Dragehode i NINA pågående arbeid og tanker om overvåking. Marianne Evju, Olav Skarpaas & Odd Stabbetorp

Like dokumenter
Dragehode i Buskerud. Foredrag Kongsberg. Av: Frode Løset, Sweco

Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum

Anne Sverdrup Thygeson, NMBU 6/6/2017

Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen

ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE

Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata

Skjøtsel og overvåking for den prioriterte arten dragehode

Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter

SKJØTSEL AV DRAGEHODELOKALITETER I OPPLAND 2017 TILTAK FOR TRUA ARTER

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. seniorrådgiver Jørund T. Braa, DN Røros, 15. nov 2012

DRAGEHODELOKALITETER MED BEHOV FOR SKJØTSEL 2018

Utvalgte naturtyper (UN), med slåttemark som eksempel. Fagsamling om naturmangfoldloven, Ståle Sørensen, Fylkesmannen i Hedmark

NIBIO POP. Skjøtselsråd for dragehode (Dracocephalum ruyschiana)

Fylkesmannens seminar om bruk av naturmangfoldloven i plan- og byggesaker. 23. Oktober 2013

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus

UN og naturtypekartlegging. Sandefjord , Erlend Kjeldsberg Hovland

Vedtak om dispensasjon fra Forskrift om dragehode (Dracocephalum ruyschiana) som prioritert art - Kantslått

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark Torleif Terum

Ryper: Del 1. Erlend B. Nilsen. Seniorforsker, NINA

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Oppland 31. august 2016

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. av Even W. Hanssen NML-kurs

Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum,

Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember Foto: Terje Johannessen

Genetisk variasjon, betydning for bestanders overlevelse og avgjørende for vellykket kultivering

Handlingsplan for rød skogfrue Åsmund Tysse FM i Buskerud

Handlingsplaner for slåttemark og kystlynghei. Akse Østebrøt, Gardermoen

Vurdering av naturverdier og konsekvenser av tiltak på kalkknaus i Blindernveien, Oslo kommune. Terje Blindheim. BioFokus-notat

Naturindeks, naturbasen miljørapportering i jordbruket AØ SLF

NINA et miljøinstitutt

Millennium Ecosystem Assessment (MA); erfaringer fra den norske pilotstudien. Signe Nybø Assisterende forskningssjef NINA

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

Miljødirektoratets arbeid med skjøtsel, Workshop om kulturmark, Oslo sept 2017

Økosystemtjenester og samferdsel. Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA

BioFokus-notat Vurdering av potensial for garver Prionus coriarius på et planområde innenfor kommunedelplan for Myra-Bråstad

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Gran, Lunner og Jevnaker kommuner 28. august 2017

Naturmangfoldloven - avklaringer mot annet lovverk. Oslo, 5. november 2012 Rune Aanderaa

Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov. Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim

Utvalgte naturtyper kommunen som forvaltningsmyndighet. Kurs i praktisk bruk av naturmangfoldloven 4. desember 2012 Anniken Gjertsen Skonhoft

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold

Naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse (NNF) Økologisk grunnkart oppstartsseminar , Eirin Bjørkvoll

Miljøvernavdelingen. Dragehode. - en prioritert art - 1

Hønsefuglportalen: Til hva, for hvem? Erlend B. Nilsen

Overvåking av arter og naturtyper med handlingsplaner. Reidar Hindrum, DN

Vurdering av naturverdier i Michelets vei 24 til 30, Gnr 14 Bnr 539 i Bærum kommune

Rømt oppdrettslaks og genetisk innkrysning i villaks. Kjetil Hindar, forskningssjef Sten Karlsson, Ola Diserud og Peder Fiske NINA, Trondheim

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Bevaringsplan for duftsepter Mannia fragrans i Norge

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Naturmangfoldloven i praksis, skjøtsel og fremmede arter

Gjelder først og fremst truede arter og naturtyper

Rødlista og svartelista hvordan kan de bidra til forvaltning av økosystemtjenester?

Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim et al.

