselskapene. En felles norm for tilknytningsskap, virker som en god ide forutsatt at det vil være opp til det enkelte nettselskap å vurdere hensiktsmessigheten i sitt område og/eller i det enkelte tilfelle ut fra vær, geografiske forhold m.m. Det virker heller ikke som om normkomiteen i nødvendig grad har tatt inn over seg at myndighetene har vedtatt innføring av "Avanserte måle- og styresystemer (AMS)" innen utgangen av Det er flere forhold som ikke virker ivaretatt i normen og som også er påpekt av flere av våre medlemmer (se vedlegg): Norske myndigheter, og ikke minst EU-kommisjonen, har et sterkt fokus på datasikkerhet og personvern. Det gjelder både muligheten for fremmede til å få tak i private forbruksdata, men også faren for at det kan "hackes" fra måleren og inn til nettselskapet. I forskrifter og kravspesifikasjoner som så langt er utarbeidet, har det hele tiden vært en forutsetning at måleren står inne. Det utelukker selvsagt ikke at måleren kan monteres utendørs, men etter vår oppfatning betyr det at konsekvensene ved å flytte skapet ut ikke bare kan sees på i forbindelse med en teknisk norm, men her må det tas en helhetsvurdering hvor bl.a. forhold knyttet til datasikkerhet og personvern også vurderes. Det forutsetter en bredere gjennomgang hvor myndighetene (NVE), Datatilsynet, Forbrukerrådet og tas med. 2 NVEs forskrift tilsier at tredjeparter, forutsatt kundens godkjenning, skal kunne innhente data fra måleren via A3 grensesnittet (se NVEs forskrifter). Dette grensesnittet skal også kunne brukes med tanke på laststyring hos kundene. Kommunikasjon over A3 grensesnittet er av mange forutsatt skal skje tråløst via en boks eller display plassert inne i huset, som igjen kommuniserer med husets wi-fi/fiberløsning. Bransjen sammen med Datatilsynet, må se nærmere på om utvendig tilknytningsskap vil kunne føre til endringer. Et krav i forbindelse med utrulling av AMS-målere er å utstyre målerne med innebygd bryter. Etter vår oppfatning vil det å flytte måleren ut i et utvendig skap kunne medføre større/andre krav til bryter (og måler) enn det som ligger inne i nettselskapenes kravspesifikasjon per dags dato, hvor de fleste selskaper planlegger å sende ut forespørsel ved årsskifte dvs. i god tid før denne normen er omforent. Selv om normen først og fremst vil gjelde nybygg, er det grunn til å tro at nettselskapene vil ønske å ha færrest mulig målertyper. Som det også påpekes i vedlegget, er forhold rundt tilknytning og nettleie regulert i s standard avtale for nettleie og vilkår for tilknytning. Gjeldene avtale J as separat Se eget notat vedrørende AMS relatert til NEK 399

18 157 Forbrukerrå det N Notert. Gir ikke umiddelbart endringer. Datatilsynet er imidlertid tilskrevet. (Se brev fra forbrukerrådet for fullstendig tekst) Forbrukerrådet understreker at motivet bak e-standardiseringsarbeid, herunder også av tilnytningspunkt, må være å bidra til å redusere kostnadene ved standardisering av produksjon, og eventuelle ulemper og potensielt øke brukervennligheten for brukerne på dette feltet, samt gi forbrukerne trygghet for at valgte løsninger er solid forankret i fagmiljøer med spesialkompetanse og dermed representerer et meget godt utgangspunkt for en god løsning der hensyn til kostnader, kvalitet, sikkerhet og estetikk møtes, og at løsningene som anbefales vil ha varighet slik at ulemper ved utidig fornyelse og modernisering holdes på et minimum, og forbrukerne ikke blir presentert for uttallige konkurrerende løsninger der valget innebærer uoversiktlige konsekvenser. Oppsummert forventer Forbrukerrådet at standardiseringsarbeid bidrar til å trygge forbrukernes interesser gjennom Enklere valg Effektiv produksjon Effektiv konkurranse Lavere kostnader Høy sikkerhet ilfredsstillende varighet Minimalisere ulemper 3 Post- og Forbrukerrådet er også opptatt av sikkerhet og personvern. Vi er klar over at personverndebatten knyttet til AMS har vært tatt tidligere og i andre fora, men vi ønsker igjen påpeke betydningen av at løsningen som nå legges opp til må gi brukerne maksimal sikkerhet fra inntrengere, samt at samlingen av de ulike funksjonene ikke gjør det enklere å samle ikke-essensiell brukerdata og personlig informasjon. Dette betyr at både elnett- og ekomnetteiere har at spesielt ansvar for å sikre den Innledning N as til følge E f 6 avsnitt i k første di it setning: l ikk Snu h t på setningen. t Normen lt f l spesifiserer d tilknytningsskap l k li i D tt som b en k ny kj anleggsdel... ifi k k t i f k ift k ikk l t l til redje setning: Endre setningen: I tilknyttningskapet etableres det et felles referansepunkt... 7 avsnitt: Alle opplistinger bør starte med liten bokstav og uten "tegn" som avslutter setningen. Dette gjelder hele dokumentet. 58 Agder abell N Se tidligere post E Måletekniske er: I abell 1, felt 2 Elmåler ønskes et nytt punkt før Elmåler Målepunkt med målersløyfe. 60 Agder abell N Se tidligere post E Måletekniske er: I abell 2, felt 2 Elmåler ønskes et nytt punkt før Elmåler Målepunkt med målersløyfe eventuelt strømtransformator og måleromkobler. 62 Agder abell N Se tidligere post E Måletekniske er: abell 3, felt 2 Elmåler. Nytt punkt før Elmåler Målepunkt med målersløyfe eventuelt strømtransformator og måleromkobler. I tillegg Elmåler inkludert ekonmodul. 1 Maritim N as til etterretning E Ingen, men støtter forslaget Elektro AS 33 NK N as til etterretning E Ingen, men støtter forslaget elektriske 35 DIREKOR N as til etterretning E Ingen kommetarer, viser til deltakelse i komite. AE FOR SAMFUNNS SIKKERHE OG BEREDSKA 156 Direktoratet for N as til etterretning E Vi viser til NEKs høring angående den nye normen "NEK 399- ilknytingspunkt - NK 301". Datatilsynet J Datatilsynets Forslaget til ny elektroteknisk norm NEK 399 omhandler etablering- og utforming av felles NELFO sentralt rokker ved grensesnitt (i praksis skap) for blant annet einett, elmåler og ekornnett. Utkastet skisserer at N as til etteretning E NELFOs administrasjon er representert i normkomiteen med to personer. Vi velger derfor