Miljøvernavdelingen. Slåttemark i veikant, Asker. Foto: Øystein Røsok

Nasjonal handlingsplan for hubro

Genetikk hos elvemusling - Prinsipper, Kunnskapsstatus, Kultivering og Veien videre. Elvemuslingseminar Stjørdal

Handlingsplan for elvemusling og tiltaksmidler for prioriterte arter. Jarl Koksvik (DN), Værnes

Miljøvernavdelingen. Kalklindeskog. - en utvalgt naturtype - 1

Bekjempelse av fremmede arter i Bærum kommune. - Erfaringer fra bekjempelsesarbeidet oktober 2016 Olav Christian Ljøner Hagen Joran Bjerke

Handlingsplan for slåttemark. Oslo og Akershus

Notat Hule eiker. Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av Opprettet LMB Revidert LMB

Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks

Kartlegging av dragehode på Hadeland i 2011

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

Kartlegging av naturtyper på Nyhusåsen, Porsgrunn Undersøkelser i forbindelse med planlagt utbygging. Sigve Reiso. BioFokus-notat

Naturens goder og bærekraftig utvikling. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

Hva sier den nye rødlista?

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Hønsefuglportalen: Ny infrastruktur for forvaltning og forskning på hønsefugl

Handlingsplan mot vasspestartene. Jarl Koksvik, Seksjon for vassdragstiltak

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Naturverdier i den kompakte byen

Natur i Norge (NiN) ver. 2 - og kartlegging

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Gjøvik og Toten kommuner 23. august 2017

Utvalde naturtypar - status i Sogn og Fjordane

Miljø-DNA: muligheter og utfordringer. Sebastian Wacker Sten Karlsson Bjørn Mejdell Larsen Frode Fossøy

Nasjonal overvåking av kalklindeskog og kalklindeskogsopper

Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim mfl.

Naturverdier ved Linnom i Tønsberg

KARTLEGGING OG BEKJEMPELSE AV SIBIRBJØRNEKJEKS (HERACLEUM SIBIRICUM) I NORDRE LAND KOMMUNE, 2017

OSLO (N) Enebakkneset Grunneierlag, er søker Frivilling organisasjon Re-etablering av Edelkreps i Bøhlertjern edelkreps FET (N)

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene. Erik Framstad

Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge

Hule eiker som utvalgt naturtype

Miljøbasert vannføring - Etterundersøkelser ved små kraftverk Småkraft - undersøkelser av moser og lav. Per G. Ihlen

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Lom og Skjåk kommuner 14. september 2017

Befolkningsutvikling i 2026 ifølge hovedalternativet (MMMM)

Namsblank orientering om undersøkelser i

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse - med faggrunnlaget

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt.

Seniorrådgiver Morten Gluva

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

FORELØPIG VURDERING. Kommunereformen i Oppland fylkesmann Sigurd Tremoen

Utvalde naturtypar. Slåttemark Slåttemyr Kalksjøar Kalklindeskog Hole eiketre

11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune

NiN-kartlegging. Erfaringer og tanker. Foto: Roy Mangersnes

Konkurransegrunnlag for. for kjøp av

Transkript:

Dragehode i NINA pågående arbeid og tanker om overvåking Marianne Evju, Olav Skarpaas & Odd Stabbetorp Seminar hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 3.11.2016

Innledning Flere prosjekter Handlingsplan + dragehodeglansbille Kartlegging i veikanter Åpen grunnlendt kalkmark i ARKO Fragmentering av leveområder Overvåkingsopplegg for dragehode

Database 2478 poster i Artskart Redusert til 898 lokaliteter basert på manuell gjennomgang Presise angivelser er gitt prioritet Angivelser med avstand <100m slått sammen til én lokalitet

820 av lokalitetene er sett etter 1995 (grønne prikker) => bare 78 (8.7%, røde prikker) er ikke gjenfunnet Varmekjær og «kystskyende» utbredelse: liker varme, tørre somre men tåler kalde vintre Lavlandsplante, høydegrense 915 m.

To kjerneområder: Hadeland Oslo

De fleste funnene er gjort i kulturmark: jordekant, naturbeitemark, veikant, slåttemark Grønne prikker = kulturlokaliteter + åpen grunnlendt kalkmark Svarte prikker = lokaliteter hvor det er angitt «naturlig» økologi: sørberg, berghylle, rasmark mm. 47 (5,4%) i denne kategorien, de fleste i indre deler av utbredelsen Men kategorien er sannsynligvis underestimert (f. eks. Ekeberg)

Kun 20 angivelser fra slåttemark Selv om mange obs. er uten nærmere beskrivelse av voksestedet, indikerer dette at arten ikke er noen slåttemarksart

1820-29 1830-39 1840-49 1850-59 1860-69 1870-79 1880-89 1890-99 1900-09 1910-19 1920-29 1930-39 1940-49 1950-59 1960-69 1970-79 1980-89 1990-99 2000-09 2010-19 antall observasjoner i Artskart 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 observasjoner av dragehode fordelt på tiår

Topp 10 kommuner Antall lokaliteter 1 Gran 119 2 Nord-Aurdal 89 3 Ringerike 64 4 Bærum 59 5 Ringsaker 48 Oslo 48 7 Vestre Slidre 38 8 Asker 35 9 Jevnaker 28 10 Øystre Slidre 25

Dragehode og fragmentering Gir fragmentering redusert genetisk mangfold? Og har dette i så fall noe å si for reproduktiv suksess?

Dragehode og fragmentering 20 utvalgte lokaliteter Små, store Isolerte, ikke-isolerte Egenskaper ved lokaliteten Populasjonsstørrelse, dekning tresjikt og busksjikt Egenskaper ved populasjonen Tetthet, fordeling fertile vs. vegetative Egenskaper ved individene Høyde, antall skudd, reproduksjon, genetikk

Dragehode og fragmentering

Overvåking: generelle betraktninger Formål Avgjørende for valg av overvåkingsopplegg Eks: endringer i mengde og/eller utbredelse nasjonalt, effekter av påvirkninger og tiltak Utvalg av lokaliteter Avgjørende for gyldige slutninger mhp formålet! Eks: tilfeldig, stratifisert tilfeldig, sannsynlighetsbasert Hva skal måles på lokaliteter og hvordan? Praktiske løsninger for å oppnå formålet Eks: variabler som indikerer endring i mengde, påvirkninger og/eller tiltak

Eksempel 1: Hul eik Formål Overvåke utvikling i antall og tilstand av hul eik nasjonalt Utvalgsmetode Stratifisert tilfeldig utvalg av 500 ruter på 500x500m innenfor utbredelsesområde Besøkes hvert 5. år Målinger Størrelse og tilstand av alle hule eiker og rekrutteringstrær Miljøvariabler som beskriver tilstand

Eksempel 2: Kalklindeskog og sopp Formål Overvåke utvikling i areal og tilstand av kalklindeskog nasjonalt Endringer i sopp-populasjoner, samt påvirkninger Utvalgsmetode Tilfeldig utvalg av kjente lokaliteter (størrelsesveid) + en lokalitet med lang tidsserie (Dronningberget) Tre registreringsår, tre ikkeregistreringsår Målinger Individantall og fruktlegemer av sopp Miljøvariabler som beskriver areal og tilstand

Overvåking av dragehode: viktige avklaringer Formål Nasjonale/regionale trender? Endring i utbredelse? Effekter av forvaltningstiltak? Utvalgsmetode Tilfeldig eller stratifisert tilfeldig Omløp Hva skal måles og hvordan? Populasjonsstørrelse Overlevelse Blomstring Rekruttering Miljøvariabler Forvaltningstiltak

Innspill til diskusjon Formål Nasjonale/regionale trender? Endring i utbredelse? Effekter av forvaltningstiltak?

Innspill til diskusjon Utvalgsmetode Tilfeldig eller stratifisert tilfeldig Omløp

Innspill til diskusjon Hva skal måles og hvordan? Populasjonsstørrelse Overlevelse Blomstring Rekruttering Miljøvariabler Forvaltningstiltak

Foto på side 1: P. Jordhøy, J. Thomassen, E. B. Thorstad, A. Staverløkk, T. Aarvak, B. Løken/Samfoto